I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Via bloggen til Lothiane ble jeg oppmerksom på en riktig snurrig endring av hvordan private forsikringsselskaper skal forholde seg til folk som er på såkalte arbeidsavklaringspenger1 (AAP).
Det viser seg at ved en forskriftsendring 1.mars er det blitt slik at folk som er på AAP og har opparbeidede rettigheter i private pensjonsordninger mister en stor del av den opparbeidede rettigheten. Lothiane mister ikke mindre enn 4 700 kroner per måned med følgende begrunnelse:
Ved overgang til arbeidsavklaringspenger etter ordinære regler fra 1. oktober 2010 vil det nå bli foretatt omregning av din pensjon fra X pensjonskasse da det i “Forskrift til lov av 24. mars 2000 nr 16 om foretakspensjon – kapittel 5″ er fastsatt begrensninger på den utbetaling som kan finne sted fra private pensjonskasser under perioder med arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Forskriften sier at det skal gjøres fradrag i uførepensjonen fra private pensjonskasser i de tilfeller der samlet ytelse (NAV og pensjonskasse sett under ett) utgjør mer enn 70 % av lønn etter foretakspensjonsloven.
De 4 700 kronene har Lothiane brukt til:
De har imidlertid gjort at jeg har kunnet ta meg råd til å kjøpe inn vitaminer og mineraltilskudd, levd på spesialdiett og gått til kiropraktor for å begrense symptomene mine. Det er slike ting jeg nå bare kan glemme framover. I tillegg vil jeg trolig måtte si opp hjemmehjelpen jeg mottar, for å spare de hundrelappene det koster. Julegaver kan jeg bare se bort fra (beklager til de det gjelder!), og ellers alt ekstra som ikke jeg MÅ betale. Jeg skal nok få det til dette også, men det blir magre tider fremover.
Det snurrige er at denne samordningen av utbetaling mellom den private pensjonskassen og folketrygden ikke foretas ved at folketrygdens ytelser avkortes, men ved at pensjonskassen ikke får lov til å utbetale i tråd med det den enkelte har av opparbeidede rettigheter. Det ville vært det naturlige, og slik jeg har forstått at dette fungerer i de fleste andre sammenhenger der man samordner.
Bakgrunnen til endringen finner vi i anmodningen om høringsuttalelser fra Finansdepartementet:
Den opprinnelige begrunnelsen for at det til nå ikke har vært anledning til å gi uførepensjonspåslag fra private tjenestepensjonsordninger til to av de midlertidige trygdeytelsene er ønsket om å unngå at ytelsene samlet sett skal gi for høy kompensasjon. Dette ville kunne bidra til utstøting, utestengning og unødig tidlig tilbaketrekning fra arbeidslivet.
Det er altsÃ¥ ansett som svært negativt Ã¥ ha opptjente rettigheter om man er pÃ¥ AAP – da blir man bÃ¥de utstøtt, utestengt og tilbaketrukket fra arbeidslivet. Dette handler selvsagt om at det skal være veldig lite økonomisk lønnsomt Ã¥ være pÃ¥ AAP. Man skal jo tilbake i arbeidslivet. Det er kanskje et prisverdig stÃ¥sted, men som kjent ble jo veien til helvete brolagt med gode intensjoner. For dersom det blir ulevelig Ã¥ være pÃ¥ AAP, sÃ¥ er det vel neppe tvil om at mange, for eksempel med ME, som ikke kan jobbe, havner pÃ¥ varig uføretrygd i stedet. Da fÃ¥r man nemlig de rettighetene man har opparbeidet seg i sin private pensjonsordning.
De eneste som faktisk protesterte skikkelig i høringsuttalelsene er, det jeg kan se, Finansnæringens hovedorganisasjon. Det er jo ikke så rart, det er deres kunder som rammes. FNH sier:
Det er en underliggende forutsetning for de aller fleste tjenestepensjonsordningene etter LOF at det er samlet ytelse fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden som skal tilsvare en viss prosent av lønn. Vi mener det blir helt feil at en forskrift overstyrer dette.
Ellers ser både NHO og LO ut til å mene at denne forskriften er en god ide. Muligens har de ikke helt sett rekkevidden, men likevel har altså LO stilt seg positive til en forskrift som fører til at det tas fra de syke (og fattige) og gis til de friske (og rike). Dette er skikkelig omvendt Robin Hood.
For pengene blir holdt igjen i pensjonskassene. Der legges de til premiefondet. Det vil i praksis si at de andre medlemmene i kassen kan innbetale mindre premie.
Taperne her er først og fremst de som mister innbetalte rettigheter, så klart. Men i tillegg er skattebetalerne tapere – siden det er pensjonskassene som skal holde igjen penger. Og altså ikke NAV-ytelsen som reduseres.
Vinnerne er det jeg kan se friske eiere av pensjonsrettigheter i pensjonskassene.
I kommentarfeltet i tråden Ulogisk lurer Lothiane på om det ikke er slik at pensjonskassene taper, fordi folk ikke vil kjøpe forsikring. Det tror jeg ikke.
For det første kan du ikke velge bort å være i en forsikringsordning dersom arbeidsgiver har en slik. Det gjelder i så fall kun individuelle avtaler. For det andre får man utbetalingene om man blir helt ufør – så jeg tror ikke dette får konsekvenser for forsikringsselskapene. Men det kan bety at felleskassen får en større andel folk som går fra AAP til varig uføretrygd.
Men de har i hvert fall protestert på vegne av kundene gjennom høringsuttalelsen sin. Som ikke ble tatt til følge.
Jeg vil at noen skal komme på banen og forklare meg hvorfor dette er gjort. Vi kan være enige eller uenige i hvorvidt dette er en egnet måte å få folk fort tilbake i arbeide på. Men at de får pensjonskassene til å holde tilbake opptjente, betalte rettigheter er rett og slett skikkelig snurrig.
Hvis man ser pÃ¥ hvem som fikk før – nemlig kun mottakere av TU og uførepensjon – og sammenligner med hvem som kan fÃ¥ nÃ¥ – alle mottakere av AAP; sÃ¥ er det relativt klart at dette er en utvidelse av ordningen med privat foretakspensjon.
“Vinnerne” er altsÃ¥ de som er i mÃ¥lgruppen for RP og attføring.
Hvis man leser høringsuttalelsen fra Arbeids- og velferdsetaten finner man også fort ut hvorfor det er de private forsikringsordningene som blir pålagt å avkorte sin ytelse. Det ville kreve en lovendring i forhold til taushetsplikt sammen med en del tekniske oppgraderinger for å implementere maskinell overføring til private pensjonsordninger (slik man i dag har for de offentlige ordningene SPK, OPF, og KLP).
Jeg så i høringsuttalelsen til NAV at de sa at de ikke ville være i stand til å følge det opp, ja. Det er imidlertid helt ulogisk slik det er lagt opp.
Skjønner den med at det er problematisk at det nå er bare én ordning, men det skulle de jo ha tenkt på litt tidligere.
Det viser vel bare hvor feil det var å putte alle på TU over i AAP-båsen. Det rammer svært urettferdig og feil gruppe mennesker.
Ja, det gjør det i grunn, Lothiane.
Det stemmer forresten ikke helt det Krikkert skriver over her. Jeg mottok penger fra pensjonskassen helt fra jeg gikk ned i lønn pga sykdom (dvs. etter ett år).
Og hvilken ordning var du under da?
(Jeg skjønner jo ikke noe av disse NAV-greiene :shock:)
Hehe, nei det er ikke lett Ã¥ skjønne. NÃ¥ snakker vi sÃ¥ langt tilbake som til 2002, sÃ¥ ting het noe helt annet da – men det er jo tilsvarende de tingene som i dag havner under AAP.
Da jeg fikk vite om det gikk jeg på attføring (skole). Jeg mottok det også mens jeg mottok rehabiliteringspenger. TU fikk jeg først i 2007.
Aha. Så dermed er intet nytt under solen når det gjelder private ordninger, altså. Interessant.
Det kan være at de ulike pensjonskassene har operert med forskjellige regler for når man kan motta pengene, men dette kjenner jeg ikke noe til.
Nei, ikke jeg heller. Jeg lurer veldig på om dette virkelig har vært intensjonen med endringen.
Jeg la ellers merke til at alle som kom med høringsuttalelser er knyttet til arbeidslivet (i tillegg til pensjonsordninger). Ingen ser ut til å ha ivaretatt mottakernes behov eller hva som vil bli konsekvens for dem.
Nei, det er klart. Vi er jo noen snyltende latsabber. 😉
Jepp, jepp. SÃ¥nn er det 🙂
Iskew,
Årsaken er antageligvis manko på samarbeid mellom departementer. Folketrygdloven hører tross alt under Arbeidsdepartementet, mens foretakspensjonsloven hører under Finansdepartementet.
Lothiane,
Reglene om rehabiliteringspenger ble først introdusert i 2002. Før dette ble rehabiliteringspenger beregnet som en pensjonsytelse – og man kunne ha rehabiliteringspenger sammen med privat pensjon. Dette ble endret da RP ble pensjonsgivende inntekt – som skjedde i 2002/2003, sÃ¥vidt jeg husker. Men det ble gitt noen overgangsregler, uten at jeg har studert disse nærmere.
@Krikkert Jeg hørte aldri noe om dette, men det kan godt hende jeg kom innunder en overgangsregel eller fem.
Synes uansett det er ufattelig dårlig at det ikke har blitt gitt noe informasjon, før jeg fikk dette sjokkbrevet i posten. Hvorfor er det ingen instanser som følte for å si fra i mars da jeg kom over på overgangsordningen? Jeg kunne ha planlagt bedre, lagt mer penger til side osv. Tenker det hadde blitt ramaskrik om folk i jobb plutselig mistet en betydelig del av inntekten sin fordi staten syntes de hadde for mye.
Man blir bare sint av å lese dette!!
Hadde jeg blitt trukker så mye fra lønnen min så hadde jeg måtte flyttet til bestemoren min.
NÃ¥r et glupt menneske som deg,Iskwew, sier du ikke forstÃ¥r noe,sÃ¥ tror jeg det er fordi det ikke finnes noen sammenheng mellom ord og handlinger.Myndighetene driver med “nytale” eller for Ã¥ bruke et gammelt uttrykk – “de slÃ¥r pÃ¥ skjeka og mener merra”.
Bakgrunnen for forandringen er nok at de tror mennesker er late av natur,og ikke vil gå ut i arbeid hvis de samlede ytelsene blir for store. Men dette kan de ikke si. I stedet sier de at tilbudet fra arbeisgiverne blir dårligere. Hvor er logikken? Utbetalingen av forsikringer fra bedriftene blir jo samlet sett de samme.Det som skjer er derimot at bedriftene pålegges et omvendt Robin Hoood prinsipp.
Nå er jeg muligens overdrevent konspiratorisk anlagt, men jeg ville jo mistenke at de vet hva de gjør og at det er for å ta knekken på private pensjonsytelser. One step at a time.
Når det (etterhvert) blir samkjøring mellom offentlig og privat pensjon så mister den private pensjonen (etterhvert) sin eksistensberettigelse, og faller over tid bort.
Og politikerne kan si at “nei, vi har ikke forbudt det”.
Samt at statistikkene blir sÃ¥ mye penere selvsagt, nÃ¥r en større del sendes over pÃ¥ varig trygd enn nÃ¥r de stÃ¥r i “køen”.
At LO ikke protesterer kan vel ha å gjøre med at LO aldri har brydd seg med goder som ikke gjelder eget makt- og inntektspotensiale. Det er de friske, aktive medlemmer som gjelder.
At NHO ikke protesterer er mere “snurrig”. Men det er kanskje slik at de ser det som bedre Ã¥ bli kvitt alle de “uregelmessige” ansatte, til fordel for hel-friske?
Ja, jeg er kynisk og konspiratorisk og i dårlig humør. Vet det.
:-\
Jeg skjønner ikke denne, nei, Inger. Men jeg tror det gjøres lik fordi NAV ikke har systemer til å håndtere det.
Ivar, jeg tror du er inne pÃ¥ noe i konspirasjonsteorien din – de liker ikke private ordninger, og særlig ikke ordninger som gir noe mer enn andre. Alle skal ha likt. Dermed er det jo begrenset hvilken verdi private ordninger vil ha, ja.
Hei
Svarer dere som har spm ang pensjon( lothiane feks):
Jobber selv i forsikringsbransjen i oppgjørsavdelingen. Her er greia (som det virker som kun vi som jobber med dette vet) reglene for hva et forsikringsselskap kan utbetale, som gjennom ca 10 år endres stadig:
-(rehab/attføring/ tidsbegrenset uførestønad) eller AAP som det nå kalles vil av forsikringsselskaper kalles uføreytelser. Likeså med uførepensjon.
-de som ble sykemelde før ca 01.01.03 mottar fulle ytelser fra pensjonsordningen sin nå uansett hvilken uføreytelse de mottar fra NAV pga de var syke før Lov om foretakspensjon trådde i kraft.
– De som blir syke etter ca 2003 fÃ¥r utbetalt full pensjon dersom de mottar rehabiliteringspenger, men ingenting dersom de mottar attføringspenger (unntaket er de som har en pensjonsordning som gir de mer en 66% av lønn, feks 70%, da gir forsikringsselskapene ut de resterende 4%)
– De som blir syke og har maks dato for sykepenger etter 01.01.2008 vil ikke motta pensjon fra forsikringsselskaper uansett om de mottar rehab eller attføringspenger. De som mottar tidsbegrenset uførestønad fÃ¥r fullt utbetalt.
– I slutten av februar 2010 fikk forsikringsselskapene en ny forskrift Ã¥ forholde seg til nÃ¥r det gjelder de som nÃ¥ mottar AAP. Fra 01.03.10 kunne det utbetales totalt, fra NAV og pensjonsordninger, maksimalt opp til 70% av lønn i pensjonsordningen. Unntaket er de som har et vedtak pÃ¥ tidsbegrenset uførestønd.
Dvs. at de som tidligere mottok full pensjon med rehabpenger (gj.snitt 81% av lønn) fikk da redusert sin pensjon fra forsikringsselskaper. De som hadde maks dato sykepenger etter 01.01.08 fikk derimot endelig utbetalt en del av sin pensjon slik at de gikk fra 66% til 70% av lønn.
For min del syns jeg dette med maks 70% av lønn er en god ordning. Mange som har vert sykemeldte siden 2007 får nå endelig utbetalt en liten slump penger hver måned, mot tidligere null. De som tidligere har mottatt opp mot 90% til 120% av lønn som 100% arbeidsuføre, vil ha et større incentiv til å starte i jobb igjen. Dette er fakta i det store bildet, selv om det selvfølgelig ikke stemmer for alle.
PS. De fleste pensjonsavtaler ligger pÃ¥ nivÃ¥et med at man skal oppnÃ¥ total 60% av lønn ved pensjonsalder eller ved uførepensjon, sÃ¥ dette er jo fremskritt 🙂