I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
er ikke -20 i Oslo eller -35 på Røros. Eller for den sakens skyld -10 i Bergen. Lang derifra.
Prøv syd i Brasil med:
Det er definisjonen på vinterkaldt. I september 2002 i Brasil frøs jeg så mye at jeg ikke ble varm igjen før i november. Jeg nærmest gråt på telefon til Norge.
“Men, har du ikke flyttet til Brasil??!”, sa de.
Jo da, det hadde jeg. Men Brasil er stort, landet går helt fra ekvator til den argentinske grensen. I syd blir det gudsjammerlig kaldt. Ikke lenge, det er ikke snakk om måneder, men lenge nok til å bli gjennomkald. Jeg tror ikke jeg noen gang har savnet ullgensere, ullsokker og ullskjerf like mye som den september-måneden i Brasil.
Nå skal jeg ta på meg den varme dunkåpen min og det store ullskjerfet og de varme støvlettene. Gå ut i minus 15 i Norge, ta bussen hjem til min varme, tette leilighet med nok varmovner.
Oslo i -15 er ikke definisjonen på vinterkaldt. Det er 0 grader og vind i Curitiba, Brasil.
Ja, kaldt på steder der de ikke isolerere husene og installerer varmeovner er det verste. Og hvis det er både kaldt, vind og høy luftfuktighet kan torturistene bare ta tommelskruene og elektrodene sine og gå hjem og vogge.
Det kaldeste stedet jeg har opplevd så langt må være Houston, Texas jula i 1989 eller kanskje 1990. Det var omtrent -5 grader og REGN!
Så langt dette året var Los Angeles kaldest i begynnelsen av august. Husker ikke temperaturen, men det var iskaldt og yr. Å kjøre motorsykkel til jobben gjorde rett og slett vondt og jeg måtte kjøre med visiret oppe fordi yret klistret seg til det så jeg ikke kunne se.
5 grader i desember derimot var storfint motorsykkelvær.
Særlig steder med høy luftfuktighet… der blir det ekstremt kaldt. Og når du ikke en gang kan komme deg unna ved å gå inn, da fester kulda seg og blir leenge.
Minus 21 grader gående til fots over Limfjordsbroen, mellom Aalborg og Nørresundby i Danmark er nok det kaldeste for mitt vedkommende. -40 C i innlandsklima er for intet å regne. Det som gjør dansk ekstremkulde så forferdelig er den voldsomme luftfuktigheten, i og med at landet har hav på nesten alle kanter, samt vinden.
Natta i Sahara skal man heller ikke kimse av. En januar-natt på et uisolert hotell under bare tre ulltepper i tunesisk Sahara var også kaldt.
August i Lima er pyton. Vinter i Potosi i Bolivia er også temmelig kjølig. Da jeg var der var det relativt fuktig også.
Men her jeg er nå er kulden relativt moderat. Enkelte dager kan det diskuteres om ikke lange bukser er like komfortabelt som shorts – men ikke i dag.
Men nå skal jeg ut i sola igjen. Lager et par hyller som skal lakkes til strandhuset, og så er jeg nødt til å sjekke vannkvaliteten i poolen. Huff. Jeg må til supermarkedet først for å kjøpe litt tynner, men kanskje kjøper jeg også en liten drage eller noe, så jeg får lekt litt innen jeg skal hjem til middag.
Den turen over broen hørtes veldig kald ut, ja, Milton!
Ellers kunne du ikke dy deg, nei. Du måtte selvsagt nevne det svømmebassenget samt at langbukser er helt unødvendig.
Jeg prøver å finne noen fordeler med norsk vinter, som slå det. Men… kommer ikke på noe 😯
Det er sant. Været er veldig relativt. En av grunnene til at man ofte kan fryse mer i temperaturer på 0+ enn mange minus er vel også at man rett og slett ikke er forberedt. Klærne er for dårlige, rett og slett.
Hehe, minner meg veldig om da jeg flyttet ned til Barcelona i februar et år. Det snødde, noe som var litt av et sjokk der nede, og en iiiiskald vind snodde seg gjennom alt av hus. Vi sov med klærne på under flere lag med tepper og trodde vi aldri skulle bli varme igjen. Heldigvis varte det bare noen uker, men jeg lærte i hvertfall å sette pris på norsk byggeskikk mens jeg var der!
Hilde-Gunn, klærne er for dårlige, og i tilfellet Brasil; husene er for dårlige. Ikke beregnet på slikt vær.
Kjenner igjen den følelsen, Cat. I Brasil har de jo ikke dyner, for eksempel. Men laken og vattepper. Ikke tingen når det er kaldt!
Det stedet jeg har frosset mest de siste årene var i London i fjor i februar. Da var det ikke spesielt kaldt faktisk opp til flere varmegrader, men en sur vind og hotellrommet var iskaldt og selvsagt kjemisk fritt for dyner. Jeg som er en frysepinn av dimensjoner fikk selvfølgelig ikke sove, lår og rumpe var bunnfrosne, tærne fikk telehiv og selv etter 3 varme dusjer hakket jeg tenner. Heldigvis hadde jeg med meg et par varme strikkejakker i kofferten så da jeg tok på meg den ene og la den andre over bena så tinte jeg sakte opp og fikk sove litt den natten også.
Det som er fordelen med vinteren her på berget er vel at vi er forberedt på den og de fleste av oss har hus, klær og dyner som er beregnet på mange kalde grader.
Det hørtes veldig kaldt og ubehagelig ut, Ponin!
Kom akkurat på en påske jeg var på Rhodos også. Det var jo OK temp på dagtid. Men om natten ble det veldig, veldig kaldt. Høy luftfuktighet og bare vatt-tepper.
Tror jeg skal synge en ode til dundynen ved anledning, ja.