“Det er for sensitivt”

VG gjengir i dag innholdet i en e-mail søster til Terroristen har skrevet til sin mor. Politiadvokat Hatlo vil ikke kommentere, siden det er for sensitivt. Og det er det helt klart. Men aviser evner som kjent ikke å ta slike smålige hensyn. De er for opptatt av å få de største oppslagene.

Det ser vi i omtalen av bekymringsmelding og kontakt med barnevernet. NRK skrev at det kunne ha handlet om seksuelle overgrep, men det ble avvist av Geir Lippestad, som sier

Nei. De sakkyndige som vurderte ham den gangen antyder ikke noen form for fysiske overgrep

Men tvilen har selvsagt oppslaget i NRK klart å så. Det hjelper formodelig ikke så mye at Lippestad sier det ikke er noe i rapporten som antyder det. Folk tenker sitt.

VG kaller den mailen de gjengir i dag et bekymringsbrev. For at det skal ligne på begrepet bekymringsmelding, formodentlig. De har dessuten gjengitt grundig hva Terroristens mor har sagt til de sakkyndige. Det hun har sagt har hun sannsynligvis sagt i den tro at det i hvert fall ikke blir offentlig før rettssaken, der saken fremstilles i sin helhet.

Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at det sitter en mor på Skøyen som må ha det tøffere enn vi kan forestille oss. At mediene blir mer og mer nærgående i det de publiseres forsterker garantert det. Søsteren har nektet å stille til avhør med advokater og bistandsadvokater til stede. Hun har gjort det på hemmelig sted, og det er det ikke vanskelig å forstå. Saken lekker som en sil.

Det er ytterst beklagelig at mediene har fått tak i avhør og sakkyndig-rapport. Hvem som har lekket vet jeg ikke, men noen er det og jeg holder en knapp på bistandsadvokatene. Mediene, og da særlig VG, har alt fra sakkyndig-rapport til avhørsprotokoller. Det betyr at vi får informasjon som

• har en agenda (noen har lekket, hvorfor?)
• er filtrert av mediene (basert pÃ¥ deres agenda)
• mangler helhet (vi fÃ¥r det mediene mener vi bør fÃ¥)

I programmet Overeksponert med Erik Schjenken, kom dette poenget godt frem. Mediene følger et spor, og de bruker mye energi på å følge sitt opprinnelige spor. Har de bestemt seg for at det er rasisme i Sofienbergparken, så er det det de slår opp. Eventuelle motforestillinger vil få små oppslag. Eller utelates helt. Det som underbygger den opprinnelige vinklingen vil få store oppslag. Og til å skulle ha som samfunnsoppdrag å se makten i kortene er mediene alt for glade i oppslag med personlige vinklinger. Enkeltpersoner trumfer alltid systemet.

Dagbladet viste det til fulle denne uken, da de hadde tapetsert side etter side i avisen med bilder av Terroristen.  Det er noen ganger fristende å be om en sakkyndig-uttalelse på medienes mentale helse.

Det betyr at, særlig når enkeltpersoner som Terroristens mor og søster omtales, vi må være særdeles forsiktige med å tro det vi leser. Mediene burde ikke skrive så nærgående som til å referere innholdet i mailer som i dag. Det er ikke en del av det samfunnsoppdraget mediene smykker seg med å ha. Tatt ut av sin sammenheng kan det tvert i mot bidra til at vi får forvrengt informasjon.

Det er for sensitivt.

Erik Schjenken sa at saken aldri tok slutt. At opplevelsen av å aldri få fri var helt overveldende. Det kommer til å skje i minst 10. potens i denne saken.

Jeg lurer på hvordan mammaen nede på Skøyen har det. Håper hun får hjelp. For det er vel for mye å håpe at mediene skal ta hensyn når de lukter oppslag.