Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Alle skal med i debatten

03.01.10 i Cyberspace

I Statsministerens nyttårstale, som er behørig kommentert av andreandre områder enn det jeg skal si noe om, sa Jens følgende:

Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden. Derfor vil Regjeringen i året som kommer invitere til en bred samfunnsdebatt om disse grunnleggende spørsmålene. Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger. Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen. Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet. I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette. Hele regjeringen skal ut i landet for å få innspill. Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten. Det handler om landets viktigste ressurs: Menneskene.

Regjeringen skal altså bruke nettet til å invitere alle til å delta i debatt om viktige samfunnsspørsmål. Spørsmålet er:

Hvordan kan Regjeringen best gjøre det?

I forbindelse med førjulens kåring av Superheltinne i sosiale medier skrev jeg følgende:

Sosiale medier handler først og fremst om å være sosial (derav navnet); det handler om kommunikasjon.I sosiale medier er veien lik målet.

Jeg kommenterte en artig sak i Kuttismebloggen på følgende måte:

Sosiale medier handler om å være sosial, det er derfor det heter sosiale medier. Det handler ikke om gadgets eller ren narcissisme eller gruppepsykologi. Det handler om at mennesker er sosiale og alltid finner måter å kommunisere på.

For å oppsummere; for å få noe som helst ut av sosiale medier må du delta og bli en del av de sosiale mediene. Det er dialog som er poenget, ikke monolog.

Da jeg hørte Jens i talen, tenkte jeg at jeg så langt har til gode å se bevis for at Regjeringen og politikere generelt helt har forstått sosiale mediers natur.Du må  bruke tid der, for å få med deg hva folk er opptatt av og finne frem til de interessante stemmene.  Du må ta sosiale medier på alvor på medienes premisser.

Jeg tror Regjeringen, om den mener alvor med å bruke nettet til dialog. må delta og sette av ressurser. Den må vise at den vil lytte og delta. Det holder ikke å opprette en nettside eller en facebook-gruppe.

En tanke er å utfordre til bloggstafetter, og lese og kommentere debattene. De virkelig gode debattene i sosiale medier ligger rundt omkring i ulike blogger. Fordelen med blogg er at hver og en av dem har en redaktør som passer på nettstedet sitt. Bloggere bruker dessuten sosiale medier effektivt til å spre eget og andres innhold. Det vil lede til et utvidet nettverk.

Så Regjeringen; send en utfordring til noen bloggere og be om tanker rundt de temaene dere vil diskutere. Ikke helt ulikt The Economist og prosjektet «My thinking space», som blant andre Undre og HvaHunSa svarte på.

Det tror jeg er èn vei å gå. Det er sikkert flere. Kom med andre ideer. Jeg tror Jens og Regjeringen trenger hjelp 🙂

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

22 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. uberVU - social comments | 03.01.10
  1. @alftore sier:

    Heisann!

    Uansett engasjement og hvilke kanaler de bruker tror jeg Jens og regjeringen trenger glimt i øye og smil om munnen. De virker slitne for tiden. Sagt med @Nils_Petter synes jeg nyttårstalen var en «Tung opplesing av en norsk stil med Sg i innhold, men stryk på form».

    In short: Jeg savner visjon og glødende engasjement.

    🙂

  2. Undre sier:

    Jeg synes det er interessant at den norske nettdebatten tydeligvis har blitt såpass stueren i politikerkretser at den får innpass som noe positivt i en nyttårstale fra statsministeren.

  3. Iskwew sier:

    Det tror jeg også, @alftore. Dessuten må du like sosiale medier for å få noe ut av dem, tror jeg.

    Ja, bra at de ser sosiale medier som positive muligheter, Undre. Skal bli spennende å se hva de gjør.

  4. Undre sier:

    Ja, jeg er også spent på å se hva de velger å gjøre. 🙂

  5. Iskwew sier:

    Hva synes du de skal gjøre da, Undre?

  6. Milton Marx sier:

    Nærmere en fallitterklæring tror jeg det er vanskelig å komme – dersom et parti som stort sett har sittet med makten i førti år med oljeutvinning nå på tampen er nødt til å stille et likt spørsmål, er det noe som er galt. Riv ruskende galt. Hvordan kom man i det hele tatt dit at man ble nødt til å stille et slikt spørsmål¿

    Men legger vi dette til side, tror jeg at utspillet i seg selv er dømt til å mislykkes. Ideen med å hente inn ideer fra folket, måtte jo være å bruke disse til noe. Er det noen som tror at man ville bruke en idé som krasjer med regjeringens verdigrunnlag?

    Dersom jeg en gang skulle satt meg ned for å gi et bidrag, ville jeg jo gjerne visst hvor grensene for det akseptable var. Derfor synes jeg at regjeringen skulle klargjøre rammene for hvilke forslag den er villig til å lukte på. Ellers blir jo det hele absurd.

    Det blir på en måte som om man hadde spurt om overlevelsesstrategier for kreft, men vil avvise alt som har med cellegift, stråling og kirurgi å gjøre. Tilbake står det visse muligheter som handler om kostholdsendringer og mosjon, pluss å tenke positivt.

    Med slike forutsetninger ville det være temmelig bortkastet å invitere verdens ledende krefteksperter til idédugnad – i tillegg til at det ville være uhederlig om man ikke redegjorde for forutsetningene.

    Regjeringen er kort og godt nødt til å fortelle oss hvilke ting som ligger urokkelig fast – i et operasjonaliserbart språk – slik at vi kan styre unna de uaktuelle forslagene.

    Ellers blir de jo nesten å sammenligne med at en direktør i et storkonsern ber om investeringsforslag, men uten å ville redegjøre for realistiske budsjettrammer eller akseptable strategiretninger.

    Inntil videre sitter jeg med følelsen av at sittende regjering ikke ville kunne akseptere et eneste ett av mine forslag, i alle fall.

    Redegjør for forutsetningene, regjeringen! (Jeg har forresten ikke noen tro på at Jens har baller til å gjøre dette heller).

  7. Iskwew sier:

    Milton, jeg synes tanken er god, jeg. Det er en mulighet til å få en større bredde av tanker og innspill enn det som finnes i offisielle organer som regjeringskvartalet, organisasjoner etc. Når det er sagt, så har du et veldig godt poeng når du ber om premissene for denne forespørselen. Hva er formålet? Hva skal det brukes til? Dersom man ikke ser at innspill brukes til noe, faller det hele jo fra hverandre.

    Når det gjelder innspill på tvers av gjeldende konsensus, så synes jeg de er vel så interessante å få på banen som innspill innenfor konsensus. Selv om det helt sikkert er noe som ligger urokkelig fast, så vil det likevel kunne bidra som korrektiv. Derfor: Alle skal med i debatten.

  8. Undre sier:

    Jeg tenker at om regjeringa skal få gjennomført det de snakker om må de skaffe seg medarbeidere som skjønner seg på sosiale medier. 🙂

  9. Undre sier:

    Jeg tenker at regjeringen burde ha hatt et prosjekt klart til lansering i det talen ble kringkastet.

  10. Iskwew sier:

    Det hadde vært en veldig stor fordel om de hadde hatt det klart. På den annen side ville det vært noe de i større grad hadde funnet på helt selv… Kan være greit at de ikke har gjort det 😉

  11. Undre sier:

    Fornyingsdepartementet er nok kanskje på sporet av nettdebatten (http://dugnadssamfunnet.origo.no/). Men jeg tror det ligger litt i nettdebattens natur at den lever best om den er uorganisert/organisert utenfor det organiserte. Jeg greier ikke helt se for meg at statsministeren og hans betrodde er på jakt etter annet enn enighet i deres politikk. Jeg tror ikke det er debatten de er på jakt etter.

  12. Inger sier:

    Jeg har mistet troen på Stoltenberg. Han er en pen, sjarmerende liten båt som følger havstrømmene akkurat dit de bærer. Håpet er at Støre overtar snart. Han tror jeg kanskje har evne til å åpne ørene for det f.eks. bloggerne mener, og også den tøffheten som skal til for å gjennomføre noe av det.

  13. Milton Marx sier:

    En handlekraftig Støre? Den som lever får se.

    Jeg har ellers svært liten tro på at vi reelt vil se noen som helst innsats som vil gå på kryss av APs velgergrunnlag, og det er jo dette som er problemet. Vi kommer jo ikke til å se at AP tar et valgnederlag for å kjempe for landets interesser.

    AP-velgernes interesser er blant annet å holde seg i jobb – og dét gjør de jo dersom det ikke kuttes i offentlig sektor, og man ellers unngår omstillinger.

    Det som vil definere «ansvarlighet», er hva som kan finansieres. Dermed vil vi trolig ikke få se noen harde tiltak før landets lånemuligheter er oppbrukt.

    Når dette utspillet er så lett å gjennomskue som tomprat og vanntråing, er det fordi man saktens kan definere mange tiltak som kan gjennomføres i dag for å styrke landets stilling, men som man skyver foran seg fordi man skyr ethvert ubehag.

    Hvorfor gjøre noe i dag, når vi i stedet kan bruke tiden på å planlegge hva vi skal krype utenom i morgen?

  14. Inger sier:

    Jeg tror en del politikere leser blogger,og at det er meningsfullt å lage debatter der allerede nå. Erna Solberg var f.eks. for en tid siden inne på Sigruns blogg og kommenterte der.
    Hvordan ønsker du,Milton Marx,at samfunnet skal utvikle seg? Hva mener du er fordelen med å redusere offentlige stillinger? Resultatet vil jo bli mindre velferdsgoder, og større arbeidsledighet.
    Det jeg ønsker meg er at vi skal bli flinkere til å tenke langsiktig. Vi må så de frø i dag som skal gi avling en gang i fremtiden. Dette betyr f.eks. at vi bør starte for fullt med å utvikle teknologier som gir ren energi–som jordvarme,bølgekraft, 2.generasjons biodiesel,vi bør ligge i forkant når det gjelder å utvikle nye materialer av typen kevlar,aerogel o.l.,vil bør ta i bruk de store mulighetene produksjon av alger gir– lista kunne bli lang.

  15. Iskwew sier:

    Ja, jeg tror en del politikere leser blogger, Inger. Erna er av de som er veldig flink til å ikke bare lese også, hun deltar i debatten og utdyper synspunkter. Det er veldig bra. Flere skulle gjøre det.

  16. Milton Marx sier:

    Inger: Målet med en offentlig stilling kan A L D R I være sysselsetting. Sysselsettingen må heller ikke være et moment når man diskuterer offentlig sektor. Kort og godt: Pengene skal brukes effektivt og målrettet. Vår generasjon plikter å ikke bruke mer av ressursene enn høyst nødvendig blant annet av hensyn til kommende generasjoner.

    Jeg deler ellers ikke din begeistring for «velferd», all den stund det betyr at den enkelte sitter igjen med færre goder for pengene sine i forhold til om vedkommende hadde kunnet bruke dem etter sitt eget hode – men dét er en annen og lang diskusjon.

    Hva ser jeg som Norges store problemer? Dem er det mange av! Dog ser jeg på distriktspolitikken som en kjempeutfordring som ikke får nok oppmerksomhet. Ideen med å kjøpe seg ut av problemet med utbygging av offentlig sektor har fyrt kraftig tilbake mange steder. La meg gi et eksempel. Siden jeg gikk ut av 9. klasse i en distriktskommune på 80-tallet, har 2/3 av denne klassen flyttet. I samme periode har folketallet falt 20%, samtidig med at gjennomsnittsalderen har føket opp. Slike kommuner er det mange av, og uansett hvor mange av dem du slår sammen, fortsetter bosettingen å være like spredt.

    Hva ville du gjort om du var ung i en slik kommune i dag, og skulle velge utdanning? NTNU, NHH, BI og de fleste universitetsstudier ville være utelukket, dersom du ville bli boende. Med i betraktningen burde du ta at det Jens signaliserer, vel blant annet er at gullalderen for den kommunale sysselsettingen er over. I de årene som nå kommer, er det massevis av gamle som vil dø, hvilket vil ryste befolkningsstatistikken ytterligere. (For morsomhets skyld kunne du jo more deg med å anslå hvor mange barn en fruktbar kvinne i distriktene bør få hvis folketallet skal holdes oppe, fraflyttingen og den skjeve aldersfordelingen tatt i betraktning. 6? 7? 8? 9?)

    Jeg tror at en mulighet er å gjøre det enklere å være selvstendig næringsdrivende. Da vil mange unge faktisk kunne vende tilbake til distriktene. I dag behandles selvstendig næringsdrivende dårlig i nesten enhver sammenheng. Ansatte har derimot Rolls-Royce-løsninger på mange felter. Noe av det som jeg kunne ønske meg i så måte, var at man gjorde noe med sykelønnsordningen, for eksempel. At man lot ansatte få samme risikoen som de selvstendige, for den tingen tror jeg er temmelig sikker: du får ikke snudd utviklingen i distriktene før du får folk til å etablere seg der, og du får ikke folk til å etablere seg som selvstendig næringsdrivende dersom du gir dem «vilkårspakken fra Helvete».

    Jeg tror faktisk ikke at folk har tatt inn over seg at man ikke i all evighet vil kunne smøre distriktspolitikken med oljepenger, og hva da? Hva skjer når det ikke er behov for like mange ansatte på sykehjemmet fordi de gamle går bort? Virkningene vil være mange, også for sentrale strøk, som får tilstrømning av folk.

    Jeg er med andre ord ganske langt fra Jensemann, og ideen med å planlegge verden. Min tese er at dersom man legger ting tilrette, så vil økonomien blomstre av seg selv. Det har jeg langt mer tro på enn industriplanlegging – for akkurat dét har altså ikke vært noen norsk paradegren!

  17. Inger sier:

    Milton Marx Hvis jeg tolker deg rett,ønsker du omtrent den samme politikken som i USA. Hva har den ført til? Resultetet er en meget rik overklasse,en middelklasse som har stått på stedet hvil over lenger tid,og en underklasse som lever i materiell nød. Ca.30 millioner amerikanere har inntil nå ikke fått andre helsetjenester enn øyeblikkelig hjelp.
    Hva så med effektiviteten i det økonomiske systemet? Gjeldsbyrden til Kina blir stadig tyngre,og i gjennomsnitt har hver amerikaner like stor gjeld som formue.Kinas økonomiske system er langt mer effektivt enn det i USA. Dette viser at planlegging og ikke frislepp er det mest effektive. Ulempen med Kina er selvsagt mangelen på ytringsfrihet og andre menneskerettigheter. I Norge har vi valgt «den gyldne middelveg». Menneskerettighetene står høyr,og vi har bra planlegging med frislepp innenfor faste rammer. Et slikt økonomisk system med en stor offentlig sektor, er effektivt– i strid med de økonomiske teorier som en del nesegrus bekjenner seg til.

  18. Milton Marx sier:

    Som jeg sa: Jeg tror at Norge har et seriøst distriktsproblem som kommer til å påvirke resten av landet også, og at de politiske signalene nå er at vi ikke skal regne med at distriktene reddes av fortsatt vekst i offentlig sysselsetting – samtidig med at de samfunnsmessige endringene i seg selv trekker mot en svekkelse av distriktene. (De tradisjonelle næringene fortsetter tilbakegangen, samtidig med at ungdom ikke finner jobber der som følge av at de – som unge i resten av landet – har tatt spesialiserte utdannelser).

    Jeg ser dette som et eksempel på at det finnes mange problemer som vi allerede kjenner, men som er for ubehagelige å ta i, og at man da i stedet vil ha idédugnad for å snakke om noe annet.

    Jeg tør påstå at det finnes mange kjente problemer man kunne gjøre noe med – men som heller ikke vil bli tatt frem fra glemselen i denne regjeringsperioden. Det vi trenger, er ikke ord, men handling – nær sagt innenfor ethvert område.

    Miljø er så moderne for tiden, med masse snakk om CO2-død og sånn. Mulig det er reelt, men det er ikke poenget her. Poenget er at man ikke kan ha en statsminister som på den ene siden sier at Norge må pushe olje for å hindre at europeerne bruker så mye vemmelig miljøfiendtlig kull, samtidig med at Norge selv bryter kull på Svalbard som genererer utslipp tilsvarende hele den norske bilparken. Poenget er at man bør handle i tråd med ens overbevisning, og enten dempe retorikken om CO2-død, eller legge ned Svea, men det er jo ikke dette regjeringen gjør: den kryper utenom alt ubehag.

    Landbrukspolitikken er et alen av samme stykke. Man vil ikke ta i ubehaget, og kobler man norsk landbrukspolitikk sammen med retorikken for U-hjelp blir det jo bare komisk. Vi må hjelpe de fattige, men kun dersom det ikke skader norske bønder.

    Ser vi på U-hjelpa selv, later det til at det viktige er at vi ofrer noe, og ikke om oppofrelsen gir effekt. Gi meg en tusenlapp for hver u-hjelpstilhenger som ikke vet hvor pengene tar veien! Også her handler det om det samme: man kryper utenom ubehag.

    Vi kunne ta forsvaret. Mens man i gamle dager målte forsvarets effektivitet i antall døde fiender per krone, handler det nå tilsynelatende om alt annet, som norsk verftsindustri, distriktspolitikk etc. Igjen: man løser ikke problemene, men kravler utenom det som er smertefullt.

    Jeg kunne fortsette i det uendelige, men jeg anser at ovenstående eksempler er tilstrekkelig: Det som kreves er handling, og ikke ordgyteri.

    Mest av alt minner Stoltenberg om en økonomisk rotemikkel som er i samtale med bankrådgiveren sin. Det bankrådgiveren helst ville høre, er en konkret plan om hvordan lånet skal betales – kanskje salg av bilen, bytte til en mindre leilighet, færre restaurantbesøk og strikte budsjetter. I stedet er det som serveres floskler om floskler. Visjoner om idégenerering og den slags.

    Ikke misforstå: Visjoner og drømmer er viktige, og mange ganger en forutsetning for videre utvikling. De må imidlertid aldri være en unnskyldning for å slippe praktisk handling. Når Stoltenberg har banket Støre på plass, slik at UD får tilbake en slags funksjon, når landbrukspolitikken har blitt bærekraftig, når forsvaret har funnet en fornuftig form, når man har fornuftige svar på hva som skal skje med distriktene, når norsk bistandspolitikk er gjort effektiv og målrettet, når norsk klimapolitikk er definert på en helhetlig måte og så videre, er det tid til drømmer.

    PS: Vi kan diskutere amerikansk helsesystem, kinesisk planlegging og menneskerettigheter en annen gang. Jeg står fortsatt fast på at norsk industriplanlegging ikke har vært noen suksess.

  19. Inger sier:

    Jeg er enig i alt du skriver i denne kommentaren. Vi får «floskler om floskler»- det var godt formulert! Jeg har f.eks. hørt at ti ganger så mye penger som brukes til u-hjelp i Afrika kommer tilbake til skatteparadiser fra korrupte ledere. Ved å bekjempe skatteparadisene ville derfor resultatene langt overstige all u-hjelp. I tillegg ville Afrika få bedre ledere siden de ikke lenger hadde så sterke motiver mot egen vinning, og afrkanerne kunne føle seg stoltere ved å slippe å være offer for ydmykende veldedighet. Men flosklene om floskler råder. Pensjonsfondet har invistert 278 millioner i skatteparadiser, og da er det ikke så fristende samtidig å skulle bekjempe dem.

  20. Inger sier:

    Og så en kommentar når det gjelder regjeringens ønske om kontakt med «folket».
    Regjeringen burde åpne en blogg som heter «Speakers corner» Den skulle være delt inn i mange forskjellige emner.Dermed kunne kreti og pleti gå inn på det emnet som interesserer dem, og skrive sin hjertens mening. Regjeringen måtte nok ta høyde for at resultatet ville bli blanda drops,men tiltaket ville likevel ha verdi fordi det ville ligge en god del gullkorn innimellom.

Top