Det er den samme bekymringen hvert år. Tigerungen har 7,5 uker mer ferie enn jeg har. Når du legger til at jeg har lite nettverk (tanter/besteforeldre fra bare én side av familien), så er dette et formidabelt problem.
Skoleåret er 37,5 uker (190 dager), mens årbeidsåret er 45 uker (225 dager/1 687,5 timers normalarbeidsår).
Mens han gikk på SFO, var det greit. Men det gjør han ikke lenger. Til sommeren er han 12 år, og det sier seg selv at det er for ungt til å sulle rundt for seg selv i så mange uker. Så langt er han påmeldt på en uke med fotballskole. Han kan sikkert være litt hos mormor, og litt hos bestefar. Men fortsatt er det mange uker igjen.
Argumentet du møter nÃ¥r du fremlegger dette problemet er at “barn har sÃ¥ godt av den lange sommerferien, de er jo slitne”. Argumentet fremsettes gjerne av lærere, som er i den situasjon at de jo har den samme lange ferien som elevene. Det er kan godt være riktig riktig, men ikke i nærheten av Ã¥ løse problemet med barn som har mye lenger ferie enn sine foreldre.
Skoleårets lengde passer veldig dårlig med slik vi lever nå. Det vil si der to stykker jobber, eller enda verre, der en aleneforelder jobber og har under halvparten så mye ferie som avkommet. Etter at barna går ut av 4.klasse og ikke skal være på SFO lenger, så er det ingen sentralt organiserte aktiviteter. Det må legges et lappeteppe av aktiviteter, de fleste av dem koster penger. Det sier seg selv at det ikke er mulig for alle å fylle alle de 7,5 ukene med betalte aktiviteter.
En god begynnelse ville være å strekke skoleåret med 1 uke i hver ende. Altså redusere sommerferien fra 8,5 (9) til 6,5 (7) uker. Det er helt klart den lange sammenhengende sommerferie som er vanskeligst. En snart 12 år gammel tigerunge kan godt rusle noen dager, eller en uke, for seg selv og ute med kamerater, men ikke uke etter uke. Fortsatt har ungene lang ferie, og tiden kan brukes til å fordype seg i viktige fag. Norske skoleresultater skulle tilsi at det ikke vil være noen ulempe om ungene bruker mer tid på skolen. 2 uker ekstra skoletid i året vil være mer effektivt enn lekser.
Via Andreas Halse pÃ¥ twitter fant jeg en OECD-rapport om utdanning med sammenlignbare tall for OECD-land nÃ¥r det gjelder tid tilbragt pÃ¥ skolen i ulike land.Â
Antallet dager ser ut til Ã¥ være omtrent det samme, men antallet timer er lavere i Norge enn gjennomsnitt for f.eks. Europa. Tolkningen er at norske barn har kortere dager og færre timer. Det kan bøtes pÃ¥ med kortere sommerferie.  I Tigerungens aldersgruppe har norske barn omtrent 100 timer kortere skoletid enn gjennomsnittet i EU. 2 uker kortere ferie vil ikke kompensere helt for det, men i vil gjøre opp for noe av forskjellen. Â
Ja, barn trenger pauser. men jeg tror ikke de trenger så lange pauser.  De har altså ikke så lange skoledager som barn ellers i Europa.  Behold lengden på dagene, og forkort sommerferien med en uke i hver ende.
Og ja, foreldrene kunne vel også trenge lengre pauser (o fryd, o sommerglede), men vi har altså ikke mer ferie enn 5 uker.
Det er vel strengt tatt _noe_ problematisk at man ikke har SFO-tilbud for “storskolen” ogsÃ¥? Hadde man sørget for SFO-tilbud for 5.-7.-klassingene hadde man vel slÃ¥tt to fluer i én smekk her.
De ekstra sommerferieukene lærerne har er jo avspasering, sÃ¥ om man begynner Ã¥ fjerne dem mÃ¥ det vel skje endringer bÃ¥de i lønn og arbeidstid for lærerne. NÃ¥ er de aller fleste lærere jeg kjenner oppriktig glade i jobben sin, men jeg tror ogsÃ¥ at ekstra lang ferie pÃ¥ sommeren ikke skal undervurderes som incentiv for rekruttering av lærere. 😉
Men det er jo ikke gangbart at man ikke greier å tilpasse skolehverdagen til hvordan verden faktisk fungerer. Dagens situasjon er jo ikke akseptabel.
Men sÃ¥ har vel ogsÃ¥ politikere ganske lang sommerferie …
Jeg tror folk jobber mer effektivt pÃ¥ kortere dager. Korte skoledager er dermed ikke noe vi mÃ¥ “bøte” pÃ¥…
Det gjelder forsåvidt like mye voksne, arbeidende mennesker som det gjelder skoleelever.
Undre, jeg tror du har helt rett i at det er et sterkt insentiv, ja. Uten at alle innrømmer det 😉
Jeg tenker i grunn mest på familienes situasjon, og så får man eventuelt finne ut av det andre. Dessuten var det interessant å se hvor mye mindre undervisningstid som er i Norge i forhold til gjennomsnittet. Tror dermed norske barn godt hadde tålt litt kortere ferie. I Bærums tilfelle 29. i stedet for 22.juni som sluttdag og 15.august i stedet for 22.august.
Her stemmer ikke kartet med terrenget. Det er fÃ¥ barn som har foreldre som enten er hjemmeværende eller – ja – lærere. Ikke har vi storfamilier lenger heller. Ellers har barn foreldre med 5 uker ferie.
Thomas, jeg tror også det, eller i hvert fall tror jeg det er viktig med pauser og variasjon. Derimot tror jeg godt barn kunne hatt 2 uker lengre skoleår. Siden de har kortere dager en mange andre, som nok lever gode liv.
Skulle ellers likt å se undersøkelser som viser det du sier.
Jeg har samme problem som deg hver sommerferie. Junior har prøvd sommerskole et par år, men det ble i grunnen bare stress, da vi måtte reise til skoler i andre bydeler. Han har vært på aktivitetsskole på Norges Idrettshøyskole, og sommerleir på Hudøy. Disse aktivitetene var for så vidt en hit, spesielt Hudøy, som jo ikke innebar daglig reising til og fra. Han var borte i 4 døgn eller noe (for eldre barn er det et opphold på 2 uker). Alle disse tilbudene gjelder kun for skolebarn i Oslo, og Hudøy har stor pågang, så det er vanskelig å få plass. Nå som vi flytter ut av Oslo vet jeg ikke hvilke tilbud som finnes.
SFO for 5. til 7. klasse må jo være en god løsning for alle, skulle man tro. Det handler ikke bare om at foreldrene trenger barnevakt mens de er på jobb, men også et reelt behov for aktivteter for barna. Junior går i hvert fall kjapt på veggen, når vennene er på ferie og han må bli med meg på jobb. Det er visstnok ikke særlig spennende for en 10-åring på et kontor i mange timer, har jeg blitt fortalt.
Man kan jo også undres om det er noen sammenheng mellom færre skoledager og -timer hos norske elever, og de relativt dårlige resultatene i internasjonale undersøkelser, som PISA, sammenlignet med andre europeiske land.
Ungene hadde neppe tatt skade av to uker kortere sommerferie, men jeg har ikke sÃ¥ altfor stor tro pÃ¥ at lengre skoledager og lengre skoleÃ¥r vil gjøre sÃ¥ stor forskjell pÃ¥ PISA-undersøkelsen. Det er en del variabler inne i bildet der, blant annet hvorvidt landene velger Ã¥ inkludere faglig svake elever i sine ordinære skoler eller ikke. I Norge har vi jo sÃ¥ godt som kuttet ut alt av spesialskoler (hvorvidt det er til gagn eller ikke er jo en debatt i seg selv). Om vi hadde valgt Ã¥ opprette spesialskoletilbudet igjen og “luket ut” faglig svake elever slik som elever med utviklingshemming, diagnoser av ymse slag og elever med svak norskkompetanse, ville nok vÃ¥re tall sett noe annerledes ut.
Noe annet er at lærere i andre europeiske land faktisk ser til Norge nÃ¥r det kommer til trivsel. Der det i den norske debatten blir ropt pÃ¥ mer pugging, ønsker de seg mer kos. I Tyskland finnes det faktisk skoler som har satt “lykke” opp som eget skolefag fordi de mener at det tyske skolesystemet er for prestasjonsorientert. I Tyskland sorterer man som kjent elevene etter evner ganske tidlig i skolesystemet.
Hege, klart det er kjedelig å være med på jobben. Sitte i et hjørne med en PC mens sola skinner etc.
Jeg synes det går bra i det daglige uten SFO. Det er den lange sommerferien som er det største problemet. Det er så mange uker etter hverandre. Og det jeg vet, har ikke Bærum noe ala Hudøy. Hadde sikkert vært knall med noen uker der.
Undre, jeg vet heller ikke om det er mengden som er problemet, eller om det er læringsmetodene eller hva det nå er. Uansett har norske barn mindre tid til læring enn andre barn. Har heller ikke følelsen av at det er pugging vs. kos som er greia.
Sannsynligvis en kombinasjon av mye.
NÃ¥ er jeg ikke pedagog sÃ¥ jeg beveger meg ut pÃ¥ tynn is her, men jeg tenker at “tid til læring” er noe relativt. Tid til læring er ikke bare klasseromsundervisning, men ogsÃ¥ lekselesing. Jeg er derfor ikke sÃ¥ sikker pÃ¥ at norske barn har mindre tid til læring, siden de har mer tid til lekselesing/modning.
Jeg fikk lyst til å vise til dagens ferske post hos Livet leker om leksehjelp:
http://livetleker.wordpress.com/2011/02/01/noen-star-pa/
Organisert, men ikke obligatorisk, leksehjelp ville kanskje være en av de tinga som kunne heve kunnskapsnivÃ¥et fordi ikke alle har foreldre som kan bidra tilstrekkelig. Jeg har nemlig en mistanke om at det er et ganske stort sprik mellom de som mestrer skolehverdagen med lekselesing og de som ikke mestrer den, og at verken de som mestrer den eller de som ikke mestrer den nødvendigvis trenger mer “skole”.
6 mulige løsninger:
1) Bli lærer selv. Men med tiden det tar (ikke medregnet inntektstapet og gørrkjedelig jobb), så er han voksen før du er ferdig.
2) Bli stortingspolitiker. Men med tanke pÃ¥ at det er 2,5 Ã¥r til neste valg samt at du neppe nomineres pÃ¥ topplass 1. periode, sÃ¥… som over.
3) Stem SV. Og gjør om 6t-dagen til totalt 16-17-ukers ferie. Ulempe: Som over. Og forresten: Yeah, Right! Good luck!
Og realistisk:
4) Innse at en 12-Ã¥ring *kan* fungere alene hjemme. I lange perioder.
5) Avtal med andre foreldre at dere bruker 1 uke hver til Ã¥ “coache” gutta i ferien.
6) FÃ¥ inn et par ukers ekstra permisjon inn i arbeidskontrakten.
🙂
Det sagt, så føler jeg med deg. Det var ikke enkelt å være to. Det er neppe enklere å være en.
😉
Ja, jeg tror jeg dropper de tre første, Ivar. Det toget er gått. Heldigvis, får jeg vel si.
Det blir vel en kombo av 4-6, ja. Kombinert med fotballskole og kanskje noe greier på Kalvøya.