Jerusalem Post har servert et skikkelig oppkok av en løgnaktig artikkel. Artikkelen omhandlet forholdene for jøder i Norge, og det ble hevdet at jøder føler seg svært utrygge i Norge, og at Norge er et land der jødehatet florerer. Dette er selvsagt påstander som er vanskelige å etterprøve, men så gjør avisen en stor tabbe. Den skriver også følgende:
Under krigen (i Gaza, red anm.) ble Oslo rammet av voldelige anti-Israel-demonstrasjoner. En rekke regjeringsmedlemmer fordømte Israels handlinger i Gaza, inkludert finansminister Kristin Halvorsen, som ledet et tog og ropte «Død over jødene».
Dette er en Ã¥penbar løgn, og nÃ¥r norske medier fÃ¥r tak i saken, begynner snøballen Ã¥ rulle. Artikkelen ble tatt av nett, lagt ut pÃ¥ nett, tatt av igjen, lagt ut, tatt av og ligger nÃ¥ med en versjon som sier det (selvsagt) ikke er sant at Kristin Halvorsen løper rundt i gatene og roper “død over jødene”.
Spørsmålet er: dersom denne åpenbare usannheten ikke hadde stått i artikkelen.. ville det da være mulig å gjennomskue usannhetene?
Flere kjente norske jøder har stått frem og sagt at de ikke kjenner seg i virkelighetsbildet, deriblant Imre Herzh, som mener han sa det motsatte av det han er sitert på. Rabbiner Michael Melchior kjenner seg heller ikke igjen i bildet, eller Anne Sender. Dagbladet finner ikke artikkelens hovedkilde verken i telefonkatalog eller på skattelistene.
Jerusalem Post har også snakket med David Weiss, som hevder at situasjonen for norske jøder er «svært dårlig».
Weiss er ifølge avisen norsk statsborger, har vært tilknyttet det norske forsvaret siden 1988 og forteller at man som jøde tar en stor sjanse om man går med synlig davidsstjerne i Norge.
Weiss er ikke oppført i skattelistene i Norge, er ikke å finne i telefonkatalogen og har aldri stått fram i norske medier.
Det kjennes skikkelig kjipt å fremstilles som et land der jøder ikke kan gå på gaten uten å trakkasseres, ikke sant? For det er slett ikke sant. Norge er ikke en nasjon av jødehatere. Noen et eller annet sted har hatt en agenda, og avisen har enten hatt den samme agendaen, eller de har gjort elendig sjekk av kilder. En kombinasjon, kanskje?
Jeg tror alle kan være enige om det, i hver fall nesten alle. Men det vi bør spørre oss om er hvorvidt dette er noen som bare skjer i Jerusalem Post. Vi bør spørre oss om dette kanskje skjer i norske medier også. Når vi leser om USA, Russland, Kina, Burkina Faso og for all del, Israel, i norske medier, bør vi lese kritisk. Det er ikke sikkert vi får formidlet verken hele eller det riktige bildet. Det vil ikke alltid ligge åpenbare urimeligheter der heller, slik at det er mulig å forstå enkelt at det ikke stemmer.
Saken er at mediene velger sine kilder, og gjerne basert pÃ¥ hva som lager fine overskrifter. Som for eksempel at den norske finansministeren løper rundt i gatene og roper “død over jødene”. Det er selvsagt en mye bedre overskrift enn at hun deltok i en fredelig demonstrasjon, sammen med det meste av norsk politisk offentlighet, forøvrig. Strengt tatt er det fint at denne usannheten ble tatt inn i artikkelen – for ellers ville det vært vanskelig Ã¥ oppdage at den er grovt unøyaktig. Vi serveres ikke et nøytralt bilde av virkeligheten. Det er jo for eksempel slik at det bildet vi fÃ¥r av Israel i norske medier er nøytralt. Det tenkte jeg en del pÃ¥ etter Ã¥ ha lest en innlegg Are Slettan skrev for en stund siden, kalt “Israel, en SV-ers drømmeland“. Dekningen av Israel i norske medier handler bare om krig, undertrykkelse og elendighet. Det Are Slettan skriver om skaper ikke overskrifter:
Israel slår alle de andre landene i Midtøsten på FNs utviklingsindeks.
Det er det eneste landet i Midtøsten som blir ansett som et helt fritt demokrati, ifølge rangeringen til Freedom House.
Samme organisasjon rangerer Israel høyere enn alle de muslimske nabolandene når det gjelder religiøs frihet, noe som selvsagt også omfatter frihet til å være ikke-troende.
Israel er kommet klart lengst i Midtøsten når det gjelder likestilling mellom menn og kvinner, ifølge World Economic Forum.
Landet scorer best i regionen på ytringsfrihet, ifølge Reportere uten grenser.
Jerusalem Posts formidling av situasjonen for jøder i Norge er vridd så det holder. Men det er bare brøleren med Kristin Halvorsen som gjør det lett å gjennomskue. Vi skal ha klart for oss at mediene alltid vinkler sakene, i større eller mindre grad. Journalister skal være nøytrale, men er det ikke.
Vi er heldige de gangene det er åpenbare feil i artiklene. Da ser vi det. Ellers er det vanskelig å se, med mindre vi selv er godt oppdaterte på det saken gjelder.
Til slutt:
Denne tråden legger opp til debatt om mediene og deres vinklinger, det er ingen Israel/Palestina-debatt. Forhold dere til tråden deretter. Dagbladet måtte visst stenge sin debatttråd om saken pga. rasistiske ytringer.
Det er nifst, eigentleg. Det hender jo ein faktisk har greie på noko det står om i avisene, og dei få gongene det har hend meg har eg knapt kjend att saka.
Javisst er det skremmende, Hydra. Det er ofte både vridd, vrengt og tatt ut av sin sammenheng.
Jeg har skrevet en del om hvordan de tolker statistikk av ymse slag, for eksempel. Og det er til dels helt bak mål.
Viktig poeng du tar opp. Og følger man litt med i utenlandske media kan det være liten tvil om at norske media også har en ganske ensidig og til dels løgnaktig dekning av mange forhold i utlandet. Om det skyldes latskap, 3.-parts uttalelser og dårlig journalistikk, eller om det er et resultat av en bevisst politisk agenda kan sikkert diskuteres. Sannsynligvis begge deler. Pluss ikke minst sensasjonstrang og en forkjærlighet for elendighetsbeskrivelser.
Men for å avspore bittelittegranne:
Når det gjelder Kristin Halvorsen synes jeg hun har sluppet uforskammet billig unna sin deltagelse i diverse demonstrasjonstog både mot Israel og annet. Uansett om hun støtter diverse slagord som presenteres på bannere eller plutselig skrikes ut av mobben eller ei, så viser hun ekstremt dårlig dømmekraft ved i det hele tatt å delta på slike demoer og politiske markeringer.
Med unntak av visse komiske ekstremister uten reell innflytelse (som f. eks. Jean-Marie LePen i Frankrike og Joschka Fischer i Tyskland) er det nedover på kontinentet helt utenkelig at en ser aktive politikere, og da spesielt sittende statsråder, delta i demonstrasjoner mot en annen suveren stat.
Som statsrÃ¥d har hun ikke anledning til Ã¥ hevde egne meninger pÃ¥ en slik mÃ¥te! Hun er medlem av en regjering som har et utenriksdepartement som hÃ¥ndterer forholdet til andre stater. Hennes handlinger og uttalelser (selv om hun ikke er utenriksminister – det skulle forresten tatt seg ut 😯 ) er som representant for regjeringen. â€Private†eller partirelaterte fordømmende uttalelser eller deltagelse i demonstrasjonstog (enten de er ektefølte eller kynisk stemmefiske) vitner om et sÃ¥ uendelig amatørskap at det er vanskelig Ã¥ beskrive. Og det at Jens ikke har tatt affære, vitner nok en gang om handlingslammelse og / eller en grenseløs kynisme.
😈
På vei ut til lunsj, Ivar, men en kort kommentar: Hun gikk vel i fakkeltoget 8.januar? Det var en bred og fredelig demonstrasjon for fred. Mange politikere deltok. Siv Jensen ville delta, men ble frarådet pga. trusler. Det synes jeg det er helt OK at Kristin Halvorsen deltar i. Demonstrasjonen i seg selv var helt fredelig, men så utartet den. Dermed er det i så fall en helt gjeng med politikere som viste dårlig dømmekraft.
Sant. Men det at en demonstrasjon forløper fredelig er akkurat i denne sammenheng fullstendig uinteressant. Selv om eventuelle opptøyer i hennes nærmeste omgivelser (noe som Kristin ikke pÃ¥ noe vis kunne ha forsikret seg mot) ville ha gjort pressedekningen, ikke minst fra utenlandsk presse, adskillig â€saftigereâ€.
😮
Demoen 8.1 var for øvrig slett ikke hennes eneste.
Som statsrÃ¥d er hennes plass i regjeringen, ikke som en eller annen slags privat eller partipolitisk â€løs kanon pÃ¥ dekk†ute blant massene.
Statsrådens meninger oppfattes som regjeringens meninger og det har ingen regjering verken råd til eller interesse av.
Og det at Siv Jensen hadde planer om å gjøre samme feil er heller ingen relevant innvending. En tabbe blir da ikke mindre av at flere mennesker begår den.
Som sittende stortingsrepresentant hadde Siv også gjort lurest i å avstå, men hun er tross alt ikke statsråd. Hun har (i hvert fall foreløpig) liten reell makt. Slik sett stiller hun i klasse med LePen og Fischer nevnt over.
😆
Jeg ser det ikke som noe problem at en minister deltar i en fredsdemonstrasjon, Ivar. Folk fra de fleste partier deltok, og det er helt ok. Selv ministre har lov til å ha meninger. I din modell burde de knapt nok gå i 17.mail tog. Det som er mer problematisk er noen av uttalelsene hun har kommet med. Det kan jeg være enig i, og der har jo den sittende regjeringen et generelt problem, men SV har det spesielt.
Jeg synes imidlertid det er særdeles problematisk at mediene serverer lønghistorier 😉
Det er dessverre slike vannvittige feilaktige påstander som gjør at enkelte begynner å tvile på sannhetsgehalten i jødenes egne fortellinger fra krigen.
Jeg er litt enig med Ivar. Kongen har kan ikke offentliggjøre personlige meninger. Det kan statsministeren heller ikke. Statsministeren kan ikke “tenke høyt” pÃ¥ en mÃ¥te som avviker fra statens offisielle politikk – og det vil jeg mene gjelder andre ministre ogsÃ¥. Og tatt rollen som løs kanon pÃ¥ dekk har jo fru Halvorsen i alle fall tidligere gjort til gangs, f.eks. med sin støtte til Israels-boikott. Det er vel bare Ã¥ konstatere at alle mennesker ikke er like lærenemme. Hadde jeg fÃ¥tt en sÃ¥nn skrape, ville jeg ikke gÃ¥tt i et demonstrasjonstog for samme sak en gang til før min ministerperiode var over.
Aviser skal ikke lyve, uansett om de er hjemmehørende på Cuba, i Israel, i Norge, i USA eller i Venezuela, men at alle parter burde være obs på at pressen likevel har en tendens til å lyve fritt om Langtvekkistan. Norsk presse gjør det vel som regel hver dag. Da kan det være nyttig at noen andre gjør det om Norge, slik at man får ting litt mer i perspektiv.
Jeg synes f.eks. at pressedekningen av Latin-Amerika er veldig dårlig, og har inntrykk av at denne er en medvirkende årsak til at nær sagt nordmenn flest lar en diskusjon om Latin-Amerika koke ned til en krangel om for eller mot USA. Har pressen gitt nordmenn flest den informasjonen de trenger for å kunne danne seg en kvalifisert mening om hva som skjer i Venezuela? Colombia? Cuba? Panama?
Deverre er vi belemret med et journalistkorps som forveksler dets rolle med vekkelsespredikantens. Måtte saker som denne føre til at vi stiller større krav til våre egne journalister og redaktører (splinten i sin nestes øye og bjelken i ens eget, og alt det der). Hvor ofte trykkes det ikke substansløs synsing i lederartikler? Hvor mye bedre er norsk presse enn filmen Borat? Borat-filmen sprer bare løgn om Khazakstan, som dog de færreste tror på, mens pressen skyter fra hofta om hele verden.
I denne sammenhengen der det viktige etter mitt syn med andre ord ikke om Kristin Halvorsen er antisemitt eller ikke, men om norsk presse er god nok til at vi kan forferdes over Jerusalem Post.
Hvorfor er det slik at enhver diskusjon om internasjonal politikk hvor en nordmann er innblandet, ender med et slagsmål om hvorvidt USA er god eller ond? Hvorfor er det slik at nordmenn har stått i sjokk når diverse regimer har falt? Var det så ille i Øst-blokka? Var Mao virkelig så forferdelig? Sultet de i Albania? Ensidig informasjon i kombinasjon med en befolkning som tilsynelatende har sympatier med ganske forferdelige forbrytelser (dersom gjerningsmannen bare er ideologisk korrekt), og som er villige til å flagge sympati med Fanden selv (dersom han for anledningen skulle være i konflikt med USA), har gjort at nordmenn titt og ofte fremstår som langt mer hjernevaskede enn den jevne cubaner. Cubaneren vet nemlig at det meste som landets journalister leverer er sprøyt.
Jeg gremmes egentlig litt (uten at jeg dog har lest oppslaget i Jerusalem Post) over at man ikke hadde gjort mer og bedre jobb. Man skulle flettet inn mer sannhet i det – sÃ¥ som fru Halvorsens innsats for Israels-boikott mens hun var sittende minister, de programformuleringene som hennes partis program har hatt etc. Da hadde man kunne brukt disse pÃ¥standene til Ã¥ skape en sak som man ikke hadde kunnet avlive, ganske enkelt fordi den hadde hatt sÃ¥ mange andre ben Ã¥ stÃ¥ pÃ¥. Det Ã¥ rette søkelyset pÃ¥ norsk antisemittisme er helt pÃ¥ sin plass – ikke minst etter noen av hendelsen som inntraff under opptøyene.
Synes jeg ikke synd pÃ¥ fru Halvorsen? Dersom fru Halvorsen i mine øyne hadde vært en dame som alltid hadde søkt Ã¥ finne sannheten, som aldri tydde til populistiske forenklinger, som alltid avkreftet en løgn – selv nÃ¥r løgnen støttet hennes eget synspunkt – og som hadde stÃ¥tt der som et sannhetens og anstendighetens fyrtÃ¥rn, sÃ¥ ville jeg ha syntes synd pÃ¥ henne. Men det gjør jeg altsÃ¥ ikke. Fru Halvorsen er en gammel dame med lang erfaring i bruk av overforenklinger og vrengebilder, og som de færreste tenker pÃ¥ som pÃ¥litelig leverandør av “sannheten, den hele og fulle sannheten, og intet annet enn sannheten”.
Det er for eksempel ikke noe verre å utrope noen til antisemitt enn å utrope vedkommende til rasist på sviktende grunnlag. Den ene termen er bare litt mer spesifikk. I Norge er det også helt stuerent å bruke merkelapper som islamofob i den offentlige debatten.
Hvor bedritne slike oppslag enn kan virke, så tror jeg de kan bidra til å kalibrere virkelighetsoppfatningene. Mennesket søker ofte mot konsensus, og det JP har gjort, er å markere et ytterpunkt offentlig. Det ene vrengebildet brukes mot det andre.
La oss se litt på fakta Isk:
Halvorsen deltok i “fredsdemonstrasjonen” som en av de mest profilerte deltakerene.
Det ble ropt “Idbah al-yahud” (slakt jødene) stort sett hele tiden i tillegg til død over jødene pÃ¥ norsk og engelsk.
(Ja, under den “verdige fredelige” demonstrasjonene)
Halvorsen så ikke ut til å bry seg om slike rop.
På de bildene jeg finner på nett så ser det ut til at hun koser seg stort.
Dersom JP hadde lagt til et par ord hadde alt vært korrekt:
..inkludert finansminister Kristin Halvorsen, som ledet en marsj, hvor deltakerene ropete, “Død over jødene!”…
Olds69
Viktor: Det er dessverre slike vannvittige feilaktige påstander som gjør at enkelte begynner å tvile på sannhetsgehalten i jødenes egne fortellinger fra krigen. (Min uthevning)
Kan du utdype dette?
Viktor, jeg tror de som tviler på det har helt andre beveggrunner. Dette er dessuten noe alle lands medier gjør.
Milton, jeg synes også dekningen av f.eks. Brasil er dårlig. Men det oppdaget jeg ikke før jeg bodde der. Den er for det første rimelig fraværende, og når den ikke er det er den vridd over mot omtrent bare samba. Latin-Amerika er samba og kokain, Afrika er sult og krig, Asia er Tibet og produksjon av varer. Det er vel dybden av innsikten vi får i de regionene. Nå ja, vi følger jo ikke mest med i nærområdene heller, da.
Jeg vil tro Jerusalem Post kunne ha vinklet ting sannferdig og fortsatt fått et kritisk fokus på den norske regjeringen, om det er det de ville. Du trenger ikke juge for å få til det, enig eller uenig i det som er sagt å gjort.
Men det er nesten verre at de fremstiller Norge som et ekstremt antisemittisk samfunn. Det er det jo ikke, altså. Om vi stikker fingeren i jorda. Heldigivis har norske jøder sagt det høyt og tydelig.
Det er noen begreper det har gått inflasjon i, som rasist og antisemitt. Jeg er redd det betyr at vi ikke ser de trollene når de virkelig viser sitt stygge hode.
Det viktigste jeg fikk ut av saken, var det jeg skrev om; at norske medier ikke er bedre enn dette, kanskje ingen lands medier er det, men i hvert fall ikke de norske. At JP føler de må ty til løgnhistorier, får stå for deres egen regning. Budskapet er: Vi MÅ være kritiske til de vi leser i mediene.
Olds, så da antar jeg at du synes det var dumt at Siv Jensen hold Israel-appell dagen før? Eller er det bare de du er uenige med som ikke får si noe?
En troverdig, objektiv og selvstendig presse tar vi gjerne som en selvfølge i vårt eget land. Vi venter at pressen skal kontrollere makta og ustoppelig rette sine søkelys mot samfunnets mørkere kroker. Det er ganske blåøyd. Vi må hele tiden stille slike spørsmål som Iskwew stiller her.
Vi vil stadig vekk bli konfrontert med noen som hevder Ã¥ være sannhetsvitne. Om vedkommende bruker et navn norske journalister ikke finner ut av, eller om vedkommende ønsker Ã¥ være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet er hipp som happ – pressen mÃ¥ etterprøve pÃ¥standen, den ene journalisten mÃ¥ utfordre den andre, og vi som er lesere mÃ¥ stille kritiske spørsmÃ¥l.
Når det gjelder hva norske politikere og statsråder kan gjøre eller ikke så er historien om valgene til Kristin Halvorsen og Siv Jensen i forhold til denne demonstrasjonen ganske illustrerende. Det er ikke alle land hvor en statsråd kan gå i demonstrasjonstog i hovedstadens gater uten at faren for egen sikkerhet blir for stor.
En statsråd må få lov til å mene hva hun vil, og dersom det ikke er i strid med regjeringens standpunkt bør det ikke skape så store problemer.
Det som kan være et problem når det gjelder et relativt komplekst politisk tema som forholdene i Midt-Østen er at det er vanskelig å nyansere sine standpunkt. Ettersom vi har ytringsfrihet i landet kan ikke en statsråd kreve full kontroll med hva samtlige som møter fram til en markering vil si. Det skulle tatt seg ut om hun hadde beordret noen til å stoppe dem som ropte slagord hun var uenig i.
Isk:
Har jeg sagt noe om å nekte folk å rope ting?
Ropene dekkes etter min mening av ytringsfriheten, som er (tilnærmet) absolutt etter min mening.
De eneste jeg har sett forsøke innskrenke yttringsfriheten er de “palestinavennene” som stoppet den pro-Israelske demonstrasjonen dagen før.
Yttringsfrihet er ikke frihet til å hindre andre i å ytre seg.
Det jeg kritiserte hva Halvorsens deltakelse, hun er et medlem av regjeringen. Jeg er kanskje veldig konservativ men jeg mener at vÃ¥r regjering bør holde seg for god til Ã¥ menge seg med personer som messer om Ã¥ drepe andre mennesker pÃ¥ grunnlag av religion…
Forøvrig:
Ble det ropt slakt muslimene eller drep alle muslimer/arabere under den pro-israelske demonstrasjonen?
Olds69
HÃ¥kon:
Nei, hun har ikke et ansvar for å stoppe andre i å rope slakt jødene.
Men når hun hører dette bli ropt og ikke forlater demonstrasjonen så godtar hun det.
Hadde hun forlatt demonstrasjonen så ville hun fortsatt ha vist at hun støtter palestina-araberene samtidig som hun ville vist at hun ikke stiller seg bak slike rop.
Olds69
Hm, ut fra de handlinger som faktisk fant sted i Midt-Østen undrer jeg meg en smule over hvor stor vekt det legges pÃ¥ hvem som ropte hva i norske demonstrasjoner og politiske markeringer. 🙄
HÃ¥kon:
Det der er et like ugyldig argument som at en ikke kan kritisere Israel siden det skjer så mye annet vondt i verden.
Tror du verden blir et bedre sted om vi ikke kritiserer personer som ytrer seg at de ønsker å drepe enkelte befolkningsgrupper?
Jeg tror ikke den blir så mye bedre av å ta tak i slike ytringer, men den kan i allefall ikke bli værre.
Olds69
Forøvrig så har Bjørn Gabrielsen et par gode poenger i denne kommentaren:
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1643182.ece
Olds69
For all del, slike ytringer er kritikkverdige. Like fullt har de som ytrer dette sin ytringsfrihet, like fullt som alle andre har frihet til å kritisere slike ytringer.
Det som blir litt kronglete er at enkelte tydeligvis ønsker at meningsutvekslingen skal følge svært bestemte former.
Blir ikke dette omtrent som å forsøke å stoppe ytringer man ikke er enig med? Uansett, her trekker du konklusjoner basert på dine egne formregler.
Forlater du et møte, markering eller demonstrasjon på den måten du beskriver er denne handlingen en ytring i seg selv. Slik jeg fårstår deg gir du klart uttrykk for at mangelen på en slik ytring, antagelig på et tidspunkt du mener er passende, er det samme som et aktivt samtykke.
Uansett, det blir en ganske håpløs diskusjon dersom den i såpass stor grad skal dreie seg om hvordan nokså erfarne politikere bør opptre i det offentlige rom.
HÃ¥kon:
Som jeg skrev tidligere:
“Har jeg sagt noe om Ã¥ nekte folk Ã¥ rope ting?
Ropene dekkes etter min mening av ytringsfriheten, som er (tilnærmet) absolutt.”
Stopper hun yttringene ved å forlate demonstrasjonen?
Nei, skal godt gjøres det.
Dersom vi drar paralleller til lov og rett så er det noe som heter passiv medvirkning.
Dersom du vet at en straffbar handling vil bli utført og ikke melder fra om dette er du medskyldig.
På samme måte mener jeg at Halvorsen er antisemittisk.
For så å vende tilbake til hovedinnholdet i Iskews post:
JPs artikkel er etter min mening langt mer etterrettelig enn mange artikler som serveres av den norske presse.
Ved å bruke følgende skrive måte:
..inkludert finansminister Kristin Halvorsen, som ledet en marsj, hvor deltakerene ropete, “Død over jødene!â€â€¦
så ville artikkelen vært korrekt.
Det vi da stårr tilbake med er delene hvor kildene føler seg feilsitert, hva ville du svar dersom du fikk hele norges selvhøytidige pressekorps på nakken?
Ville du tort å gjenta meningene dine?
Jeg vil nok tro at dersom jeg som kaptein i forsvaret hadde pratet med JP så ville jeg også innsistert at avisen brukte et annet navn. Er det noe vi er flinke til i dette landet så er det heksejakt på de med avvikende meninger.
Olds69
Jeg har ikke fÃ¥tt fulgt med i kveld.. her har det vært debatt, og det er bra 🙂
Håkon, jeg kan bare tiltrede denne kommentaren, uten å legge til noe. Veldig god oppsummering!
Til resten: fakkeltoget 8.januar gikk det 15.000 mennesker i. Det var en fredelig demonstrasjon, som utartet etter at fakkeltoget var ferdig. Jeg ser verken problemer med at Kristin Halvorsen gikk i fakkeltoget, eller at Siv Jensen holdt appell dagen før. Siv hadde forøvrig planer om å gå i fakkeltoget, men ble frarådet å gjøre det av sikkerhetsmessige årsaker. Det var altså en demonstrasjon som samlet brede lag av folk i denne byen og andre byer.
Jerusalem Post er rett og slett på solid bærtur.
Tja, Isk:
JP var på bærtur, OK.
“Var” er viktig, i og med at de raskt trakk artikkelen etter reaksjoner. “Er” har du ikke belegg for Ã¥ hevde. 🙄
Og du har rett i at vi må være tilsvarende vaktsomme vedrørende sannhetsgehalten i norske medier.
SÃ¥ langt er vi hjertens enige. Bra! ❗
Men etter Ã¥ ha lest Olds96’s link til Bjørn Gabrielsens artikkel ble jeg ikke akkurat mindre overbevist om at ogsÃ¥ du er pÃ¥ vei ut i skogen nÃ¥…
😆
Jeg har ikke fått lest den linken. Dermed vet jeg ikke hvilken skog jeg er på vei ut i.
Det er viktig å ha en generell tilnærming til problemstillingen. Det kan virke som om en del er preget av å ville godta at folk går i demo for saker de er enige i, men det er fysjom der man ikke er enig. Det er ikke stor forskjell på at Siv holder apell på en Israel-demonstrasjon og at Kristin går i et fakkeltog for fred.
Den prinisppielle debatten synes jeg i grunn Håkon har hatt de beste vinklingene på. Samt Milton veldig tidlig i kommentarfeltet.
Og du er sikker på at JP ikke fortsatt ER på bærtur? Kjenner du deg igjen i bildet av Norge som sterkt antisemittisk? Det er en forutsetning for å mene at de ikke ER på bærtur (og IKKE kjør hele den debatten, tråden handler om medier generelt mer enn denne saken).
For all del, jeg vet da ikke om de fortsatt ER. Mitt poeng der sist var at det vet ikke du heller.
Men linken ligger der lett tilgjengelig i kommentarfeltet ditt, så det er bare å lese.
Men uff, dette er fortsatt en avsporing, og jeg er ekkel og kranglevoren. 🙄
Og ja, du har uten tvil rett i at vi alle nok skyver litt pÃ¥ hva som er akseptabelt eller ei avhengig av utgangspunkt. Synes dog at folk har vært ganske flinke til Ã¥ holde seg til saken her, eller hva? Med unntak av meg, da. Men jeg sa jo det var en avsporing… 🙄
Hadde jeg hatt tid til Ã¥ lese, sÃ¥ hadde jeg nok gjort det, Ivar 🙂 Det er ikke vrangvilje som gjør at jeg ikke har gjort det.
Jeg kan ikke si at jeg ser noen store motsetninger mellom Iskwews innlegg og hva Bjørn Gabrielsen skriver. Vinkling og fokus er forskjellig, men det er da også to helt selvstendige tekster som tilfeldigvis nevner de samme hendelser. For ordens skyld vil jeg likevel trekke fram følgende fra Iskwews tekst:
Dette kan gjerne rammes inn og henges over pulten. 😉
“Det er ikke stor forskjell pÃ¥ at Siv holder apell pÃ¥ en Israel-demonstrasjon og at Kristin gÃ¥r i et fakkeltog for fred.”
Isk: Det ER stor forskjell på å holde en appell og det å delta i en demonstrasjon hvor deltakere ytrer øsnke om folkemord.
Merk at jeg ikke sier det skal være ulovlig å ytre dette, men at du er solidarisk ansvarlig for det andre roper under demonstrasjonen.
Olds69
😯
â€Det er dessverre slike vannvittige feilaktige pÃ¥stander som gjør at enkelte begynner Ã¥ tvile pÃ¥ sannhetsgehalten i jødenes egne fortellinger fra krigen.â€
Dette er helt forferdelig!! Det er saa mye galt i den paastanden at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne – men jeg kan jo prove.
1. Du bruker â€jødene†men snakker egentlig om handligene til en stat, altsaa burde du si â€israelerne.â€
2. Aa tvile paa et av verdenshistoriens verste (men samtidig â€best†dokumenterte) folkemord er historieløst, respektlost og i mine oyne uaksteptabelt.
3. Du glemmer at nazistene dokumenterte detaljert det de gjorde – saa det vi horer om jodeutryddelsene kommer ikke bare fra jodene selv, men ogsaa fra nazistenes egne dokumenter – og selvfolgelig andre kilder (sivilbefolkning i andre land, frigjoringsstyrker, osv.)
Aa lese at en i 2009 skriver dette er for meg skremmende og det vil jeg tro det er for norske joder ogsaa.
Hm… sant og si sÃ¥ trodde jeg referansene til krigen i dette kommentarfeltet var til krigen i Gaza.
(Det betyr selvsagt ikke at det er noe lurt å blande begreper som beskriver stat og trostilhørighet, men vedkommende som skrev kommentaren Irene siterer returnerte ikke for å utdype eller forklare hva han egentlig mente. Da er det like grei å overse en enkeltstående kommentar som ikke henger på greip.)
NÃ¥ vel, Godvin’s lov gjelder ogsÃ¥ for kommentarfelt i blogger. 🙄
Olds, jeg må si jeg lurer litt mer enn litt på hvordan dette solidariske ansvaret vil fungere i praksis. Om jeg går i et fakkeltog og noen roper rasistiske eller anti-semittiske slagord, så er jeg ansvarlig?
Irene, som Håkon sier vet vi i grunn lite om hva som lå i utsagnet, som jeg allerede har kommentert.
Jeg tror ikke verden er full av mennesker som tviler på holocaust. Og det er dessuten godt på siden av det jeg skrev om i tråden.
HÃ¥kon, Godvin’s lov er en love som lever, ja!
Ooops dette var flaut! Forste gan jeg kommenterer her og alt. Jeg ble bare saa forferdet at jeg maatte skrive – uten aa tenke paa hvilken krig det var snakk om! 😳 (Godwins lov – veldig sant! Jeg anklaget i hvertfall ingen for aa vaere nazist, om ikke annet!)
Iskwew, jeg er en ivrig leser som ikke har kommentert foer men liker bloggen din veldig godt. Muito interessante – eu gosto!
Que bom que você gosta 😀
Jeg skjønner at du kunne reagere jeg, så bare kommenter i vei en annen gang. Jeg synes jo folk som mener noe ala det du nevnte er fullstendig bak mål. Men hva som ble ment her, vet vi ikke helt.
En (nÃ¥ avdød) britisk mediamogul uttalte engang (han var ogsÃ¥ rollemodell for en JB-film, jeg behøver vel ikke Ã¥ spesifisere hvilken) uttalte en gang “provide the conflict, and I’ll provide the news”.
Poenget er vel fortsatt: Tror vi norske medier er noe bedre???
Jeg tror i hvert fall ikke dét, Ivar 🙂
“Olds, jeg mÃ¥ si jeg lurer litt mer enn litt pÃ¥ hvordan dette solidariske ansvaret vil fungere i praksis. Om jeg gÃ¥r i et fakkeltog og noen roper rasistiske eller anti-semittiske slagord, sÃ¥ er jeg ansvarlig?”
Dersom du fortsetter i demonstrasjonen så mener jeg du markerer enighet og støtte ja.
Olds69
Aha. Da tror jeg vi bare konstaterer at det er en såpass snurrig logikk at jeg ikke tror det er noe poeng å diskutere.
Man vil jo ikke kunne gå i et eneste fakkeltog eller delta i en eneste demonstrasjon om man følger den logikken. Det er alltid noen som sier og gjøre dumme ting. Skal jeg ta ansvar for det, så kan jeg vel i og for seg ikke ta bussen heller. Tenk om noen gør eller sier noe dumt.
Irene: Jeg oppfatter Viktors kommentar til at den handler om 2. verdenskrig. Det var derfor jeg bad han utdype. Det jeg slÃ¥r ned pÃ¥, er ideen om at det eksisterer to motstridende versjoner – og at han legitimer denne ideen. Formuleringen “fortellinger fra krigen” gjør det ikke særlig sannsynlig at vi snakker Gaza. Desverre tror jeg at det er holdninger som brer om seg. Nu vel. Han om det.
Til sak: Hva om Siv Jensen hadde deltatt i en demonstrasjon hvor det ble ropt “Drep muslimene!”?
Hvordan ville reaksjonene vært dersom hun så bare hadde fortsatt som om ingenting hadde hendt?
Hvem her ville rykket ut til hennes forsvar, og sagt at det var helt OK at hun fortsatte i demonstrasjonen, og eller frikjent henne ethvert ansvar? Hvem ville ha blitt opprørt om det hadde kommet et tilsvarende oppslag om henne?
I senne sammenhengen kan man jo bemerke at Fru Halvorsen har et mer omfattende rulleblad som intenst Israelskritisk, enn Jensen har som muslimkritiker.
Jeg tror det er pÃ¥ tide at vi ser litt pÃ¥ selve ordene. Fordi antisemittismen gikk til slike ytterpunkter, oppleved det kanskje som at man settes i bÃ¥s med verre folk hvis man kalles antisemitt enn om man kalles rasist. Da ender vi i tilfelle opp med at det terskelen for Ã¥ kalle noen antisemitt blir høyere. Hva er konsekvensen av dét? Konsekvensen er at dersom A hater/misliker negrer like mye som B hater/misliker jøder, sÃ¥ har man et ord som flittig brukes om fenomenet A’s antipatier, mens terskelen for Ã¥ bruke ordet om B’s ikke aksepteres brukt. Er konsekvensen da at antisemittismen ikke eksisterer, fordi vi ikke tillater Ã¥ bruke ordet?
Antisemittismen i Norge er utbredt og levende. Dette endres forresten ikke av om man bytter ut ordet jøder med israelere heller. Det er uansett snakk om at man tillegger individer dårlige egenskaper på basis av generaliseringer.
Mitt inntrykk er at det er langt mer akseptert å servere ubegrunnet vissvass om israelere generelt enn det er tolerert å gjøre det om negrer. Du kan slippe avsted med ganske grove generaliseringer om jøder (og særlig om du kaller dem israelere). Flertallet bruker jo ordene synonymt uansett.
Men hvis det er slik at du kan slippe unna med å si verre ting om jøder enn om negrer, så er det vel fordi man anser at jødene er litt verre, ikke sant? Terskelen for å stemple noen for antisemitt i Norge i dag er langt høyere enn terkskelen for å stemple noen som rasist. I seg selv er dette et bevis på at antisemittismen lever og blomstrer.
Jeg skal ikke dele ut stilkarakterer til JP, ettersom jeg ikke engang har lest artikkelen. Men at en israelsk avis retter søkelyset på norsk antisemittisme har jeg få problemer med.
Jeg opplever ikke Norge som et antisemettisk eller rasistisk samfunn, Milton. Men du kan selvsagt finne både antisemitter og rasister i Norge. Den hvite mann (og vi er alle dét) har en lang historie med å opphøye seg selv til bedre enn alle andre.
Og det er den vinklingen med det ikke helt gjenkjennelige jødehatet JP har valgt. Selv ikke norske jøder kjenner det igjen på generell basis. Det er selvsagt JP rett å skrive om dette. Men behøver de dermed koke sammen røverhistorier? Det har de gjort, det bør man kunne være noenlunde enig om. Det er det jeg skrev en tråd om. For dette er noe mediene gjør alltid. Norske medier har ingen grunn til å akke seg over det.
Norge har vel sin del rasisme, dessverre, men jeg har ikke lagt merke til at den har noen slagside mot noen bestemt gruppe. Det er vel mer en blanding av slikt som skyldes fremmedfrykt, dårlig kunnskap om andre land og kulturer og en porsjon selvgodhet.
Det som kan være ganske irriterende er støyen i den offentlige debatten, og andres manglende evne til å holde forskjellige ytringer fra hverandre.
Journalister er en pussig flokk hvor litt for mange er på jakt etter historier som selger, overskrifter som er klikkbare og leser- eller seertall. Selv om det ikke alltid er er løgn og dikt så får i det minste sannheten en omgang plastisk kirurgi. Det er i bunn og grunn nesten like ille som journalister med en politisk agenda. Dessverre finnes begge disse gruppene i de fleste land.
Harald Stanghelle kommenterer i Aftenposten.
Stanghelle har noen viktige poenger, ja, og sluttpoenget er særdeles viktig.
Aftenposten ser ogsÃ¥ ut til Ã¥ ha fÃ¥tt snakke med den hittil ukjente kaptein David Weiss, som tilfeldigvis er sÃ¥pass fortrolig med lederen av Senter mot antisemittisme, som er en annen av kildene til Jerusalem Post, at han kan gi det hemmelige telefonnummeret til Aftenpostens journalist. Hvilke kildekritiske klokker som har ringt i journalistens hode vet jeg ikke, men det er et besynderlig intervju. 🙄
(Om den frittalende offiser fikk en reprimande for intervjuet i Jerusalem Post sÃ¥ kan en jo lure pÃ¥ hva slags reaksjon han venter Ã¥ fÃ¥ etter intervjuet i Aftenposten. Jeg lurer pÃ¥ om ikke Aftenposten faktisk har funnet fram til )kjæresten til Saera Khan. 😯 )
EN GANG VAR Aftenposten en viktig og bra avis.
For alle oss som med jevne mellomrom ønsket seg en avveksling fra Tabloidene VG & Dagmbladet og de venstreorienterte mediene.
Men det er lenge siden
Den er befolket av personer godt plantet på venstresiden, utdannet av Sigurd Allern og andre venstreekstreme ved universitetet i Oslo, og det er lenge siden man kunne finne troverdig informasjon der. Dessverre.
Aftenposten (og Håkon) problematiserer at jødiske personer kjenner andre jødiske personer, de har tillogmed telefonnummeret til andre jødiske personer.
For en skandale.
Stanghelle drar frem Gullvåg som har laget et makkverk av en installasjon, mannen selv hevder at jøder i Norge ønsker å ødelegge denne og dermed havner på forsiden av Adressa med overskriften: utstilling krever økt sikkerhet.
Som om det er jødene uavstraffet og uten kritikk klikker i vinkel nÃ¥r de ser kunst de ikke liker…
Hvor var Stanghelle når dne Iranske kunstneren Ahmed Mashhouris bilder ble revet ned av veggene av muslimske kvinner og utstillingen ble trukket tilbake for å ikke å støte noen?
Stanghelle som drar frem det europeiske fatwa råd som en klok institusjon, samme råd hvis leder hevder at Holocoust var guds verk.
Ehhh, det sier vel egentlig nok det…
Forøvrig:
Har Aftenposten noen gang bedrevet kildekritikk?
Vi snakker jo tross alt om avisen som omtalte Mads Gilbert som en nøytral observatør…
Jeg lurer å når Aftenposten skal trekke tilbake sine beviselig falske artikler om krigen i Gaza, eller er ikke det så nøye siden det er en norsk avis?
Olds69
Olds, jeg tror ikke vi leser samme Aftenposten, faktisk.
Nå kan jeg utte uttale meg om hva Aftenposten gjør, men jeg påpeker bare at begge personene var kilder i artikkelen til Jerusalem Post. Hvordan de kjenner hverandre har jeg ikke ment noe om, men jeg tillater meg å anta at det er litt mer enn et tilfeldig bekjentskap dersom en person med skjermet adresse deler ut telefonnummeret sitt og forteller om sin hemmelige jobb i forsvaret.
Poenget er ikke verre enn at Aftenposten bør ha flere kilder enn disse to for Ã¥ vurdere troverdigheten til opplysningene de gir. 😉