I dag har jeg vært på lang tur langs Lysakerelven, fra Grini og helt ned til Lysaker. Det er en nydelig tur, og du føler deg forundelig langt unna sivilisasjonen, selv om den ligger rett opp en bakke. Du hører bare elven bruse og småfuglene kvitre. Den eneste du møter er et ekorn som strever med å hamstre mat til vinteren.
Egentlig var det shoppe jeg skulle, men så tok jeg kameraet med og gikk turen langs elven ned til ccVest. Det angrer jeg ikke på, for de stive skuldrene løste seg litt opp, og nå er jeg deilig sliten. Dessuten orket jeg ikke shoppe så mye, sånt sparer man penger på, og satte meg heller ned og spiste sen lunsj før jeg dro hjem igjen.
Jeg tenkte litt på dette med det gode livet mens jeg gikk. Jeg tenkte at dette ER minsanten det gode livet. Muligens kommer det litt tanker om det i løpet av helgen. Men bildene viser i hvert fall noe som er det gode livet for meg, og det rett rundt hushjørnene.
Lysakerelven
Stien langs Lysakerelven
Et teppe av høstløv
Tre i høstskrud
Vindusspeil
Iskwew på høsttur
Comments
22 responses to “Høsttur langs Lysakerelven”
Så pene farger 🙂
Nå fikk jeg skikkelig lyst til å komme meg ut på en liten tur selv.
Det var skikkelig vanskelig å velge ut bilder – for det var så nydelig.
En tur i slikt høstvær er balsam for sjelen, rett og slett :o)
Oi, der har eg ikkje vore på over tjue år!
Oh, men du har vært der for 20 år siden? Stilig :o)
Tror ikke jeg noensinne har vært ved Lysakerelva. Men det ser jo fint ut!
Her har vi ikke skikkelig høst enda. Mange trær har misted bladene (uten at de ble gule eller røde først) og vi har hatt frost, men de fleste dagene er det bare varmt og klamt og ekkelt.
Ja, det er nydelig der. Et lite stykke urskog nesten midt i byen. Så hvorfor gå på asfalt da?
Her er det ganske varmt, og dermed varer høstfargene litt lenger enn de gjør noen ganger ellers. Det er deilig.
Du har jo rett og slett vært på tur langs Overfloden 😉 Både i direkte og overført betydning…
Høstfarger er noe av det vakreste. Og det som kommer etterpå vil vi slett ikke tenke på ennå, vil vi vel?
Det har jeg, ja. Det hadde jeg glemt – Overfloden er jo den elven :o) Men jeg så bare småfugler og ekorn.
Høstfarger på strålende høstdager som dette, er rett og slett så vakkert som det får blitt, synes jeg. Og heldigvis hadde vi de omtrent slik da jeg hadde besøk fra Brasil for to år siden. Fedrelandet la seg virkelig i selen de to ukene i 2005 :o)
Eg husker akkurat den plassen, trur eg. På bilde 3. Tanta mi budde i Granfossbakken, og me gjekk tur med hunden dit.
Og så fine Iskwew, då! Du liknar ei sånn dame som ekorn tør å komme bort til når du spelar på trefløyte.
Aha. Det er ganske langt nede, omtrent ved Jar det bildet der.
Takk! :o) Ekornet turte ikke komme bort, og ikke spilte jeg trefløyte heller, men han satt på to på stien og studerte meg. Slike øyeblikk er litt magiske, Jeg turte ikke begynne å fikle med kameraet for da var jeg redd han ville løpe sin vei.
Kan godt stemme. Me gjekk jo lange turar med den hunden.
Og dei budde her.
Fillern, der skulle jeg legge inn lenke (referansen var så lang), men noe gikk galt, så jeg fill hele jordkloden, plutselig.
Akk, så nær og likevel så fjern. 🙂 Nesten hele dagen gikk med til et møte like ved den elva, men neste møte var dessverre et godt stykke unna. 😐
Montro om det finnes en jobb hvor jeg kan rusle langs skogsstier med diktafon eller noe?
Det var nok mye hyggeligere å gå tur enn det var å sitte i møte, ja :o)
Å gå tur langs skogsstier med diktafon høres ut som en finfin jobb.
Det eneste dumme i dag var at jeg hadde glemt å ta med kaffe. Da hadde det vært enda mer perfekt.
Næmmen! Gikk du forbi jobben min uten å komme å hilse på? *hihi*
Hihi – jeg har visst vært i nærheten av både den ene og den andre i dag, jeg. Men det var bare ekorn som ville snakke med meg. Jeg hadde jo ikke kaffe en gang. Så det så.
Jeg har vokst opp nesten i nærheten og husker en deilig sommerdag jeg tok med hunden (som nå ikke lever lengre) og badet i elva. Det var masse strøm, vannet sikkert ikke så reint, men det var utrolig deilig å bare være meg, hunden og naturen. Var kanskje 12 år og kom hjem med søkkvåte klær til en mamma som lurte fælt på hva jeg hadde holdt på med.
I dag bor jeg i Bergen og det er fantastiske turmuligheter rett utenfor byen her og:) Det er godt å bo i Norge hvor man kan gå rett opp fra cafélivet og ut i skogen:)
Det var da et nydelig sommerminne, Frøkna :o) Og ja, det er godt å bo i Norge. Og tenk, rett ovenfor denne perlen ligger noen av Oslo-områdets mest trafikkerte veier.
Vakre bilder, Iskwew – dette er det gode liv. Ikke rart du ser lykkelig ut på bildet 🙂
Jeg var på tur samme sted i går, tok bussen til Majorstua, og vandret nedover Bogstadveien. Da har du virkelig opplevd viltvoksende natur og det mest urbane på et par timer. Og alt rett rundt hjørnet for der jeg bor. Fabelaktig :o) Og ja, det er det gode liv :o)
Hm, fra klukkende klart vann til en stillferdig sjokoladefontene og lyden av en baguette?
Ja, nettopp, Håkon. Jeg følte meg ganske så heldig i går :o)
I og for seg er jo Lysakerelven mer som “brusende fossefar” enn “klukkende vann”, men ellers stemmer det godt :o)