Den uintelligente terroristen

Vi jobber alle med å fordøye terroren som rammet 22.juli.  På hver vår måte.  En av de måtene jeg har merket meg i det siste er behovet for å si at Terroristen slett ikke var så smart som vi kan få inntrykk av.  Dette behovet ser ut til å være tvillingen til latterliggjøring av Terroristen.  Begge deler fremkommer klarest i samtalen på Twitter.

En ufarliggjøring og latterliggjøring som er fullt forståelig, men som ikke tjener formålet.  Verken overfor etterlatte, rammede eller resten av samfunnet.

Mange leser Manifestet, og mange som har spesialkompetanse finner omrÃ¥der der Terroristen Ã¥penbart ikke har forstÃ¥tt alt han kunne ha forstÃ¥tt riktig.  Det kan være kjemiske forbindelser (“hadde han visst mer om kjemi kunne bomben vært større), manglende research som gjorde at han sannsynligvis ikke visste om garasjeanlegg/tunnel der han parkerte bilen i Regjeringskvartalet (“hadde han gjordt bedre research kunne det gÃ¥tt verre”) eller at han neppe var smart nok til Ã¥ gjemme faenskap pÃ¥ steder det ligger kryptert informasjon om i skrivelsen.  Og hvorfor var det aspirin i dop-coctailen hans?

Når en mann har klart å planlegge og gjennomføre den verste terrorhandlingen i Norges historie tror jeg at vi gjør lurt i å anta at dette er en intelligent person som kan være i stand til å ha gjort mye, og til og med ting vi enda har i vente.  Vi kan håpe at det ikke skjuler seg noe på koordinatene som ser ut til å finnes i Manifestet, men jeg er veldig glad for at mange jobber med å dekryptere det som ligger der, slik at det kanskje blir mulig å avkrefte sikkert at det ikke ligger noe der.

Terroristen fremstÃ¥r som en ensom einstøing nÃ¥.  Alle løper fra Ã¥ ha kjent ham, ingen vil vedkjenne seg ham.  Selv hans idol Fjordman løper bort fra Terroristen (“Ingen kjente Breivik“), ingen venner vedkjenner seg en nær relasjon.  Vi skal vel ikke tro at alle som har hatt en relasjon til Terroristen er absolutt sannferdige om det, skal vi vel?

Problemet til Terroristen ligger neppe på manglende IQ, det ligger på det totale fraværet av EQ og en virkelighetsforståelse som representerer en parallell virkelighet svært få (heldigvis) kjenner seg igjen i. Samt i en gjennomføringsevne som er så skremmende at vi ikke bør avskrive muligheten for at han har gjort ting vi enda ikke vet noe om.

Jeg tror at dette behovet for å beskrive Terroristen som en lite intelligen og ensom tomsing kommer av at han er så lik oss.  Vi kan ikke tegne et eksternt fiendebilde.  Det er ingen utenfra som har gjort dette, men en norsk 32-åring som ser ut som oss, som har bodd midt blant oss, som hører på den samme musikken som oss, snakker det samme språket og handler i de samme butikkene.  Som har holdninger vi vet er der ute, som vi i mildere former har hørt i lunsjen og ved middagsbordet. Den essensielle ondskapen har vandret blant oss, og det gjør oss redde.  Vi vil fraskrive oss ham, vi også, selv om vi aldri kjente ham.  Vi vil ikke høre navnet (jeg kaller ham konsekvent Terroristen, for eksempel), se bildene av ham eller tenke på at han har et tankegods som faktisk er en del av det norske samfunnet.

Men jeg er glad for at det nå er mange rundt om i verden som forsøker å dekryptere Manifestet.  Og de finner mønstre, uten at de så langt har knekt koden.  Punkt 12:

considering our preliminary findings, proper cryptanalysis of the 46 strings and the manifest as a whole is probably warranted.

Det tror jeg også, selv om det kanskje ikke er noe der. Det foretrekker jeg at noen finner ut av.  Jeg vil ikke avskrive at det er noe der.  Blant annet har det kommet frem at han har vært på krypteringskurs.  Vi vet jo hvor metodisk han har vært.

Blant annet har han sagt at han har våpendepoter han ville bruke til en bonusoperasjon dersom han klarer å rømme.  Vi kan jo håpe at dette er han frie fantasi, men det kan vi neppe være sikre på.  Årvåkenhet og ekstremt grundig etterforskning er det vi må sette vår lit til.

Vi kan ikke avskrive hva en person som Terroristen kan være i stand til å ha gjort og som vi enda kan ha i vente.