Presang før middag

Jeg fikk en presang da jeg kom hjem fra jobben i dag.  Gaven fikk jeg forært av husets raskeste og mest effektive jeger.  Jeg takket pent, så på at han lekte med den, og la den på et trygt sted etter hvert.

Jeg visste jo at denne dagen ville komme, jeg hadde stålsatt meg for dagen, men det var like uventet uansett.

Anmodningene om Ã¥ la ekorn og smÃ¥fugler i fred og konsentrere seg om rotter, skjærer og forvillede mÃ¥ker ble ikke tatt til følge.  Og det var ingen unge som ble servert heller men et fullvoksent eksemplar av arten Sciurus vulgaris – eller vanlig ekorn som det er kjent som. Han viser ingen forstÃ¥else for at ekorn er søte, ja nesten søtere enn han er. Uansett, han fikk ros og klapp som seg hør og bør. Tross alt er det en skikkelig prestasjon den lille jegeren har utført.

Det kan være dette ekornet var skadet, for det å ta et ekorn er ikke til å kimse av for en ganske liten katt. Men måten pelsen var revet av på, så ikke ut som noe en bil ville ha gjort.

Jegeren var totalt preget av blodtåke og forsøkte å banke den stakkars Italienerfrøkenen som var ute for en gang skyld. Han var så tøff i trynet at hun forsvant inn i noen busker og ble der. Det skjønner jeg godt, det er definitivt av sine egne man skal ha det. Selv om hun altså har lang og tynn hale og ikke lang og buskete hale.

Nå ligger han og sover, helt utslått, inne i katteburet på den myke puten. Etter å ha spist som sterke jegere må. Heldigvis foretrekker han kattemat fremfor ekornstek. Han sover så tungt at han ikke reagerer på at jeg snakker en gang.

Godt det finnes jegere som sparker litt liv i Hjørnet før ferien.  Den lange ferien uten internett-tilgang 🙂