Om Hjørnet
I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg skriver under pÃ¥ dette. Jeg traff pÃ¥ ham første gang pÃ¥ newsgruppene – det mÃ¥ ha vært i 2004 eller 2005 – og ble imponert over kunnskapsnivÃ¥et og formuleringsevnen. Men vennligheten og den lune humoren gjorde ogsÃ¥ inntrykk. Han holdt en høy standard pÃ¥ alt han skrev, bÃ¥de argumentasjon og sprÃ¥k, og han pÃ¥virket ihvertfall meg til Ã¥ være mer nøye og selvkritisk. Det var Erik Hansen som inspirerte meg til Ã¥ begynne Ã¥ blogge i 2006.
Han var første gang i bloggen min i 2006, tror jeg, og han var spesielt givende å kommunisere med på Twitter. Han hadde alltid noe og bidra med der, også. Og på balkongen ligger det utrolig mange fine tekster. En inspirasjon!
Siste samtale på Twitter, 11.september. Jeg lo høyt av den med greske statsobligasjoner. Kommer til å savne den snerten.
Jeg ble litt målløs nå. Internettmennesker skal jo ikke dø. :'(
Nei, de skal ikke det, Undre 🙁
Dette bekrefter vel bare hva noen engang sa: “All the good ones die young.”
Veldig trist, dette. Finner ikke ord.
Men jeg håper da ingen misliker meg så mye at de gir meg greske statsobligasjoner til jul!
Nei, ingen fortjener greske statsobligasjoner til jul, Marina!
Dette er trist, så trist. Savner Erik.
Dette var rørende å lese.
Møttes dere noen gang ansikt til ansikt?
Klem
Svært trist – kjente ham ikke personlig, men leste blogginnlegg og twits med glede.
Nei, vi gjorde dessverre aldri det, Marit. Klem til deg også, og mange takk for at du orker å dele med oss som er i den kretsen som kjente ham gjennom internett.
Aftenposten om @coltringus og hvordan det påvirket oss som kjente ham gjennom sosiale medier.