I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Da er min siste dag hos nåværende arbeidsgiver gjennomført. 6.800 dager har jeg vært ansatt der. Jeg var temmelig sikker på at det kom til å ende i tårer, om ikke tænders gnidsel. Men det gjorde det ikke. Det ble en veldig hyggelig avslutning, med verdens aller beste kunstverk av en sjokolademoussekake med mandelbunn. Jeg fikk fine gaver og gode ord fra sjefen.
Denne gangen hadde jeg tatt til vettet og bestemt meg for å ikke ta alt på sparket. Så jeg hadde skrevet en tale. For å være sikker på å si det som var viktig å si. Om det jeg har arbeidet med gjennom 18 år, og om hva selskapet og kollegene mine har betydd for meg.
Jeg fikk frem at nÃ¥r du har sittet med posisjoner i valuta- og rentemarkedene sÃ¥ lenge som jeg har gjort (12 Ã¥r, de 12 første), sÃ¥ har du med deg en yrkesskade for resten av livet. Skaden ser ut til Ã¥ være kronisk. Den arter seg ved at du oversetter alt som skjer rundt deg, bÃ¥de smÃ¥ hendelser og store, til følgende setning: “Hva betyr det for finansmarkedene?” Hva betyr det for USD-kursen? Euroen? Langsiktige renter? Aksjemarkedene? Kronen?
Det slutter jeg visst aldri med, det går helt på autopilot. Jeg er programmert til å gjøre det.
Jeg fikk frem hva det betydde for meg å få reise til Brasil. At det er noe jeg alltid vil ha med meg, og at jeg lengter tilbake, nesten hver dag. At jeg en gang skal bo der igjen.
Det viktigste jeg fikk frem, er de tre tingene jeg mener at vi på min tidligere arbeidsplass har vært veldig gode på.
Nummer en er deling av kunnskap. Det har vi gjort i veldig stor grad, mellom kolleger, mellom avdelinger og mellom ledelsen og de ansatte. I veldig liten grad har folk sittet på sine egne små tuer, og hegnet om sitt ansvarsområde, uten å ville dele kunnskap med andre. Det er en enorm styrke både for den enkelte og for organisasjonen og selskapet.
Nummer to er fleksibilitet. Da jeg kom tilbake fra svangerskapspermisjon i 2000 hadde jeg skrevet en lang liste som innehold hvordan jeg skulle fikse både en lederjobb med 24/365 ansvar for posisjoner og samtidig være alenemor. Men den listen er det til dags dato ingen som har spurt etter. Dermed har jeg aldri følt meg i den berømte tidsklemma. Jeg har sjelden vært på kontoret mer enn 7 timer hver dag. Resten har jeg gjort på kveldstid, og ingen har noen gang sett skrått på meg når jeg har løpt ut døren tidlig for å rekke barnehagen eller skolen eller fritidsaktivitetene. Hvor mye det har betydd, kan jeg egentlig ikke beskrive med ord.
Nummer tre er humor og latter. Jeg har alltid funnet noen med en gjenkjennbar sans for humor. Det har vært vanskelige perioder da lærekurven har vært bratt som Mount Everest og vi har jobbet veldig mye. Det har vært grå perioder da vi bare har driftet de daglige oppgavene. Men latteren har alltid vært der.
En arbeidsplass som har de tre tingene har noe av det viktigste for å skape en god arbeidsplass.
Så pakket jeg tingene mine, sa adjø og gikk ut dørene, etter å ha levert PC og adgangskort. Og det var helt OK. Det er noe med å sortere, kaste, pakke, ha en avskjedsstund. Det er en mental prosess mer enn en praktisk en. Så den melankolien som var der tidligere i uken, den var borte da jeg gikk ut døren. Fordi jeg hadde avsluttet på en skikkelig måte. Det kjentes godt.
NÃ¥ er det en uke fri i snøkaos, og sÃ¥ skal jeg i gang med nye oppgaver og nye utfordringer pÃ¥ et nytt sted. Jeg gleder meg! 😀
photo credit: Milliron Photography
Hei Iskwew,
Gratulerer med ny jobb, vi gleder oss til fortsatt nye vinklinger pÃ¥ ellers sÃ¥ kjedelige økonomiske problemstillinger 🙂
Takk, Megler Smekk 🙂 Økonomiske problemstillinger er ikke kjedelige, det er bare formidlerne som fÃ¥r dem til Ã¥ virke slik 💡
Litt imponert over at du unngikk sentimentaliteten. Men det har helt sikkert med den skikkelige slutteprosessen du har gjennomført, pluss at du selvsagt ikke mister målene dine av syne. Det er jo en grunn til at du skifter.
Nyte ferieuka og snøkoset nÃ¥! 😉
Jeg merke meg at du skriver oversentimental 😉 og det er fint nÃ¥r sÃ¥nne sjeldne begivenheter blir hyggelige i stedet for Ã¥ preges av emosjonelt kladdeføre. Den gode følelsen er velfortjent, kjenner jeg deg rett. 😀
Som HÃ¥kon pÃ¥pekte sÃ¥ skrev jeg oversentimentalitet, Goodwill 😉 Det var en veldig god sluttprosses, der det var skjemaer for det som skulle gjøres og signeres av. Og ryddeprosessen i seg selv tok vare pÃ¥ det meste av sentimentaliteten.
Nei, jeg mister ikke målet av syne. Det er en grunn til å skifte.
Ja, det var veldig fint at det ikke ble preget av emosjonelt kladdeføre, Håkon. Det blir jo litt slitsomt for alle parter.
Den gode følelsen er i hvert fall god. Velfortjent fÃ¥r andre svare pÃ¥ 😉
Godt å høre at det gikk bra for deg!! Skjønner at det er vemodig. Det blir nå en spennende vinter for deg videre med ny jobb da!
🙂
Ja, det gikk sÃ¥ bra atte 😀
Dette blir en spennende vinter, ja. Jeg merker at jeg kjenner meg skjerpa. Det er bra!
Lykke til, mer er det vel ikke å si.
Tilslutter meg siste taler.
Før fikk man gullklokke og honnør når man var veldig lenge på samme arbeidsplass. I våre dager blir du sett rart på om du aldri skifter arbeidsgiver. Og det siste er forståelig, for verden endrer seg fortere, og vil vi være med i endringene, må vi skifte impulser.
Lykke til med ny jobb
Takk, Weinberg og Milton 🙂
frr, det er nok annerledes nå ja. Men jeg fikk i hvert fall et vakkert og sjeldent kunstglassfat av selskapet, om jeg ikke ble der lenge nok til å få klokke.
Jeg hadde ikke trodd jeg ville bli der så lenge. Men jeg har hatt forskjellige oppgaver, og har lært veldig mye om finans fra en risikoutsatt bedrifts ståsted.
Og takk 🙂
Alle som kjenner deg vet at du er verdsatt og at du vil bli dypt savnet i den gamle jobben. Nye utfordringer venter nå i den nye jobben og jeg ønsker deg kjempemasse lykke til på veien videre. De har gjort et scoop de som hanket det inn:) Håper du har gjort et scoop også, det har du fortjent.
🙂
Rettelse: De har gjort et scoop DE som hanket deg inn:)
Takk skal du ha, Juliet 🙂 ForhÃ¥penligvis har alle parter gjort et skikkelig scoop!