Jeg snakket akkurat med en venn i Brasil, og det skulle jeg ikke ha gjort. For da er lengselen etter Brasil der med en gang. Jeg burde ha sperre på telefonen min i vinterhalvåret, på alle nummer som begynner med +55. Det er vår der nå, snart sommer.
Strendene lokker. Solen smiler.
Lyden av gresshoppene som spiller i mørke sub-tropiske netter, med temperaturer på godt over 20 grader.
Duften av nybakte Pão de Queijo om morgenen. Nypresset appelsinjuice.
Å høre en melankolsk bossanova sunget på sensuelt brasiliansk-portugisisk ut av et åpent vindu.
Lyden av storbyens yrende liv eller knirkingen av kjerra til en fisker som går fra port til port ved stranden og selger ferske reker.
Smaken av pasjonsfrukt; grå og kjedelige utenpå, gule som solen inni.
Å bli overrasket av først et spektakulært tordenvær, og så druknes av varmt og forfriskende sommerregn, så du blir søkk våt i løpet av sekunder.
Synet av smågutter som ikke har noe som helst, men som likevel spiller fotball med hva det måtte være, hvor det måtte være, mens de ler høyt i pur fotball-glede.
Smaken og lukten av nygrillet kjøtt, og lyden av venners latter ute i hagen en varm kveld. “Saude!”
Jeg
vil
til
BRASIL!
Kan noen legge inn sperre på telefonen min?
Flere bilder fra Brasil her.
Comments
14 responses to “Forbud mot å ringe +55-nummer”
Lengselen er halve reisen, vet du. Tenk deg å stige ut av flyet og trekke inn alle sanseopplevelsene etter å ha gått igjennom en lang periode med lengsel, og visshet om at du skulle komme dit.
For den vissheten tror jeg du har. Du skal gjenoppleve den lykken.
Du skal ha den linjen åpen. Bare for å kunne holde lengselen vedlike 🙂
Jaaa, jeg har den vissheten, men det virker lenge til den kan realiseres :o) Dette er den ultimate vinterlengsel. Den er selvsagt alltid sterkest på denne tiden av året.
APENAS UM MOMENTO
Um pensamento sorrindo
chega de repente
de nenhum lugar
capturando a mente
como um dia do meio verão
A neve se foi
o gelo desapareceu
a escuridão levanta seu véu
a geada da alma se entrega
e vai embora
Um manto protetor
de cálidas memórias
cerca o coração
deixa-o bater feliz
num segundo eterno
Apenas um momento
em dezembro
uma linha da vida
para a alma do inverno
uma esperança sonhadora
På norsk her :o)
Kan noen sperre bloggen diiiiiiin? 😉
Du må ikke la alle oss andre få samme grillene i skallen vel! 😉
Jeg kan sperre IP’en din, Juliet! 😀
Jeg vil dra til Brasiiiiiil. NÅÅÅÅÅÅÅ!
Men det er jo det som er det fine med å kunne ha en fot i hver leir, føle på kontrastene. Og bare et snev av en slik tanke kan få en til å gå rundt og smile selv på den mørkeste dag i desember 🙂
Juliet’s forslag om å sperre denne bloggen synes i hvertfall ikke jeg noe om! Fy skamme seg, Juliet!!
Vet du hva det gode med hjemmekontor er? Det er at det ikke er nødvendig å bo i Norge – blant annet! Bor man i Norge, skal det være fordi man VIL bo der. Dersom man ikke har lyst, er hjemmekontor med adresse i Brasil sikkert en løsning.
Kanskje kunne du vri stillingsprofilen din litt, slik at du får mer selvstendig arbeid i perioder av noen ukers varighet – typisk 7 uker i november/desember. Du får en oppsummering fra folkene på kontoret på morgenkvisten – og så dundrer du til på venlig arbeidstid med å gjøre det som ellers ville skje på overtid i Norge.
Så kommer du hjem akkurat i tide til litt julestri, og så får du deg et par skiturer i januar og februar. Med Skype kan du faktisk ha relativt grei kommunikasjon med arbeidsplassen.
Er det én ting jeg har begynt å lære i løpet av livet, er det at “folk” gjerne bruker ganske mye tid på å fortelle deg hva du ikke kan gjøre. Hva som ikke er mulig. Vil du bruke noen uker i Brasil i året, så er det langtfra umulig – om enn det kan se slik ut i utgangspunktet.
– er enig med Goodwill at du skal holde linjen åpen. – lengter selv til varmere strøk.
Nå skal det bli godt med vinter og jul.
Goodwill: det har i hvert fall gitt meg vinger noen mørke vinterdager å drømme meg til Brasil :o)
Milton: Jeg har tenkt så det knaker i den retningen, og det som egentlig stopper det meste effektivt er jo at Tigerungen går på skolen, og dermed ikke kan være bort derfra i uker eller måneder i strekk. Det må nesten bli enten/eller. Med barn må man bo et sted. Så er spørsmålet hva jeg hadde gjort om det var mulig å bo i brasil igjen. Det ville IKKE blitt en enkel vurdering… neimen om jeg vet hva jeg hadde gjort.
Elisabeth: Godt vi er flere som har litt ønske om å være trekkfugler :o)
Sadie: Jeg synes nok ikke det skal bli sååå godt :o)
En vinter til – så drar jeg!! 😀 Kunne svært gjerne tenke meg en jobb med slikt “hjemmekontor” som Milton nevner.
Jaaaa – du er heldig du :o)
Trenger tigerungen egentlig noen utdannelse? Han er vel glup nok som han er?
Er enig i det med skolen. Men han lærer vitterlig noe viktig ute også. Hva med å sjekke med skolen på internett hver dag hva det er de holder på med? Det jeg tror jeg ville gjort, er å prøve det ut i en liten prøveperiode som ikke er så lang – et par uker. Kanskje i kombinasjon med en privatlærer eller noe slikt. Uansett er det viktig å ikke gi opp.
Tiqui: Internasjonalt hjemmekontor er faktisk ganske enkelt å fikse, tror jeg. Sjekk f.eks. med Manpower om hva slags jobber har som passer til telependling – for det er jo dét det er.
Man kan med fordel skrive hovedoppgave på en strand. Eller diverse konsulentjobber. programmering. Forskning. Hvis man uansett henter materialet sitt på internett, så funker jo det. Freelance journalist. Oversetter. Finansanalytiker. Alle som uansett baserer jobben på input de får via e-post, kan telependle. Spørsmålet er om man helst vil telependle til Odda eller til Brasil.
Det er forresten et blogtema… Hva gjør den norske velferdsstaten når nordmenn for alvor får øynene opp for internasjonal mobilitet, og at man jo godt kan få en norsk lønn selv om man har boliviansk skatt? Hva gjør skattefuten når handelen med tjenester liberaliseres i den grad at norske selskaper like jerne kan kjøpe tjenester fra Cayman Islands – kanskje til og med levert av nordmenn som bor et helt anet sted?
Ellers synes Milton at dette lille stedet er ganske fint. Det koster 17 dollar dagen, og inkluderer mat og overnatting i hengekøye – ute eller i bambushytte alt etter været – og selvfølgelig er øya omgitt av korallrev som er flotte å snorkle på. Ta med rom (blandevannet kommer fra kokosnøtter).
Selvsagt er han veldig glup, Milton – men litt utdannelse trenger han vel. At han også hadde lært noe viktig ute, er også helt sikkert. Jeg kjenner noen som jobbet og bodde et år i Brasil og hadde fjernundervisning på internett. Det fungerte veldig bra. Så du har helt rett – alt er mulig, og man skal ikke si i utgangspunktet at det ikke går. Dessuten har de gode skoler i Brasil.
Det stedet ditt så da fantastisk ut! Jeg tror jeg kunne klart meg den stund der uten internett :o)) Faktisk gitt det i hvert fall helt greit å være tre uker på ferie i Brasil uten internett. Jeg gikk til og med fordi noen internett-kafeer uten å gå inn en gang.