og det begrunner hun med at antall sykefraværsdager pÃ¥ grunn av svangerskap i følge NAVs tall for 1.kvartal 2009 har økt fra 260.000 dagsverk til 400.000 dagsverk fra 2001 til 2009. Tallene er fravær med svangerskapsdiagnose (263′ i 2001, 409′ i 2009).
Ifølge TV2.no sier Clemet blant annet dette:
Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig. Da må man se på selve systemet. Hvis ordningene er for gode gir det incentiver til å ikke jobbe
Nå vet jeg ikke når Clemet var gravid, men da jeg var gravid i 1998/99, vil jeg tro gravide var omtrent like mye sykemeldt som før. For etter en liten debattrunde med Beate (skriver bloggen Beates rasteplass) på twitter, gjorde jeg et lite søk på NAVs sider, og der fant jeg en rapport fra 2007 som omhandler nettopp gravide og sykemelding. Den viser at gravide i sum var omtrent like mye borte i 2006 som i 2001. Det kan ha økt siden 2006, selvsagt, men det har også det generelle sykefraværet gjort. Så altså: Gravide har ikke fått mye dårligere moral siden 2001.
Kristin Clemet har rett og slett ikke sjekket fakta før hun uttalte seg. Det gjelder også journalisten som refererte synspunktene. Og de er ikke vanskelige å sjekke, det er bare å gå inn i NAVs rapporter. Søk på sykefravær og svangerskap, så finner du rapporten fra 2007 om nettopp det.
Det som har skjedd er at legene har byttet diagnoser. Mens mange i 2001 fikk en muskel- og skjelett-diagnose, fikk de i 2006 (og sikkert 2007) i større grad en svangerskapsdiagnose. Som figuren viser er disse to diagnosene i sum omtrent på samme nivå i 2001 og 2006.

Faktisk er det slik at man i de tabellene NAV har liggende ute ikke kan lese ut noe om hvor mange gravide som er sykemeldte i 2009 og i 2001. Det eneste som er helt sikkert er at de med svangerskapsdiagnose er det, men hvor mange det er totalt vet vi ikke. Det kan godt være færre enn i 2001. For alt vi vet. Tallene Kristin Clemet bruker sier ikke en gang noen om hvor mange gravide som blir sykemeldt.
Altså: Kristin Clemet treffer ikke skiva en gang, når hun forsøker å få det til å se ut som om gravide har dårlig arbeidsmoral basert på tall for sykefravær med svangerskapsdiagnose.
At ikke journalistene sjekket tallene kan man jo undres over. Men det er som Are Slettan skrev her om dagen, i sin trÃ¥d “Sjekker ikke journalister fakta?”:
PÃ¥ den mÃ¥ten fÃ¥r man to gode tabloidsaker. Alternativet – Ã¥ pirke i og sjekke det opprinnelige budskapet – kan ende med at hele saken faller fra hverandre, eller i det minste blir uklar og full av forbehold.
Det jeg er mest i stuss over er hvorfor Kristin Clemet trakk frem to av de viktigste endringene fra 2001 til 2009:
- Kraftig økning i sykemelding for lettere psykiske lidelser
- Kraftig nedgang i rygglidelser
Den første er meget interessant, og jeg vet ikke hvorfor. Det ville være interessant å grave mer i de tallene. Men det får eventuelt bli en annen gang.
Noe av forklaringen på den siste har vi altså funnet. Men hva skyldes økningen i lettere psykiske lidelser? Og hvorfor slik nedgang i sykemelding for rygglidelser? Personlig tror jeg det har med flere kiropaktorer og bedre tilrettelegging hos arbeidsgiver, men hevepulter etc. Hørte vi IA-tiltak? Aktiv sykemelding?
Å trekke frem de gravide som bevis på noe som helst, er i hvert fall skivebom.
Dagens latterbrøl står forresten NAV selv for. I rapporten om sykefravær kan vi lese:
Noe av årsaken til forskjellen mellom menn og kvinner er at kvinner i stor grad er mer syke i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Jøss. Du må være fysisk gravid for å få bekkenløsning, altså?
SÃ… glad for at dere hadde denne diskusjonen og det kommer et faktasjekket innlegg om saken som fikk meg til Ã¥ himle med øynene i dag tidlig…
Takk!
Det mest forbausende her er hvor lett det var Ã¥ sjekke fakta. Veldig enkelt var det 😉
Det siste avsnittet ditt var vel litt i stil med “Gravferdsstønaden er en engangs-stønad” fra det relevante deptet. (De forandrer jo navn hele tida…)
På en måte er dette et kategoriseringsproblem, et database-problem. Kategoriene endres fordi de ikke var dekkende nok el., og så ser det ut som om det er røynda som har endret seg.
Well done! Fint hvis du bare kan få deg jobb som permanent faktasjekker i en avisredaksjon med en gang. (hvorfor skal man bare ha faktasjekk i valgkampen?)
Jeg er fortsatt litt forvirret. I rapporten du viser til, står det følgende:
«Sykefraværet blant gravide kvinner i aldersgruppa 20–39 år har økt med 5,2 prosent fra andre kvartal 2000 til andre kvartal 2006, mens sykefraværet blant ikke-gravide i denne aldersgruppa har sunket med 3,4 prosent i samme periode. Gravide i aldersgruppa 20–24 år har høyere sykefravær enn gravide i de eldre aldersgruppene. Dette støtter tidligere funn som har vist at de yngre gravide har høyere sykefravær enn de eldre gravide (Røed & Fevang, 2005).
Du skriver imidlertid følgende:
«[Rapporten] viser at gravide i sum var omtrent like mye borte i 2006 som i 2001.»
Det henger ikke på greip.
Jeg har ikke de underliggende tallene. Dermed blir det omtrentlig. Dessuten: De mellom 20 og 24 har høyere sykefravær, det viser jo at noen har lavere 🙂 Økningen i grafen er ikke stor, hvordan du enn snur og vender pÃ¥ det. Ikke 50%, som i tallet Clemet bruker.
Men Clemet bruker ikke tallene fra den rapporten. De tallene hun viser til sier omtrent nada om utviklingen i gravides sykefravær.
Det har vel kanskje noe med hvordan du fører bevis. Du viser fram en graf hvor vi ser at det er et større sykefravær i 2006 enn i 2001, og så sier du: «Som figuren viser er disse to diagnosene i sum omtrent på samme nivå i 2001 og 2006.»
Ja. Omtrent er vel ordet 🙂
«De mellom 20 og 24 har høyere sykefravær, det viser jo at noen har lavere :-)» <– Hva mener du?
Det var god, Anne! 😀 Og ja, dette er endringer i kategorisering. Det kan fortsatt være endring i røynda, ogsÃ¥, men det kan ikke leses ut av tallene.
Ondekvinner, jeg forstår det slik at man har kuttet hardt på nettopp fonksjoner som faktasjekking i mediene. De har sluttet med det.
Faktasjekk er sundt, året rundt.
Rapportens bokstav sier:
«Gravide i aldersgruppa 20–24 år har høyere sykefravær enn gravide i de eldre aldersgruppene. Dette støtter tidligere funn som har vist at de yngre gravide har høyere sykefravær enn de eldre gravide (Røed & Fevang, 2005).»
AltsÃ¥ har gravide i den aldersgruppa høyere sykefravær enn gravide i eldre aldersgrupper. Om noe sÃ¥ antyder – og da mener jeg antyder, det er én tolkning – jo det at sykefraværet i 2009 er enda høyere enn i 2006, da «tidligere funn […] har vist at de yngre gravide har høyere sykefravær enn de eldre» – altsÃ¥ at det er en sÃ¥kalt «normendring» (igjen en hypotese) pÃ¥ gang.
Jeg berømmer deg for å gå avisene og politikerne etter i sømmene, men det ser bare dumt ut å smelle klubba i bordet om du ikke treffer øyet på spikeren. (Beklager for metafor-rot, det er min store lyte).
Jeg synes jeg traff veldig bra, Birger 🙂 Tallene det referes til pÃ¥ 400.000 og 260.000 sier ikke noe om gravides arbeidsmoral. Men det synes kanskje fortsatt du?
Birger, skal korrigere meg der: Gravide har en økning i sykefraværet, men den er størst blant de yngste. Det kan bety at alle har en økning, selv om den er lavere hos noen enn hos de yngste.
De faktiske tallene har vi ikke. Dermed vet vi ikke om noen har lavere fravær enn i 2001. Figur 4 i rapporten viser bare ett år.
Beklager. Har spist blingser.
Først: Jeg er alltid forsiktig med å uttale meg om andre (gruppers) moral. I hvert fall når mange hører på.
Men: Jeg synes tallene sier noe, selv om de ikke gjenspeiler en sÃ¥ stor vekst som det kan se ut til ved første øyekast. Spesielt om du samkjører fraværsdagsverk med denne statistikken: http://www.nav.no/202818.cms. Her ser du at antall sykefraværstilefeller ogsÃ¥ stiger – i begge de store og omtalte diagnosegruppene.
For å være salomonisk:
Clemet har en ideologisk kjepphest mtp moral, og hun har belegg for å si at sykefraværet blant gravide har økt fra 2001 til 2006 (bankers). Som NAV-statistikken 202818 viser har den også økt fram til 2009.
Du kan se ut til å ha en ideologisk kjepphest mtp Clemet, og du har belegg for å si at den siterte utviklingen ikke får med seg hele bildet.
Jeg har en idiotisk kjepphest mtp ordspill, og har belegg for å omdøpe deg fra Iskwew til I skew.
Ideologisk kjepphest mhp Clemet? Neppe. Jeg er en naturlig høyrevelger som synes hun er av de skarpeste hjernene de har. Desto mer skuffende at hun ikke har sjekket utspillene sine bedre.
Jeg tror man kan si mye om at veksten i sykefraværet er for høyt, og at for å gjøre det kan man finne bedre eksempler, og ikke bruke tall med 50% vekst når de de kan dokumenteres å vise 5% i en annen statistikk. Eller å mene at den polske håndverkeren hun bruker hjemme representerer et snitt av polakker. Av den statistikken du viser til kan du ikke si hvor mye sykefraværet blant gravide har økt, tabellen har ikke gravid som parameter. Alle gravide er ikke sykemeldt med svangerskapsdiagnose.
Du gjør artige antagelser om meg her, utover det som ligger i teksten og det du har noe grunnlag for. Men for all del, keep at it 😉
Jøsses. Jeg pekte jo på en økning i begge de store og nevne diagnosegruppene.
Vi har for øvrig egentlig ikke engang snakket om hovedpremisset ditt: At Clemet tar utgangspunkt i de siterte tallene. Hvor har du det fra?
For om hun ikke tar utgangspunkt i de tallene, men kun en generell økning i sykefravær blant gravide, står utspillet fjellstøtt. (En 5 % økning er også i all redelighet ganske mye).
Jeg antar det siden det er det det er referert til som grunnlag i artikkelen.
Beklager. Nå kunne det se ut som om jeg brukte 2006-tallene for å si at sykefraværet økte fra 2001 til 2009. Det blir feil. Jeg nevnte 5 % fordi du tidligere avskrev den økningen med å si at sykefraværet var «omtrent på samme nivå i 2001 som i 2006».
Ok. Deg om det. Clemet sier i hvert fall følgende:
«- Da jeg selv gikk gravid var vi ikke nødvendigvis mer syke enn ellers. Nå ser vi at dette sykefraværet har økt veldig. Da må man se på selve systemet. Hvis ordningene er for gode gir det incentiver til å ikke jobbe.»
Det første vet jeg ikke om stemmer, men det neste hun sier stemmer.
Men dette kan fortsette inn i evigheten så lenge vi ikke har bedre tall.
Jeg reagerer som sagt ikke på initiativet, men på den bråkjekke tonen, og den rettferdige mobben du vekket til live på Twitter.
PÃ¥ gjensyn.
Du mÃ¥ lenger inn i tallene for Ã¥ se om sykefraværet har “økt veldig” blant gravide spesielt.
BrÃ¥kjekk tone? Helt ulikt deg selv? Deg om det, fÃ¥r jeg vel replisere 😉
Forøvrig observerte jeg ikke noen rettferdig mobb på twitter. Snarere en interessant debatt.
Argh, sÃ¥ siviliserende denne samtalen skulle være. Greit. Du vinner meg over med dine emoticons og sjarme 🙂
For øvrig. “Arbeidsforskeren” Knut Halvorsen er meget kritisk til Clemet i kloss pÃ¥ alt og ett, men gir henne rett i observasjonen om gravide:
– Hun har et lite poeng med sykefraværet blant gravide, som ser ut til Ã¥ være et unntak. Man kan likevel spørre seg om det skyldes dÃ¥rlig arbeidsmoral. Jeg tror heller det skyldes at bÃ¥de kvinnene selv og legene har blitt mer bevisste pÃ¥ at svangerskapet skal gÃ¥ bra.
Fra VG Nett nå: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=566785
Skal lese den etterhvert.
Når det gjelder gravide, så blir de eldre også. Det gir større sjanse for kompliserte svangerskap. Når det gjelder de yngre, så har de lavere fravær enn de eldre, selv om det øker mer der. Om det har med moral å gjøre? Tja, si det.
Fig 4 så folk har sjans til å følge debatten:
En ting vi debatterte på twitter i formiddag var det faktum at det er færre kontantstøttemottakere, og mitt inntrykk er at kvinner over 30 får flere barn, og de får dem tettere. Dermed er sannsynligvis en større andel gravide mens de er i jobb og har små barn fra før. Vil tro det øker sannsynligheten for å sykemeldes.
Men dette vet vi altså ganske lite om, og vi vet slett ikke om dette har noe med dårlig arbeidsmoral å gjøre.
Pinlig for Clemet. Men jeg ser ikke bort fra at det er journalisten / redaksjonen som har valgt å slå opp akkurat svangerskap. Clemet uttalte seg generelt om arbeidsmoral, ikke spesielt om gravide, så vidt jeg har forstått. Og det er ikke tvil om at sykefraværet er veldig og uforklarlig mye større i Norge enn i andre land vi kan sammenlikne oss med.
Nei, hun gjorde et poeng av at da hun var gravid var ikke gravide så syke, så hun har brukt det som eksempel, Ivar.
Ingen tvil om at vi har høyt sykefravær pÃ¥ tross av generelt god helse. Det kan bare belyses bedre enn dette 🙂
Nydelig, Isk! ^^
Har lyst Ã¥ ta opp et tilgrensende tema: Er norske gravide jenter mer syke enn jenter i andre land? Min erfaring heime er at det nesten ikke finnes noen som jobber helt fram til fødsel lenger, og i hvert fall ikke full tid. Da er du jo “rar”. Jeg er nÃ¥ i Brussel i en periode, og har flere kollegaer som nettopp had født. SÃ¥ dette diskuterer vi en del. Men her jobber de fram til fødselen sÃ¥ godt som alle sammen, til og med hun med tvillinger (jobbet fullt til ca 3 uker før termin).
En annen fødte dagen etter hun sluttet å jobbe (full tid). En tredje jobbet fram til termin(også fullt), går nå på overtid og venter.. Nå er dette kontorarbeidsplasser(men med lange arbeidsdager), men det er også det jeg sammenligner med i Norge. Synspunkt??
Jeg vet faktisk ikke, har ikke nok detaljert statistikk til det. I Norge er det slik at man SKAL ut i permisjon 3 uker før termin. Mine anekdotiske bevis fra lignende arbeidsplasser viser ikke noe annet enn det du forteller (altså man er i jobb til 3 uker før termin), men hvordan det er totalt, vet jeg ikke.
Uh-hm.
Som sagt: Pinlig for Clemet. Tviler ikke på at hun har sagt akkurat dette og at eksempelet hennes stinker, men jeg fasholder at det er godt mulig at det er journalisten / redaksjonen som har dratt frem akkurat dette eksempelet i artikkelen nettopp fordi det stinker. Stink sells. Og hun er fortsatt forbundet med Høyre. Hadde de funnet noe annet å henge knaggen på så ville de ha brukt det for alt det var verd. Uansett partitilhørighet. Det er tross alt valgkamp. Hun sa formodentlig veldig mye mer som de forbigår i stillhet.
🙂
Noen få kommentarer:
Clemet har brukt hele dagen i radio- og TV-intervjuer på å forklare at hun ikke sa at nordmenn har dårlig arbeidsmoral. Dette må nok tilskrives VGs sedvanlige trang til å tabloidisere.
Mer interessant i forhold til debatten her: Tallene i VG-artikkelen, som TV2 har basert seg på i sitatet over, er ikke gitt av Clemet eller Civita, men er lagt til intervjuet av VG. Clemet ville ikke komme med tall i intervjuet, nettopp på grunn av de feilkildene som er beskrevet over.
Når det er sagt, tyder flere undersøkelser på at fraværet stiger. For eksempel sier artikkelen du viser til:
“Sykefraværet blant gravide kvinner i aldersgruppa
20–39 Ã¥r har økt med 5,2 prosent fra andre kvartal 2000 til andre kvartal 2006, mens sykefraværet blant ikke-gravide i denne aldersgruppa har sunket med 3,4 prosent i samme periode”
Se også artikkelen det er henvist til i rapporten fra NAV:
“Røed & Fevang (2005) skriver at det økte
sykefraværet blant gravide kan ha med normendringer å
gjøre, og at terskelen for Ã¥ ta i mot sykepenger under graviditet kan ha blitt lavere. De mener ogsÃ¥ at det kan ha blitt vanskeligere Ã¥ være til stede pÃ¥ jobb ogsÃ¥ dersom en har mindre helseproblemer. Videre finner de at effekten av svangerskap pÃ¥ sykefravær har økt signifikant over tid”
I tillegg er det ikke nok å se på sykefraværstilfellene alene, man må også se på perioden man er borte fra arbeid, og man må se på svangerskapspenger. Utviklingen i det siste finner man her: http://www.nav.no/189257.cms
Sykefraværsdagsverkene har de samme målingsproblemet som –tilfellene, men et visst bilde får man av å se på svangerskapssykdommene alene: Da får man at mens gravide i 2001 i gjennomsnitt var borte 14,5 dager, er man i 2009 borte 15,6 dager.
Utsagnet støttes også av anekdotiske – og kanskje mindre pålitelige – observasjoner, hør for eksempel på gårsdagens Her & Nå.
Man kan diskutere om dette er en stor økning eller ikke – men sykefraværet har i alle fall økt. Det er verdt en debatt, siden det virker lite sannsynlig at helseproblemene eller arbeidslivets â€brutalitet†har økt i perioden.
Nå er statistikk av denne typen ganske vanskelig å forholde seg til, både for den som skal lage den og den som skal forstå den. Skal man finne trender må man som regel se på flere forhold og prøve en del hypoteser først. Når kildene som ligger til grunn for utsagn ikke er dokumentert så blir det mest spekulasjoner, men det er og blir den erfarne politiker som har ansvar for å vite grunnaget for de påstander hun kommer med.
Jeg tror ikke jeg skal forsøke å plukke denne statistikken fra hverandre her og nå, men jeg har ett bittelite spørsmål: vet NAV (eller noen andre) om sykmeldte kvinner er gravide. Jeg tok en rask titt på skjemaene, og kan bare se at det skal rapporteres om sykdommen er svangerskapsrelatert. Er den ikke det skal det heller ikke opplyses om graviditet, men NAV har kanskje andre datakilder de kan hente slik informasjon om.
Hva er så meningsinnholdet i ordet brutalitet med anførselstegn? En faktor man bør regne med er arbeidsledighet, og spesielt ledighet for kvinner 20-39. Når denne øker er det sannsynligvis de minst attraktive i arbeidsmarkedet som mister jobben, og i denne gruppen er det nok en del med helseproblemer. Arbeidslivet blir kanskje ikke mer brutalt, men de svakeste faller ut.
Når det gjelder synet på Kristin Clemet er jeg mer enn litt uening. Hun er generelt svært lite faktaorienter i sine uttalelser og det er langt fra første gang hun moraliserer på syltynt grunnlag. Hun må være den mest overvurderte statsråd noensinne.
Det er et punkt til som er med å slå bena under den sedvanlige kunnskapsløse synsingen til Clemet: Hvis man sjekker Medisinsk fødselsregister hos Folkehelseinstituttet finner man at antallet dødfødte fra 2001 til 2008 (perioden som omtales i artiklen i VG) har sunket fra 9,6 per 1000 til 6,5 per 1000. Det er med å vise at en økning i sykemeldinger hos gravide kan være positivg. Det vil si, hvis man først og fremst ønsker at barna skal overleve.
Om hun brukte dagen på det, Marius, så har hun ikke helt klart å nå gjennom. Så en liten snutt på Nyhetskanalen, men den sa lite.
Dersom Clemet/Civita vil ha kontroll på hvordan utspill presenteres, så burde hun selvsagt ha presentert de tallene hun baserer seg på. Ellers blir det bare synsing om moral. Det er slett ikke noe enkelt tema, og betydelig bedre om det underbygges.
Ja, det har økt, og ja det er verdt en debatt. Fortrinnsvis basert på fakta og innsikt.
Håkon, det er selvsagt slik at gravide også blir sykemeldt for ting som ikke er relatert til graviditeten. Det er også slik at når man får forskning som viser at influensa i tidlig fosterstadium kan virke negativt på IQ, så øker sannsynligheten for at man sykemeldes for sikkerhets skyld.
Det var en veldig interessant kommentar, Fredrik, og den viser hvor komplekst dette er. Jeg var forøvrig selv sykemeldt i 3 mÃ¥neder da jeg var gravid – fordi jeg hadde risiko for alt for tidlig fødsel. Og er glad for det, selvsagt. En anekdote, men det ser jo ut til at Clemets synspunkter ogsÃ¥ i stor grad koker ned til anekdotiske bevis.
Det Fredrik sier innebærer faktisk 180 færre dødfødte per år: ca. 60.000 fødsler/3 per 1.000.
Forøvrig er intervjuet basert på dette notatet: http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/uforeeksplosjonen-1069
Anbefaler i tillegg gårsdagens Her & Nå og Dagsnytt atten, der man får litt mer tid til å forklare enn i VG-oppslag.
Kristin Clemet kommenterer mediene og faktasjekk.no:
Tør jeg antyde at feiing for egen dør kan være lurt? Ja, det tør jeg jammen 😉
Takk til Morten for artikkeltips.
Syntes Fredriks tall hørtes ganske høye ut. Og klarte ikke Ã¥ finne tallene hos FHI. Sikkert meg som er dÃ¥rlig til Ã¥ søke, men jeg gikk ‘hværtfall til SSB’s sider isteden, og kom til helt andre tall. Endringen fra 2001 til 2008, basert pÃ¥ SSBs tall, er fra 4,2 per 1000 til 3,6 per 1000. Med i overkant av 60000 fødsler gir det 37 færre dødfødte per Ã¥r.
Flisespikkeri og egentlig litt utenom saken selvfølgelig, men allikevel… 🙂
PS: Kan beregnes ut fra følgende tabell:
http://www.ssb.no/emner/02/02/10/fodte/tab-2009-04-02-01.html
Til Marius: Den virkelig dramatiske økningen i tallene for sykemelding ligger i “lettere psykiske lidelser”. Økningen er pÃ¥ 135% fra 2001 til 2009 (16.781 tilfeller til 33.422).
Hvorfor endte Clemet med å trekke fra spesielt gravide, og ikke f.eks. lettere psykiske lidelser?
@IvarE:
Tallene mine er hentet herfra:
http://mfr-nesstar.uib.no/mfr/
Det er store avvik i forhold til dataene til SSB.
@Fredrik:
Interessant. Veldig interessant.
Ser at FHI mener det var 398 dødfødte i 2008, mens SSB mener det kun var 221. Skulle trodd at de var synkrone.
Det forklarer avviket mellom vÃ¥re tall, men da blir spørsmÃ¥let: Hvem skal vi tro pÃ¥. Omtrent som “Skal vi tro pÃ¥ Clemet eller VG”. 🙂
Dødfødte skulle være veldig enkelt å måle. Så det er rart at det ikke er samsvar.
Har vært i kontakt med SSB. De regner kun med dødfødte fra og med uke 28. Medisinsk fødselsregister regner fra og med uke 12. Det forklarer de ulike tallene.
Aha. Takk. Det skulle tilsi en stor nedgang i dødfødte tidlig i svangerskapet i denne perioden.
Heia de gravide som tar hensyn til ungen sin, og sykemelder seg i stedet for å ta noen risiko!
Selv var jeg sykemeldt 20 % den siste mnd før permisjonen før tulla ble født i juni for litt over 2 år siden.Da hadde jeg lenge slitt på jobb og følt meg rimelig sliten (husker bla.a at du rådet meg til å sykmelde meg tidligere Iskwew når jeg klaget min nød her inne :)).
Da jeg gikk gravid med lillegutt, var formen adskillig dårligere, og jeg falt sammen midt i graviditeten- fikk krabbet til nabo hvor jeg ikke klarte å reise meg igjen. Ble hentet av ambulanse og det tok lang tid før jeg kunne gå selv igjen (men etter 4 dager på sykehus kunne jeg i alle fall sitte oppreist å spise). Etter en stund sykmeldt, prøvde jeg meg i jobb igjen, men fikk nesten ikke gjort noen ting- var forferdelig sliten, så jeg gikk delvis sykmeldt en stund før jeg måtte sykmelde meg helt før permisjonen.
Får ikke dårlig samvittighet for dårlig arbeidsmoral, men kan få dårlig samvittighet for at jeg å gjerne skulle vært frisk og på jobb- Men ungene mine er viktigst!
Ja, etter norsk barselpermisjonsrettar skal alle gÃ¥ ut i perm 3 uker før, men jeg har faktisk ALDRI hatt en kollega i Norge som har jobbet normalt fram til 3 uker før: ALLE har vært sykemeldt helt eller delvis. HVorfor det? HAr ikke sans for Clemet, men kan hun ha et poeng? Ikke individuelt, men kollektivt “skal” man ikke jobbe vanleg, det sier ogsÃ¥ alt for mange leger, ser det ut til..
Elle, tror din historie kan forklare noe. Stadig flere får barn tettere, og belastningen med å være i full jobb og samtidig ha en ett-/toåring hjemme er veldig stor. Færre bruker kontantstøtte, samtidig som mange får barn tett. Tror det bidrar.
Kari, det har jeg hatt. De fleste faktisk. Muligens varierer dette veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass? Jeg tror ikke vi finner svaret i anekdotiske bevis.
StrÃ¥lende post og glitrende kommentarfelt, Iskwew!!! Du mÃ¥ jammen ha de best og mest oppegÃ¥ende leserene – som diskuterer mer eller mindre saklig og gir kommentarfeltet masse informasjon som supplement til selve posten din. Jeg blir klokere av Ã¥ lese hos deg og det liker jeg 🙂
Det som er litt synd er jo at de som står bak denne rapporten har forsvunnet fra diskusjonen. Min tillit til Civita er ikke styrket for å si det sånn.
Det som er litt synd er jo at de som står bak denne rapporten har forsvunnet fra diskusjonen. Min tillit til Civita er ikke styrket for å si det sånn.
@Kari:
Det er adskillig fler som ikke er gravide enn de som ikke er gravide. Skal man senke sykefraværet så det monner bør man satse på andre grupper, særlig når man ser at antallet dødfødsler synker i takt med sykemeldingene. Det betyr ikke at det skal være noen automatikk i at gravide sykemeldes men at utspillet fra Kristin Clemet er som å skyte mygg med hagle.
Jeg noterte meg spesielt at det ikke kom noen kommentarer fra Civita på kombinasjonen av spedbarnsdødelighet og sykemeldinger, Fredrik. Muligens forsto de at dette er en kompleks sak.
39% av sykefraværsdagsverk er Muskel- og skjelettlidelser, 18% er Psykiske lidelser. 6% er svangerskapslidelser.
Interessant diskusjon, takk til Iskwew og Beate for gode bloggposter. SÃ¥ flott Ã¥ se at dere greier vinkle dette pÃ¥ en mÃ¥te man sjelden (aldri?) finner i media. En Ã¥rsak til at jeg omtrent ikke leser aviser lenger…
Jeg har ikke noe Ã¥ tilføye, kan ikke uttale meg om disse tallene. Men – som mor til to (der det ene barnet var dødfødt), synes jeg rett og slett det er veldig gledelig Ã¥ lese at tallet pÃ¥ antall dødfødte har gÃ¥tt ned. For hvert barn som overlever er det spart mye sorg og smerte (og trolig mange sykemeldinger/uføretrygder). Jeg har vært aktivt med i en forening for mennesker som har mistet barn, og det er svært mange som sliter psykisk eller fysisk etterpÃ¥, selv flere tiÃ¥r etter. Tviler pÃ¥ at noen har forsøkt regne over hva dette koster samfunnet i trygdeutbetalinger.
Det irriterer meg at det generelt legges så lite vekt på viktigheten av å forebygge hos disse politikerne som uttaler seg. Det er muligens vanskeligere å måle det i kroner og øre?
Ja, at antallet dødfødte synker i perioden er veldig interessant. Det viser jo at dette er komplekse sammenhenger, som gjerne glatt overses nå man vil ha frem et poeng. I dette tilfellet et moralistisk poeng.
Interessant om rusrelatert sykefravær.
“Andre undersøkelser viser at cirka 20 prosent av korttidsfraværet og halvparten av endags sykefraværet i Norge skyldes alkohol.”
Mulig jeg har oversett noe i kommentarene her, men kan det være en marginal økning i sykefravær blant gravide rett og slett fordi vi har en økning i antall svangerskap?
http://www.ssb.no/emner/02/02/10/fodte/
Det ser ut til å være en økning i antall enslige mødre også, noe som kan gi en sårbar situasjon for 2. svangerskap (uten at jeg finner tall for de dette måtte gjelde).
Dette med Ã¥ være i situasjonen “enslig forelder” (begge kjønn) er forøvrig sjelden nevnt i sykefraværsstatistikken.
Det er ikke gitt at statusen “enslig forelder” i seg selv gir en mer sÃ¥rbar situasjon, men kombinasjonen “enslig” + “forelder” (til barn som er avhengig av sin(e) foreldre) kan være en svært sÃ¥rbar situasjon. Økonimisk, psykisk, og helsemessig.