I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Da jeg tenkte på ytringsfriheten og ppressefrihetens kår falt denne postens tittel, som selvsagt er fra Nordahl Griegs berømte dikt Til ungdommen, ned i hodet mitt.
De fiendene Nordahl Grieg skrev om, var av et annet slag en de fiendene vi ser nå, i hvert fall i vår del av verden. Men to av våre kjerneverdier, ytringsfriheten og pressefriheten, utsettes i disse dager for angrep. For det har vist seg i forhold til Wikileaks, at de lysten til å kjempe for ytringsfrihet ikke er så sterk som vi ville ønske.
Retorikken knyttet til Wikileaks fra spesielt USA er slik at det er grunn til å så tvil om USAs syn på ytringsfrihet og pressefrihet. Den amerikanske forsvarsministeren synes det er gledelig at Julian Assange er satt i fengsel siktet for voldtekt i Sverige. Jeg tror ikke det er grunnlaget for fengslingen han er glad for, men det faktum at Assange, uansett grunn, sitter i fengsel. Som om Wikileaks skulle være helt avhengig av ham, noe de ikke er. Det er et nettverk som har innholdet på mange servere, og har mange hjelpere. Den eneste grunnen til å juble for at Assange er i fengsel, er at det eventuelt statuerer et eksempel. Det kommer ikke til å stoppe Wikileaks.
Både bedrifter og myndigheter har rett til å beskytte data. Selv jobber jeg et sted der det å lekke data er oppsigelsesgrunn og kanskje verre enn så. Slik er det andre steder også. Til en viss grad (varierende i hvor stor grad) er det nødvendig å beskytte sensitive data. Det som er problemet med retorikken rundt Wikileaks er at det kan synes som om myndigheter i land vi liker å tenke på som forkjempere av ytrings- og pressefrihet ser selve offentliggjøringen som problemet. Offentliggjøringen av hemmeligstemplede data, slik Wikileaks gjør, tilhører pressefrihetens domene. Wikileaks har ikke stjålet noe som helst. De har offentliggjort.
SÃ¥ der noen har gjort noe ulovlig (den som stjal og ga bort informasjon) har ikke Wikileaks gjort noe ulovlig. Med mindre man da mener at medier verden over gjør noe ulovlig hver eneste dag. Dette er jo den mÃ¥ten medier jobber pÃ¥, og alltid har jobbet pÃ¥. Skal du se “makten i kortene” er det rimeligvis slik at makten holder sine kort rimelig skjulte, og dermed handler pressens oppgave om Ã¥ finne denne informasjonen. For sÃ¥ Ã¥ offentliggjøre den. Slik har det alltid vært, og slik mÃ¥ det fortsatt være. Jeg synes de skal gjøre mer av det og mindre av alt det andre kjendistøyset de driver med i større og større grad.
USA ønsker visstnok å grave opp noen spionparagrafer for å kunne tiltale Wikileaks og Julian Assange. Jeg trodde at spionasje var noe som foregikk i det skjulte og til fordel for en annen makt, men der har jeg tydeligvis misforstått. For Wikileaks er et presseorgan i sin natur, og de formidler ikke hemmelig informasjon til annen makt, de offentliggjør slik informasjon. Som de har fått av kilder internt i systemet.
Om skoen trykker noe sted, så er det på det faktum at USA åpenbart har gitt alt for mange tilgang til data de anser at bør holdes unna offentligheten. Visstnok hadde så mye som 3 000 000 tilgang til informasjonen, og da sier det seg selv at lekkasje-risikoen er rimelig stor.
Snedig nok skal USA arrangere Verdens pressefrihetsdag neste år. Fra pressekonferansen rapporteres det at Pressetalsmann Crowley i amerikansk UD uttalte følgende:
Crowley avlsutter med å si at USA er bekymret over at enkelte regimer i verden er innstillte på å sensurere og stillne borgere samt den frie flyten av informasjon, og han sier USA markerer arrangementer som Verdens Pressefrihetsdag som et ledd i et «vedvarende ansvar for å støtte opp om og utvide pressefriheten og informasjonsflyten i vår digitale tidsalder».
I lys av amerikansk retorikk knyttet til Wikileaks er dette noe jeg sliter med å tro ham på. Det virker som om det bare gjelder i andre regimer, og ikke om det er amerikansk informasjon som offentliggjøres. Da skal man tiltale etter spionparagrafer og gleder seg over fengsling av andre grunner. Bare budbringeren fengsles for et eller annet.
Det er på tide vi går på barrikadene for ytrings- og pressefriheten ikke bare i diktaturer som Kina, men i vårt eget land. Det er tydeligvis ikke friheter som settes like stor pris på når de brukes i vår egen bakhage.
Jeg anbefaler alle å se Debatten på NRK fra forrige torsdag. Den var veldig god og veldig klargjørende, som nevnt i forrige post.
Kanskje har du rett, kanskje ikke…
Vi får ta det kronologisk:
1: Arrestasjonen av lasagnen kommer ikke til å stoppe WL. Så langt kan vi være enig. Men å stoppe WL er neppe hensikten heller.
2: Alle, både bedrifter og nasjoner, har behov for å beskytte sensitiv informasjon. Folket har hverken rett til, eller behov for, å vite *alt*.
3: Uten at jeg skal pÃ¥stÃ¥ at jeg har noen spesiell juridisk kompetanse, sÃ¥ er jeg tilbøyelig til Ã¥ være uenig i at WL ikke har gjort noe ulovlig. Jeg gÃ¥r ut fra at du i USA, akkurat som i Norge, *kan* tiltales for spionasje ogsÃ¥ ved *offentliggjøring* av hemmeligstemplet informasjon. Det blir litt som heleri av tyvegods. Vet du at det er tyvegods sÃ¥ er du like skyldig som den faktiske tyven. Det skal mye til, men pressen *kan* av og til ogsÃ¥ holdes ansvarlig for sine handlinger. 🙂
4: Offentliggjøring av hemmelig informasjon innebærer nødvendigvis også formidling av hemmelig informasjon. Det er ikke noen forutsetning om at man får betalt eller har ideologiske begrunnelser. Selv ren uaktsomhet er (nesten) like ille.
5: En av grunnene til at WL har fÃ¥tt tak i sÃ¥ mye info om amerikanske dokumenter er jo nettopp at USA allerede *er* verdens, eller i det minste ett av verdens, Ã¥pneste samfunn (jadda, en del raddiser vil sikkert protestere, men sÃ¥nn ær’e bare, enten man liker det eller ei). Det mÃ¥ da være være lov til Ã¥ være kritisk til de som sensurerer *alt* og samtidig selv ønske Ã¥ kunne beholde *litt* av sitt “privatliv” for seg selv? 🙂
Misforstå meg rett. I prinsippet synes jeg WL er et godt iniativ. På grunn av at åpenhet som prinsipp er et gode.
Men som jeg skrev over: Ikke alle har rett til eller behov for Ã¥ vite alt. Og videre sÃ¥ har de aller færreste (heller ikke pressen) evne eller vilje til Ã¥ sette seg inn i komplekse skakssammenhenger. Resultatet blir for det første løsrevne skandaleoppslag som setter agendaen pÃ¥ feilaktig og ufullstendig grunnlag. For det andre er det neppe annet enn skadelig Ã¥ offentliggjøre diplomatposten som WL offentliggjorde for en uke eller to siden. Det Ã¥ “fortelle Eva at Nina kaller henne en dum ku”, eller noe i den stilen, er meningsløst og ondsinnet og bidrar kun til ufred. Det samme gjelder offentliggjøring av detaljer om krigføring.
For det tredje, sÃ¥ er WL i sin natur “anarkistisk”. Det er greit nok i betydningen at man ikke kan sensurere dem, men tvilsomt i den forstand at det ikke finnes noe faktisk redaktøransvar. (Assange har i det siste blitt kritisert av tidligere medarbeidere for Ã¥ forsøke Ã¥ utøve en redaktørrolle, noe han etter mitt syn faktisk tvert imot burde ha blitt berømmet for). For det fjerde, og minst like viktig som mangelen pÃ¥ koherens, blir det umulig Ã¥ foreta noen kildekontroll med WL. Man har ingen kontroll pÃ¥ at de data som “lekkes” er autentiske. Man har ingen ide om agendaen til den som “lekker”. Falsk informasjon kan plantes hos WL og øyeblikkelig spres over hele verden, eller man kan “ta en spansk en” og bare hevde at informasjonen kommer fra WL. Som oftest kommer ingen til Ã¥ gidde Ã¥ sjekke, og uansett er det nesten umulig Ã¥ forsvare seg mot denne “informasjonen”. Et (av sikkert mange) eksempel fikk vi forrige uke:
http://www.agderposten.no/article/20101211/NTBU/1211021547
Som så ofte før: Ideen (og sannsynligvis også viljen) er god, men resultatet blir ikke nødvendigvis godt av den grunn.
1: Nei.
2: Nei.
3: Etter å ha hørt på Debatten i forrige uke, synes det klart for meg at de ikke har gjort noe som bør falle inn under spionlovgivning. Men jeg er ikke jurist heller. Dette er uansett slik journalister alltid har jobbet, og store mediehus er med på publiseringen, f.eks. NY Times og Guardian.
4: Ikke enig i det, og var det slik ville mange journalister være i fengsel i dag.
5: Javisst er USA et av verdens åpneste samfunn, nettopp derfor er det forstemmende å høre noe av retorikken som kommer fra den kanten. Jeg skjønner godt at de vil holde info hemmelig, og da skulle de sannelig min hatt ha sikret informasjonen bedre.
Selvsagt skal du stille krav til hva som offentliggjøres, som du ville stille krav til andre presseorganer. D
Jeg tror at enkelte av de tingene som har kommet ut i det siste om amerikanernes syn pÃ¥ norske politikere, norsk politikk, norsk fredsinnsats og sÃ¥ videre, ville vi aldri ha fÃ¥tt rede pÃ¥ uten disse lekkasjene – og at vi som dristet oss til Ã¥ si noe i samme dur, ville ha fortsatt Ã¥ bli anklaget som trangsynte mørkemenn.
Det som har kommet ut så langt mht. Norge, anser jeg som positivt. Ting som bringer det norske demokratiet fremover. Hva som kommer i fortsettelsen vet vi jo ikke, men gadd vite om vi ikke kan få korrigert årevis med desinformasjon på flere områder.
Alle skal ikke vite alt om alle ting. Greit. Men vi er ikke tjent med at hele folket famler i mørket på særlig mange områder heller.
Isk:
Tolker 1. og 2. Nei som at vi er enige så langt?
Ang. 3, sÃ¥ sier jeg jo: “Det skal mye til, men pressen *kan* av og til ogsÃ¥ holdes ansvarlig for sine handlinger”.
En stat som ønsker å tas alvorlig kan selvfølgelig ikke reagere mot pressen hver eneste gang pressen tråkker over, da lager den helt ufattelige mengder ris til egen bak, men det betyr selvfølgelig heller ikke at pressen helt ustraffet kan ta seg til rette i alle sammenhenger.
4: Unnskyld, hva er det du ikke er enig i? At offentliggjøring også innebærer formidling?
Da tror jeg at jeg mÃ¥ begynne Ã¥ lese avisene pÃ¥ en helt annen mÃ¥te, gitt. 😉
5: Yes, they should! Kommentaren gjaldt ditt spark til USA og Verdens Pressefrihetsdag.
“Selvsagt skal du stille krav til hva som offentliggjøres, som du ville stille krav til andre presseorganer”. Ja. Men poenget er at ingen, absolutt ingen, heller ikke pressen selv, ser ut til Ã¥ stille slike krav til det som droppes via WL.
Wikileaks har blitt sladder / grafsestoff på linje med skattelistene. Og etterretteligheten og selektiviteten likeså.
Dersom en den opprinnelige kilden i stedet hadde levert til en avis utenfor den vestlige sfæren – hva da med straffeforfølgelsen? Hva om vi snur flisa og ser pÃ¥ hva vestlige aktører, sÃ¥ som Amnesty, skriver om diverse møkkastater (Burma, Nord-Korea, Iran, Saudi-Arabia) sÃ¥ kunne vi tenke oss utleveringsbegjæringer – ogsÃ¥ basert pÃ¥ spionasje.
Burde vi utlevere?
Hvordan ville vi reagert pÃ¥ en massiv datadump fra Nord-Korea? Fra hvilket hold ville vi i sÃ¥ tilfelle fÃ¥ høre at frÃ¥tsing i dokumentene ville være uetisk, at denslags dumping ville fremme ufred, at de ville hemme diplomatiet etc? Det ville i alle fall ikke være fra meg….
Jeg synes man skal tenke på hvilke andre som prinsipielt stiller i samme klasse som WikiLeaks?
Milton:
Jeg har sikkert uttrykt meg klønete.
Det er en viss forskjell på:
1) å gjøre et journalistisk håndtverk og grave frem en sak (selv om kildene er anonyme) om kritikkverdige forhold, og sjekke kildene og bygge saken (vi snakker om mere etterrettelige aviser enn VG & DB her :D) og også akseptere at man står som opphav til påstandene om de viser seg falske, og
2) å helt ukritisk dumpe alt man kommer over av dokumenter (sist: 25.000 i ett slipp) som noen ønsker å ha for seg selv, uten tanke på om informasjonen er korrekt eller om den er balansert eller om den gjør mere skade enn gavn.
Som jeg skrev opprinnelig, sÃ¥ mener ogsÃ¥ jeg at Ã¥penhet er en god ting og at WL i prinsippet er en god ide. Det er det helt ukritiske slippet og den enda mere ukritiske bruken av all “informasjonen” (“frÃ¥tsingen”) i etterhÃ¥nd jeg er skeptisk til.
Samt at jeg klart mener det går en grense for hvor mye dritt man kan slippe om noen og allikevel gjemme seg bak prinsippet om pressefrihet. Hvor grensen burde gå vet ikke jeg, men WL har tråkket over så det holder.
La oss konstruere et litt enklere eksempel: Anta at noen bryter seg inn hos et firma og stjeler sensitiv informasjon (noe kanskje suspekt, andre deler helt legitimt men markedsfølsomt) og sÃ¥ gir dokumentene til VG som publiserer alt uten Ã¥ vurdere innhold eller kilde. Er da VG “off the hook”? Selvfølgelig har tyven gjort noe straffbart, men har ikke VG ogsÃ¥ gjort det samme? Er de immune bare fordi de gjemmer seg bak “pressen”?
Jeg leste i en kommentar i VG i dag at den spionparagrafen USA har gravd frem gjør at de om de tiltaler Wikileaks, så må de samtidig tiltale aviser som NY Times og andre som har offentliggjort dokumenter. Det vil i så fall bli ytterst interessant.
Det skal stilles krav til Wikileaks og hva de offentliggjør, som til andre medier. Men å tiltale dem som spioner, det virker på meg i strid med både ytrings- og pressefrihet. Den kan ikke bare gjelde om det finnes dokumenter om Kina, Sudan eller andre land vi ikke liker.
Ellers: Det Milton sa!
🙂 og jeg som tror pÃ¥ open source og fri flyt av informasjon og samtidig ikke liker “kapitalismen” jeg skjønner ikke engang hvorfor det er bra at bedrifter holder ting hemmelig. Det er sant at det i vÃ¥r verden beskytter deres markedsintersser, men des flere som har mer kunnskap om et tema des mer kan vi fÃ¥ ut av det.
Vi bør ikke legge ut for mange oppskrifter på sarin, fremstilling av aerosoler egnet for miltbrannspredning, dirty bombs for dummies etc. Vi trenger ikke å offentliggjøre når diverse banker sender verditransporter, eller tidspunktet for nasjonalbankenes intervensjoner.
Likevel ser jeg ikke helt forskjellen på ukritisk dumping og raffinert graving, hvis vi regner med at innlysende kritisk informasjon, som ovenstående, holdes skjult.
Jeg synes nesten at vi skal stille oss spørsmål om det inntil videre har blitt sluppet opplysninger av opplagt skadelig karakter. For Norges vedkommende ser det inntil videre ut til at vi får en positiv effekt. Den ukritiske dumpingen får vi kritisere når det slippes informasjon som avgjort ikke burde ha vært sluppet.
I noen forbindelser kan informasjon om Afghanistan være farlig. I andre tilfeller meget ubehagelig. Jeg ville ønske at WikiLeaks-saken kunne bidra til å skrelle vekk noe de norske politikernes populisme.
Vi kunne sannelig trenge noen SV-ledere som kunne informere tilhengerne om at verdensoppfatningen er moden for kalibrering. Vi kunne trenge informasjon som minner oss om at selv om USA er en venn, så er det også en selvstendig stat med egne interesser. Uansett hvor mye amerikanske myndigheter finner det skadelig, synes jeg det er flott at det kommer frem i hvilken grad betalingsformidlingsselskapene støtter USAs myndigheter, og samtidig er avhengige av dem.
Vi trenger mer Ã¥penhet om vÃ¥re egne politiske prosesser, og derfor greier jeg ikke helt Ã¥ stille meg bak en altomfattende “Folket-bør-vite-minst-mulig-plakat”
Ok Milton jeg ser det poenget, miltbrann burde ikke være for alle 🙁 Men igjen finnes ikke alt det der pÃ¥ nettet fra før?
Det jeg synes er trist med hele wiki leaks greia er at de fleste som synes informasjonen er interessant var skeptiske til de som ble utlevert i utgangspunktet. De som ikke kunne brydd seg mindre på forhånd kommer ikke til å huske så mye av dette etter jul.
Jeg skulle også gjerne sett mer åpenhet rundt politiske prosesser, men igjen, ville det egentlig forandret noe?
Men kjære deg, Milton!
(du fÃ¥r unnskylde den nedlatende tonen 😀 )
“en altomfattende “Folket-bør-vite-minst-mulig-plakat— er det da ingen som har gÃ¥tt inn for (ikke her ihvertfall).
IvarE: Neida, ingen har gÃ¥tt inn for noen “altomfattende “folket-bør-vite-minst-mulig-plakat”” her – direkte. Men er det ikke en slik plakat myndighetene – kanskje særlig i Norge – har lagt opp til?
Politiske realiteter og hestehandler dominerer politikken og administrasjonen, mens den politikken som kjøres offentlig er den reneste lalling. Sosialister som later som at soldater ikke dreper, som later som om de ikke vet hvem det er som reelt stikker av med bistandskronene, politikere som later som at de ikke skjønner konsekvensene av innvandringen, og som later som om de ikke har en dagsorden. Politikere som later som om at de ikke vet at de vedtar suboptimale løsninger i sysselsettingens navn, av den enkle grunn at de ikke vil ta den politiske kostnaden ved å si sannheten.
Kan du egentlig, IvarE, fortelle meg om et sentralt samfunnsomrÃ¥de som ikke ville ha godt av litt lekkasjer? Selv forsvaret trenger sÃ¥rt til varslere – ikke bare mht. innkjøp (Siemens), men ogsÃ¥ alle omrÃ¥der for generell ledelse. Hvordan har forsvaret prioritert sine midler, gitt at etaten alltid har pengemangel?
Hvordan er det egentlig med Oljefondet, dets bonusordninger, eksterne forvaltere, dets risikoposisjonering osv?
Hvordan ser det ut med landbrukssektoren, gitt at landets bønder kollektivt “skriker daumÃ¥l”, samtidig med at resten av landet bløgges for Ã¥ finansiere den?
Mangt og meget bør holdes hemmelig, men ikke alt – og jeg har ærlig talt inntrykk av at folk flest underrettes pÃ¥ et need-to-know-nivÃ¥, og at det man mener folk bør vitem, ikke alltid er sant.
(Uten at noe av det skrevne er noen egentlig kritikk av det du sier, all den stund at jeg mistenker at du er enig i det meste).
Litt usikker pÃ¥ om du sier at du mistenker meg for Ã¥ være enig med deg eller med øvrigheta…
Mistenke får du uansett få lov til. Men du vet at jeg stort sett er enig med deg, også i det du skriver her.
Bare du ikke lekker det til WL. 😀
Det er den helt ukritiske slippingen og den minst like ukritiske grafsing og sensasjonsmakeri som er resultatet av WL jeg har kritisert…
Jeg strever ogsÃ¥ med Ã¥ se hvordan man skal trekke grensene mellom “ukritisk dumping og raffinert graving” som Milton sa. Synes dette først og fremst er prinsippielt og handler om pressefrihet, en helt nødvendig sikkerhet for oss alle. Da kan vi ikke si at den gjelder nÃ¥r den rammer andre enn egne myndigheter, men ikke nÃ¥r den rammer dem. Det nytter ikke Ã¥ være selektive.
Når det gjelder den informasjonen som har kommet så langt fra de 250.000 dokumentene, så er vel den først og fremst pinlig, og ikke særlig skadelig så langt jeg har fått det med meg.
Et annet aspekt ved dette er at offentlige myndigheter jo lekker som en sil selv når det passer dem. De styrer altså informasjonen. Synes det er greit at de ikke får gjøre det helt i fred.
Vi er egentlig ganske enige, IvarE og Iskwew. Vi vil ikke ha mer hemmelighold enn strengt nødvendig, men vil ikke ha ut direkte skadelig informasjon heller.
Kanskje er det for mye å håpe på, men jeg vil i alle fall ønske at jobben med å kutte båndene over Atlanteren blir vanskeligere med dette, og at våre frankofile politikere har fått seg et skudd for baugen, samt at nordmenn kan bli revet ut av drømmen om at Norge er en stormakt innen fred og menneskerettigheter. Måtte nordmenn bli klar over at Norges innsats har vært unyttig og naiv.
Det som kanskje kan undre, er at vi ikke har sett mer aktivitet fra opposisjonens side, for det burde vitterlige være en del interessant stoff som kunne sammenholdes med diverse redegjørelser fra Stortingets talerstol m.v.
Men som man sier: Man kan leie en hest til vannet, men man kan ikke tvinge den til å drikke.
Sjekk den her formuleringen i Aftenposten: Forsvarsdepartementet har ikke villet kommentere denne saken, fordi den inneholder opplysninger som fremkommer via Wikileaks.
Viser vel egentlig hvor sure folk er!
Og jaggu var det ikke en superkommentar på document.no som setter ord på mye av det jeg tenker: Gahr støres parti
Innom for å ønske deg og dine en riktig God Jul!
Klem