Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Kunnskap

25.10.08 i Jeg er tagget

Petter fra Neppe.no har utfordret meg til å beskrive kunnskap med et bilde.  Her er mitt:

Bildet er tatt i Brasil, kvelden før jeg reiste hjem til Norge for godt. Den vakre unge damen på bildet er Milenne, som var Tigerungens babá (nanny).

Utfordringen sendes videre til Håkon, Undre og Selsius.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

10 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. digme: blogg | 27.10.08
  1. Iskwew sier:

    Jeg vet ikke om bildet egentlig skal stå helt alene, men jeg forklarer litt i kommentarfeltet likevel.

    Som mange unge brasilianere kommer Milenne fra en familie uten all verdens penger. Så mens hun sturderte til psykolog, jobbet hun full tid. Hun hadde «gode dager» da hun var babá for Tigerungen, for da var dagen hennes ferdig klokken 14:00, da han dro til skolen. Da hadde hun nemlig tid for seg selv til klokken 18:00 da forelesningene begynte. Og hun kunne låne min PC, og jobbe i leiligheten min i rolige omgivelser. Normalt ville hun være på jobb til 17:00. Forelesningene varte fra 18:00 til 23:00 fem dager i uken.

    Unge brasilianere har altså dager som strekker seg fra 08:00 til 23:00, i et samfunn der de som kommer inn på offentlige universiteter er de med penger. Det er bare de som kan studere på heltid og dermed får de beste karakterene.

    Fem år tok det henne, men psykolog ble hun. Jeg er helt sikker på at hun er en veldig god en også. For hun er et utrolig klokt og vakkert menneske, i tillegg til kunnskapsrik.

    Når jeg hører norske studenter klage over hvor tøft det er å være student og deltidsarbeidende, tenker jeg på Milenne og andre unge brasilianere. På den virkeligheten de tilegner seg kunnskap i.

  2. Undre sier:

    Denne må jeg tenke litt på, Isk.

  3. Iskwew sier:

    Tenk på den du, Undre 🙂

  4. Petter sier:

    Så moro du tok utfordringen 🙂

    Dette var et godt gjennomtenkt bilde, Iskwew. Tydeligvis en tøff dame med bein i nesa. Sånne vokser ikke akkurat på trær.

  5. Iskwew sier:

    Takk, Petter 🙂

    I Brasil må de unge ha bein i nesa så det holder – ellers kommer de ingen vei. Det er et tøft samfunn.

  6. Goodwill sier:

    Sånne vokser ikke på trær nei, i hvertfall ikke her hjemme. Det betyr på den annen side at de som har evnen og viljen til å stå på har få konkurrenter.

  7. Iskwew sier:

    Ja, det gjør kanskje det. Du blir tøff av å leve et sted der du må slåss for alt. Særlig som ung kvinne. Kvinner skal jo fokusere mest på å bli godt gift, ikke på å bli psykologer eller ta andre lange utdannelser.

  8. Goodwill sier:

    Men skjønner de ikke at de trenger dem?

    De har vel ikke nok nok høyt utdannete menn heller, slik at de rent samfunnsøkonomisk er avhengig av at kvinner tar høy utdanning. Og likestillingsmessig har de i hvertfall en lang vei å gå, hvis det er sånn at kvinnens viktigste oppgave er å bli gift… 🙁

  9. Iskwew sier:

    Brasil er som Norge på femtitallet når det gjelder likestilling, Goodwill 😕 Til de er gift spør de pappaen sin om lov. I hvert fall i store deler av det store landet.

    De skjønner ikke at de trenger dem, nei, og det er veldig vanskelig for en som Milenne som er så skarp og satser så mye på å bli den hun vil bli.

    Jeg skrev en tråd om likestillingens betydning for vekst og velferd for en stund siden. Det er en veldig sterk sammenheng. Men de kulturelle kodene tar generasjoner å endre.

Top