Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Bankene må bli kjedelige igjen

11.04.09 i Finans/økonomi

Paul Krugman har en interessant kommentar i Nytimes 9.april.  Han snakker om hvordan banknæringen har utviklet seg i faser gjennom forrige århundre, og til dagens situasjon der vi er vitne til mer eller mindre sammenbrudd i økonomiens blodomløp.

Fokuset er på hvor godt betalt finansfagets horder er betalt kontra andre sektorer.

Før den store depresjonen var banknæringen en morsom næring der man tjente store penger og bygget finansielle imperier.  Og bankierene var lønnet betydelig bedre enn andre.  Men så kom 1929, og hele sektoren knakk sammen.

Etter den store depresjonen var den bankenes fugl føniks som reiste seg en tett regulert bransje, betydelig gråere enn før og vesentlig mindre lukurativ for de som jobbet i bransjen.  Bankene var kjedelige, bildet av bankmannen var han som satt med stipete skjorte og ermstrikk og telte penger med gjerrig mine.  Bankierene var erketypen på konservative og gjerrige.  Husholdningenes gjeldsbyrde holdt seg godt under nivåene fra før depresjonen.  Og veksten i denne perioden var likevel spektakulær.  Den var bare ikke kredittdrevet.

Så kom 80-tallet og reguleringene ble igjen løftet.  Gjelden økte og spareraten har vist en fallende trend siden begynnelsen av 80-tallet.

sparerate_usa

Finanssektoren eksploderte i størrelse, og selvsagt ble sektoren igjen den sektoren der folk fikk aller best betalt.

Needless to say, the new superstars believed that they had earned their wealth. “I think that the results our company had, which is where the great majority of my wealth came from, justified what I got,” said Sanford Weill in 2007, a year after he had retired from Citigroup. And many economists agreed.

For, man hadde jo faktisk generert resultater, ikke sant?  I bøkene til finansinstitusjoenen var det avleiret store, veldig store, resultater.  Selvsagt skulle hjernene bak ha betalt for det!

Det var bare det at pengene var et resultat av stadig mer raffe produkter, stadig mer kredittgivning og mange ikke fullt så gode prosjekter som ble finansiert.  Både privatpersoners forbruk og bedrifter som egentlig ikke hadde livets rett.  Dessuten: bankenes resultatmarginer var i stor grad et resultat av åpenbar eller skjult luring av kunder.  Med produkter som ikke kunne prises og som svært få forsto.  Det er en gyllen mulighet for mellommannen, banker og meglere, til å tjene store penger.

Og i finansbransjen med tilhørende herligheter har man tjent så store penger at de beste av de beste har funnet veien dit.  Hvem gidder å jobbe for halve lønna (maks) i andre bransjer?

Det var bare det at det meste av de formidable resultatene var en illusjon.

For en stund siden sto det en «rørende» oppsigelsesbrev fra en ansatt i AIG i NYtimes. Jake DeSantis, executive VP i AIG, sier opp fordi han mener at han og de andre er dolket i ryggen av ledelsen i AIG, som altså oppfordrer til at de famøse bonusutbetalingene tilbakebetales.  Han sier:

I am proud of everything I have done for the commodity and equity divisions of A.I.G.-F.P. I was in no way involved in — or responsible for — the credit default swap transactions that have hamstrung A.I.G. Nor were more than a handful of the 400 current employees of A.I.G.-F.P. Most of those responsible have left the company and have conspicuously escaped the public outrage.

Jeg tror ikke han helt skjønner hvorfor folk er så opprørt.  For det er faktisk slik at dersom vanlige bedrifter går konkurs, så hjelper det ikke at man selv har vært ansatt i en divisjon som har gått bra.  Man er nemlig ansatt i selskapet, ikke i underdivisjonen.  Dessuten: Han har i mange år tjent gode penger i et system som har vært preget av bonussystemer som har vridd selskapet over mot overdreven risikotakning.  Systemet har vært dysfunksjonelt.  Det har vært en bransje der du sees litt rart på om du snakker om hva som er det beste for kunden.  Hva banken tjener er det som teller.

Dessuten er jeg neppe alene om å mene at en som har vært del av dette systemet i grunn ikke har så mye moralsk kapital igjen.  Selv om «most of the employees of your financial products unit had nothing to do with the large losses», så hadde de indirekte det, siden de var en del av et system som bidro til overoppheting av økonomien og til slutt den finanskrisen vi i dag er midt oppe i.

Bank- og finans må bli en kjedelig sektor igjen.  Det vil nødvendigvis bety lavere lønninger i den sektoren.  Det vil igjen bety at kompetanse heller vil flytte til andre bransjer.  Tør vi mene mer samfunnsnyttige bransjer?  Der man tjener penger på realverdier og ikke på – ja nettopp – penger?

istock_000008650446xsmall

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , , ,

6 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Håkon sier:

    Iskwew da, her har bankene og en stor flokk konsulenter lagt mye arbeid i å forbedre kundeopplevelsen. Kan de ikke i det minste få være kjedelige på en fargerik måte? 😀

  2. Iskwew sier:

    Jeg er definitivt tilhenger av mindre fargerike banker, Håkon 😉

    (Og kunnskap hos folk flest om finans)

  3. Marina sier:

    Må si jeg foretrekker grå og kjedelige banker også. Å leve et spennende liv fører ofte til en tidlig død for mennesker, og jeg har en teori om at det samme gjelder for penger.

    Men der triste med innlegget ditt er at spareraten i grafen du bruker er litt høyere enn i virkeligheten. De siste fem årene eller så har faktisk spareraten i USA vært negativ. Det vil si at folk bruker hele inntekten sin og låner i tillegg. Dette har de kunnet gjøre fordi selv bankfolk var skråsikre på at husprisene ville fortsette å gå opp og opp i det uendelige. Hvordan noen kan tro sånt begriper jeg bare ikke, men det har kanskje noe med at jeg er en realist, ikke en økonom?

  4. Iskwew sier:

    OECD hevder den er så vidt positiv, men jeg antar at det kan komme av ulik tellemåte. Uansett er den ekstremt lav, og tar du med at den amerikanske staten ikke akkurat har spart heller på en stund, så snakker vi om relativt mye gjeld.

    Jeg tror faktisk det har vært et par realister involvert i opphausing av markeder og produkter også – banking har vært preget av betydelige mengder rocket science 😉

  5. Milton Marx sier:

    Fin post. Og så fikk jeg med meg posten din om bonuser. Den hadde jeg ikke sett før, til tross for oppfordringer. Også etter min smak.

    Jeg tror at finanssektoren kommer til å måtte bli mindre eksotisk i fremtiden – men det betyr jo ikke at den kommer til å bli grå og kjedelig. Det finnes massevis av ting man fortsatt kan gjøre som langt fra er kjedelige, selv om det stilles krav til at sektoren blir mer transparent. Vi skal fortsatt kunne bruke de instrumentene vi trenger for at verden skal gå rundt.

    For å si det slik tror jeg at vi utmerket godt kan leve med at kompleksiteten i produktene reduseres til et nivå hvor f.eks. en siviløkonom med spesialisering i finans kan forstå dem.

    Det vi har sett de siste årene, har vært Keiserens nye klær. Selv ikke investeringsspesialistene har forstått til bunns mer enn en liten flik av en flik av et stort marked. Men tonen har alltid vært at «tingene henger sammen, og styres av kompetente folk». Keiserens nye klær. Det er egentlig snodig at dette gamle eventyret ikke har blitt tatt mer frem fra glemselen i disse tider, for sjelden har lignelsen vært bedre. Kan det åpenbare sammenfallet nettopp være årsaken?

  6. Iskwew sier:

    Jepp, Milton, at kompleksiteten reduseres til et nivå der folk med spesialisering innen finans henger med, det er ikke noe tap 🙂 Jeg tror det kommer til å bli færre rocket scientists i bransjen i fremtiden.

    Og bankene har tjent store penger på den kompleksiteten. Prisingen har ikke vært transparent i det hele tatt. Og da blir det litt som en valutamegler jeg kjenner sier det: «Alt var greiere på den tiden kundene ikke hadde Reuter-skjerm».

    Det var nettopp det kundene ikke hadde. De hadde ikke mulighet til å se hvordan dette ble priset og hvor stor margin som lå igjen.

Top