Det er noe som ikke stemmer

i dette bildet:

Italienerfrøkenen ligger altså og SOVER midt oppe i garnnøstene mine. Vi snakker her om en pasjonert garnnøstetyv, som tidligere har hatt lager av garnnøster bak klærne på tørkestativet. Garnnøstene er til og med av den pureste alpakka-ull, en soleklar favoritt, og de burde derfor være en ren fryd å stjele og gjemme bort, de nøstene. Men nei.

Nei, Italienerfrøkenen er slett ikke seg selv. Muligens skyldes det de siste dagenes foring med tunfisk og kyllingfilet, men jeg tror ikke det. Italienerfrøkenen savner. Hun savner Tigerungen. Hun savner Pondus. Hun er ikke laget for å være i et stille hus uten lekekameratene sine. Går hun ikke rundt og mjauer og leter, så vil hun ligge i fanget, eller i hvert fall ikke lenger enn en halv meter unna meg.

Hun sørger.

Vi har vært flinke. I går var vi ute en god stund, og i dag har Italienerfrøkenen vært ute litt alene også. Men hun ville fort inn igjen. Kanskje for å passe på meg, jeg vet ikke.

Jepp. Italienerfrøkenen skal få en ny liten lekekamerat så snart Tigerungen er tilbake fra Spania. Så hun ikke sover bort livet og glemmer å stjele garnnøster, til og med.