Internett-ytringer som forskningsobjekt

I gÃ¥r kom jeg over en interessant artikkel pÃ¥ Scientific American som ledet meg over til en side kalt “We feel fine”. Det denne siden gjør er Ã¥ sende roboter rundt pÃ¥ alskens internett-steder pÃ¥ leting etter ordene:

• I feel, eller
• I am feeling

Dette er engelske uttrykk som altsÃ¥ beskriver hvordan vi har det. NÃ¥r roboten finner disse ordene, lagrer den hele setningen den finner uttrykket i, sammen med opplysninger om kjønn, alder, lokalitet og sÃ¥ videre. Disse dataene finner den ved Ã¥ koble lagret setning med brukerprofil. NÃ¥ skal du ikke ha være lenge pÃ¥ internett for Ã¥ vite at den type informasjon ofte er feil. Folk lyver pÃ¥ alder, noen sikkert pÃ¥ kjønn, og mange pÃ¥ lokalitet. I fjor var jo halve twitter en periode lokalisert i Teheran, for eksempel. Men la oss la den ligge. Vi kan i hvert fall konstatere at roboten finner og lagrer setinger med “I feel” og “I am feeling” og fokusere mindre pÃ¥ den statistiske holdbarheten i tilhørende demografiske data.

Om vi for eksempel kjører den tilhørende appleten på We feel fine, med sortering på Januar 2010, får vi følgende bilde av hvordan folk har det (bildet er litt vanskelig å lese, gå inn og prøv selv for å se tydeligere):

Flest føler seg altså

• bedre (better)
• bra (good)
• dÃ¥rlig (bad)
• lei seg (down)
• OK (right, som i all right, tipper jeg)
• lykkelige (happy)
• ulykkelige (sad)

og så videre.

Det ser dessuten ut som om de gode følelsene leder ganske kraftig, interessant nok, siden hovedtygden av ytringer må komme fra USA og der er det vinter og kaldt. Det er nettopp slike ting forskere har vært interessert å bruke denne databasen til å forske på. Altså: Føler folk seg lykkeligere i noen typer vær enn i andre? Er det kjønnsforskjeller? Forskjeller mellom regioner?

We chronicle the differences in peoples’ emotion in different weather conditions, around different topics (like relationships or family), of different age groups, in different geographic locations, etc. All of this is fodder for further research.

Noe av det Sep Kamvar sier de har funnet ut ved å analysere dataene på makronivå er:

• Sammenheng mellom takknemlighet og lykkefølelse
• Sammenheng mellom begeistring og engstelse
• Vi blir lykkeligere ettersom vi blir eldre
• Lykkefølelsen stiger kraftig rett etter tenÃ¥rene

og så videre.

Selv la jeg merke til at om du ser pÃ¥ tallene for kvinner og menn for seg, sÃ¥ er det noen interessante forskjeller. NÃ¥ skal det sies at jeg ikke helt skjønner hvordan de har kommet frem til lengde og størrelse, selv om det er beskrevet pÃ¥ siden¹. Men jeg tror størrelsen pÃ¥ rundingen representerer antall ganger, mens hvor mange det er bortover, avhenger av hvor lange setninger som ordene er funnet i.

Det skulle i så fall tilsi at kvinner bruker langt flere ord i setningene og fordeler dem på flere adjektiver. Mens menn i større grad skriver korte setninger med mindre variasjon i adjektivene. Men heldigvis vinner I feel good og I am feeling better både hos menn og kvinner.

Jeg skjønner at en slik database er interessant fra forskningsståsted. Hvordan sier folk at de har det? Hva slags ord bruker de for å beskrive det? Er det forskjell på årstider?

I utgangspunktet ville jeg være forsiktig med å tro at tallene kan brukes til vitenskapelig holdbare tall på noe annet enn makronivå, og selv da er det begrenset hvilken evne det har til å predikere. Det er f.eks. som Kamran selv sier, et klart alders-bias i nettkommunikasjon. I tillegg er det som sagt slik at folk ikke oppgir korrekt informasjon til enhver tid. Så jeg ville være forsiktig med å generalisere for mye.

Men morsomt er det, et fascinerende konsept for både forskere og oss andre. Jeg anbefaler absolutt en titt på denne databasen og verktøyet.

Og skremmende er det! For ikke i verden om vi har kontroll på hvilken informasjon disse robotene lagrer om oss. Men det er verdt en egen post en gang.