I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I en undersøkelse foretatt av forskere som ønsket og studere hva ereksjonssvikt betyr for menn, er omtrent 27.000 menn spurt å rangere hva som er viktigst for maskulin identitet og livskvalitet . Jeg hopper lynkjapt over ereksjonssvikten (vil helst ikke skremme bort alle Hjørnets mannlige lesere for godt) og til den delen av undersøkelsen. For nettopp hva menn legger i maskulinitet, det er et interessant tema og et tema som er høyt oppe i samfunnsdebatten.
De landene som er inkludert i undersøkelsen er USA, Mexico, Brasil, UK, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania. Ingen skandinaviske land, altså, men vi får tro at norske menn ikke er så forskjellige fra andre menn når det kommer til stykket. Slik ser resultatene ut som gjennomsnitt for alle landene, når det gjelder maskulinitet:
Detaljene kan du lese her:
Det er altså ikke sex og arbeide som er viktigst. Det å anses som en mann med ære (33&), at man har sosial respekt, er det viktigste. Æresbegrepet er jo ikke det enkleste, det vil bety ulike ting i ulike samfunn, men det handler i hvert fall om sosial respekt. Dette gjenspeiler seg også i viktigheten av å ha venners respekt (13%). Sosial respekt mener altså nesten halvparten at er det viktigste.
Interessant nok er ære litt viktigere for gifte (35%) enn det er for single (28%) menn. For single menn er det å ha kontroll over eget liv viktigst (32%).
Den nest viktigste tingen er å ha kontroll over eget liv (28%). Maskulinitet innebærer altså at man har styringen over eget liv. Å klare seg selv. Det å kunne løse egne problemer selv, mener også 5% at er viktigst. Det kan bety at det ikke er maskuling å be om hjelp. Menn skal ordne opp selv, og ha kontroll på livet sitt.
Interessant nok er ære viktigere for gifte (35%) enn det er for single (28%) menn. For single menn er det å ha kontroll over eget liv viktigst (32%).
Få mener det viktigste er et aktivt sexliv (3%), å være fysisk attraktiv (1%) eller å ha suksess med kvinner (1%) er viktig for deres opplevelse av maskulinitet.
Når det gjelder livskvalitet er det viktigste god helse (29%), et harmonisk familieliv (25%) og et godt forhold til livspartner (23%) de viktigste tingene. Heller ikke her scorer sexlivet særlig høyt (3%). Det er bare litt viktigere enn å ha et fint hjem.
Detaljer finnes her:
Dette syntes jeg var interessante tall. Kanskje spesielt interessant at jobb ikke er viktigst for mer enn 11% av disse mennene. Ei heller er det viktig å ha evne til å nedlegge kvinner eller å ha et aktivt sexliv. Men å ha sosial respekt er viktig. Sosial respekt og det å ha kontrollen over eget liv, det er det viktigste tegnet på maskulinitet.
Er dette gjenkjennelig for Hjørnets maskuline lesere? Eller er norske menn generelt, og Hjørnets lesere spesielt, noe helt for seg selv?
Jeg synes svarene om maskulin identitet var svært lite gjenkjennelige. Det første punktet vet jeg ikke engang hva betyr. NÃ¥r jeg hører ordet “ære”, tenker jeg pÃ¥ førmoderne, patriarkalske samfunn. Blodhevn, krig, underkastelse og slikt. De andre punktene oppfatter jeg som uavhengig av kjønnsidentitet. (Ihvertfall hvis man omskriver det nest siste punktet til “ha suksess med
det motsatte kjønn”. Evt. “samme kjønn”, for homofile).
Jeg legger følgende i begrepet maskulin identitet:
1) Fysiske attributter
2) Negasjon av det feminine (slik man måtte oppfatte dette). I mitt tilfelle: klær, sminke og kroppsspråk, stort sett.
3) Interessefellesskap med andre menn
Hmmmm. Det er den nasjonale oppsplittingen jeg finner mest interessant – samtidig med at samfunnsmessige forhold gjør at sivilstatus og alder kanskje ikke blir fornuftige dimensjoner.
Jeg la merke til at spanjoler, brasilianere og meksikanere anser betydningen av eget utseende til å være null, nada, nichts, zero og ingenting. Den fant jeg interessant. Her er det ett eller annet som skurrer. Jeg mener… hadde respondentene enda vært norske kvinner. (dukker)
Være en mann av ærre…. Har respondentene hatt samme æresdefinisjon? Latinoer scorer relativt høyt her – og du kødder ikke med mora til en latino ustraffet. Kanskje er det ikke det samme en tysker legger i begrepet.
Endelig er det et meget klart utslag på at tyske menn mener det er viktig å ha kontroll over eget liv (44%). Det tror jeg er riktig, iht. en definisjon som ligner min egen, men hva er kontroll i eget liv for en latino?
For min egen del kan jeg si at jeg legger ganske mye mer vekt enn gjennomsnittsmannen i Panama på at sakene mine skal funke. Bilen min skal ha bremser. Jeg holder avstand i trafikken, lysene på bilen skal være gode. Jeg vil vite hvor jeg har verktøyene mine, og vil vite det dersom noen roter noe bort eller ødelegger noe. Da kan jeg ordne opp før det inntreffer noe som krever at tingene mine virker.
Jeg nekter kort og godt å akseptere at jeg bare er et offer for skjebnen når ulykkene kommer.
(Jeg ble forresten ikke særlig blid da min norske bank for en stund siden stengte Visa-kortet pga. en mulig skimming ett år tidligere. Og.. * jeg * tror * ikke * at * samme * saksbehandler * noensinne * vil * drømme * om * å * stenge * kortet * mitt * en * gang * til * ! (ikke etter den e-postkorrespondansen vi hadde). Jeg aksepterer virkelig ikke å bli satt i fare pga. mangel på penger. I teorien kunne vi fått en situasjon hvor jeg ikke hadde hatt penger til å legge kjerringa inn på privathospital for å føde. Jeg er nødt til å føle at jeg har kontroll over livet mitt. Og jo dårligere sikkerhetsnettet er, jo mer kontroll må man ha. Penger er et verktøy, og verktøyene mine skal funke).
Folk rundt her ser at ulykkene skjer – og anser seg som uten innflytelse. Her gang det er trafikkulykker, er det total lapskaus inne i de involverte bilene. Men det er bare skjebnen.
Svigerfar har noen skjøteledninger til sveiseapparatet sitt som ville fremkalle spasmer hos Nemko, og jeg har da sagt det til han. Det koster et par dollar Ã¥ fikse, men han gjør det jo ikke – sÃ¥ kanskje fÃ¥r han seg en ordentlig karamell pÃ¥ et tidspunkt. Det er ganske mye strøm ute og gÃ¥r i en god gammeldags og stor sveisemaskin.
SÃ¥ denne greia med kontroll over eget liv har jeg inntrykk av er et temmelig ukjent konsept her omkring. Man har da tross alt familien. Familien er alt. Den hjelper deg. Og ikke snakk stygt om mora mi!
Abre, jeg skulle likt Ã¥ vite hvordan det med ære er formulert. For det betyr helt klart ikke det samme i ulike samfunn. Min tolkning er at det handler om sosial respekt – altsÃ¥ at man ikke er en noksagt som du kan gjøre hva du vil med.
Og jeg tolker maskulinitet til å i større grad være noe mentalt, enn du gjør. Du nevnte jo stort sett det fysiske.
Jeg tenkte noe av det samme som deg, Milton, det å sause sammen et gjennomsnitt funker egentlig ikke så godt. Men jeg kjente også igjen latinoene. Både i det med ære (Nope, ikke kødde meg mora til en latiner). Det med utseendet tror jeg kanskje ikke skurrer så mye, de er jo konger uansett, vet du.
Det du skriver om kontroll er veldig interessant også. Jepp, det er litt tysk det der. De scorer rimelig høyt på å fikse egne problemer selv også. I sum blir det jaggu over 50%. Og latinoene, slik jeg kjenner dem, er ikke der, altså. Jeg håndterer drill bedre enn brasilianske menn. De jeg kjente i hvert fall. De leier jo noen til å gjøre sånt.
I tillegg er jo kulturen Que sera, sera så det holder.
Iskwew:
“Og jeg tolker maskulinitet til Ã¥ i større grad være noe mentalt, enn du gjør.”
OK. Hva da?
“Du nevnte jo stort sett det fysiske.”
Ja, det er det som er mitt poeng: jeg oppfatter kjønnsidentitet som nettopp noe fysisk. Enten direkte (kropp) eller via fysiske signaler (fakter, stemme, klær, pynt), gjerne uttrykt som en kontrast til det man oppfatter som representativt for det motsatte kjønns identitet, slik dette kommer fysisk til uttrykk.
Jeg skal ikke påstå at ikke andre egenskaper enn de fysiske kan kalles typisk feminine eller maskuline, men jeg synes det høres rart ut at slike skal kunne være så viktige at de definerer ens kjønnsidentitet. I såfall
tror jeg man må ha forestillinger basert på gammeldagse kjønnsroller eller kraftige generaliseringer.
Men jeg tar altså forbehold for dette med interessefellesskap. At man gjør noe sammen med andre av samme kjønn, som det motsatte kjønn ikke deltar i. Når f.eks. mange menn synes det er viktig for mannsfølelsen å bedrive jakt, fiske eller fotball, er det ikke fordi selve aktivitetene er så maskuline i seg selv, men fordi det er noe menn gjør sammen, uten kvinner.
Her demonstrer jeg nok en gang hvilken enkel mann jeg er 😯 . For meg er maskuliniteten knyttet til sex, (dermed ogsÃ¥ indirekte til det fysiske ved Ã¥ være mann).
Men hva som gir meg identitet som det mennesket jeg er, det er en helt annen og langt mer omfattende liste…..
Jeg synes ikke de variablene som er brukt i undersøkelsen er så dumme, jeg. Styrke og ridderlighet (altså beskytte andre) er også egenskaper jeg tenker på. Å være leke er noe jeg forbinder med det maskuline mer enn det feminine, for eksempel. Men leker bedre med barn enn kvinner gjør, ofte.
Nå kunne gode kvinner vært spurt om akkurat de samme tingene, som du sier, men det som er poenget med denne undersøkelsen er ikke egenskapene i seg selv (og det var sikkert flere i undersøkelsen), men hvilke av dem disse mennene mente var viktigst som markør på maskulinitet.
Interessefelleskap er interessant. Jeg tror det er som du sier, menn gjør noe sammen. Kvinner sitter ved kjøkkenbordet eller på kafe og snakker sammen.
Bluebird! 🙄
Neida 🙂 Jeg tror femininiteten er knyttet til det seksuelle ogsÃ¥, jeg. Og der ligger det gjerne noen forskjeller langs kjønnslinjene ogsÃ¥. Samt en solid dose magi.
Denne undersøkelsen har jo bedt menn om å velge de tingene de synes er viktigst, som sagt i kommentaren over. Kvinner ville kanskje syntes andre ting var viktigere, og dermed kan vi snike oss litt innpå forskjellene. Og dermed finne markører på maskulinitet og femininitet.
Men uten å ha lest undersøkelsen, er det land som er rett analysenivå?
Jeg ville forvente å finne større skiller basert på f.eks utdanningsnivå eller rural/urbant bosted.
Større likhet i hva som definerer maskulinitet mellom en som bor i Madrid og en Oslo-boer, en mellom en Oslo-boer og en fra grisgrendte strøk i Nord-Norge (NB ikke ment som dissing av Nord-Norge).
Det sto et sted at det var stort varians i tallene, ja. Og du har jo helt rett, det kan være andre variable som spiller større rolle.
Mitt inntrykk er at grunnfestede kulturverdier nøytraliserer ethvert utdanningsnivå. Trykker du bare på de rette tangentene, får du også høre den lyden du vil ha. Snakk f.eks. stygt om mora til en eller annen latinamerikansk høyesterettsdommer, og han vil kortslutte og slå. Og jeg tror også at tyskere er mer strukturerte som helhet enn en hvilken som helst gruppering i f.eks. Guatemala.
Nordmenn er kanskje ikke like lette Ã¥ trigge – men kjenner du “tastaturet” ditt, gÃ¥r det greit likevel. Kanskje trenger en â€urbanisert faen†litt mer oppvarming, men trykker du pÃ¥ de riktige tastene, flipper ogsÃ¥ han ut. En slik oppvarming kunne f.eks. være Ã¥ si at Quisling bør rehabiliteres. Da begynner piggene Ã¥ komme ut, mens folket begynner Ã¥ tenke pÃ¥ teksten til “Alltid freidig”. Man tenker pÃ¥ militærtjenesten, og pÃ¥ Ã¥ “dø om sÃ¥ det gjelder”, og sÃ¥ ender man opp med Ã¥ si at svenskene jaggu ikke var mye mannfolk under krigen. Og denne greia er en manneting, tror jeg.
Se litt pÃ¥ den vanlige nordmann: kan han være en mann hvis han ikke stÃ¥r for sitt ord? Blir det ansett som mandig – om enn det kan være fornuftig – Ã¥ la seg bli trÃ¥kket pÃ¥ av ei bølle? Nei, ikke mandig. Kan man kalle seg et mannfolk hvis man ser pÃ¥ at noen spytter pÃ¥ ens kone?
Fortsatt er vi der at det finnes forventninger til menn som ikke gjelder for kvinner i samme grad Рogs̴ der hvor det ikke handler om fysiske egenskaper.
Det er vel de færreste som er â€urbaniserte†nok til at de ville stÃ¥ og se pÃ¥ hvis noen slengte et ølglass i hodet pÃ¥ deres kone, mens de tenkte at “slikt har vi da politi til Ã¥ ordne – og hvis de ikke har tid til Ã¥ komme, sÃ¥ tar vi dette opp ved neste valg!”. Tar du ikke tenning i en slik situasjon, blir du ikke ansett som et mannfolk.
Jeg krasjer selv med denne greia i tide og utide. Alltid freidig går ikke alltid like godt sammen med den langt større maktdistansen i Latin-Amerika. Her skal du ikke kødde med dem som er større, viktigere og sterkere enn deg. Det er en lærdom som i løpet av flere hundre år har blitt pisket inn.
Mens jeg synes at en mann må tørre å vise at han vet forskjellen på rett og galt, har jeg til tider et inntrykk at mine nærmeste mener at jeg skulle nedtone den greia der, og kanskje heller ta min mors ære noe mer seriøst. Man bør i hvert fall ikke ta en kamp om rett og galt dersom det koster noe.
Elleve innlegg i debatten om hva maskulinitet er for noe, og ingen har nevnt Al Bundy?
Milton, da jeg bodde i Brasil tenkte jeg i hvert fall at det er en del ting jeg kan venne meg til, det er en del ting jeg kan leve med, det er noe jeg til og med kan like, men det blir aldri en del av min personlighet. Noen kulturelle grunnverdier er så fasttømret at de er der, uansett.
Som for eksempel at en nordmann gjerne ikke sier “Yes, Sir!” til alt sjefen sier, uansett. Det kræsjer fort nÃ¥r du er i Brasil, enten du er der som leder eller ansatt. Som leder vil du forvente Ã¥ fÃ¥p noen motforestillinger du rett og slett ikke fÃ¥r.
En nordmann skal stå for sitt ord, ja. Og ikke la seg kødde med av ei bølle heller.
Og “jeg synes at en mann mÃ¥ tørre Ã¥ vise at han vet forskjellen pÃ¥ rett og galt” er en egenskap jeg setter høyt!
Al Bundy er ikke komme inn i debatten, nei, Luka. Heldigvis, egentlig 🙂
Når man snakker om ære, er det interessant å vite om folk mener oppfattelsen andre har av hvordan du er, er viktigere enn hvordan du faktisk opptrer.
Min opplevelse er at folk kan være temmelig uærlige for at andre ikke skal finne ut av hvordan de virkelig er. Det viktigste blir med andre ord anseelse uavhengig av om den er fortjent.
Litt på siden kanskje?
Det tror jeg du har rett i, Elle. Ikke alt ligger så dypt.
Jeg tror tvert i mot at ære ligger temmelig dypt. Ære er fasade. Og for fasaden dreper man.
Gjenkjennelig? Ja, men om det er meningsfyllt eller man kjenner igjen seg selv er noe helt annet. 😉
Jeg derimot kjenner meg igjen i det æresbegrepet, muligens fordi jeg kommer fra arbeiderklassen? For meg innebærer æres begrepet Ã¥ holde det man lover, ikke slÃ¥ jenter, stille pÃ¥ jobb om morraen, etc. Ganske enkelt det Ã¥ være en solid mann i forhold til andre. Det med Ã¥ klare seg selv er et annet poeng jeg kjenner meg igjen i (og som Isk sikkert kan psykologisere ned til bindingsfrykt..) Det er ganske enkelt trangen til Ã¥ være autonom, sin egen sjef, og til en viss grad en aversjon mot Ã¥ være en “tøffelhelt”. (Som igjen sier litt om “maskulinitetens utfordringer” i dette Ã¥rhundret…)
Det er sant, HÃ¥kon 🙂
Martin, jeg oppfattet bruken av begrepet “ære” omtrent som du gjorde. Men det vil definitivt variere fra land til land, og sosial gruppe til sosial gruppe.
Forpliktelsesangst, ja 😉