I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I dag har Tom Staavi i Dine Penger en post om ligning av ektefeller, eller “Skatteran av én-inntektsfamilier”, som han kaller det. Han pÃ¥peker det faktum at dersom familien har en inntekt pÃ¥ 900.000 beskattes man betydelig tyngre enn om man har to inntekter pÃ¥ 450.000 hver. Staavi har beregnet forskjellen til 65.000 kroner mer i skatt hvert Ã¥r. Det kommer selvsagt av toppskatten. Staavi begrunner:
Hovedforklaringen er toppskatt. Toppskatten har fordelingspolitisk begrunnelse. Den som tjener mest, skal bidra med mer til fellesskapet. Men for familier, som deler pengene uavhengig av hvem som kommer hjem med dem, virker det underlig å brannskatte de med skjev inntektsfordeling i fellesskapet. Familien er en enhet, og burde behandles deretter.
Motgiften er å la ektefeller dele inntekt seg imellom, slik at den totale skatten blir lavere.
Problemet med resonnementet til Staavi er bare det at han kun mener at en type familie skal få lavere skatt. Nemlig de familiene der en av ektefellene er hjemmeværende og blir forsørget. Så vidt jeg kan se sies det ikke noe om at familien har barn heller. Det er kun det faktum at man er to og har en inntekt.
Det vil igjen si at enslige forsørgere for barn (altså ikke hjemmeværende ektefelle, men barn) som tjener 900.000, de skal så vidt jeg kan se fortsatt betale toppskatt. Det er faktisk slik at éninntektshusholdningen med to voksne, skal betale 65.000 mindre i skatt enn éninntektshusholdningen med en voksen og et barn.
Det Staavi da indirekte sier, er at det å ha hjemmeværende ektefelle skal subsidieres av staten, mens det å ha barn ikke skal det. Strengt tatt er det jo mange konstellasjoner man kan se for seg. Hva om voksne barn bor hjemme mens de studerer? Bør man ikke få slippe toppstatt da også, ved å lignes sammen? Eller hva om din minstepensjonist-mor bor hjemme hos deg?
Hvorfor skal ekteskap være den eneste konstellasjonen man bør få lavere skatt for?
Jeg synes dette er et dÃ¥rlig forslag. Det jeg derimot synes er et godt forslag er Ã¥ heve grensene for nÃ¥r man er toppskattepliktig. Helt uavhengig av om man er godt gift eller enslig forsørger. At sÃ¥ mange med temmelig moderate inntekter betaler toppskatt, det er betydelig mer av et skatteran enn det at de som har hjemmeværende ektefelle betaler toppskatt som andre med samme inntektsnivÃ¥. Og generell heving av innslagspunkt for toppskatt vil fremme arbeidsdeltakelse og verdiskapning – mens et 65.000 subsidie av det Ã¥ ha hjemmeværende ektefelle er det stikk motsatte.
Og så kan man godt øke grensene for skatteklasse 2, det er ikke store effekten verken eneforsørgere eller de med hjemmeværende ektefelle har av den. Men de har akkurat samme effekt av den.
God kommentar pÃ¥ et dÃ¥rlig forslag fra Staavi. Enda en subsidiering av hjemmeværende husmor (Staavis eksempel sier mor som tjener 900000 med hjemmeværende far … noen som har noen tall hvor mange slike tilfeller som fins. Kan ikke være mange). Passer jo fint for Frognerfruene. For oss andre, ikke like bra.
I USA kan man ta ekstra fradrag for hjemmeværende ektefelle. Og inntektene til gifte kombineres så de kan skattelegges mer.
Funker pÃ¥ samme viset; de “konservative” belønnes, single straffes.
Jepp, Morten, det er jo det det er. Han omgÃ¥r imidlertid hele den debatten med det snedige eksempelet sitt 🙂
Veldig dårlig forslag.
Jepp, sånn er det visst overalt, Marina. Det er veldig dyrt å være single.
Hm, var det ikke sånn at de med lønnsinntekt på statsrådnivå faktisk har fått skattelette de siste årene?
Fradrag for hjemmeværende ektefelle høres ut som en snurrig tanke, men endrer ti det til et fradrag for å gi pensjonsgivende inntekt til heltidshusmoren så kan det kanskje forsvares hvis også eneforsørgere kan trekke fra tilsvarende beløp.
På den annen side finnes det nok enklere løsninger.
Rent umiddelbart synes jeg ikke at man skal premiere ekteskap i forhold til samboerskap. Dermed mener jeg forslaget er bra – under forutsetning av at dagens ordning ikke er ment som et incentiv. (Det kan jo godt være at man ønsker Ã¥ straffe disse individene økonomisk som bedriver synd og hor).
At så resten av skattesystemet er så skakkvridd av lappeløsninger at det for nesten alle andre enn redere virker totalt urimelig, er en annen sak. Jeg tror bare at det er litt farlig å unnlate å rette opp de aller mest opplagte urimelighetene fordi det alltid er noen andre som også behandles urimelig.
Inntil at det er politisk flertall for å hive skiten på båten og lage noe nytt fra bunnen av som funker, er jeg redd landet må leve med lappeløsninger.
Håkon, bør man få skattefradrag for å dekke opp for pensjonsgivende inntekt uansett om man er hjemme med barn eller ikke? Man får allerede poeng for å være hjemme med barn. Bør man få mer? Eller er det et personlig valg? Jeg mener det siste.
Staavis forslag sier forøvrig ikke noe om hvorvidt dette bare skal gjelde dersom man har små barn, da.
Milton, jeg mener altså at man skal redusere toppskatten for alle, snarere enn å premiere godt gifte. Jeg kan ikke si jeg synes dette er en mer opplagt urimelighet enn at enslige forsørgere betaler toppskatt for inntekt på dette nivået.
Hvorfor skal man gi godt gifte incentiv for å ikke jobbe, men ikke enslige fotsørgere?
SjÃ¥fører av røde biler med stiger og ba-bu bør definitivt fÃ¥ skattelette. *tenker etter* – forresten de bør fÃ¥ skattefritak for den viktige jobben med Ã¥ kjøre rundt den røde bilen 😀
Ja, det er helt sikkert. Særlig om de har bilen hjemme.
Som sagt: PÃ¥ den annen side finnes det nok enklere løsninger. 😉
(Det som stÃ¥r over er bare tanketummel…)
På den annen side, dersom HNH blir statsminister og forslaget til Staavi blir realisert så blir det sikkert mulig å føre opp ektefelle på postordre som utgift til inntekts erverv eller noe.)
Oh! Der har du jammen en interessant utvidelse av forslaget til Staavi, HÃ¥kon 😀
Forskjellen mellom gifte og enslige er der jo fortsatt om begge jobber, dersom det er stor forskjell på inntektene, så å si at det er et incentiv for at godt gifte ikke skal trenge å jobbe, er etter mitt syn for enkelt.
Om de enslige skulle være forsørgere eller ikke, har sÃ¥nn sett ikke noe med akkurat dette Ã¥ gjøre, synes jeg. For meg handler det om Ã¥ ikke opprettholde skattemessige ulikheter som utelukkende handler om hvordan samlivet er organisert pÃ¥ papiret. Beskatning av enslige blir en annen diskusjon – som er interessant nok i seg selv.
Det vil være et incentiv, jo. Som jeg ser det, i hvert fall.
Forskjellen i skattebelastning handler om at vi beskattes som individer.
Dårlig forslag, så absolutt!
Jeg har også stusset også over hvorfor man skal få skattemessig fradrag for ekteskap. Om noen skulle hatt fradrag burde det vært de single, idet de faste kostnadene er tilnærmet konstante uansett familieform og det derfor faktisk er dyrere å leve for single enn for ektefeller. (Gitt at man i det hele tatt aksepterer premisset om at stat1 har noe som helst med den enkeltes familieforhold å gjøre.)
Men det dÃ¥rligste forslaget var det dog Krf som kom med for et par mÃ¥neder side, nemlig likt “fradrag” for single som for ektefeller. At “fradraget” skulle gjelde sÃ¥ godt som alle. Slik det funker i dag har fradraget i det minste en fordelingseffekt, selv om vi kan stille spørsmÃ¥l ved hvor god eller fornuftig denne effekten er. De single sponser de gifte. Med Krfs forslag skulle altsÃ¥ alle fÃ¥ samme fradrag, hvilket ville resultert i høyere skatt for alle for Ã¥ dekke inn et tilsvarende (+ administrasjon) fradrag. Med andre ord mere skatt for mindre skatt. ForstÃ¥ det den som kan.
Hvorfor ikke bare fjerne fradraget fullt ut, og justere innslagspunktene for skatt tilsvarende oppover. Til glede og besparelse for alle (bortsett fra et tre-fire-sifret antall byråkrater i skatteetaten)?
Men da ville det jo fremstÃ¥ som om politikerne “tok fra” folk et gode i steden for Ã¥ “gi” dem et. Det skulle tatt seg ut.
Det forslaget til KrF hadde jeg ikke fått med meg. Høres ikke bra ut, nei. Men du får huske at KrF i utgangspunktet liker de godt gifte best.
Og? Du og en sjømann beskattes jo heller ikke likt – uansett hvor mye individer dere er. Dersom millimeterrettferdigheten fÃ¥r slÃ¥ ut i full blomst hver gang ett eller annet skal diskuteres, ender vi jo opp med at vi ikke engang kan fÃ¥ lappet pÃ¥ det makkverket som skattesystemet er.
Det er mulig at samordningen av fradrag og inntekter mellom ektefeller er bevisst. Kanskje ønsker man Ã¥ premiere parforhold – uten at jeg dermed har sagt ett eneste ord om hvorvidt jeg mener dette er en god idé. Jeg mener dog at man i sÃ¥ tilfelle ikke burde diskriminere de som ikke har blitt viet.
(Dette gjør meg dog ikke til noen tilhenger av det norske skattesystemet. Det er mange ting man burde endre pÃ¥, og enkelte saker som er helt himmelropende urettferdig. Ting som har langt større betydning enn det punktet vi snakker om nÃ¥ – sÃ¥ som beskatningen av selvstendig næringsdrivende).
Jeg vil hÃ¥pe at man før eller siden tar til fornuft, og forenkler hele opplegget, slik at problemstillinger av denne typen kunne forsvinne – men dette krever nok at man gir avkall pÃ¥ omfordeling som et 11. bud.
Vi skattes omtrent likt om vi tjener det samme. Det Staavi foreslår er at om man har hjemmeværende ektefelle skal man dele inntekten i to, og late som om man har to inntekter. Men det har man ikke. Her er det ikke snakk om fradrag. Men om at gifte ikke skal betale toppskatt.
Forslag om flat skatt har det vært mange ganger, men det kommer neppe noen gang til å gå gjennom i Norge. Selv om det sannsynligvis hadde vært et mye bedre system, med betydelig mindre effektivitetstap.