I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Anders Folkestad i Unio skrev denne uken en kommentar til et innlegg skrevet av lederen for Norsk industri om frontfagene. Det har jeg ikke funnet, men etter mye leting fant jeg Unio-lederens svar. Han mener at industriarbeiderlønningene ikke kan være mål for de såkalte frontfagene, som altså er utgangspunktet for lønnsoppgjørene. Frontfag må utvides til å favne funksjonærer i industrien og deler av offentlig sektor, for eksempel helse. Det begrunner han på følgende måte:
Praktiseringa av frontfagsmodellen frÃ¥ 90-talet skal ikkje gjenopplivast. Industri er viktig, men ikkje meir høgverdig enn andre næringar – heller ikkje i ein global økonomi i krise.
Nå handler ikke dette om høyverdighet, men om konkurranseevne. Det er konkurranseutsatt sektor (k-sektor) som er avhengig av ekstern konkurranseevne. Om så lønningene i skjermet sektor (s-sektor), som ikke møter konkurranse, stiger mer enn lønningene i k-sektor, så vil k-sektor miste kompetanse til s-sektor, eller måtte sette opp lønningene for å holde på den. Da mister k-sektor konkurranseevne.
Forøvrig vil jeg mene at vi her finner noe av forklaringen på tesen til Folkestad om at funksjonærlønningene stiger mer enn industriarbeiderlønningene. Det kommer av at k-sektor konkurrerer med s-sektor om den arbeidskraften. Dermed biter Folkestads resonnering seg selv i halen.
Folkestad sier videre
Ein hovudtrend i norsk arbeidsliv er at det relativt sett har blitt færre tilsette i industrien. Handlingsregelen for innfasing av oljepengar forsterkar denne utviklinga.
Dette har Folkestad selvsagt rett i. Innfasing av oljemilliarder betyr at vi, i hvert fall for en stund, kan gi helt f… i k-sektor og stort sett klippe hÃ¥ret pÃ¥ hverandre og kose oss med en stor offentlig sektor. Men ein skigard kan’kje var evig, og da kan vi brÃ¥tt ha stilt oss sÃ¥ vi ikke har noe særlig igjen til Ã¥ skaffe oss eksportinntekter. Som det er kjekt for oss Ã¥ ha. Siden vi er et lite land der det er sÃ¥ kaldt og vi er sÃ¥ fÃ¥ at vi ikke klarer Ã¥ produsere det vi trenger. Vi mÃ¥ importere det. Skal man importere, mÃ¥ man eksportere for Ã¥ fÃ¥ betalt for alle matvarer, biler, komfyrer, klær, sko og sÃ¥ videre, som vi altsÃ¥ svært gjerne vil ha.
Og hva har så skjedd med Kongerikets handelsbalanse de siste årene, mens vi har kost oss og levd i sus og dus? Følgende har skjedd, i følge SSB, målt i faste 2000 kroner:
Som figuren viser går det nedover med handelsbalansen, enten du måler den med eller uten olje. Det kommer av at mens importen har økt med 44%, har eksport ex Olje og gass økt med 22% og Olje og gass er blitt redusert med 7%. Dermed reduseres handelsbalansen kraftig. Ex Olje og gass er underskuddet på 174 mrd. i 2007, mens det var på 66 mrd. i 2000. Jepp. Underskuddet. Inklusive Olje og gass har Norge selvsagt overskudd, men det er halvert fra 2000 til 2007.
Skjermet sektor er nemlig i ferd med å utkonkurrere konkurranseutsatt sektor. Den utviklingen ønsker Unio-lederen at skal fortsette, og i krisetider vil det nok bety eskalere, tenker jeg. Så lenge han ikke ønsker å ta hensyn til de utsatte industriarbeiderne i industrien, så blir jo det effekten.
Så en kommentar til slutt. Folkestad sier følgende:
Dei fleste erkjenner dessutan at næringslivet er avhengig av kunnskap, kompetanse og helsetenester – oftast levert av det offentlege.
Hva er det egentlig vi har kunnskap og kompetanse på i Norge? Først og fremst på olje, gass og prosessindustri. Den kompetansen er altså ikke først og fremst levert av det offentlige, men av oljeindustri og prosesssindustri. Det er det vi kan her i Norge.
Så når olje og gass tar slutt, når prosessindustrien er utkonkurrert: hva skal skaffe oss penger til alle de varene vi importerer da? Hårklipp og offentlig sektor kommer ikke til å gjøre det.
Planen var å gjøre denne posten grundigere og mer gjennomtenkt. Den har vært på trappene siden jeg leste Folkestads kommentar. Men siden jeg ikke er frisk, overlater jeg (håpefullt) til kommentator-korpset å utdype.
Syk??? Da skal ikke jeg belemre
deg med inkompetente synspunkter på finans fra min side her jeg sitter på en kafé i Mogan, med en god espresso, bare sende en diger solskinnsklem og ønske god bedring!
God bedring. Jeg synes det du skriver om økonomi generelt er interessant, men av og til gÃ¥r det rett over hodet pÃ¥ meg. Dessverre havnet denne artikkelen mest der. Jeg fÃ¥r liksom bare tak i omrisset…
Takk Goodwill! Espresso i Mogan høres fabelaktig ut. Et nydelig sted.
smgj, denne posten kunne definitivt vært bedre skrevet, så det er sikkert ikke rart at du føler den går over hodet på deg og at du bare får tak i omrisset. Dette er komplekst, men lar seg forklare bedre. Begrepene k-sektor og s-sektor er forvirrende.
Men bedre forklaring fÃ¥r vente til hodet ikke er fullt av bomull 🙂
Norge kan overleve. Norge kan også ha en enda rikere og lykkeligere befolkning i fremtiden. Det krever imidlertid en kjempestor omveltning å pense landet over i baner som kan gi det en slik fremtid.
Jeg tror at dersom man ikke lykkes å renske vekk den delen av politikken som bygger på ideologisk skrap, fortsetter landet akkurat som det stevner. Svært mange vil ha det slik. De tenker på seg selv, og på kort sikt. Hvorfor skal ikke MIN offentlige jobb skjermes?
Vi har i dag endt i den ubehagelige situasjonen at den offentlig ansatte delen av velgermassen er så stor at ingen partier tør å foreslå de reformene landet trenger. Dette sender oss så videre i den situasjonen at de eneste partiene som kan føre en ansvarlig økonomiske politikk, er de partiene som tradisjonelt ikke har hatt filla peiling på økonomi.
Dersom Høyre eller FrP skulle begynne å kutte i offentlig sektor overlever de ikke tre måneder i regjering. Er det ikke motstand i Stortinget, så vil fagbevegelsen hindre det. (så lar vi være å snakke om samrøret AP-LO her og nå).
Så de som kunne reddet landet, er venstresida, men de forstår ikke økonomi. (jadda, jadda, det er ikke Nobel-prisklasse over verken Høyre eller FrP heller). AP har hatt tendenser til å kunne tøyle LO, men er, som sagt, for belemret med ideologisk skrap.
La oss se litt på Danmark: Anker Jørgensen og Socialdemokratiet kjørte landet i den grad utfor stupet at hele Europa lo i vantro. Danmark synker med flagget til tops, sa man. De drar til helvete på første klasse osv.
Til sist gikk det så galt at statsminister Anker Jørgensen ga opp.* Han kunne ha skrevet ut nyvalg. Han gjorde det ikke. Han bare avleverte kontornøklene til Poul Schlüter.
Deretter har det vært tøff styring, men likevel ingen rasering av sosialsystemet – og nÃ¥ er landet for lengst gjeldfritt. Det har jeg faktisk skrevet en post om.
La oss så gjøre et tankeeksperiment: La oss si at Danmark hadde hatt et oljefond på Anker Jørgensens tid. Ville vi ikke da fått en videreføring av den dødsdømte politikken? Hva ville konsekvensene av dette ha vært?
Trolig en langt større oppbygging av offentlg sektor på alle nivåer. Den snuoperasjonen som måtte komme, ville vært langt tøffere, av den enkle grunn at man hadde kjørt seg dypere ned i gjørma.
Er det der Norge er i dag?
__________________________
* Åraken til den danske nedturen var ikke bare offentlig sektor, men også i høy grad inflasjonssikring av lønnivået. Det er enklere å takle sikt enn dersom økonomien utelukkende knekkes av en forvokst offentlig sektor.
Nei, du sier noe, Milton. Det er så mange velgere ansatt i offentlig sektor, at det er omtrent umulig å røre den. Det må i så fall snikes inn.
Det mest interessant med Folkestads svarskrivelse er at han forsøker å gjøre det til en debatt om verdsettelse, mens det i realiteten ikke handler om det. Og noe sier meg at han får det som han vil, selv i et skikkelig kriseår. Så det gode som kan komme ut av kriser, nemlig omstilling, vil gå motsatt vei. K-sektor blir enda dårligere skodd til å konkurrere.
Sannsynligvis ville utviklingen i Danmark bare ha fortsatt også, dersom de hadde vår oljeformue.
Det som er så skremmende, er at vi har så lite nytt å slå i bordet med når oljen og gassen er borte. Vi bruker for lite på FoU og det vi bruker, er ikke rettet inn mot omverdenen. Men vi har jo avanserte teknologiske miljøer, og deri ligger håpet. De må imidlertid begynne med noe annet enn olje, gass og prosess. Men det er bare i festtaler man har tenkt å gjøre det.
Gjør man ikke det, er vi fort godt nede i gjørma når det ikke er mer olje og gass å hente. Da har vi stort sett innenlandsk tjenesteyting og offentlig sektor igjen. Det er ikke gode fremtidsutsikter.
Jeg har fÃ¥tt meg mat, klarnet hodet og lest innlegget én gang til, med kommentarer. Det er klarere. Du hadde nÃ¥dd meg lettere om du la inn ordforklaringer pÃ¥ k-sektor og s-sektor i begynnelsen av teksten i stedet for mot slutten. Det blir litt sÃ¥nn som nÃ¥r jeg snakker om SCSI og RAID5 og parallellprosessering til menigmann. Jeg vet hva jeg snakker om, men det er ikke sikkert at en med en annen faglig bakgrunn gjør det. 😉
Forøvrig så er tankegangen helt ny for meg, og interessant. Jeg kjøper argumentasjonen din foreløpig.
Det jeg n̴ sitter og lurer litt p̴ er hva utflagging av fiskeforedlingen Рs̴vidt jeg husker s̴ var (er?) fisk det andre store eksportomr̴det hadde ̴ si oppi dette?
Riktig god bedring ❗ ❗ ❗
Milton har dessverre så alt for rett i at det allerede har gått alt for langt.
Vi har alle dessverre i de aller fleste sammenhenger en egeninteresse i at andre plukker opp regningen, og når flertallet i befolkningen kommer i denne posisjonen i en gitt sak (eller flere) er utviklingen nesten umulig å snu. Før en brutal bunn nås.
Sossarnas rasering av Sverige er vel et minst like godt eksempel. Det går utfor på første klasse, og vil ikke stoppe før det har gått riktig galt.
Christian Vennerød hadde en veldig god artikkel om temaet i Dine Penger for et par måneder siden. Anbefales, hvis man får tak i et eksemplar.
smgj, fiskeri er en stor eksportsektor. Og grunnen til at foredlingen flagges ut, er at det er billigere å foredle fisken andre steder enn i Norge. Det har sammenheng med resonnementet i posten, om k-sektor og s-sektor. Skjermet sektor, de som ikke konkurrerer, har en kostnadsvekst som når du flytter den over på f.eks. fiskeforedling, så er det for dyrt å gjøre det i Norge.
Du kan jo se det slik: hver arbeidstime i oljesektoren skaper sÃ¥ store verdier at den utkonkurrerer det meste annen som er konkurranseutsatt. Og lønnsnivÃ¥et dyttes over pÃ¥ skjermet sektor, som jo ikke møter konkurranse, og dermed “tÃ¥ler” det. Og vi ender opp med olje og skjermet sektor. NÃ¥r den sÃ¥ forsvinner… har vi fint lite igjen.
Takk, Ivar!
Jepp, vi er i en situasjon der regningen plukkes opp av andre, og der har vi vært lenge. Men vi kan ikke leve av offentlig sektor og innenlandsk tjenesteyting i lengden. Det kommer vi imidlertid ikke til å skjønne før det smeller. Og selv på lave oljepriser tjener staten fortsatt veldig mye på olje og gass, så det kommer til å ta tid. Og jeg er redd vi ikke kommer til å gjøre det vi bør gjøre for å sikre fremtiden. Først og fremst innen FoU.
Katter er helt klart bedre Ã¥ skrive om enn retrivere, hehe. Leste om mÃ¥kene dine, forresten. Kan med hÃ¥nden pÃ¥ hjertet si at vi har sett noen av de samme mÃ¥kene! 🙂
Katter er bedre, ja 😀
Jeg tror noen av de måkene er universalmåker, faktisk.
Helt kort midt i eksamenstiden:
Debatten om hvilke “fag” som skal være frontfag kommer til Ã¥ trenge seg pÃ¥ (siden fagene minsker i størrelse av opplagte Ã¥rsaker), men at det er offentlige stillinger som skal være de nye, er vel kanskje ikke den mest intuitivt riktige ideen.
Når man tenker på fremtiden må man huske på at inntektene fra våre utenlandsinvesteringer kommer til å være betydelige og at et lite, formuende land kan tillate seg en varig nettoimport. Men det er klart, det er viktig at vi ikke pådrar oss noen hollandsk syke. Selv om politikerne har greid å holde seg rimelig godt i nakken hittil (alt er relativt), er det ingen garanti for at det vil fortsette slik.
Ellers er det vel mange som har tro på den velgermodellen Milton fremlegger
Weinberg, jeg synes du kan skrive en utdypende post nÃ¥r du er ferdig med eksamen 😀
Jovisst kan vi klare oss en stund, men handelsbalanse ex olje er altså kraftig negativ. Det mener jeg viser at her kommer det problemer i fremtiden.