I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Mange av oss har tidligere ledd godt av japanske arbeidstakere som er ser arbeidsplassen som familie og venner på en gang, og lever livet i stor lojalitet til samme arbeidsgiver. Vi humrer av arbeidstakere som ser arbeidsgiver som mor og far og den egentlige grunnen til å leve. Her i landet jobber vi for å ha fritid. Vi er neggu ikke gift med arbeidsgiver.
Tja, er vi sikre på det?
Vi får telefoner som er laget for at vi skal lese jobbmail døgnet rundt. Som en helt naturlig ting forventes det at vi skal forholde oss til jobbting døgnet rundt. Jeg gjør det selv. Det er blitt en del av livet. Kjekt, rett og slett, å ikke starte dagen med mail fra kvelden i går. Den tok du jo stilling til i går kveld.
Stadig vekk arrangeres det teambulding av ymse slag, der man har artige rollespill og deltar med hele seg og god sportsånd.
Enkelte arbeidsgivere mener ansatte på jobbreise skal dele hotellrom for å spare penger.
Neste tiltak fra arbeidsgiver er Ã¥ sørge for at vi lever et sunt og godt liv, sÃ¥ vi fÃ¥r leve lenge i landet, ikke blir sykemeldte og dessuten er mer effektivt. Dette kjører Storebrand et prøveprosjekt pÃ¥, “helt frivillig” selvsagt, og pÃ¥ ingen mÃ¥te noen styring av ansattes fritid.
På bakgrunn av resultatene fra en kombinert helsesjekk og oppfølgingssamtale har grupper av ansatte fått tilbud om ulike former for trening og oppfølging. En stor gruppe er også blitt anbefalt å kontakte fastlege eller søke annen medisinsk behandling.
Leder for Kundeservice Bedrift, Tore Skeide,sier det slik:
Vårt utgangspunkt er at medarbeiderne er hele mennesker, der jobb og privatliv henger tett sammen. For å ta tak i sykefraværet, ønsker vi å gå lenger inn i medarbeidernes privatliv enn tidligere
Det er selvsagt slik at det ofte er medarbeidernes privatliv som gjør dem syke, i motsetning til mantraet til SVs Karin Andersen som bare fokuserer pÃ¥ at vi mÃ¥ “se pÃ¥ hva som gjør folk sjuke av jobben sin”. Folk blir Ã¥penbart syke av ting som ikke er relatert til jobb. Livsstil, for eksempel. Sigaretter, alkohol, usunn mat og manglende trening bidrar helt klart til sykefraværet. Det vil Storebrand gjøre noe med, og det gjør de ved Ã¥ sette foten godt inn i de ansattes privatsfære.
De ansattes representanter sier at de er svært opptatt av at data som medarbeiderne legger igjen ikke er noe Storebrand har tilgang til med mindre den enkelte gir tillatelse. Ikke noe av den informasjonen som kommer frem skal kunne brukes mot den ansatte. Det skal være helt frivillig, dessuten.
Ja, mon det? Jeg tror vel ikke de ansatte bør føle seg helt sikre på at ikke selskapet biter seg merke i hvem som ikke vil delta. Og vil det oppfattes som negativt om den enkelte ikke frivillig gir selskapet tilgang til data? Har de som ikke gjør det noe å skjule, kanskje?
Storebrand går ganske langt i å viske ut grensen mellom arbeidsliv og privatliv med dette tiltaket. Storebrands representant sier rett ut at selskapet ønsker å gå lenger inn i medarbeidernes privatliv. Og formålet er jo bare godt. Sykefrævær ned og effektivitet opp. Da er vel alt vel?
Nei, det synes jeg egentlig ikke. For det første så er ting som godt kosthold et personlig ansvar og et resultat av personlige beslutninger. Arbeidsgivere bør ikke se det som sitt rett å blande seg inn i hva medarbeiderne har i kjøleskapet hjemme. Sørg gjerne for sunn mat i kantinen (her syndes det mye for å spare penger), frukt tilgjengelig og rabatt på Elixia for de som ønsker det. Men slik individuell kartlegging som Storebrand legger opp til bryter slik jeg ser det med individets rett til å skille mellom jobb og fritid.
Kanskje det neste blir at arbeidsgivere tilbyr samlivsterapi så folk ikke krangler, skiller seg, blir psykisk slitne og lite effektive, får pengeproblemer og blir stressa av det? Siden være personlige valg kan påvirke oss og gjøre oss mindre effektive og mer syke. Nei takk!
Jeg har for eksempel en tendens til å være alt, alt for sent oppe om kvelden, og er dermed trøtt og grinete før 10 om morgenen. Arbeidsgiver hadde sikkert syntes det var bedre om jeg fikk 8 timers søvn, snarere enn 6. Men vil jeg at arbeidsgiver skal bestemme når jeg legger meg om kvelden? Nei takk!
Arbeidsgiver eier meg ikke og verken kan eller skal ta personlige valg for meg. Jeg må selv ta ansvar for livet mitt.
Jeg sÃ¥ denne artikkelen om Storebrand og mÃ¥ si jeg er veldig skeptisk. Det er som du sier at grensene mellom jobb og fritid allerede er godt i ferd med Ã¥ bli utvisket – selv nÃ¥r man er pÃ¥ ferie forventer mange arbeidsgivere at man likevel svarer pÃ¥ telefon og mail “om det er noe”, og denne utviklingen med Ã¥ aldri kunne koble jobben helt ut over en viss tid er jeg overbevist om at er usunn for den enkelte. Kanskje man heller burde se pÃ¥ det enn Ã¥ snoke i kjøleskapene til folk?
Jeg synes dette minner om tendenser jeg ser andre steder i samfunnet der individet skal ansvarliggjøres sÃ¥ mye som mulig, og hvor fokuset skyves over fra hva systemene/organisasjonene gjør til hva individene gjør. Man ser dette allerede popularisert i forhold til helsespørsmÃ¥l, hvor man lett møter holdninger og spørsmÃ¥l om “hva man har gjort selv”, mens strukturelle Ã¥rsaker som arv, miljø, omgivelser, klasse etc. ikke skal vektlegges i samme grad.
Arbeidsgivere må gjerne legge til rette for sunne og gode tiltak innenfor jobbens rammer, men de får jaggu meg holde seg unna hvilken mat arbeidstakerne velger å spise og hvilke potensielt skadelige fritidsaktiviteter de driver med!
Høres ut som om de har blitt inspirert av amerikanske selskaper! Ikke at noen virkelig gjør noe for arbeidstakeres helse her borte, men vi kan jo ikke gå til legen uten helseforsikringen som arbeidsgiver kontrollerer. Det betyr i praksis at arbeidsgiver har adgang til mye informasjon om helsen vår. Ingen liker å innrømme det, men det er slett ikke uvanlig at arbeidsgivere tar en titt på denne informasjonen. For eksempel vet mange på kontoret mitt at jeg ikke har vært hos noen lege på over to år. Og det er selvsagt ikke bra!
I tillegg overøses vi med alskens informasjon om trening og kosthold, som fra mitt synspunkt er helt latterlig. Jeg har jo ikke amerikansk kosthold, og jeg har trent regelmessig hele livet. Forslagene som blir sendt meg, i regi av helseforsikringen selvsagt, er heller puslete i forhold til hverdagen min. I tillegg er det mange feil, for eksempel får jeg alltid vite hvor farlig det er å drikke kaffe, og en øl engang i blant er snarveien til døden! Den morsomste pamfletten var riktignok den som fortalte om nyere forskning som viser at det er sunt å drikke litt vin hver dag, og da ikke fordi nyere forskning faktisk viser at det sannsynligvis ikke gjør noen som helst forskjell, men fordi hele graia tydeligvis var skrevet av en puritaner som ikke var helt klar over hva vin er.
Det positive ved Storebrands tiltak er vel at de betrakter individet og ikke bare statistikk og gjennomsnitt, men uansett blir det litt vel mye. Folk bør kunne ta litt ansvar for sitt eget kosthold, fysiske form og for den saks skyld, søvnvaner. Hvis arbeidsgiveren din mener at du er altfor trøtt og grinete om morgenen og at dette virkelig er et problem, så kan de jo klage på symptomene uten å fortelle deg når du skal gå til sengs? Og blir det for ille kan de jo bare gi deg sparken og ansette et skikkelig A-menneske som er våken og sprudlende klokka 8 om morgenen og trøtt og grinete etter lunsj istedet?
For et par menneskealdere siden, den gang bærbare pc’er, bærbare mobiltelefoner (som ikke forutsatte at du hadde en truck tilgjengelig) og hjemlig internettforbindelse begynte Ã¥ bli vanlige, syntes jeg det var storveis Ã¥ kunne ta med meg jobben hjem og jobbe nÃ¥r det passet meg. Det viktige var at ting ble gjort, ikke nÃ¥r det ble gjort.
Men resultatet er at man har konstant dårlig samvittighet overfor både jobb, familie og seg selv.
NÃ¥ er det uhyre sjelden jeg jobber hjemmefra. Tar med pc’en hvis jeg absolutt mÃ¥ ha fleksibilitet en dag, men ellers stÃ¥r den igjen pÃ¥ jobben. Fritiden har blitt for viktig. NÃ¥r jeg er pÃ¥ jobb sÃ¥ er jeg pÃ¥ jobb, evt. noen timer ekstra. NÃ¥r jeg ikke er pÃ¥ jobb sÃ¥ har jeg fri. Basta!
Push-mail? Nei takk!
Jobbtelefoner i fritiden? Svarer, men svarer alltid at “det mÃ¥ vi se pÃ¥ i morgen”!
Det viktige er fortsatt at jobben blir gjort (i tide), ikke når den blir gjort.
Prøver de Ã¥ blande seg opp i hva jeg gjør pÃ¥ fritiden sÃ¥ fÃ¥r det heller være. Da bærer det mot “skilsmisse”.
Cat, jeg tror du har rett i at dette er et problem som øker, og som kommer til Ã¥ fortsette Ã¥ øke. Vinklingene er tilsynelatende positive, men nÃ¥r Storebrand sier at de “ønsker vi Ã¥ gÃ¥ lenger inn i medarbeidernes privatliv enn tidligere” sÃ¥ er det all grunn til Ã¥ rope varsko, og ikke bare ta den ene for sÃ¥ Ã¥ mÃ¥tte ta det neste som kommer ogsÃ¥. Til gode for samfunn og arbeidsgiver og ikke nødvendigvis individet. At arbeidsgiver skal legge seg opp i hva den ansatte har i kjøleskapet og bruker fritiden til synes jeg er over streken.
Marina, jeg tror vel jeg hadde fått lettere fnatt av slike råd som du mottar. Som om ikke den typen informasjon er all over the place i utgangspunktet. Dessuten er jeg jo knapt nok syk, så hva de skulle gjøre med mitt sykefravær, vet jeg ikke helt.
NÃ¥r det gjelder Ã¥ være opplagt om morgenen, sÃ¥ tror jeg min arbeidsgiver hadde kommet et godt stykke om de bare hadde hatt kaffemaskiner med drikkbar kaffe 😀
Ivar, jeg har siden Tigerungen ble født alltid jobbet en del hjemme. Men det er fordi jeg har mÃ¥ttet gÃ¥ fra kontoret tidlig pga. ham. I forrige uke jobbet jeg mye, men pÃ¥ kontoret. Tigerungen var borte, og jeg kunne jobbe noen timer pÃ¥ kontoret, la PC’en bli igjen der og sÃ¥ ha kvelden for meg selv uten at det sto en PC-sekk i en krok og skulte pÃ¥ meg. Det er faktisk mye bedre, og jeg skulle gjerne ha gjort det sÃ¥nn. Men det gÃ¥r ikke. SÃ¥ jeg er glad for fleksibiliteten, men ville valgt annerledes om jeg kunne.
Dette ligner veldig på en viss veg brolagt med gode intensjoner, ja. Det er selvsagt bare positivt at arbeidsgiver bidrar det de kan til at de ansatte får bedre helse. Fokus på god ergonomi, godt arbeidsmiljø, og gjerne sunnere mat i kantina.
Arbeidsgiver står også fritt til å tilby bedre bedriftshelsetjeneste enn et minimumskrav. På min egen arbeidsplass har vi f.eks. fått utvidet bedriftshelsetjenesten med fysioterapeut
Om en arbeidsgiver trÃ¥r til og sponser personlig trener eller lignende opplegg sÃ¥ er det bare positivt, men det er bedriftshelsetjenesten og ikke bedriften som sÃ¥dan som skal følge opp den enkeltes helse og evetuelle helseproblemer – dersom den enkelte ansatte ønsker at bedriftshelsetjenesten skal bistÃ¥ med dette. Den som ønsker Ã¥ velge egen lege, eller eget opplegg treningsopplegg, har selvsagt full rett til Ã¥ gjøre slike valg.
Om det er Aftenpostens journalist eller Storebrands ledelse som har tatt litt av her aner jeg ikke, men det opplegget som er beskrevet i artikkelen trår nok over streken.
Ikke noe galt med positive tiltak i arbeidstiden.
Jeg mener det er den enkeltes fastlege som først og fremst skal følge opp den enkeltes helse, gjerne hjulpet av bedriftshelsetjenesten i form av årlige helsekontroller etc. Bedriftshelsetjenesten bør helst fokusere mest på arbeidsmiljørelaterte problemstillinger. Og et tilskudd av ergoterapi og fysioterapi er av det gode.
Kan være både journalisten og Storebrands ledelse som har tatt av, tenker jeg, men uansett er faktisk dette et opplegg Storebrand har satt i gang. Med ansattorganisasjoners velsignelse.
Nja, dersom det finnes en bedriftslege og det er mulig og mer praktisk Ã¥ bruke denne kan det være et greit valg. For de aller fleste bedrifter er dette et ordinært legekontor som har en avtale med arbeidsgiver. I teorien kan din eller min fastlege ha bedriftskunder ogsÃ¥, og pÃ¥ mindre steder er det fullt mulig at din fastlege og arbeidsgivers bedriftslege er en og samme person. 😉
Uansett, dersom bedriftslegen bryter taushetsplikt og forteller arbeidsgiver mer enn en lege har anledning er dette en ganske alvorlig sak.
Jepp. Jeg fikk fastlegen min på det viset. Har fungert utmerket. Men er det noe, er det han jeg ønsker å forholde meg til.
Største fordel med bedriftslege er vel ellers at folk faktisk kommer seg innom en lege en gang i året eller hvert annet år. Man blir jo kalt inn og venter ikke til det er noe.
Kaffemaskiner med drikkbar kaffe burde vært påbudt på alle arbeidsplasser!