Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Internett-ytringer som forskningsobjekt

28.01.10 i Cyberspace

I går kom jeg over en interessant artikkel på Scientific American som ledet meg over til en side kalt «We feel fine». Det denne siden gjør er å sende roboter rundt på alskens internett-steder på leting etter ordene:

  • I feel, eller
  • I am feeling

Dette er engelske uttrykk som altså beskriver hvordan vi har det. Når roboten finner disse ordene, lagrer den hele setningen den finner uttrykket i, sammen med opplysninger om kjønn, alder, lokalitet og så videre. Disse dataene finner den ved å koble lagret setning med brukerprofil. Nå skal du ikke ha være lenge på internett for å vite at den type informasjon ofte er feil. Folk lyver på alder, noen sikkert på kjønn, og mange på lokalitet. I fjor var jo halve twitter en periode lokalisert i Teheran, for eksempel. Men la oss la den ligge. Vi kan i hvert fall konstatere at roboten finner og lagrer setinger med «I feel» og «I am feeling» og fokusere mindre på den statistiske holdbarheten i tilhørende demografiske data.

Om vi for eksempel kjører den tilhørende appleten på We feel fine, med sortering på Januar 2010, får vi følgende bilde av hvordan folk har det (bildet er litt vanskelig å lese, gå inn og prøv selv for å se tydeligere):

Flest føler seg altså

  • bedre (better)
  • bra (good)
  • dårlig (bad)
  • lei seg (down)
  • OK (right, som i all right, tipper jeg)
  • lykkelige (happy)
  • ulykkelige (sad)

og så videre.

Det ser dessuten ut som om de gode følelsene leder ganske kraftig, interessant nok, siden hovedtygden av ytringer må komme fra USA og der er det vinter og kaldt. Det er nettopp slike ting forskere har vært interessert å bruke denne databasen til å forske på. Altså: Føler folk seg lykkeligere i noen typer vær enn i andre? Er det kjønnsforskjeller? Forskjeller mellom regioner?

We chronicle the differences in peoples’ emotion in different weather conditions, around different topics (like relationships or family), of different age groups, in different geographic locations, etc. All of this is fodder for further research.

Noe av det Sep Kamvar sier de har funnet ut ved å analysere dataene på makronivå er:

  • Sammenheng mellom takknemlighet og lykkefølelse
  • Sammenheng mellom begeistring og engstelse
  • Vi blir lykkeligere ettersom vi blir eldre
  • Lykkefølelsen stiger kraftig rett etter tenårene

og så videre.

Selv la jeg merke til at om du ser på tallene for kvinner og menn for seg, så er det noen interessante forskjeller. Nå skal det sies at jeg ikke helt skjønner hvordan de har kommet frem til lengde og størrelse, selv om det er beskrevet på siden1. Men jeg tror størrelsen på rundingen representerer antall ganger, mens hvor mange det er bortover, avhenger av hvor lange setninger som ordene er funnet i.

Det skulle i så fall tilsi at kvinner bruker langt flere ord i setningene og fordeler dem på flere adjektiver. Mens menn i større grad skriver korte setninger med mindre variasjon i adjektivene. Men heldigvis vinner I feel good og I am feeling better både hos menn og kvinner.

Jeg skjønner at en slik database er interessant fra forskningsståsted. Hvordan sier folk at de har det? Hva slags ord bruker de for å beskrive det? Er det forskjell på årstider?

I utgangspunktet ville jeg være forsiktig med å tro at tallene kan brukes til vitenskapelig holdbare tall på noe annet enn makronivå, og selv da er det begrenset hvilken evne det har til å predikere. Det er f.eks. som Kamran selv sier, et klart alders-bias i nettkommunikasjon. I tillegg er det som sagt slik at folk ikke oppgir korrekt informasjon til enhver tid. Så jeg ville være forsiktig med å generalisere for mye.

Men morsomt er det, et fascinerende konsept for både forskere og oss andre. Jeg anbefaler absolutt en titt på denne databasen og verktøyet.

Og skremmende er det! For ikke i verden om vi har kontroll på hvilken informasjon disse robotene lagrer om oss. Men det er verdt en egen post en gang.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Mobs (Feeling) displays the most common feelings in the sample population. In this movement, the particles self-organize into rows of shared feelings. The rows are sorted by the number of particles they contain, and the particles within each row are sorted by the length of the sentence that each particle contains. []

Tagget med: , ,

6 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Håkon sier:

    Jeg føler meg forfulgt av søkeroboter. :mrgreen:

  2. Iskwew sier:

    Det har du all grunn til! Veldig paranoide folk bør egentlig ikke ha PC knyttet til internett 🙂

  3. IvarE sier:

    Som butler-roboten i «The Hitchhikers Guide to the Galaxy» ville sagt:

    «I am feeling very depreeeesssssed».

  4. Iskwew sier:

    😀

    Kanskje det er han som suser rundt på internettet og gjør at folk føler seg bedre enn ham, i hvert fall.

    Good.
    Better.
    Happy.
    Not like the butler-robot in The Hitchhikers Guide to the Galaxy.

  5. abre sier:

    Det er vel heller ingen selvfølge at folk lufter de negative følelsene offentlig i samme grad som de positive. Jeg gjetter på at det er stor forskjell.

  6. Iskwew sier:

    Nei, kanskje ikke? Tallene er morsommere enn de er beskrivende, ja.

Top