Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Ballonger for Stephanie

07.09.08 i Blogging

I NYtimes fant jeg historien om bloggeren Stephanie Nielsons flyulukke, og hvordan den har fått lesere over hele verden til å gi uttrykk for sin sorg.  Katja Muggli i München sa det føltes som om det hadde vært en tragedie i hennes egen familie.  Og slik har det kjentes for mange.  Det har ført til at bloggere verden over har organisert online-auksjoner for å gi pengebidrag til Stephanie og mannen hennes, som ligger hardt skadet på sykehus i Arizona.

Bloggere kan altså berøre andre.  Som lesere er vi ikke så distanserte som det kan virke, der vi logger inn og ut, og leser litt nå og da, tilbakelent mens vi tenker på vårt.  Men slik er det ikke alltid, det viser denne historien.

Spesielt blir man berørt av bloggere som skriver personlig.  Som Virrvarr, for eksempel, når hun skriver om visittene sine til asylet.  Hun berører meg, både fordi hun er så ærlig og fordi hun har mot til å skrive om så vanskelige ting.  Jeg kunne nevnt flere, men hun er det beste eksempelet i norske blogger.  Blir det stille i Virrvarr-bloggen lurer jeg alltid på hvorfor, om alt er ok.

Når du leser noens tanker over lang tid, danner du deg et temmelig sterkt bilde av hvem personen er.  Det kan selvsagt stemme eller ikke, for det er sannsynligvis bare en flik du ser, men det er et bilde av et menneske.  Slike bilder berører, i hvert fall meg.  Mer kynisk er jeg ikke, heldigvis.

I varierende grad gir de som skriver  det offentlige rom av seg selv til andre, vi som leser.  Det er verdifullt, og betyr kanskje mer enn vi tenker over.

Da Stephanies søster ba om at leserne sendte opp ballonger med «Get well»-ønsker, ble det sendt opp ballonger fra Australia og Guam, av lesere som følte seg berørt av Stephanies ulykke.

Virtuelle relasjoner er ikke så uviktige som mange tror.  Heldigvis får vi vel si, de av oss som bruker mye tid på nett og nettrelasjoner.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

5 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Goodwill sier:

    Hjertens enig, bokstavelig talt. Nettrelasjoner fins i alle graderinger, fra de helt overflatiske til de aller tetteste. Og det trenger ikke være mennesker man har møtt eller møter i virkeligheten – relasjonene kan være tette og nære selv om man aldri møtes.

    Jeg har selv flere slike, og vet godt hva det vil si å lure på hva som skjer når det blir uvanlig stille et sted.

    Jeg syns det er fint, jeg. Jeg syns det viser at vi ikke slutter å være medmennesker selv om vi kommuniserer over nettet. Kanskje snarere tvertimot, at vi utvider horisontene våre og fintrimmer sansene våre, de sansene som oppfatter at noen trenger en særskilt oppmerksomhet?

    *klem*

  2. Iskwew sier:

    Ja, det kan de, det er helt sikkert. Og det er godt at vi ikke er så kyniske at vi ser det som noe helt uten betydning.

    Det beste med nett er at vi treffer på og bli kjent med folk vi ikke ellers ville hatt mulighet til å treffe. Det er en gave vi skal ta vare på 🙂

    *klem*

  3. Sexy Sadie sier:

    Jeg er nok litt blasert, for jeg blir ikke så berørt av folk som jeg kjenner på nettet.

  4. Lothiane sier:

    Vi har vært innom samme tema, ser jeg. 🙂 Jeg lar meg absolutt berøre av mennesker jeg kun kjenner gjennom nettet. Det er jeg glad for, jeg tror det er en sunn måte å reagere på (om det ikke tar helt av da). Jeg kjenner ikke til Stephanie og ulykken, men kan godt tenke meg folks reaksjoner. Jeg husker bare hvor ille det var da Katrina ødela New Orleans og jeg ikke ante hvordan det gikk med min fotovenn der. Jeg har aldri møtt ham, kjenner han ikke spesielt godt, men kun hatt kontakt via et fotosted på nettet. (Heldigvis gikk det bra med ham og familien.)

    Ting blir mye nærere når man får et navn eller et ansikt å forholde seg til. Da jeg leste postene hos Alter Ego om bombingen av Georgia, fikk jeg et helt annet inntrykk enn jeg fikk av å skumlese aviser på nett.

  5. Iskwew sier:

    Jeg tror at så lenge jeg forholder meg til folk som individer, så lar jeg med berøre av enkeltmennesker, enten de er på nett, i aviser eller ellers i mediene. Jeg tror det er av det gode.

Top