I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Det har neppe gått en eneste nordmann hus forbi at Maria Amelie fra Kaukasus skal utvises fra Norge. Det har skapt et, i hvert fall tilsynelatende, stort folkelig engasjement. Jeg sier tilsynelatende, fordi det ikke helt ser ut til at engasjementet på Twitter og Facebook er like stort som engasjementet ute blant folk og i lunsjdiskusjonene. Men engasjementet er der, og det er lett å forstå hvorfor det er der.
Bilde fra "Sett Maria Amelie fri" på Facebook
For Maria Amelie er ingen vanlig papirløs asylsøker. Hun er nabojenta, medstudenten, datteren, venninnen og søsteren. Hun snakker perfekt norsk, har norsk kjæreste, har mot alle odds tatt en mastergrad på NTNU, har vært turneleder for populære norske band. Maria er så gjenkjennelig at det ikke er rart at hun ble kåret til årets nordmann1. I høst ga hun ut bok om sitt liv som papirløs asylsøker i Norge. I intervjuer fortalte hun på sitt perfekte norsk hvordan livet som papirløs fortoner seg, og hun klarte å få oss til å forstå at det ikke er noen som helst dans på roser.
Vi kunne uten problemer identifisere oss med henne, og snarere enn å være en trussel er hun en som kan bidra i det norske samfunnet. Hun er kort sagt drømme-asylsøkeren. Hadde alle asylsøkere vært som henne ville vi ikke hatt en til dels angstfylt debatt om asylsøkere i Norge.
Maria Amelie og familien hennes kom fra Kaukasus, nærmere bestemt Nord-Ossetia. Via Finland kom familien til Norge i 2002, da Maria Amelie var 16 år. Etter det er asylsaken prøvd i mange instanser, inklusive i rettsvesenet (Les: 10 spørsmål og svar om hvorfor Amelie må ut av Norge).
12. januar 2011, var UNE ferdig med å behandle Amelies anmodning om å omgjøre det tidligere endelige avslaget, og besluttet at det tidligere avslaget opprettholdes
Det betyr altså at dersom hun ikke forlater Norge frivillig, vil hun bli transportert ut. Norge har fått en avtale om at Russland vil ta imot henne som er gyldig til 22.januar, i følge Dagbladet. Dermed, etter at hun holdt foredrag på Nansenskolen 12.januar, ble hun anholdt av politiet og sendt til Trandum, som er siste stasjon før uttransportering fra Norge. Som forventet til sterke protester og frenetisk medieaktivitet. At pågripelsen skjedde utenfor Nansenskolen har ikke gått mange kommentatorer hus forbi heller. Det virker demonstrativt, men begrunnes slik av politiet:
Foredraget har vært vel annonsert, uten at jeg vil kommentere noe videre på det. Alle som oppholder seg ulovlig i Norge vet at de kan bli pågrepet og uttransportert. Det er risikoen.
Kommunikasjonsrådgiver i Politiets utlendingsenhet, Monica Thorud
Plutselig hadde vi en papirløs asylsøker omtrent alle vil at skal få bli i Norge. Så godt som alle partier, inkludert FrP, mener at hun skal få bli. Med ulike motiver, der det er en del av en generell kritikk av asylpolitikken fra SV sin side, er det fordi hun kan brukes til noe fra FrP sin side. I motsetning til Mullah Krekar, for eksempel.
Norske politikere lar seg veldig lett påvirke av folkeaksjoner. Ifølge professor og forskningssjef ved NUPI, Iver B. Neumann, i større grad enn i andre land:
Professoren som ser på hvordan pressgrupper fra minioriteter får gjennomslag her i landet og sammenligner det med resten av verden tror ikke det er aksjonistene som er anderledes her i landet.
– Problemet ligger ikke hos aksjonistene. De er for sin sak og jobber for den. Problemet ligger i hvor stor grad de blir hørt sentralt, sier Neumann som mener de her i landet blir veldig godt hørt.
Norske politikere er kort sagt værhaner. Det er de i denne saken også. Det kom tydelig til uttrykk i Debatten på NRK1 13.januar. Der var omtrent alle for at Maria Amelie skal få bli. Med veldig ulike begrunnelser, men likevel en samlet front. Selv om det altså er en flertallsbeslutning bak at vi har vedtatt en streng norsk asylpolitikk. Det blir imidlertid ikke like lett når man står overfor en person, dertil en vi kan identifisere oss med. Da kastes det prinsippielle på båten før vi andre rekker å si kake.
Mange mener at Arbeiderpartiet har forregnet seg og ikke tatt høyde for engasjementet denne saken ville skape. For ikke bare må Stoltenberg selv på banen for å fastslå at det skal være likhet for loven i asylsaker, men det får ham til å fremstå som iskald og uempatisk. Stoltenberg står nemlig støtt på den politikken norske politikere altså har vedtatt. Senest i Dagsnytt 18 i går.
Denne saken er vanskelig, siden vi alle berøres personlig. Jeg synes dermed det var vanskelig å ta stilling i denne saken. Til jeg hørte Stoltenberg i Dagsnytt 18 i går. Han tok det prinsippielle standpunktet. Uten å være værhane.
Han sa at dette er en sak blant mange. Han sa at det handler om å verne asylinstituttet. Prosedyrer er fulgt og rettsinnstanser har behandlet saken. At det ikke kan være slik at det er medieprofil som avgjør hvorvidt noen får bli eller ikke. UDI, UNE og norske rettsinstanser har forholdt seg til regler vedtatt av norske politikere. Så selv om det svir i mediene, bør norske politikere stå for de reglene de selv har vedtatt.
Jeg tror dessuten Jens skjønner at dette ikke kommer til å bety velgermassakre for AP. Vi er nemlig ikke så opptatte av å passe på papirløse innvandrere når du hakker bort fernisset av godskap i denne saken. Som jeg sa på Twitter i går
Dette med at regjeringen har forregnet seg i denne saken, er jeg ikke sÃ¥ sikker pÃ¥.. Jens virker gjennomtenkt i svarene. Tror kanskje heller det er folket som har forregnet seg – det er folket som er for streng asylpolitikk. Den har nødvendigvis konsekvenser.
De som er tilhengere av streng asylpolitikk får pinadø stå for resultatene av den, enten de er politikere eller vanlige folk. Vil man ikke det, får man jobbe for en endring av reglene. Men det er det neppe flertall for i folket. Senere i Dagsnytt 18 har Marie Simonesen og Hege Ulstein en god analyse av konsekvensene og den snodige sammensetningen av folk som vil at Maria Amelie skal få bli.
Det er helt legitimt at Maria Amelie og hennes støttespillere kjemper for at hun skal få bli. Jeg vil heller ikke gråte om hun får bli. Men vi må være prinsippielle og se at dette er et resultat av en valgt politikk, med rimelig bred enighet både i folket og på Stortinget. Dette er den konsekvensen du med nødvendighet vil få. Det kan ikke være slik at det er mediekjør som avgjør hvem som skal få bli og ikke bli. Jeg mener heller ikke det bør være slik at det er hvorvidt VI trenger personen, fordi hun er høyt utdannet, snakker norsk og ikke er Mullah Krekar som bør avgjøre hvem som får bli.
Om jeg skal spå hva resultatet blir, så er det at Maria Amelie sendes til Russland for så å få returnere på arbeidstillatelse etter ganske kort tid. I henhold til spillereglene skal arbeidstillatelse søkes fra hjemlandet. Stoltenberg satte den døren på gløtt. Der er jeg enig med Vox Populi, som ellers har skrevet godt om denne saken. Jeg tror dessuten han har skjønt at engasjementet er vesentlig større på Twitter og Facebook enn det er i gjennomsnittsnordmannen.
Er det rettferdig at hun sendes ut? På individnivå, stilt overfor en virkelig person vi kan identifisere oss med, er det ikke det.  Men det er ikke mer urettferdig enn i andre saker, uten at jeg kjenner så mange saker i samme grad av detalj som denne. Og det er i tråd med det regelverket som er vedtatt. Jeg synes dermed de politikerne som har vedtatt reglene og det folket som står bak kravet om de samme reglene, bør stå for det de mener. Selv om det gjør vondt. For det gjør det for mange andre også. Selv om de ikke er medievennlige på samme måte. Selv om ikke ikke på samme måte identifiserer oss med en papirløs innvandrer fra Somalia eller andre, fjerne steder.
Erik Fosnes Hansen beskriver dilemmaet vi alle har godt i en kronikk i Aftenposten:
Det bør også være et tankekors at vi betrakter henne som et ekstraordinært tilfelle, bare fordi hun er ressurssterk. Det er nærliggende å tro at vi, de toneangivende, identifiserer oss mer med henne, fordi hun er så lik oss selv, så lik enhver norsk akademiker, så lik enhver tale- og skrivefør ressursperson, så lik medlemmene av eliten i samfunnet, inklusive politikerne, fra Frp og videre gjennom hele det politiske spektrum, at vi faktisk for en gangs skyld ser at hun er et menneske, et individ. Som brått må sitte avkledd på huk over et speil etter å ha blitt hentet ut av sin hverdag noen timer før.
Det er mye snakk om at det bør være politikerne og ikke et byråkratisk organ som bør ha avgjørende myndighet i slike enkeltsaker. Det tror jeg neimen ikke er lurt. For de er og blir værhaner. Det kan lede til mange rare avgjørelser er jeg redd.
Så jeg er mest enig med Jens i denne saken. Skremmende kanskje, å være enig med makta, men sånn er det altså. Det handler om å stå for den politikken vi har stemt fram. Særlig når den får vanskelige og vonde konsekvenser.
Jeg tipper noen snakker sammen. Så tror jeg at Maria Amelie blir sendt til Russland. Der søker hun om arbeidstillatelse, og får slippe tilbake til landet. Og så kan vi gå tilbake til å diskutere konsekvensene av asylpolitikken for de vi ikke liker. Det er mye enklere for alle.
Oppdatert 16.01.2011:
Du har et veldig godt poeng. En mindre restriktiv innvandringspolitikk er ikke et populært standpunkt for tiden, men jeg mener i grunn at ikke bare skal Maria Amelie fÃ¥ bli (og dermed skape viktig presedens), men at andre i hennes situasjon skal fÃ¥ bli. Tilknytning til riket er innmari viktig, og barn skal ikke lastes for sine foreldres synder. Dermed kan vi godt slutte Ã¥ sende ut alle barnefamiliene, eventuelt slutte Ã¥ sende ut bare halve. Asylpolitikken slik den er i dag er for restriktiv, og for preget av et vanvittig skjemavelde som bare gjør ting surt for brukerne. Dessuten vil jeg pÃ¥stÃ¥ at det er bortkastede ressurser. Det spiller ingen rolle om du kommer fra et “U-land” eller fra USA. Det er et helvete uansett. Ikke fÃ¥tt stempel i passet? Reis tilbake, da vel, ellers tror vi at du har kommet illegalt. Eller den saken med paret som mÃ¥tte komme med en hÃ¥ndskrevet lapp, “Vi er fortsatt gift.”, for Ã¥ fornye opphold. Prosessen burde gjøres litt enklere, sÃ¥ sparer vi lønna til papirflytterne som ikke gjør annet enn Ã¥ bidra til ydmykelsen av potensielle nye nordmenn. Jeg er dessuten stor fan av arbeidsinnvandring (og mulighet for sÃ¥kalt købytte uten Ã¥ reise tilbake), men der vet jeg det ikke er mange som er enige med meg. Jeg har ikke noe i mot at folk kommer til Norge, og vil gjerne være med pÃ¥ Ã¥ legge til rette for det. Norge er jo et veldig fint sted Ã¥ bo, og det er jo ikke akkurat dÃ¥rlig plass her. Jeg er ikke redd for “islams overtakelse” eller “svartingene kommer og tar oss”, jeg er redd for at vi blir helt borte i fremmedfrykten.
Dette er den viktige politiske debatten, Caro. Men det er ikke den vi tar i denne saken. Den er jo veldig personlig, og alle er flinke til å si at det skal gjøres unntak i dette spesielle tilfellet. Alle er glade for å kunne diskutere denne enkeltsaken, men neppe den generelle debatten.
Skremmende, ja. Det synes jeg og.
Ã… for en gangs skyld være enig med Jens, mener jeg. 😀
Det skal være likhet for loven, og om det betyr at hun må ut så må hun ut. Så får hun søke igjen fra hjemlandet.
Problemet er ikke at *hun* må ut, men heller at så mange som ikke har rett på opphold *ikke* blir sendt ut.
Nettopp fordi politikere er værhaner.
Det er en fryktelig uting at politikere i det hele tatt har anledning til å blande seg i enkeltsaker.
La meg fÃ¥ presisere at jeg er tilhenger av en langt “slappere” eller “friere” innvandringspolitikk enn det vi har her i dag, og jeg hadde gjerne sett at hun ble, men sÃ¥ lenge reglene er som de er sÃ¥ skal de gjelde for alle.
Men PS: Hvorfor Krekar får bli er meg en gåte. Han alene ødelegger enormt for så mange reelle trengende, fordi folk ikke forstår hvorfor han får gå fritt omkring.
OK at vi kanskje ikke kan sende ham tilbake til Irak, men både USA og Australia vil ha ham utlevert for å stille ham for retten. USA for generell terrorvirksomhet og Australia for drapet på en australsk journalist. Vi *kan* stille som forutsetning overfor USA at det ikke kreves dødsstraff, og Australia har ikke dødsstraff, så hvor er problemet?
Akkurat det med Mullahen er vanskelig for omtrent alle å forstå, ja. Det er vel maks en 3-4 stykker som vil at han skal få være her. Men vi er vel kanskje restriktive med å utlevere til tredjeland? Har ikke god nok oversikt.
Jens er i grunn den eneste som har hatt noenlunde prinsippielle standpunkter i denne saken, og jeg tipper han har full kontroll. Han er veldig stø, og det er han ikke alltid.
Det er definitivt ingen drømmesits at politikerne skal avgjøre enkeltsaker. Tror den ordningen vi har er veldig mye bedre, altså. Med alle sine svakheter.
Jeg mener du burde ha satt deg i behandlingen av andre saker UNE har gjort før du skrev dette blogginnlegget. Jeg er ikke i tvil om at myndighetene opptrer sÃ¥ forferdelig strengt overfor en som stÃ¥r i medielyset for Ã¥ belyse at lovverket ofte er for strengt og at vi har latt oss styre av frykt – mange uskyldige, ressurssterke asylsøkere betaler dyrt pga. noen fÃ¥ kriminelle innvandrere/potensielle terrorister.
Det er det ingen tvil om at Norge taper på. Maria Amelie kom til Norge som mindreårig. Hva er sannheten i hennes sak? Burde hun ha fått asyl alikevel? Jeg liker å tenke selv istedet for å følge andre, uansett om det er et enkeltindivid eller selveste Oslo tingrett som dømmer.
Det er alltid rom for forbedring. OgsÃ¥ i lovverket. Skulle gjerne sett hvor du har fra at gjennomsnittsnordmannen ikke er for at Maria Amelie skal bli i Norge. “Jeg tror dessuten han har skjønt at engasjementet er vesentlig større pÃ¥ Twitter og Facebook enn det er i gjennomsnittsnordmannen.” PÃ¥ nrk.no stÃ¥r det at 6 av 10 vil at hun skal bli.
Oh, mange er for at Maria Amelie skal få bli. Men det prinsippielle står likevel fast, og må gjøre det. Jeg leste om andre saker der UNE/UDI har gjort unntak i går, og de er preget av at det er mindreårige barn i bildet, det er hovedargumentasjonen her (de er mindreårige i dag). Og det er ikke tilfellet i denne saken.
Godt og grundig. Liberaleren er inne på samme tanker.
Flere begynner Ã¥ legge merke til det samme; denne saken kan brukes bÃ¥de av oss som ønsker en generelt sett mer liberal politikk angÃ¥ende arbeidsinnvandring – og av dem som ønsker en mer liberal politikk generelt. Den kan ogsÃ¥ ønskes av dem som ønsker en strengere politik generelt.
Da er det ikke lett å lage prinsipper man kan styre efter.
Ja, dette er i så måte en fascinerende sak, Pleym. Den passer for mange. Det er ikke noen, tror jeg, som vil gråte om hun får bli. Men i forhold til de tusenvis av asylsøkere som kommer hvert år, må vi være prinsippielle, mener jeg. Likehet for loven, og så videre.
Kjekt å lese noe nøkternt om saken. Jeg forstår hvorfor folk blir engasjert i dette, men klarer ikke å fri meg fra å tenke at folk som Maria Amelie er de som minst treger andres hjelp og engasjement. Hun er høyt utdannet, resurssterk og pen. Selv om hun ender opp i kaukasus til slutt så er det jo en personlig tragedie for henne, men ikke slutten på alt håp for et rimelig behagelig liv.
For det er tragisk, men folk som sier “slipp amelie fri” fÃ¥r meg til Ã¥ mistenke at de tenker pÃ¥ henne som et gigantisk hjelpesløst marint pattedyr med grÃ¥tende babiøyne bak et glassgitter som sakt dreper henne.
Ah, endelig et innlegg der jeg er enig 🙂 Selv om jeg plasserer meg godt ute pÃ¥ venstresiden av den politiske skillelinja, sÃ¥ er det faktisk sÃ¥nn at nÃ¥r noen har fÃ¥tt avslag sÃ¥ skal de sendes ut.
Og jeg kan ikke tenke meg verre kriterier for om du skal fÃ¥ opphold i Norge enn om du er smart nok, og arbeidsom nok til at du klarer deg godt. Da er vi pÃ¥ vei inn et sorteringsystem som ikke jeg vil ha i alle fall…
Glimrende oppsummert!
God post, og jeg synes du har mange fine betraktninger.
Jeg selv håper Maria får bli, og jeg håper vi kan få en debatt og et påfølgende lovarbeide som sikrer alle en individuell vurdering og en ikke altfor romslig tidsfrist for byråkratiet å kverne ferdig før opphold innvilges automatisk.
Hei Iskwev,
Dette var en god framstilling av en vanskelig sak. Jeg savner imidlertid en ting, avveiningen mot det forhold at Norge trenger kvalifiserte innvandrere, men stort sett bare tar imot ukvalifisert arbeidskraft – som raskt havner i NAV’s registrer. Kvoten for kvalifisert arbeidskraft var ikke fylt og ingen tenkte pÃ¥ Ã¥ plassere henne der.
Norsk innvandringspolitikk er selvmotsigende og byråkratiets venstre hånd vet ikke hva den høyre gjør. Dette er andre gang venstrehånden utsender folk som høyrehånden vil ha. Uansett hvordan du snur og vender på det, strider saken mot all sunn fornuft og når vet og fornuft i byråkrati og politikk blir erstattet med regler … vel så får vi slike saker.
Med solidarisk hilsen
Mäklare Smekk
Martine, jeg er på samme sted som deg der. Mange har sittet på Trandum og ventet uten at det har utløst noe som helst. Det handler nok om at Maria er veldig gjenkjennelig, hun er nabojenta vi kan identifisere oss med.
Mokki, det er det sorteringssystemet FrP vil ha, ja. Der asylkriteriet er de vi trenger, ikke de som trenger asyl mest.
Takk, Jon!
Kakekai, det er den debatten som er den viktigste. Men jeg tror vi vet hvor den ender?
Mäklare Smekk, hun har selv plassert seg i asylsøker-køen. Det er hele tiden den køen hun har stått i. En arbeidstillatelse kan behandles, men det skal i henhold til de vedtatte reglene gjøres når hun er i hjemlandet. Tipper løsningen kommer til å ligge der, som sagt.
Synes ellers debatten om innvandrere vi vil ha eller ikke vil ha er en del av sammenblandingen av snørr og barter i denne saken. Dette handler om håndhevelse av vedtatte regler og omat de som har vedtatt dem ikke tar ansvar så fort det blir ubehagelig.
Men er det ikke faktisk ukvalifisert arbeidskraft vi i stor grad trenger? Varme hender i helsevesenet og så videre? Nordmenn er etter hvert et veldig godt utdannet folk.
Den diskusjonen vi bør ta, er hvordan vi takler innvandringen til Norge bedre – enten vi snakker innvandrere generelt eller bare asylsøkere.
I den grad at MA skulle få bli, måtte det i tilfelle skje på en måte som ikke som ikke undergraver den politikken som ønskes ført.
Ja, det er jeg enig i, Milton. Jeg tror det er derfor denne saken står der den gjør.
Det er gjennom einskildsaker ein ofte forstÃ¥r konsekvensen av prinsipp. Ameliesaka synleggjer at Norge har ein alt for streng innvandringspolitikk. Utlendinglova gir høve til Ã¥ gi Amelie opphaldsløyve pÃ¥ grunn av klar “sterk tilknytning til Norge”. Det er tillegga og praksisen om konsekvensvurdering i forhold til potensielle søkarar som gjer at det ikkje blir gjort normale menneskelege vurderingar i slike saker.
Dersom det norske folk støtter ein umenneskeleg politikk, synes eg det er leit, og vil likevel kjempe for at eit anna standpunkt både i Ameliasaka og andre saker. SV har svikta viktige menneskeretthaldningar for å få fortsette i regjering, Arbeiderpartiet legg seg tett opp til FrP. Stoltenberg er kanskje prinsipiell og konsekvent i denne saka, men han er det på vegne av umenneskelege prinsipp som han har ei hovedansvar for å ha skapt. Derfor blir han ingen vinnar for meg.
Jeg synes ellers at vi bør få en diskusjon om hele asyl-ordningen. Er det riktig å gi asyl til folk som hevder å være i vare, men som så drar på ferie til hjemlandet?
Forleden googlet og regnet jeg litt:
Totale sivile dødstall i Afghanistan etter at Nato gikk inn: 12-14 000.
Befolkning totalt: 29 millioner
Befolkning i min provins: 233 000
Drap per år: 100 -115
Det er mellom 5 og 10 ganger farligere å bo der jeg bor enn i Afghanistan. Selv om man tar de sivile dødstallene for krigen sammenlagt, kan det ikke hamle opp mot faren ved å bo ett år her. Likevel er det chicken shit i forhold til deler av Mexico. Regner vi statistikk på de unge som har direkte eller indirekte kontakt med bandene, ender vi opp med noen tall som overgår det meste også når vi snakker direkte krigshandlinger. Jeg treffer jevnlig folk som tilhører en gruppe som stort sett ikke kan forventes å bli 30 år.
Jeg synes ikke Norge skal forsøke å redde verden, men dersom så var: skulle man ikke heller begynne i riktig ende, i stedet for å la politiske kjepphester styre hvem som har krav på beskyttelse eller ikke?
Jeg sliter litt med å forstå hva det egentlig er man vil med den norske politikken, og enda mer med å forstå at man slåss med nebb og klør for å gjøre det meste feil når man først beslutter å innvilge asyl for å beskytte folk.
Som jeg ser det, er hovedgrunnen til at Norge ikke kan ta i mot flere innvandrere at man gjør en så elendig jobb med de som kommer.
Jeg synes dette er viktigere enn Ã¥ diskutere om en dame, som skulle vært sendt ut for lenge siden, likevel skal sendes ut – etter at hun faktisk har fÃ¥tt med seg en ganske grei utdanning.
Hei Iskwew,
Det var hennes foreldre som plasserte henne i asylsøkerkøen. Forsøk på omplassering ble forhindret av at UDI ikke ville behandle hennes sak spesielt, men hevdet at den allerede var behandlet i og med avslaget til foreldrene.
Mäklare Smekk
Og nei, det er ikke ukvalifisert arbeidskraft vi trenger jfr. Frischsenteret: Trygdeboom blant innvandrere.
Mäklare Smekk
Ottar, det er jo en villet politikk dette. Og det norske folk er ikke tilhengere av slappere innvandringspolitikk. Det er den politikken Stoltenberg forvalter. Jeg synes det er bra å jobbe for en annen asylpolitikk, men den vi har er faktisk den som er ønsket. Da synes jeg værhanene blir irriterende.
Milton, det er vel store forskjeller mellom regioner i Afghanistan? Og kanskje er ikke statistikken helt til å lite på. Men du har jo rett, det er andre steder i verden det er minst like farlig. I Rio de Janeiro, for eksempel. Baltimore i USA har skremmende høye drapstall.
Politikken er der politikerne har snust seg frem til at folk vil ha den.
Integreringspolitikken har feilet monumentalt – vi gjør en elendig jobb med de som kommer. Slik sett er bÃ¥de USA og Brasil land Ã¥ se opp til. Der fungerer integreringen mye bedre. Men det vil vi neppe se.
Mäklare Smekk, det er selvsagt helt OK å mene at politikken er feil og jobbe for at den skal endres. Men dette er et resultat av den politikken som er valgt. Reglene sier at din sak skal behandles slik, om du kom med dine foreldre.
At det ikke har vært noen suksess så langt å få inn ukvalifisert arbeidskraft endrer ikke det faktum at vi trenger den. Så langt er noe gjort feil, det er åpenbart. Men vi trenger slik arbeidskraft i fremtiden. Når eldreboomen kommer.
Gode poenger her. For min del mp dama gjerne få bli, men jeg reagerer veldig sterkt på at hun brukes som plog for en slappere innvandringspolitikk. Jeg er tilhenger av streng praksis for innvandring, slik at vi i størst mulig kan stenge islamister, dopselgere og slabbedasker ute. Men jeg synes amelie-saken belyser en mulighet til å legge om innvandringspolitikken, bygd på helt andre prinsipper: La oss invitere dem vi ønsker å ha her, og la oss si nei til dem vi ikke vil ha her. Det er et greit prinsipp som flere andre land følger. Flinke og tilpasningsdyktige inn, slemme slabbedasker ut. Og sett makt bak utsendelsen. At papirløse reker rundt i Norge er jo et resultat av at praksisen er for slapp.
Jeg synes vi skal spørre om hva vi har gjort feil, og hva som bør endres. Gjør vi ting riktig, greier vi å få til en vellykket innvandring, hvilket igjen gjør at vi Norge kan ta i mot flere.
MÃ¥lsetninger
Jeg synes vi skal tørre Ã¥ si at assimilering i vidt omfang er mÃ¥let – ikke grupper med upÃ¥virkede subkulturer. Dette betyr ikke at alle skal være like, men at alle skal innrette seg etter det normsettet som gjelder i Norge, likegyldig av hvordan ting mÃ¥tte ha vært i hjemlandet. Det er ikke Norge som skal til passe seg innvandrerne, men dem som skal tilpasse seg til Norge. Kan ungene dine ikke gÃ¥ i fellesklasser, sÃ¥ har du kanskje valgt feil land? Har du problemer med at det er et visst kristent preg over ting og tang? Like sÃ¥.
SÃ¥ langt har mange snakket om “Ja til det fargerike fellesskapet” – men gÃ¥tt lange veier utenom Ã¥ si hva det var vi skulle ha felles.
Virkemidler
Vi m̴ bort fra rettighetstenkningen Рog innse at den faktisk er en temmelig menneskefiendtlig greie.
Om vi skal gjøre en innvandrer til et ytende individ med personlig suksess eller en bitter sytepave, avhenger i vidt monn av hvilke virkemidler vi bruker. Går vi veien om å pakke på dem rettigheter, skjer det siste. Gir vi dem heller muligheter, og incentiver til å forfølge disse, skaper vi ressurspersoner.
Tenk pÃ¥ hva det gjør med en arabisk machomann Ã¥ skulle ta med seg ungene for Ã¥ sipe litt foran saksbehandleren for Ã¥ fÃ¥ mer penger. Hva gjør det med selvfølelsen? Hva gjør det med selvfølelsen til mennesker nÃ¥r vi først narrer dem til Ã¥ tro at de har funnet en gullgruve ved Ã¥ “bruke” systemet – nÃ¥r sannheten er at du aldri blir mer enn en annenrangs borger hvis du hele livet skal leve pÃ¥ sosiale overføringer. Mye kan sies om sosialklienter, men særlig høy status har de ikke.
jeg vil heller gÃ¥ den andre veien: La det være vanskelig i starten – lite penger og fÃ¥ rettigheter. La ytelsene komme i takt med at folk nÃ¥r resultater som setter dem i stand til Ã¥ fungere.
Vi mÃ¥ i alle fall ikke la det være en fremtid i Ã¥ ha minst mulig Ã¥ gjøre med det norske samfunnet. Det vi ikke trenger, er en svær gruppe mennesker Ã¥ forsørge som ikke føler annet enn forakt for Norge og nordmenn, og som henter sine suksesskriterier i “land vi ikke finner det naturlig Ã¥ sammenligne oss med”.
En av flere sider ved dagens innvandrere, er at de er veldig konsentrete geografisk. La oss sÃ¥ si at det var disse som skulle hjelpe oss ut av eldreboomen. Da blir det ikke greit Ã¥ bli gammel i Havøysund eller i Bjerkvik. Vær kritisk mht. statsborgerskap, og la være Ã¥ Ã¥pne lommeboka for innvandrere – med mindre de gjør noe som vi vil betale for. Vil de jobbe i helsesektoren i Skogn eller pÃ¥ Andøya: Fint! Vil de heller gÃ¥ ledig i Oslo? Ikke helt sÃ¥ fint, men det burde i alle fall ikke finansieres over skatten.
Grenser og konsekvenser
Endelig må vi vurdere hva slags grenser det er vi setter, og konsekvensene av å bryte dem.
Utgangspunktet for denne posten er en grei illustrasjon av prinsippet. De grensene og reglene vi har er klare. Konsekvensene er også kjente. Hva er egentlig problemet?
Regjeringen har funnet en løsning:
Isk:
Det var jo en fin formulering de hadde kommet frem til.
Og svaret blir
…ehh…javel, nei.
Business as usual, altså.
“Ja, takk, begge deler. Vi vil ikke gjøre noe, men vi lover Ã¥ kanskje se pÃ¥ saken. PÃ¥ denne mÃ¥ten tilfredsstiller vi begge leire, slik at problemet kan gÃ¥ stille i glemmeboken. Nordavind fra alle kanter – avblÃ¥st…”
En værhane som ikke bare snur seg med vinden, men som presterer å peke i flere retinger på en gang.