IOC er en snodig organisasjon. Den arrangerer hvert annet år leker der all verdens topptrente atleter stiller opp for å vinne ære og berømmelse. Og så blir sjefen, Jacques Rogge, sur på Usain Bolt, fordi han jubler for mye når han vinner. Han mener rett og slett at Bolt ikke er en verdig vinner, i følge Dagbladet.
Jeg har ingen problemer med at han lager show, men jeg mener han bør vise mer respekt for konkurrentene; ta dem i handa, gi et klapp på skuldrene deres etter målgang og ikke gjøre gester som etter 100-meterløpet
Usain Bolt vant 100 meter på ny verdensrekord og utklasset konkurrentene. Han vant 200 meter på ny verdensrekord og utklasset konkurrentene. Det var en rekord som hadde stått stille siden Atlanta i 1996, og som de fleste trodde det ville være noe så nær umulig å slå. Men ikke for Usain, han løper skjorter og sko av konkurrentene, og det lekende lett.
Etter begge seirene laget Bolt partystemning der han hoppet rundt, danset og tydelig ga uttrykk for at han var jublende hoppende glad. Jeg så på ham og måtte smile. Når en mann vinner så overlegent i en så til de grader individuell idrett, er det klart han blir glad. Dessuten er han ikke en kjølig belgier, som Rogge, han er fra varme Jamaica. Så i stedet for å gratulere konkurrentene pent og pyntelig, danset han til reggae-musikken som dudret over høytaleranlegget.
Konkurrentene har full forståelse for at Bolt feirer, danser og løper rundt med det jamaicanske flagget. I motsetning til Rogge altså.
Muligens lever Rogge i den villfarelse at det viktigste ikke er å vinne, men å delta. Det er det ikke i OL-jippoet. Vi snakker om verdens mest topptrente atleter med konkurranseinstinkt av de sjeldne her. De har det egoet de må ha, for å være vinnere. Og jeg så forøvrig Usain Bolt, blid som en lerke og positiv som få, bli intervjuet av en NRK-reporter. Han fikk meg til å smile den gangen også, jeg tenkte ikke at han ikke var en verdig vinner, den gangen heller.
IOC og dens topper er snodige. Å arrangere OL i et land som begår gjentatte menneskerettighetsbrudd, før, under og helt sikkert etter lekene, det er helt ok. Da er man ikke spesielt opptatt av klapp på skulderen. Men når en vinner blir så glad at han danser samba på stadion, da er man opptatt av klapp på skulderen.
Forstå det den som kan.
SÃ¥ merkelige kan folk være altsÃ¥. Bra med litt uhemmet glede over Ã¥ ha prestert sÃ¥ bra, det sprer jo glede det! 🙂
Ja, jeg synes dette var et ytterst snodig utspill av Rogge. Det virker som om de ønsker å late som disse lekene er noe annet enn det er. Konkurranse på toppnivå.
Hehe – ja, den var litt underlig, den der. PÃ¥ en mÃ¥te er jeg litt enig med Rogge. Man skal respektere konkurrentene, unne dem Ã¥ kunne yte sitt beste, og jeg syns ikke det tar seg pent ut med vinnere som hoverer over dem de har beseiret. Det fins noen slike.
Men jeg syns ikke Usain er en av dem. Han viser ekte seiersglede, ekte idrettsglede, og det må være lov. Det er vel gjerne det som gjør lekene til det showet det er.
Men her har jo toppidretten et lite pedagogisk problem, Goodwill. Du aler frem enere, som er der for å vinne, og ikke for å drive sosialisering. Så til de grader at de doper seg sønder og sammen en del av dem.
Men jeg er jo enig som menneske – jeg tror bare ikke fokuset er der.
Og jeg synes heller ikke Usain ser ut til Ã¥ vise noe annet enn glede – jeg synes han er en flott idrettsmann. Rogge er, igjen, pÃ¥ bærtur. Spesielt siden han plukker pÃ¥ én spesifikk utøver og ikke uttaler seg generelt.
Der er jeg ikke enig. Toppidretten skal ale fram enere ja, men ikke enere for enhver pris. Etikk og holdninger må være der også, ikke minst siden dagens toppidrettsutøvere er forbilder for barn og unge som kanskje kan bli morgendagens. Og hva slags toppidrett er det vi ønsker å lokke ungene våre til?
Dopingproblematikken er sentral her, og heldigvis ser det ut til at noen av de mest belastede grenene tar grep – sÃ¥ som sykkelsporten. Uten den etiske tilnærmingen vil ikke foreldrene sende ungene sine til de idrettene og de vil rett og slett rÃ¥tne pÃ¥ rot.
Ja, i en drømmeverden er det jo slik, Goodwill. Det er selvsagt ønskelig at de er gode forbilder.
Men fokuset er ikke på sunn sjel i sunt legeme på det nivået, det er på å vinne. Strengt tatt er det det en god stund før du kommer dit også.
Dopingkampen virker nesten som å slåss mot vindmøller, men det er bra at det er fokus på det og at det settes inn grep. Jeg er bare litt desillusjonert.
Jeg såg 200-meteren direkte og fikk også med meg den spontane feiringen etterpå.
Jeg la merke til at amerikaneren som først ble utpekt til sølvvinner (senere diska fordi han tråkka på streken i svingen) kom jublende og løfta Bolt høyt i været. Han ville være med på å hylle en stor idrettsmann som fortjener å hylles, og som fortjener å hylle seg selv. Amerikaneren dro også med seg bronsjemedaljøren (som også noen minutter senere ble disket), og disse to ville juble sammen med og for Bolt.
Men Bolt var tydelig ikke med på notene. Han ensa ikke sine to medløpere, og flytta seg hele tiden fysisk bort fra de og tok bokstavlig talt hele kameraruten alene fremfor å gi plass til de to andre. Det var ikke snakk om mangel på inkludering, det var snakk om å fysisk skyve bort.
Jeg reagerte på dette. Om det er det samme Rogge har sett og hatt i tankene når han senere uttalte seg, det vet jeg ikke. Men det var disse bildene som surret i hodet mitt da jeg såg Rogges kommentar.
…men selv om jeg som seer reagerte, sÃ¥ syns jeg det ble altfor voldsomt at en IOC-boss skulle lage en sak av det offentlig, altsÃ¥. SÃ¥ jeg er enig i innlegget ditt.
Ville bare fÃ¥ frem at det ikke bare er snakk om spontan jubling og gledesutbrudd det Bolt har foretatt seg etter løp 😉 Men jeg tillegger det hans unge alder, og er sikker pÃ¥ at de litt lite gjennomtenkte sidene slipes bort med alderen uten hjelp fra IOC-medlemmer.
Jeg reagerte ikke på samme måte, Beamer. Men jeg skjønner at det får an å reagere. Jeg tror han bare var så glad at han ikke helt visste hva han skulle gjøre.
Og konkurrentene så ikke ut til å reagere på samme måte som Rogge.