Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Skyld på aktuaren

Vet alle hva en aktuar er?  Ikke?  Akturaene er en gruppe som lever sitt liv på støvete kontorer i forsikringsselskaper.  De er kalkulatorer med ben, og det er de som avgjør om du får forsikring eller ikke.

På et seminar jeg var på forklarte Bjørn Wahlroos, daværende sjef i det finske forsiktingsselskapet Sampo, aktuaren på følgende måte: En aktuar er en revisor som sluttet i revisjon fordi revisjon er for spennende.

Stor kjedeligere typer kan vi vanskelig forestille oss, men likevel er de altså ansvarlige for modeller og kalkulasjoner som kan gjøre at jeg får forsikring, men ikke du.  De sitter på digre og komplekse modeller og regner på risiko og usikkerhet.  En aktuar vil med en rolig og kontrollert mine snakke om risikoen for langt liv, for eksempel.  Det er viktig når aktuaren regner på hva en pensjonsforsikring skal koste.  Det er selvsagt ingen hit i selskapelivet, og det tar litt tid å venne seg til tankegangen for oss som sitter utenfor og titter inn.  De kan se deg dypt inn i øynene, stille deg to spørsmål, og fortelle deg hva sannsynligheten er for at du får en eller annen gruelig fæl sykdom og hvor gammel du sannsynligvis vil bli, gitt svarene på de to spørsmålene. Alt dette uten å fortrekke en mine og som den naturligste ting i verden.  Tross alt er det jobben deres å hoderegne seg frem til slikt. De har regnearkmodeller og grafikk som kan blåse luggen bakover selv på sånne som meg, som synes skjeve sannsynlighetskurver er som kunst å regne.

Jeg tror ikke Aftenposten kjenner til eller omgås særlig mange aktuarer.  I så fall ville de kanskje å utypet artikkelen som ligger ute nå, den som heter «Nei til de sykeste«.

Aftenposten har gjort en gjennomgang av av vilkårene for forsikring her i landet.  Og kommet med noen konklusjoner som ikke overrasker noen som har sittet i møte med en aktuar og datamaskinen hans (vi snakker kraftige maskiner her):

Det er en fordel å jobbe i en større bedrift.  Kollektive ordninger er bedre enn om du kommer til forsikringsselskapet med ditt mer eller mindre skrøpelige legeme.  Man får avslag på forsikring (artikkelen omhandler behandlingsforsikring) dersom man har lidelser som diabetes, revmatiske lidelser, komplekst sykdomsbilde, visse hjerte- og kar-sykdommer og HIV-aids, hos Skandia, for eksempel.  Dersom du har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, samt astma/allergi i kombinasjon med røyking og sykdommer der risikoen ikke klart kan defineres kan gi et premiepåslag, oftest i form av en økning på 50 prosent.

Om du synes det er blodig urettferdig, så skyld på aktuaren.  Det er nemlig han som har regnet det ut.

Forsikringsselskaper lever nemlig av å ta risiko for deg, mot at du betaler dem for det.  Hvor mye du må betale, avgjøres av hvor risikabel du er. Er du gjennomsnittlig risikabel, betaler du en lavere pris enn om du er mer enn gjennomsnittlig risikabel.  I en kollektiv ordning, er du sammen med mange.  Jo større gruppen er, jo nærmere gjennomsnittet er den, og dermed betaler du en lavere pris enn om du stiller som enkeltperson med siggisen i munnviken eller har identifiserte sykdommer som aktuaren vet at gir høyere risiko.  For forsikringsselskapet er det helt essensielt.  De vil ikke ende opp med å betale ut mer enn hva de har fått inn i premie.  Forsikring er stort sett ikke annet enn sannsynlighetsregning.  Om 100% av populasjonen røyker (altså du) er det mer sannsynlig at populasjonen får røykerelatert sykdom enn om 20% av populasjonen røyker (20 røykere i en gruppe på 100). En kollektiv ordning på en arbeidsplass med høy skadefrekvens (f.eks. i industrien) er dyrere enn om populasjonen består av kontorister, og så videre.  Dette har aktuaren regnet ut.

Selskapet Vertikal Helseassistanse har i følge artikkelen en snedig ordning, forøvrig:

Her spørres det først etter helseopplysninger når et medlem ber om behandling, noe som også kan resultere i avslag hvis man har hatt en sykdom lenge.

Du får altså lov til å betale inn premie i år etter år.  Men dersom du så blir syk, kan du få avslag.    Da ville jeg foretrekke å få et kjølig aktuar-avslag lenge før jeg begynte å betale premie, altså.  For premiebetalingene er jeg temmelig sikker på at du ikke får igjen.

Uansett, det er sikkert en aktuar som har konstruert den ordningen også.  Det er nemlig aktuarens skyld. Hvert eneste avslag og hver eneste inngåtte avtale.

Jeg tror jeg kunne spart Aftenposten for den ringerunden til forsikringsselskapene.

actuary from hell

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med: ,

13 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. kamikaze sier:

    Eyh! Ikke mobb aktuaren! Aktuarer er gjerne matematikere som har funnet ut at fast jobb og god lønn er hyggelig. Ikke minst i Finland.

  2. Milton Marx sier:

    Den helt store overraskelsen ga Aftenpostens artikkel ikke. Egentlig har jeg savnet en større diskusjon om dette, for de umiddelbare konsekvensene er mer politisk kontroversielle enn man skulle tro.

    Visst kan man etter litt press få noen enkelte få politikere til å diskutere selvstendig næringsdrivendes vilkår. Man kommer dog sjeldent så langt at man ser på at de selvstendige, til tross for høyere trygdeavgift enn andre, kun får utbetalt 60% av trygdegrunnlaget i sykepenger, og da etter et par uker uten en krone.

    Skal de ha mer, må de tegne privat tilleggsforsikring. Det er her aktuaren kommer inn. Har du en sykdom som ikke er helt grei, får du ikke tegnet en slik.

  3. Iskwew sier:

    Aha! Kaze-frøken er en aktuar-spire 😀 Du har helt rett, de er ofte skarpskodde matematikere.

    Milton, dersom du skal være selvstendig bør du være veldig frisk, ja, og du bør sørge for at du tjener masse penger som du sparer til regnfulle dager. For det er begredelig hvor dårlig systemet behandler selvstendig næringsdrivende.

  4. kamikaze sier:

    Busted, nesten, det kan i hvert fall godt hende at jeg blir en en dag 😉

  5. Weinberg sier:

    «En aktuar vil med en rolig og kontrollert mine snakke om risikoen for langt liv, for eksempel.»

    Det gjør samfunnsøkonomer også, i alle fall enkelte av oss. Og statistiske liv, kvalitetsjusterte leveår og det som verre er. Fornuftig, vil jeg påstå.

  6. Iskwew sier:

    Jepp, Weinberg, rimelig nødvendig til og med. Ikke noe folk trenger å ta personlig. Helt til de altså står der og ikke får forsikring 😉

  7. Marina sier:

    Å ikke få forsikring kan egentlig være helt greitt, har jeg funnet ut. Det koster jo så forbaska mye!

    • Iskwew sier:

      Ja, og da er det riktig kjipt om du oppdager det først etterpå, som i tilfellet Vertikal Helseassistanse.

  8. Marina sier:

    Ja, det er skikkelig kjipt. Jeg ville ikke blitt blid hvis huset brant ned og forsikringsselskapet mitt nektet å betale ut fordi jeg bor i tredje etasje eller har mer kamerautstyr enn møbler. Denslags visste de jo fra første dag, og hvis ikke kunne de jo spurt.

    Og jeg har opplevd å bli alvorlig syk og finne ut at helseforsikringen min ikke dekker akkurat den sykdommen eller behandlingen jeg trenger for den. Akkurat som om jeg har helseforsikring fordi jeg muligens blir forkjølet fra tid til annen!

  9. Iskwew sier:

    Ja, jeg kjenner jeg er særdeles skeptisk til den varianten der.

    Lurer på om det er mulig å poole venner og kjente og lage en egen kollektiv ordning?

  10. Guri sier:

    Alle forsikringsselskap vil gi ein avslag på utbetalingar for sjukdommar ein hadde då forsikringa vart teikna, både kollektive og private. Altså, om ein har diabetes og blir innmeldt i ein kollektiv avtale med uføredel vil ein ikkje kunna få utbetaling for framtidig uførheit som skuldast diabetes. Derimot vil ein kunne få utbetaling om ein td. kjem ut for ei invalidiserande ulykke eller får kreft.
    Om ein ikkje har mogelegheita til å bli med i ein kollektiv avtale kan ein ofte få privat forsikring sjølv om ein har ein kjent (kronisk) sjukdom, men då med ein klausul om at ein ikkje kan få utbetalingar i forbindelse med den aktuelle sjukdommen, men om ein vert ramma av noko anna vil ein få utbetaling på vanleg måte.

    Ein treng jo ikkje akkurat vera aktuar for å forstå at det er ulønsomt for forsikringsselskapa å la folk teikna forsikringar det nesten heilt sikkert må bli utbetalingar for. Dette er jo forsåvidt heller ikkje eit problem før staten byrjar å lene seg på dei private forsikringsselskapa i staden for å gi tilstrekkeleg høge ytelsar i forbindelse med td. uførheit.

    Sa ho som har jobba med dette i tre år….

  11. Tamen sier:

    Snart er vel modellene så gode at den beste indikasjonen på at du _ikke_ behøver en forsikring er dersom selskapene tilbyr deg en forsikring.

  12. Milton Marx sier:

    Tamen: Forsikring skal da være mot uforutsette begivenheter. Dersom du vet du trenger en forsikring, er det rimelig nok at du ikke får den.

Top