Streik i offentlig sektor
Som de fleste vet godtok ikke UNIO forslaget til avtale som ble lagt frem natt til fredag. Det betyr at først og fremst lærerne fra i dag er i streik.
Streiker i offentlig sektor skiller seg fra streiker i privat sektor på noen vesentlige punkter:
Arbeidsgiver kan ikke gå konkurs dersom virksomheten innstilles i kortere eller lengere tid på grunn av streik, slik private bedrifter kan. Arbeidsgiver sparer bare penger på det. Arbeidstakerne risikerer ikke å miste jobben fordi arbeidsgiver går konkurs. De risikerer dermed fint lite.
Hele regningen bæres av tredjepart. Tredjepart kan ikke flytte sin etterspørsel til andre aktører. Det ville de kunne dersom det handlet om konkurranseutsatt sektor.
I dette tilfellet er det elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler og barn i barnehager, og deres foresatte som rammes. Fremover vil foreldre måtte ha barn med på jobben, finne noen som kan passe dem eller bruke feriedager eller ta ulønnet fri. Der ligger regningen. Det er en helt reell regning. Nå er ikke Tigerungens skole i streik, men dersom jeg måtte ha tatt fri uten lønn ville det være en merkbar regning i kroner og øre. Ferien kunne jeg sannsynligvis ikke brukt, siden alt er strengt i juli. Dermed trengs ferien da.
Streiker i offentlig sektor er en raritet. Nettopp fordi partene selv ikke risikerer spesielt mye ved en streik. De skyver helt enkelt regningen over på tredjepart.
Når det gjelder den streiken som nå er i gang, så skjønner jeg ikke den helt. Det virker som om potten er stor nok, men at det er noe med fordelingen som Hjetland & co ikke er fornøyd med. Mitt forslag er i så fall at Hjetland & Co får potten og fordeler den selv. Ifølge Kommunenes sentralforbund kan ikke potten bli særlig mye større. Derfor roper da også Hjetland på Jens. Om at han skal sende mer penger.
Aha. Tredjepart skal betale regningen, uansett.
Om forfatteren: Hjørnets eneherskerinne og en diktskrivende finansnerd som er opptatt av det meste. Bloggen er en helhet av ord og visuelle uttrykk. I hvert fall på en god dag.
Goodwill | 26.05.2008 | Svar
Det er en vanskelig, ja nesten umulig problemstilling dette her. For det du skriver selvsagt riktig. Streik i offentlig sektor går ut over tredjepart. Men hvilke andre alternativer ha de offentlige ansatte? Skal ikke de kunne ha de samme rettighetene i lønnsoppgjørene som i privat sektor? Eller skal staten bare bestemme?
Det som i hvertfall er tilfelle er at lønnsgapet mellom offentlig og privat er større enn noen gang. Hos oss sliter vi mer bemanningen, fordi nyutdannede jobbkandidater krever høyere lønn enn kompetente folk med 10-20 års erfaring. Det får de ikke, og da takker de nei. Og så sitter vi i saksa. Vi andre som må jobbe for flere, eller som ikke får alt arbeidet gjort…
Iskwew | 26.05.2008 | Svar
Ja, dette er en ganske uløselig problemstilling, Goodwill. Det innser jeg. Du kan ikke frata arbeidstakerne det middelet de har til å kjempe for rettighetene. Samtidig er det viktig for partene å ta inn over seg hvem det er som betaler regningen. De har jo ikke forhandlingsrett, og ingen alternativer.
Jeg vet at det er veldig vanskelig å få kompetente folk til offentlig sektor, og at det selvsagt er et stort problem. Men samtidig så er jo ansatte i privat sektor mer utsatte - bedriftene deres må jo gå med overskudd, ellers går de konk. Den risikoen tar de ansatte, og at de dermed får bedre betalt er rimelig.
Håkon | 26.05.2008 | Svar
Jeg skal ikke ta diskusjonen om staten kan gå konkurs eller ikke, men det er nok et poeng at de som sitter med den politiske makta risikerer å bli kastet på neste “generalforsamling” dersom det blir plagsomt mye streik i offentlig sektor.
Selv om det er mindre risiko for at den streikende arbeidstaker i offentlig sektor mister jobben pga streiken så er det vanligvis en og annen økonomisk ulempe ved å være i streik.
bza | 26.05.2008 | Svar
Det er alltid en tredjepart som rammes hardt i en streike-situasjon. Dette bør ikke være et argument for å fjerne streikemuligheten dog. Ansvarsfølelsen og de moralske kravene staten har ovenfor tredjeparten her bør heller blir mer synlige, og mer konkrete. Da “taper” staten ved streik slik at resultatet av aksjonen faktisk blir synlig.
Iskwew | 26.05.2008 | Svar
Hvor mye økonomisk skade de påføres vet jeg nå ikke, Håkon. I hvert fall står følgende å lese på siden til Forskerforbundet, som er en del av Unio:
Ansatte i offentlig sektor er med på å velge sin arbeidsgiver, ja
Bza, det er alltid tredjepart som rammes, ja. Men forskjellen er at som regel har man som tredjepart i privat sektor alternativer. Så når SAS-ansatte streiker, går kundene til Norwegian. Ergo får det helt andre konsekvenser enn når lærerne streiker. Det er ingen alternativer.
Anne | 26.05.2008 | Svar
Jeg var tatt ut i streik, men det ble altså ikke noe av hos oss.
Like greit, siden jeg var satt opp som streikevakt fra den årle morgen to dager på rad. Får være grenser for solidaritet, ass!
Dessuten hadde fagforeningen hos oss gjort den genistrek å bare ut administratrivt personale i streik. Tredjepart ville i svært liten grad bli berørt. Internt derimot… Vi lagde altså bare ris til egen bak.
(Duster! tenkte jeg. Hva er vitsen da? Hvem merker det om posten hoper seg opp på arkivet et par dager? Utenom oss, da. Som måtte ha jobba overtid for å få tatt igjen det tapte.)
Så til saken: I det siste, etter at storstreiken var avverget og grand prix rullet over Europa, ble det plutselig litt vanskelig å finne noe vettug informasjon om streiker. Et av de store stridsspørsmålene for min fagforening var hvordan potten skulle fordeles mellom sentrale og lokale oppgjør, og jeg antar at det samme gjelder Unio?
Lærerne har nemlig også stiftet bekjentskap med lønnskriteriet “trynefaktor” de siste åra, og det er ikke alle som er like happy med det. De som har fått minst uttelling er de lærerne som fokuserer på rutinejobben, dvs å drive undervisning, og ikke har hatt overskudd til “artige” samarbeidsprosjekter på tvers av faggrupper og landegrenser og ellers å vise seg fram mest mulig. Med sentrale oppgjør kan de få konsentrert seg om jobben sin, ikke om å slikke rygger.
Iskwew | 26.05.2008 | Svar
Det var godt du slapp vakting i tidlige morgentimer, Anne!
Jeg har ikke fått helt klart for meg hvordan detaljene endte opp i noen av oppgjørene. Jeg antar at man bør kikke på fagforeningenes sider for å finne ut av det? Nettavisene var ikke synderlig interesserte. Men i dag hadde aftenposten en oversiktlig greie fra læreroppgjøret i papirutgaven i dag. Jeg fant den ikke på nett i farten.
Hjorthen | 26.05.2008 | Svar
Og som vanlig er det lærerene som får all fokus. “LÆRERENE I STREIK - ja, og en sykepleier eller to”.
Sykepleierene og fysioterapeutene fikk et tilbud om en løønsøkning på var det omtrent 3.5 prosent? Da skjønner jeg at de streiker for å si det slik. Andre fikk vel gjennomslag for at ingen med full ansiennitet skulle tjene mindre enn 300 000 eller hvordan det nå var, og hvis forskjellen på høyskoleutdanning eller ei skal være på kanskje 20 000 i året så er det ikke rart at man protesterer?
Iskwew | 26.05.2008 | Svar
Det kommer nok av at det er den informasjonen som tilflyter allmenheten, Hjorthen. Det sto en oversikt i Aftenposten i dag, men den var ikke spesifisert den heller.
Lærerne er flinke til å bruke mediene, ja.
Hjorthen | 26.05.2008 | Svar
Lærerjævlær!
Iskwew | 26.05.2008 | Svar
Overbetalte feriebaroner!
Håkon | 26.05.2008 | Svar
Og når lærerne streiker ser det ut til at tredjepart jubler og løper ut i finværet, om jeg skal tro mediene. At avlyste eksamener rammer det anonyme korps av sensorer hardt er det ingen som ofrer en spaltemillimeter på.
Før du siterer forskerforbundet bør du huske på at de må ha streikevakter som passer på at ingen tenker under streiken.
Luka | 26.05.2008 | Svar
Problemet, som tydeligvis ingen har tenkt over, er at de som er ansatt i offentlige monopolinstitusjoner er også de hvor streik er eneste forhandlingskort man har overfor arbeidsgiver (dvs staten/kommunen). Dersom man er utdannet økonom, dataingeniør eller for den saks skyld flipper burgere kan man alltids søke jobb et annet sted dersom arbeidsvilkårene blir for dårlige. Men er man lærer eller sykepleier har man (med noen få, spesialiserte unntak) bare én potensiell arbeidsgiver å forholde seg til, og da har man i realiteten bare to valg – enten å akseptere betingelsene som tilbys, eller å la være.
At staten sparer penger på streiken er som Bortens utsagn om å pisse i buksa for å holde varmen. Dersom man la ned hele skoleverket ville man på kort sikt ha spart enda mer, men det ville neppe vært noen lønnsom investering for samfunnet. Det offentlige har en lovfestet plikt til å sørge for helse og utdanning, og det innebærer selvfølgelig også at de som jobber i disse sektorer ikke skal jobbe under dårligere vilkår enn andre offentlig ansatte, eller at alle de kompetente forsvinner ut i privat sektor eller skifter yrke.
For å ta et eksempel: Min søster er utdannet førskolelærer og jobbet som avdelingsleder i barnehage på Økern. Da bydelen, som i forbindelse med ansettelsen også tilbød subsidiert leiebolig, solgte blokka til private entreprenører som doblet husleien hadde hun rett og slett ikke lenger råd til å bo i Oslo og måtte flytte hjem til Trøndelag. Dette er konsekvensen av at småbarnsforeldre i etableringsfasen skal betale lønnskostnadene i en av verdens dyreste byer å bo i.
Forøvrig er det feil at man ikke har noen alternativer til streikevillige offentlige skoler og barnehager. Det finnes flust av private skoler i Oslo, og etter at kontantstøtten ble innført gikk prisen på dagmamma (eller hva det nå heter i politisk korrekt terminologi) opp med nøyaktig samme beløp. Et bedre eksempel på priselastisitet skal man vel lete lenge etter, og som vanlig er det vel tredjepart som tar regninga?
Iskwew | 26.05.2008 | Svar
De som jubler er vel de som får fri litt før de hadde tenkt, og ellers synes det er kjempegøy å være med mor eller far på jobben, Håkon. Jeg er veldig glad jeg ikke skal ha med Tigerungen på jobben i opptil flere dager.
Nei, jeg har ikke hørt noen nevne de stakkars sensorene
Jeg synes de skal ta ut alle forskerne i streik. Da ble det ikke tenkt mye, tenker jeg.
Luka, det finnes alternativer for sykepleiere; vi har et relativt godt utbygget privat helsevesen i tillegg til det offentlige. Lærere har dessuten også alternativer. Det er mulig å bruke den utdannelsen til andre ting, vil jeg mene. Det ser jeg forøvrig at du selv nevner i neste avsnitt.
Når det gjelder kostnadsnivå i Oslo og andre presskommuner så har du rett i at det er vanskelig. Men det er det for mange i privat sektor også. Og ja, det finnes private skoler og dagmammaer, men du finner ikke slike over natta - det er ikke sikkert du finner et annet flyselskap heller, men sannsynligheten er større for å finne et sete med Norwegian om SAS streiker.
Håkon | 26.05.2008 | Svar
Iskwew, jeg jobbet noen år i en bedrift som hadde brusdipensere som et slags frynsegode
og jeg kan garantere deg at det nest verste jeg visste var streik 
i barnehage eller småskolen. (Det absolutt verste er å være borte fra kontor man deler med en småbarnsforelder en enkelt dag under en sånn streik, og komme tilbake til skrivebord og tastatur som er helt oversprøytet av sukkerkliss. 
)
Iskwew | 27.05.2008 | Svar
Brusdispensere? Det høres ut som om vi skal være fornøyde med å ha kaffemaskin!
Å ha med seg små menn på snart 9 år går greit. Men da han var 3? No way!
Flopsy | 27.05.2008 | Svar
Jeg støtter denne streiken helhjertet, etter at min yrkesgruppe (altså fysioterapeuter) ble tilbudt lusne 3,2 prosent lønnsøkning. Jeg kan virkelig ikke skjønne at dette er å satse på likelønn (jupp, kvinneyrke) og å satse på å dekke gapet mellom offentlig og privat sektor- som det var snakket så mye om på forhånd.
Som fysioterapeut er det svært begrenset tilfang av arbeidsplasser, i hvert fall her i distrikts-Norge. Det finnes noen få stillinger i kommunen (4 stillinger her jeg jobber, som er nabokommunen, og 4 stillinger i bostedskommunen min).
I privat sektor må man ha avtale med kommunen for å kunne sende regning til Folketrygden, og slike avtaler lyses ikke ut mer enn hvert lysår.
I tillegg kommer arbeidsplasser på sykehus, som heller ikke finnes på hvert nes.
Så ja, arbeidsplassene er få, arbeidspresset er høyt, og lønna er utrolig dårlig. Jeg har 4 år på Universitet og Høgskole, og 9 års yrkesansiennitet- og en lønn under 300 000. Så ja, jeg har ingen problemer med å støtte streiken.
…og litt av problemet med oppgjøret er også at man får så dårlig uttelling i forhold til grupper med lav utdannelse. En hjelpepleier (som har utdannelse fra videregående skoles nivå, og trolig ikke studielån) vil med 10 års ansiennitet tjene bedre enn en fysioterapeut/sykepleier med minumum 3 år på Høgskole og 7 års ansiennitet. Det er ikke å satse på kompetanse og utdanning i kommunene!
Iskwew | 27.05.2008 | Svar
Dette har jo ikke kommet godt frem i mediene, Flopsy. Fokuset er på lærerne. Og oppgjøret for dem var jo ikke dårlig. Det er for andre grupper, for eksempel fysioterapauter, det var dårlig. Dermed sitter vi som er utenfor og lurer på hvorfor de streiker.
Håkon | 27.05.2008 | Svar
Nå skal det være fancy espressomaskiner plassert i arbedsplassens kaffekroker, Iskwew. Så får vi håpe at ikke morgendagens streikerammede seksåringer bælmer i seg doble espresso med ekstra mye sukker
Iskwew | 27.05.2008 | Svar
Hehe - ikke min i hvert fall! Han kan ikke en gang drikke Cola Zero etter klokka 1800 for å få sove ved 9-tiden.
Flopsy | 27.05.2008 | Svar
Jeg er ikke helt uenig med deg i det, Isk. Det har vært veldig mye fokus på lærerne i media. Om det er media som liker å fokusere på lærerne, eller om det er Unio som ikke har vært tydelige nok, vet jeg ikke. Kanskje begge deler?
Helga Hjetland og Anders Folkestad har jo begge bakgrunn fra Utdanningsforbundet, så det kan jo være noe av forklaringen. I tillegg er lærerne den største gruppen, og det at de streikes merkes vel best av “ressurssterke grupper”, som f.eks journalister?
Iskwew | 27.05.2008 | Svar
Dessuten er det jo først og fremst lærere som tas ut i streik, ergo er det de som synes best. Og så kan de lage reportasjer med skoleelever, barnehagebarn og stressede foreldre.
Det er lærerne Unio ønsker å markere for, er min påstand. Selv om de gruppene det er verdt å streike for, ikke er lærerne, slik det ser ut.
Hjorthen | 27.05.2008 | Svar
Jeg velger nok helst å skylde på media jeg altså. Journalistjævlane ser bare sin egen situasjon, at de får trøbbel med barnepass etc, og har vel knapt fått med seg at det er andre yrkesgrupper som også er i streik. Helga Hjetland blir intervjuet over to sider i DN i dag, og understreker klart og tydelig at dette ikke er en lærerstreik, men i lederen i samme avis, samme dag, så snakkes det nesten utelukkende om lærerene.
Og det kan virke som om mediene har falt ned på standpunktet om at dette er en unødvendig streik?
Luka | 28.05.2008 | Svar
Ja, er det rart at enkelte istedet velger å starte engleskole?
programsekretariatet | 28.05.2008 | Svar
Men du, som selv har streiket (på bloggen)….skjønner du nå at det noen ganger er ugreit?
Iskwew | 28.05.2008 | Svar
Ja, det er mulig det er mest media sin skyld, Hjorthen, men samtidig vinklet Hjetland selv dette mot lærerne og regjeringens satsing på skolen da streiken var et faktum. Dessuten er det stort sett lærere som er tatt ut i streik.
Luka, du regner Lommedalen som distrikts-Norge? :o)
Jeg skjønner det, PS ! Denne streiken er dog, i motsetning til Hjørnets, grundig varslet.