Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Om mus og menn

Nei.  Dette handler ikke John Steinbecks kjente roman.  Strengt tatt handler det ikke om mus heller, men om sork, eller bisamrotte2, med det latinske navnet Ondatra zibethicus.  Den har nemlig noe til felles med Homo Sapiens masculinus.

Noen forskere har nemlig funnet likheter mellom han-sork og hanner av arten Homo Sapiens.  Det de har til felles er at noen av dem er genetisk programmert til å ha bindingsangst og hang til utroskap.  Nå er det selvsagt noe jeg allerede har fått med meg, jeg er jo ikke helt uten observasjonsevne (selv om det kan virke sånn).  Men jeg visste ikke hvorfor før forskerne, i sin store folkeopplysningsiver fortalte meg det.  De ivrige, nysgjerrige forskersjelene har nemlig funnet ut at 40% av menn har en genetisk programmering som gjør at de rett og slett  fikser forhold og sånt dårligere enn de 60% som ikke er skrudd sammen på samme måte.

Hormonet vasopressin i hjernen til sork påvirker hannens oppførsel i forhold.  Præriesorker, som lever monogamt, har gener som fungerer i tandem med dette hormonet.  I motsetning til de mer lettbente engsorkene som, for å si det på godt norsk, er noen rimelig løsaktige små pelsdotter.  Dette hormonet gjør altså sorker til trofaste  sjeler, eller løsaktige små eng-casanovaer.

De som trodde at forskerne lot det bli med studier av sork, tar selvsagt feil.  Tvert i mot, noen forskere på Karolinska Sjukhuset studerte 2.000 svenske tvillinger.  Etter å ha kartlagt genene deres, ble den informasjonen koblet sammen med hvor suksessfulle de var i parforhold.  Og det viste seg å være en klar sammenheng mellom gen334, som altså samspiller med hormonet vasopressin.  De mennene som hadde det genet, hadde svakere bånd til partner, sannsynligheten for at de var gift var mye mindre, og hadde de dobbelt opp med gen334 (på begge kromosomene) var risikoen dobbelt så stor for at de ville havne i relasjons-krise.  Dessuten viste det seg at Fru GenTreTreFire var vesentlig mindre fornøyde med ekteskapene sine enn andre fruer.

Jasså.

Dertil finnes det en kobling mellom vasopressin og autisme kan forskerne fortelle, og det er en klar sammenheng mellom autisme og problemer med sosiale relasjoner.

Jasså igjen.

40% av alle menn er altså utro autister med bindingsangst?

Og de påstår at det er kvinner som er vandrende hormonbomber?

Trokke det, nei.

Neste gang jeg vurderer å treffe en mann vil jeg vite på forhånd om det er en prærie-mann (uten 334) eller en betydelig mer lettbent og løsaktig eng-mann (med 334) jeg har å gjøre med.  Det hadde vært en helt vanvittig ubeskrivelig grei informasjon å ha, som vil spare både tid, krefter, gråt og tænders gnidsel.

Men, nei.

Dette er bare forsket på fordi det er så spennende (for forskeren, antar jeg) å forstå slike biologiske mekanismer, må vite.  For, som han sier: «Det här handlar inte om att kunna testa om maken är den trogna typen».  Å nei?  Jeg kunne ha unngått en helt masse trøbbel, bare med en bitteliten gentest?  Og så får jeg den IKKE???  Nei. «Det är högst osannolikt att det någonsin leder till exempelvis genterapi mot otrohet».

Ergo sum: Med 40% sannsynlighet for å treffe på en engsork-mann, og uten utsikter til genterapi mot tilstanden, tror jeg at jeg blir Mad Cat-lady like godt først som sist.  Og neste gang noen snakker om PMS og sånt, er det bare å vise til vasopressin.  Den virker jo ikke bare en gang i måneden, men hele jævla tiden.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Som ikke er en rotte i det hele tatt, men en korthalemus. Som er en annen familie enn mus og rotter. []
  2. Som ikke er en rotte i det hele tatt, men en korthalemus.  Som er en annen familie enn mus og rotter. []

Tagget med: ,

37 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Goodwill sier:

    Humre! Her ville jeg gitt blaffen i forskningen og satset på egen empiri og intuisjon i stedet! 😀

  2. Iskwew sier:

    Empiri? Skulle tilsi omtrent 80% engsork-mennn. Intuisjon?? Den virker åååååpenbart ikke 😯

  3. Håkon sier:

    Aftenpostens overskrift er: Gener avgjør menns utroskap

    Da tenker jeg at ansvaret er plassert en gang for alle 😛

  4. Iskwew sier:

    Jepp. Der sitter ansvaret godt plassert. Sånn er det bare! 🙄

    (Jeg hoppet rett inn i den svenske artikkelen. «Gen hos män avgör om relationen ska bli lyckad» er i hvert fall litt mindre sensasjonspreget.)

  5. Goodwill sier:

    …og kvinnens genetisk- og ikkegenetisk betingede egenskaper er altså helt uten betydning her! 😀

  6. Iskwew sier:

    Ikke når menn er mus…

    Ehh…

    Ikke når menn er sork, Goodwill! Vesopressin trumfer det meste.

  7. abre sier:

    Man blir vel ikke fratatt for ansvar for sin egen atferd bare fordi den korrelerer med gener? For det gjør vel stort sett all atferd?

  8. Iskwew sier:

    Jeg tror vel atferd korrelerer mest med sosialisering og kultur, abre. Og forøvrig at man har ansvar for egne handlinger.

  9. Håkon sier:

    Og forøvrig at man har ansvar for egne handlinger.

    Egentlig er det vel best på den måten.

    Så kan vi overlate til sork å nyte godt av genetiske og evulosjonsbiologiske frikort. 😉

  10. Iskwew sier:

    Personlig er jeg tilhenger av å la sork være sork, ja. Og at folk ellers får ta ansvar for egne liv og handlinger. Det blir rett og slett mer oversiktlig, tror jeg.

  11. abre sier:

    Iskwew:
    «Jeg tror vel atferd korrelerer mest med sosialisering og kultur, abre.»

    Noen ganger, helt klart. Og andre ganger mest med gener.
    For øvrig er jo «sosialisering og kultur» i siste instans også et resultat av gener, men det blir en litt større debatt.

    Poenget mitt er at når man finner en korrelasjon med biologi, betyr ikke det at mennesker fritas for ansvar for den aktuelle atferden. Og det blir ihvertfall meningsløst å avskrive forskningen som useriøs bare fordi man selv gjør en slik kobling.

  12. tb sier:

    Skjønner at jeg MÅ ut og ha meg nå! Kan ikke kjempe mot Guds vilje.. eehhh, nein, det var naturen denne gangen, genene, den moderne gud, og ikke den gammeldagse gud.. ja ja, uansett, har må man ut å pule!

    (kan jeg ikke få slippe da, kjære gener?? kanskje genene er litt fleksible også? sosiale konstruksjoner, til og med? og det betyr jo ikke at de ikke finnes, og er viktige, men at vår kunnskap om dem, og måten den formidles på, er sosiale konstruksjoner?))

    Var det ikke sorker med i Bamse, verdens sterkeste bjørn, forresten? Var de ikek litt skurkete?

  13. Iskwew sier:

    Det er mulig vi har en fundamental uenighet om verdien av slik forskning, da, abre.

    Forskerne er sikkert seriøse nok, de. Det betyr ikke at jeg forholder meg seriøst til denne forskningen. Dermed skrev jeg en post full av raljering og ikke beundring. Det er ikke første gang når det gjelder evolusjonsbiologi. Det er ikke meningsløst for meg. Meningsfullt, tvert imot.

  14. Iskwew sier:

    tb, har du sjekket om du har eller ikke har Gen334? Hæ? Hæ? Hæ?

    Jeg kan ikke huske om det var sorker med i Bamse, men det var sikkert engsork, om de var skurkete!

    Jeg tror du er inne på noe når du påpeker at det fort er genene og formidlingen av den som er sosiale konstruksjoner. Dessuten er jo deres styring av mennesket i det store og hele teorier. Som alt annet.

    Personlig tror jeg heller at evnen til å bygge solide relasjoner har med erfaringer og sosialisering å gjøre. Fra tidlig alder. Og som kjent påvirkes vi av de erfaringene vi gjør, dermed skyr brent barn ilden, og så videre.

  15. ..eh..faen også! Jeg som har vent meg til at vi stammet fra apene, men nå også sorker. What’s next! Skal vi ha hele den sabla dyrehagen inni kroppen…?? ❓ :mrgreen:

  16. tb sier:

    Samma det, The Genes Made Me Do It! Og aller helst med blondiner, har jeg skjønt på geneforskerne.. (dæng.. enda et felt der jeg må slutte å handle i strid med naturen…)

    Tror jeg er veldig enig med deg om disse tingene

  17. Iskwew sier:

    All men are animals, PS. Sånn er det bare. Tenkende, ansvarlige mennesker er det vaffal ikke, nei. En veritabel dyrehage, rett og slett.

    Jepp, tb, Gene skal du ikke kimse av, og han liker blondiner. Det er bare å endre terrenget etter kartet med en gang.

    Vi er nok ganske enige om dette ja 🙂

  18. IvarE sier:

    Det er interssant at en diskusjon om utroskap alltid ender opp i snakk om *menns* utroskap. Hvilket gen er det som styrer kvinnenes utroskap? Statistisk sett burde jo det være i hvertfall «omtrent» like mange?
    😉

  19. Iskwew sier:

    Jeg vet ikke, Ivar, du får spørre genforskerne 🙂 Jeg er jo veldig sta på at det handler om etikk og personlige valg.

    Statistikk viser at menn er mer utro enn kvinner, derimot. Det trenger ikke å være likt – menn kan være utro med single kvinner, f.eks.

  20. abre sier:

    Iskwew:
    «Det er mulig vi har en fundamental uenighet om verdien av slik forskning, da, abre.»

    Antakelig. Jeg mener jo f.eks. at viten har egenverdi. For øvrig er det generelt umulig å vite nytteverdien av forskning på forhånd. Eller sagt på en annen måte: hadde vi bare forsket på det vi i utgangspunktet trodde ville være nyttig, hadde vi ikke vært der vi er i dag.

    Men jeg tror generelt at uventede eller «uønskede» konklusjoner indikerer høy nytteverdi, siden forskningen da bidrar til å korrigere et ufullstendig
    eller feilaktig grunnlag for beslutninger. Hvis man f.eks. er opptatt av likestilling mellom kjønnene burde man jo også være opptatt av hvilken effekt ulike tiltak vil ha. Dvs, jo mer vi vet om hva som er biologi og hva som er lært, jo bedre. Og i såfall synes jeg det virker merkelig å bestemme seg på forhånd for at forskning på sammenhenger mellom biologi, kjønn og atferd er verdiløs.

    Men greit, raljering er helt OK, det. Artig kan det også være. Det var ikke det jeg reagerte på, det var feilslutningen «genetisk = fravær av ansvar», som ser ut til å dukke opp i de fleste blogg-diskusjoner der gener blir nevnt. Det er ingen ting i forskningen som sier at vi er viljeløse slaver av genene våre. Dette er noe kritikerne av forskningen finner på. Jf. kommentarene over her.

    Men det kan jo hende jeg er litt fintfølende på forskningens og realfagenes vegne, og er tilbøyelig til å lese din posting inn i et mønster, nemlig dette: bloggere som gjerne viser til forskning i andre sammenhenger, og ellers er uhyre kritisk til avisoppslag, snur helt om når temaet er atferd, biologi og kjønn. Da tar man gjerne framstillingene i avisene for god fisk, og «raljerer» over forskningen i stedet.

  21. Iskwew sier:

    Jeg er enig i at det meste av forskning har verdi, om enn ikke nødvendigvis nytteverdi. Det som er min hovedinnvendig er at evolusjonsbiologi og tilgrensende herligheter er at det fremstilles som eksakt viten, og ikke det de vitterlig er, nemlig teorier. Vi vet ikke hva genene betyr, egentlig. Vi vet ikke om steinaldermannen og -kvinnen bor i oss.

    Når det gjelder medienes fremstilling, kan jo den være skjev nok. Men det betyr ikke at jeg ble mer velvillig innstilt til f.eks. Bongaard etter å ha lest hans egne svar på nettmøter etc.

    Og jeg synes ALLTID evolusjonsbiologer har problemer med å si noe om den praktiske anvendelsen av forskningen deres. Det kan jo være noe man mener er problematisk eller ikke. Jeg mener det er problematisk. Spesielt ettersom jeg synes den stort sett fokuserer på at vi er steinaldermennesker, og pappaer ikke kan ta seg av små barn og så videre. Det er mot mannens natur å vise omsorg. Derfor er økt pappapermisjon skadelig for barn, etc.

    Men dette blir veldig seriøst i en raljerende post. Jeg vet jo hva jeg vil bruke denne forskningen til. Jeg vil ha gentest utlevert før datingen begynner 😈

  22. IvarE sier:

    Iskwew:
    I know, det er derfor jeg skriver «omtrent» i anførselstegn. Merk deg dog at kvinner også kan være utro med single menn. 😆
    Jeg har ingen tall på dette, men personlige observasjoner fra arbeidslivet (IT/logistikk/bank/telecom) indikerer at det med utroskap er ganske jevnt fordelt mellom kjønnene. Så mitt syn er at stadig snakk om at menn er de som er utro er lite annet enn stereotypisering.

    Men for all del, jeg er ikke støtt på mitt kjønns vegne. :mrgreen:

  23. IvarE sier:

    Eller demonisering, om du vil. 😈

  24. Iskwew sier:

    Det forskningen viser, tror jeg, er at forskjellene mellom kjønn blir mindre og mindre, selv om det fortsatt er menn som er mest utro. Jepp. Det er dét.

    På den annen side, jeg er ikke helt overbevist om kvaliteten på en del av den forskningen, altså.

    Evolusjonsbilogene er forøvrig ikke akkurat den forskningsgrenen som bidrar minst til stereotypisering, altså. Virkelig ikke.

    Eller «Me Tarzan, You Jane»-forskningen som jeg foretrekker å kalle den 👿

  25. abre sier:

    Iskwew:

    Du har rett. Dette ble sikkert mer enn nok seriøst i en raljeringsposting. Men jeg kan ikke la dette stå ukommentert:

    «Det som er min hovedinnvendig er at evolusjonsbiologi og tilgrensende herligheter er at det fremstilles som eksakt viten, og ikke det de vitterlig er, nemlig teorier.»

    Altså: det finnes ikke «eksakt viten» i vitenskapen, slik du underforstått antyder det her. Alt vi har er teorier. Den største grad av sikkerhet som eksisterer (utenfor ren matematikk) er en godt verifisert teori. Det er ingen grunn til å tro at evolusjonsbiologi er beheftet med større usikkerhet enn annen naturvitenskap, og jeg har heller aldri hørt at denne forskningen blir fremstilt (av forskerne selv) som mer «eksakt» enn annen naturvitenskap. Usikkerhet behandles selvsagt etter samme kriterier som i alle annen seriøs forskning. At dette utelates i avisenes framstillinger er en annen sak.

    «Vi vet ikke hva genene betyr, egentlig.»

    Nettopp. Men dette er da vitterlig et argument for mer forskning, ikke mindre?

    «Og jeg synes ALLTID evolusjonsbiologer har problemer med å si noe om den praktiske anvendelsen av forskningen deres.»

    Javel? Jeg visste ikke engang at de pleide å bli spurt. Det er jo ellers ikke vanlig at man ber forskere innenfor grunnforskningen spekulere i mulige anvendelser. Jeg synes nok at det er andre enn forskerne selv som bør ta stilling til den siden av saken.

    Men du har rett i at det har vært enkelte useriøse utspill om mannens rolle i forbindelse med omsorg. Noe skyldes sikkert dårlig forskning, eller forskere som fristes til å komme med overforenklinger når de uttaler seg, men hovedsakelig er det vel misforståelser og spekulative vinklinger i media som ta skylden. Her som ellers. Og det hjelper jo heller ikke på inntrykket at man stort sett støter på evolusjonsbiologien framstilt som parodi, hos kritikerne.

    Man skal selvsagt ha sunn skepsis til all forskning. Men det å framstille et helt fagområde som useriøst er noe som bør kunne belegges med mer enn synsing. Da må det kunne sannsynliggjøres at metoder eller data er mangelfulle, osv. Å betvile forskningens seriøsitet fordi man mener den kan legitimere bestemte holdninger, er… vel, uvitenskapelig.

  26. Iskwew sier:

    Jeg mener ikke jeg MÅ belegge noe som helst, abre. Jeg må ikke ha full innsikt i alt jeg uttaler meg om. Spesielt ikke alt jeg raljerer over.

    Jeg har altså ikke tenkt å lese store bind om dette emnet for å tørre å skrive om det, eller tørre å si noe om hvordan jeg oppfatter det. Om jeg skulle gjøre det om ethvert felt og alt jeg skriver, så skrev jeg intet.

    Dersom det er slik at mange (og det er det nok) føler en innbitt modstand mot dette, fordi det er så ensidig vinklet mot foreldede verdier og kjønnsroller i formidlingen – da har dette fagfeltet et formidlingsproblem. Jeg regner jo meg selv som relativt oppegående. Men de treffer ikke meg. Så om problemet er at dette er skjevt oppfattet i mediene, så er det vel ikke meg som har et problem, først og fremst. Det er det dette forskningsmiljøet som har.

    Jeg ser f.eks. stort sett bare om dette feltet når det gjelder kjønnsroller. Da gjerne for å si at utviklingen går feil, for fort, dette er vi ikke genetisk satt opp til, og så videre. Tradisjonelt har menn jaktet og kvinner dyrket jord og passet barn nær husnovene. Det er jo innspillene som kommer.

    Hvorfor er det bare når det gjelder dette man ser evolusjonsbiologer uttale seg? (Det var ikke et spørsmål, men et retorisk spørsmål, for å understreke formidlingsbehovet).

    Om dette er så superseriøst, viktig og nyttig, så bør de tenke over hvordan de formidler det. De har et større problem enn meg. Jeg må ikke motbevise noe som helst, selv om jeg føler meg sterkt uenig i både konklusjoner og vinkling.

    Og om jeg er uvitenskapelig – vel så kommer det av at jeg ikke er vitenskapsmann men samfunnsborger, abre. Dumt det, kanskje, men slik er det nå.

  27. Iskwew sier:

    Neste gang jeg skriver om dette tar jeg ikke denne diskusjonen igjen. Det er bare å vise til andre poster. En eller annen entusiast som synes jeg er «teit» når det gjelder dette emnet kommer det i hver tråd.

  28. Håkon sier:

    Det er ikke lett, gitt. Først bør man fikse denne datingen, men så skal man helst ikke ha noe formyedating-gen. 🙄

  29. Iskwew sier:

    Ja, og vi må ikke glemme ‘Late som du er uinteressert’-genet, Håkon.

    Ikke lett dette med date-gener 😥

  30. Iskwew sier:

    Dette var vel forøvrig ikke grunnforskning, men hypotese-testing. De testet om sork-funnene også gjalt menn(esker).

  31. tb sier:

    «evolusjonsbiologien framstilt som parodi, hos kritikerne»; tja, de groveste parodiene har vel kommet, og kommer, fra evolusjonsbiologer? Hver gang «de» uttaler seg i media, må jeg i alle fall puste rolig ti ganger og tenke over om dette er på alvor, eller altså en parodi? Forbeholdene kommer i alle fall ikke fram i særlig grad der, og det selvsagt faktum at det ikke finnes eksakt viten i vitenskapene, er ikke akkurat tydleig når de selv skal popularisere det de holder på med. Nettopp DET er kanskje mitt hovedankepunkt mot måten mange av dem selv presenterer sin forskning.
    (hmmm…. og jeg er faktisk en slags «vitenskapsmann», uten at det har så mye med saken å gjøre, egentlig…)

  32. Håkon sier:

    Gen-angst og verdighet?

  33. abre sier:

    Iskwew:

    «Jeg mener ikke jeg MÅ belegge noe som helst, abre.»

    Det mener ikke jeg heller, og det har jeg heller ikke sagt. Man skal selvsagt kunne harselere med hva det skal være uten å verken måtte underbygge eller rettferdiggjøre seg. Jeg beklager det hvis du oppfatter det som om jeg sikter til deg personlig. Som sagt, jeg ser på det du skriver som representativt for et typisk reaksjonsmønster når dette temaet kommer opp. Det er dette fenomenet jeg har benyttet din posting som en anledning til å kommentere. Dersom du mener det var upassende, beklager jeg.

    «Dersom det er slik at mange (og det er det nok) føler en innbitt modstand mot dette, fordi det er så ensidig vinklet mot foreldede verdier og kjønnsroller i formidlingen – da har dette fagfeltet et formidlingsproblem.»

    De fleste fagfelt har en formidlingsproblem. Det består vanligvis i at forskningsmiljøene selv ikke bedriver formidling til publikum i det hele tatt. Resultatet er at folk flest ikke aner hva forskerne driver med, og at det lille som kommer ut i media stort sett er feil. Men på noen fagfelt – når resultatene kan vinkles som sensasjoner eller skape debatt – får vi i tillegg problemet med medias useriøse vinklinger. Biologi og kjønn er et slikt fagfelt.

    For øvrig tror jeg nok at enkelte føler innbitt motstand fordi de lar seg provosere av selve forskningsresultatene, uansett hvordan de formidles. Det blir gjort funn som rett og slett ikke stemmer med hvordan man helst vil at ting skal være.

    «Jeg ser f.eks. stort sett bare om dette feltet når det gjelder kjønnsroller. … Hvorfor er det bare når det gjelder dette man ser evolusjonsbiologer uttale seg?»

    Det kan det da vel ikke være tvil om? Det er jo da media aner store overskrifter, og derfor tar seg bryet med å «formidle» forskningsresultater. Og det er akkurat på dette punktet jeg undrer meg: I nær sagt enhver annen debatt i bloggene er det media som er den store skurken. Men altså ikke her.

    Ellers er det vel snakk om grunnforskning dersom forskningen foregår uten noen bestemt anvendelse som siktemål. Og akkurat dét var vel et av dine ankepunkter. Motsetningen mellom grunnforskning og hypotesetesting skjønte jeg ikke.

  34. Iskwew sier:

    Jeg mener at forskningsmiljøer som ikke prioriterer å drive formidling, gjør en stor tabbe. Jeg jobber mye med formidling av fag selv, og det er både vanskelig og tidkrevende. Men i næringslivet er det nå en gang slik at om du ikke greier å formidle hva du holder på med, er det knapt nok verdt noe som helst. Om jeg ikke klarer å formidle mine gode ideer og analyser, er det som å skrive for harddisken.

    Slik er det ikke i forskningsmiljøer – der man gjerne liker seg best sammen med sine egne og synes publikum stort sett er dumme. Men det er sannsynligvis kult når en journalist ringer likevel, og så blir det som det blir. NB. Jeg har jobbet blant forskere på UiO, og tror jeg kjenner lusa på gangen.

    Det nytter ikke å bli sur for at du ikke blir forstått når du ikke bryr deg filla om å forklare.

    Jeg fulgte nettmøtet etter utspillet om pappapermisjon, og det hjalp ikke når Bonstad svarte selv. Jeg er på linje med det tb sa lenger oppe. De lager mye man kan snekre blogg-raljeringer av.

    Når det gjelder forskningsresultatene så er det ikke så mye at de provoserer, som at jeg ikke aner hva jeg skal med dem. Siden jeg altså ikke kan genteste potensielle dater.

  35. Iskwew sier:

    Jeg skjønner jo ikke at ikke alle synes det er rasende morsomt at forskere tester sork-oppførsel og sork-hormonbalanse på menn 😆

  36. ..du forresten – hvor kommer hybelkaninene inn (de som *har seg* du vet)? Sånn gen-messig altså. 😈

  37. Iskwew sier:

    Hybelkaninene! Genmessig ligner vel de mer på Tyrannosaurus Rex enn på små søte kaniner. De får jo etterhvert tenner, er min erfaring. Men små utgaver av felis catus er ikke redd dem, altså. Dermed kommer de ut i lyset lenge før de hadde tenkt, og lenge før de blir voksne T-Rex.

Top