Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Vås fra Lundteigen

I en artikkel i Dagbladet i forbindelse med landbruksoppgjøret er Per Olaf Lundteigen ute og våser i sedvanlig stil på barrikadene for bondestanden.

Han viser til at inntektsnivået for bøndene er 20 000 kroner lavere i 2008 enn det som var forutsatt, og det ligger 200 000 kroner under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Det er selvsagt bare tull at bøndene har et lønnsnivå som ligger 200.000 under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Da ville gjennomsnittsbonden hatt lønn på nivå med minstepensjonister. Det har de ikke.

Lønnsstatistikk fra SSB viser følgende, om vi skal sammenligne bønder, lønnstakere og pensjonister, og næringsdrivende:


Det er selvsagt slik at ikke alle bønder er heltidsbønder. Derfor har de bare deler av sin inntekt fra jordbruk. Resten har de fra lønnsarbeide og andre næringsinntekter. I sum tjener de 35% mer en gjennomsnittet av lønnstakere og pensjonister. Sammenlignet med andre næringsdrivende tjener de riktignok 13% mindre, men der er det viktig å huske at andre næringsdrivende ikke i hovedsak betales over statsbudsjettet.

Den direkte støtten til jordbruket var på 11.6 milliarder i 2007. Med dagens forslag til landbruksoppgjør vil dette øke til 13.2 milliarder. Fordeles det på antall årsverk, som er omtrent 65.000, innebærer det at hvert årsverk støttes med omtrent 200.000 kroner.

Om du i tillegg tar hensyn til importvernet på matvarer, som er minst like mye1 og tas ut i form av høye priser på matvarer, koster altså norsk landbruk 400.000 per årsverk. Hvert eneste år. Fordelt på antall nordmenn (4.7 millioner) skulle det innebære 5.500 kroner per år, som vi enten betaler direkte, eller over skatteseddelen.

Man kan mene mangt om hvorvidt dette er riktig, men Lundteigen kan godt holde seg for god til å fordreie bildet så fundamentalt som han gjør. Bønder har et inntektsnivå som ligger over lønnstakere og pensjonister. Dersom samfunnet skulle sørge for at alle bønder, uansett størrelse på bruk, skulle få all sin inntekt fra jordbruket, ville det kreve en årlig direkte landbruksstøtte på 25 milliarder minst. Hvem har Lundteigen tenkt å ta de 12 milliardene fra? Eller skulle hver nordmann betale 2.500 kroner til per år, for å sørge for at alle som har en eller annen jordbrukseiendom, tjener en industriarbeiderlønn av den grunn?

(Neida, jeg er ikke sjokkert over at Lundteigen våser. Det er en vane han har)

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Jeg har ikke funnet tall på verdien av dette, men antar at det er mellom 10 og 20 milliarder []

Tagget med:

21 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Jordbruksoppgjøret « Weinberg | 15.05.08
  1. Anathema sier:

    Åh, så bra at du tok deg tid til å sette tall på dette. Det er slikt jeg går rundt og «vet», men aldri gidder å sjekke opp ordentlig.

    Jeg lar meg imponere over bloggere som deg og Vox Populi, som tar dere tid til å gå noen av dogmene i møte. Det er tidkrevende arbeid å sjekke alle påstandene, men det er fint at noen gjør det.

    For øvrig er jeg opptatt av at det ikke er noen menneskerett å få ha ei ku og to sauer på en grisgrendt holme ved kysten og livnære seg av det. I en ideell verden var for eksempel jeg suksessrik forfatter og hadde sommerhus på Tjøme og vingård i Sør-Frankrike, men jeg forlanger ikke at Staten skal steppe inn og ordne opp i det. Det er noe med at hvis drømmen ikke er økonomisk drivverdig, så må man finne noe annet å tjene penger på.

  2. Iskwew sier:

    Dagbladet burde jo ha lett frem tallene – i stedet for å la den påstanden stå der. Den er jo åpenbart feilaktig.

    Og det tar ikke så lang tid alltid, i dette tilfellet er det bare å gjøre et målrettet søk i statistikkbanken til SSB . Man kan jo derfor undre seg over at journalister gjør det i så liten grad 🙄

    Jeg skal nok komme med noe flere tall, for det lå masse annet interessant der. Her er det mye å grave frem.

    Jeg kunne også godt tenkt meg å være suksessrik forfatter med vingård i Provence 🙂 Men nei, jeg forventer ikke at Staten ordner dét for meg.

  3. Torbjørn Kornstad sier:

    Eg vil ikkje nytte ordet vås om det du skriv, sia eg anser det som hersketeknikk. Men eg synest godt at du også kunne teki med det som er grunnleggande i jordbruket sine krav, nemleg betalinga per årsverk. Og den ligg no på ca. 180 000 kroner – tilsvarande litt over 60 kroner timen. Ville du sjølv ha funni deg i å jobbe så mykje for så litan lønn, stått opp klokka seks også kvar helg og ikkje minst inneha Noregs farlegaste yrke? Viss du i jobben din plutseleg fekk melding om at du skulle få halvert lønna di til ein tredjedel, ville du då vori villig til å jobbe tolv timar i døgnet for å framleis kunne leva anstendig? Det er jo det som er realiteten i det du legg fram – bønder tener kanskje like mykje som andre folk, men dei nyttar dobbelt så mange arbeidstimar på det.

    Skal ein påstå at andre fer med vås, så er det kanskje greit å ta med heile biletet sjølv.

  4. Iskwew sier:

    Det kommer av at de fleste brukene ikke er store nok til å gi fulltids-arbeide, det. Dermed har de fleste jordbrukere annen beskeftigelse i tillegg. Dessuten er det kun den rene landbruksstøtten som telles med. Ikke skogbruksinntekter etc.

    Vis meg det totale regnestykket du – for jeg kjøper ikke at bøndene tjener 180.000 før jeg har sett det. Og det er ikke lett å finne, selv som ivrig bruker av SSB.

  5. Iskwew sier:

    En annen interessant ting er jo forøvrig at dersom det er så ille å være bonde, og det er så dårlig betalt: hvorfor er det fortsatt bønder? Jeg antar her at bønder ikke er dummere enn folk flest.

  6. Anathema sier:

    Noe annet som er litt interessant, i et nasjonalhistorisk perspektiv, er hvordan én yrkesgruppe i Norge, gjennom et sterkt særinteresseparti, har greid å skape statlig og sosial aksept for at de har rett til å få sponset et eksistensgrunnlag. Mange andre norske yrker er lagt brakk i takt med den industrielle og teknologiske utviklingen. For å ta et far-fetched eksempel: Hattemaker. Ingen bruker hatter lengre, og dersom de gjør det, masseproduseres hatter billigere i utlandet. Det gjelder en haug med andre industriyrker også. Det er aksept for at vi ikke kan produsere leker, papir, teniske hjemmeapparater m.m. i Norge fordi det er for dyrt. Det samme gjelder fiskeforedling, som må kunne sammenlignes med jordbruk i stor grad, ikke minst distriktspolitisk. Det er også satt ut til utlandet fordi det ikke lønner seg i Norge.

    Jordbruksvarer, derimot. Det er det altså en menneskerett å få produsere i Norge. Ikke fordi vi som konsumenter ønsker det, men fordi matprodusentene krever det.

    Og for å ta et annet, ikke så far-fetched eksempel: Sjømenn. På 80-tallet ble norske sjømenn utfaset i utenriksfart, og det er estimert at rundt 80 000 menn mistet jobbene sine i 1986-1987 – nesten uten avisskriverier og med staten ekstremt lite villig til å gå inn og sponse lønn eller skatt.

    Et av kronargumentene for å holde bondestanden ved like, er distriktpolitikken – men det gjaldt i like stor grad norske sjøfolk. De bodde – og bor i den grad de fortsatt eksisterer – ute i distriktene med store familier som forbrukere av tjenester i lokalsamfunnene.

    Det er vanskelig å konkludere med annet enn at vedlikehold av bondestanden i liten grad handler om hva Norge trenger, men hva en særinteressegruppering krever for seg selv og utrolig nok har greid å få gjennomslag for.

  7. Goodwill sier:

    Lundteigen er seg selv lik han. Kjemper for særinteressene. Jeg syns det er greit at han gjør det. Han er ikke alene om å kjempe en sånn kamp.

    Men media burde idag klare å se litt lenger. De aller fleste bøndene er godt betalt deltidsarbeidere, og har godt betalte heltidsjobber ved siden av. Jeg vet, jeg har slike inngiftet i familien. Store eiendomsverdier har de også. Og store, dyre biler.

  8. Iskwew sier:

    Jeg tror det har med mange ting å gjøre, det der, Anathema. Bildet av de vakre bygdene med kornåkre og beitende kyr. Det er noe «Freia melkesjokolade» over det, ikke sant? Det henger sammen med det urnorske, bunader, Synnøve Solbakken og det der.

    Og det er klart, kulturlandskapet er ikke mulig uten levende bygder. Det feilslåtte er ikke at vi yter noe landbruksstøtte, men at den ikke motiverer til større og mer effektive bruk, og til spesialisering. Det er kyr og hvete det ytes støtte til.

    Forskjellen mellom landbruket og fiskerinæringen er ganske interessant. Av mange grunner. Fiskeriene er en eksportnæring, og den fanger og foredler kvalitetsvarer, som kan konkurrere. Men det har krevd hard omstilling. Likevel, langs kysten er det samfunn som klarer seg og overlever på fiskeriene. Det er en næring der Norge har fortrinn. I store deler av landbruket har vi ikke det.

    Jepp, han er seg selv lik, Goodwill 🙂 Og ikke er han alene heller, nei. Jeg er også mer oppgitt over mediene enn over Lundteigen. Og som oppvokst på flatbygdene på Romerike, kan jeg ikke si annet enn at jeg kjenner igjen det bildet du tegner. Betegnende nok tjener altså bønder ikke så mye mindre en gjennomsnittet av næringsdrivende. Som ikke har en åpen statskasse.

  9. Milton Marx sier:

    Det med kulturlandskapet er snodig. Hvor mange statsansatte gartnere skal vi ha? Er det fornuftig å bruke penger på gartnere, når det vi mangler f.eks. er leger? Er det fornuftig å bruke penger på at folk skal hindre at arealer gror til, samtidig med at vi kjøper klimakvoter andre steder for å hindre avskoging? (Ikke at jeg er noen miljøfreak, men LITT konsistens må man da kunne kreve).

  10. JørN sier:

    Dykk kan no ikkje basere dykkar påstandar på tal frå ssb og personlege observasjonar på gardar i og rundt austlandet som oftast er store garadar – sjølv i europeisk samanheng.

    Det tala frå SSB ikkje viser er kva den dårligaste betalte bonden får, ei heller kva dei godt betalte bøndene får.Det som er feil er at ein ved bruk av statistikk blir bøndene i noreg feid over ein kam , anten ein er skogbrukar med millionomsetning eller ein småbonde i sogn og fjordane. (statistikk er oftast eit enkelt bilete av ein kompleks materie, slik at enkle folk kan lage enkle argument for sine enkle syn på verda)

    Ang. Lundteigens krisemaksimering: Kven driv ikkje med det i ei lønsforhandling idag? Alle yrkesgrupper bruker denne taktikken for å kome så nært sitt mål som mogleg.

    Men stå på – hald oppe myta om at austlendingar trur mjølka kjem i frå butikken.

  11. Weinberg sier:

    E24/Aftenposten leser i alle fall bloggen din.

    Landbruksøkonomien er i det hele tatt interessant, jeg regner med mitt innlegg om oppgjøret kommer rett over helgen.

    Vi kan vel uansett igjen konkludere med at Bondelaget og gjengen har gjort et glimrende arbeid ved å fokusere på helt andre (delvis oppkonstruerte?) tall. Jeg holdt på å si at hvem trenger Burson-Marsteller når vi har Bondelaget, men de har vel gjerne hyret inn et kobbel med rådgivere de også. For akkurat det du har skrevet om, var det kanskje ikke så mange som visste.

    (har du fått mail, forresten?)

  12. Iskwew sier:

    Jørn, det kan vi og det gjør vi, og du kan lese den artikkelen i E24 som det vises til i kommentaren tl Weinberg under deg. Der nyanseres bildet ytterligere.

    Den dårligst betalte arbeideren og den best betalte arbeideren har selvsagt forskjellig lønn også, det har med hvor lønnsomme arbeidsplassene er. Et lite bruk er og blir ikke like lønnsomt som et stort bruk. Selv der man er beskyttet både når det gjelder pris og volum.

    Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge er på et nivå som reflekterer at vi har en del veldig lønnsom industri. I oljesektoren, foreksempel, der ligger det stor lønnsomhet bak hver arbeidstime. Det gjør det ikke i landbruket.

    Forøvrig kommer jeg fra bondelandet, så jeg vet i grunn at melka ikke kommer fra butikken.

    Weinberg, E24/Aftenposten har nok lest, ja 🙂 Det er nok kanskje ikke så mange som visste dette, men det krever ikke mer enn et lite dykk inne å SSB og finne det ut. Jeg ser frem til din tråd om saken.

    Jeg har fått mail, men det har skjedd en del i privatlivet som gjør at jeg ikke har kommet så langt som til å svare.

  13. Torbjørn Kornstad sier:

    E24 har i alle fall fått med seg det som eg nemnte og som er utegløymt i bloggen, nemleg at bøndene tener 187 500 kroner per årsverk dei legg ned i næringa – og då ligg det inne like mange timer i eit årsverk som i alle andre beregningar. Dette er ikkje så vanskeleg å finna ut av viss ein vidar ut blikket sitt og leitar andre stadar enn SSB – til dømes NILF. På http://www.nilf.no/Forsiden/Bm/2008/S20080414-BFJgrunnlagsmateriale.shtml ligg det lenker til grunnlagsmaterialet for forhandlingane, og viss ein opnar PDFen «totalkalkylen for jordbruket» ser ein svart på kvitt i tabell 5.31 kor mykje ein bonde får att for arbeidet han legg ned. Eg er litt overraska over at du kritiserer bøndene for feil talbruk, men ikkje kjenner til granskingsarbeidet til Budsjettnemnda for jordbruket.

    Så til kommentaren til Weinberg om at tala er oppkonstruerte: Det er nok heller i dine ønskedrøymar. Driftsgranskingane er svært presise målingar, og å kimse dei bort som oppspinn er berre med på å forsterke inntrykket mitt av arrogansen som ligg bak slike uttalingar. Iskwew sin tabell viser berre total inntekt, ikkje kor mange timar den enkelte har lagt ned på å få den inntekta.

    I høve til det at det framleis finst bønder: Det handlar om yrkesstoltheit, om trivsel og om at det tek eit minutt å komma seg på jobb. Eg kjem sjølv ikkje frå gard, men har gått på landbruksskule og jobba ein del med både dyr og jordarbeiding. Og den trivselen og stemninga eg opplevde i arbeidet er noko eg aldri ville ha vori foruten (sjølv eg nok «har banna om kvelden og ønskja meg ti mil vekk»). Det handlar om det same som at folk nyttar tre år på høgskule på å utdanne seg til sjukepleiar. Men for økonomar blir kanskje dette menneskelege aspektet litt mykje å ta til seg. (Beklagar om den siste uttalinga verkar arrogant, men av og til er det faktisk det inntrykket eg får).

    Når det gjeld kulturlandskapet er det prat om bevaring av mangfald. Ikkje berre kulturelt, men også biologisk. 40 % av raudlisteartane har tilhald i jordbrukslandskapet, og dette landskapet utgjer 3 % av Noreg sitt landareal. På toppen av dette kjem det faktumet at det kulturlandskapet som vil gå fløyten fyrst ved nedlegging av det norske landbruket er det kulturlandskapet som inneheld defintivt mest av både kulturminne og raudlisteartar.

  14. Iskwew sier:

    Om du leser artikkelen så sier Sponheim (som selv er bonde):

    Tidligere landbruksminister Lars Sponheim, og selv bonde, er imidlertid i tvil om dagens beregninger gir et reelt bilde av et årsverk i landbruket.

    – Jeg mener det er nødvendig å se på beregningene i lys av nye måter å organisere driften på og ny teknologi, sier Venstre-lederen.

    Som økonom som jobber i konkurranseutsatt sektor kan jeg melde at resonnementer ala at økonomer ikke tar menneskelige aspekter innover seg er helt feil. Der legges nemlig ikke lønnsomme arbeidsplasser ned. Der er man nemlig utsatt for markedskrefter.

    De årsverkene som tjener minst i landbruket er de som er minst effektive. Sånn er det. De årsverkene ville forsvinne i konkurranseutsatt sektor. Det er ingen som øker statsstøtten der. Men når offentlig støttede næringer får mye mer, så øker kostnadsnivået for de næringene også, siden det generelle kostnadsnivået øker.

    Dessuten betaler jeg regningen for landbruket, både over skatteseddel og i form av betydelig høyere priser enn man har bare i Sverige. Legger du så til at jeg ikke er imponert over kvaliteten på varene en gang (og det er jeg virkelig ikke), så sier det seg selv at jeg ikke er spesielt godt fornøyd.

  15. Milton Marx sier:

    Torbjørn. Først endrer man naturen slik at det kommer en ny artsportefølje, og så argumenterer man med at man ikke kan gi arealene tilbake til naturen fordi arter, som ikke ville vært der i første instans, ikke må bli borte.

    Mht. tidsberegningene i landbruket kan jeg bare si at jeg kjenner enklte bønder, og vet litt om de sesongvariassjonene i arbeidsmengden som f.eks. en melkebonde har, med slåtteånd og det som derav følger. At melkebøndene til tider jobber mange timer benekter ingen. Men de er ikke supermenn heller. Når bønder kan ha fulltidsjobb ved siden av, og i tillegg ha tid til fritidsinteresser, så er det vel ett eller annet som sier at noe er galt med tidsberegningen? En sauebonde har da vitterlig ganske behagelige dager deler av året, har han ikke?

    Og det er jo de behagelige dagene som gjør at de kan overkomme alle brøyterodene de har påtatt seg.

    Jeg sier ikke at den siden av saken er gal, men derimot at man ikke skal fremstille saken som om at bønder generelt jobber seg i hjel for luselønn per arbeidstime.

    Men om så var….. Burde dette være andres problem? Burde det være ditt problem at så mange norske næringer ikke lenger er konkurransedyktige. Burde DU være ansvarlig for å subsidiere norske skofabrikker?

    Da spinnemaskinen ble innført i England inntok arbeiderne en «bondsk» holdning, og de stormet i mange tilfeller fabrikkene og ødela maskinene. Straffen var hard. Så vidt vites hengte man maskinstormere. Det velstandsnivået du har i dag, har hengte arbeidere i sitt fundament.

    Jeg synes bondestanden skulle få prøve sin egen medisin. Gi bøndene forbud mot å kjøpe utenlandske varer! De kunne jo typisk starte med å lage seg en traktor som ikke er billig som en konsekvens av skånselløs utnytting av fattige kinesiske arbeidere.

  16. Weinberg sier:

    «Så til kommentaren til Weinberg om at tala er oppkonstruerte»

    Nå var vel det mer et innskutt spørsmål i tråd med E24-artikkelen enn det var noe annet. Ellers er det selvsagt interessant å se at du kaller andre arrogante samtidig som du sier det du sier om økonomer.

    Og angående det å legge ned jordbruket, så er det vel ytterst få som mener at det skal gjøres? Akkurat de uttrykkene kunne man spart seg.

  17. Torbjørn Kornstad sier:

    I høve til utrekningane til BFJ vart vel utrekningsmetoden nyleg gjort om for at den skulle komma den noverande regjeringa til gode. I høve til siteringa di av Sponheim: Meiner han at det går med færre reelle timer i eit årsverk enn det BFJ reknar med? Eg skulle forsåvidt tru at ein slik uavhengig etat skulle vera i stand til å ta høgde for effektivisering og driftsorganisering.

    Eg ser at uttalingane framstillast som at eg meiner at de vil legga ned jordbruket i Noreg. Det er delvis riktig. Resultatet av politikken dykkar blir nedlegging i grisgrendte strøk og sentralisering til område som det sentrale Austlandet, Innherred og Gauldalen i Trøndelag og Jæren på Vestlandet. Eg er for å oppretthalde kulturelle verdiar, naturmangfald og bosetting i grisgrendte strøk, og er såleis ikkje med på den tankegangen. Elles er det ikkje naudsynt slik at ein er nøydd til å ha små bruk for å tene dårleg. Fleire av dei gigantiske svinefabrikkane i Danmark går no fleire millionar i underskot, fordi det ikkje er samsvar mellom kornpris og kjøttpris. Det ville vi riktignok unngått for store produsentar i Noreg – så sant marknaden ikkje blir avregulert. For øvrig visste eg ikkje at dei europeiskproduserte traktorane ein brukte i Noreg var produsert i Kina, men det kan jo hende enkeltdelar kjem derifrå. Eg veit for lite om akkurat det. Men eg meiner at mat som ein handelsvare ikkje kan frisleppast på same måte som andre handelsvarar. Til det er faktorar som retten til sjølvforsyning og det å ta mest mogleg matjord i bruk for viktig. Knus meg gjerne med markedsøkonomi og argument om fri flyt her, men det er min ideologiske ståstad. Og eg synest i grunn det er litt rart at så godt som alle bønder og faglag tek fullstendig feil. Ein skulle tru dei hadde litt peiling.

    Berre ein litan kommentar i høve til konkurranseutsetting og slikt: Det blir anslått at jordbruket er blant dei næringane som har vorti definitivt mest effektivisert dei siste tiåra. Men tydelegvis altså ikkje nok til å tene pengar. Men viss ein slår saman alle dei beste jordbruksareala til ein gard og legg ned all jorda unnteki den aller beste, så kanskje…

    Til kommentaren til Milton Marx om artsportefølje: No har det seg jo slik at dei artane eg siktar til har vori her sia Noreg vart isfritt for 10 000 år sia, men dei har overlevd ved hjelp av jordbruket. Så påstanden din fell på steingrunn som eit sirkelargument utan rot i røynda. Eg er botanikar, så akkurat dette kan eg litt om.

    I høve til arroganse beklagar eg kommentarane mine om økonomar (eg kunne i grunn tenkt meg å ta nokre studiepoeng innan økonomi sjølv), men eg vil påpeike at eg har sjølvinnsikt til å innsjå at eg kan vera arrogant.

  18. Milton Marx sier:

    Torbjørn sa. No har det seg jo slik at dei artane eg siktar til har vori her sia Noreg vart isfritt for 10 000 år sia, men dei har overlevd ved hjelp av jordbruket. Så påstanden din fell på steingrunn som eit sirkelargument utan rot i røynda. Eg er botanikar, så akkurat dette kan eg litt om.

    Det endrer likevel ikke at du krever at vi skal opprettholde en naturform for å bevare arter som ellers ikke ville greie seg. For meg blir dette litt for virkelighetsfjernt, men på den andre siden er Norge rikt nok til at vi ikke trenger å la oss binde av realiteter? Skal vi ikke si det som det er, nemlig at argumentet bare er et vikarierende støtteargument for de som uansett vil beholde sugerøret sitt ned i statskassa?

    Knus meg gjerne med markedsøkonomi og argument om fri flyt her, men det er min ideologiske ståstad. Og eg synest i grunn det er litt rart at så godt som alle bønder og faglag tek fullstendig feil. Ein skulle tru dei hadde litt peiling.

    Eller økonomiske interesser i å vri på virkeligheten???

    Jeg tror forresten ikke du vil finne en eneste person her som vil kreve nedlegging av norsk landbruk – om enn du vil finne folk som undertegnede, som ikke ville se noe galt i å kappe subsidiene og fjerne importvernet. De deler av norsk landbruk som kan klare seg i en konkurranseutsatt posisjon, er verdifulle tilskudd til landets verdiskapning.

    Men hvor rett og riktig det enn ville være, er det nok også virkelighetsfjernt å tro at det er politisk vilje til å fjerne alt daudkjøttet – hverken i landbruket eller i andre deler av offentlig sektor. Til dét er de som lever av statskassen for mange. Kanskje kunne vi bli enig om å kutte der hvor det ikke rammer den spredte bosettingen, og ellers ikke kommer i konflikt med alle de andre fine argumentene?

    Kanskje kunne vi tilpasse systemet slik at ingen mann som uansett er fulltidsbetalt av det offentlige skal kunne kreve subsidiering av fritidsaktivitetene sine? Det kan da ikke være slik at disse menneskene som ofrer seg for å bo i utkantene skal betales to ganger per nese av det offentlige?

    Det kunne f.eks. være fjerning av erstatning for rovdyrtap til bønder som uansett har ei trygg inntekt fra det offentlige og forholdsmessig fjerning av subsidier til deltidsbønder.

    I så tilfelle ville kanskje landet ha råd til å støtte fulltidsbøndene, samtidig med at vi fikk tilrettelagt for at man på sikt ville få større og mer levedyktige bruk.

    Og så kunne vi fjerne subsidiering av bruk som uansett går så det suser, eller som ikke ligger i grisgrendte strøk.

  19. Torbjørn Kornstad sier:

    Konklusjonen må vel vera at vi uansett ikkje blir einige.

    Men til det du seier om biologisk mangfald. Eg skal vera einig at ein del bønder kan hende nyttar dette som vikarierande argument. Sjølv vil eg ha meg fråbede ei slik karakterisering, så lenge eg er meir botanikar enn eg er bonde. Styresmaktene har vedteki å stoppe utryddinga av biologisk mangfald innan 2010. Det er etisk veldig betenkeleg å klassifisere artar i a-mangfald og b-mangfald. Målet må vera å behalde eit størst mogleg mangfald, uansett verkemiddel. Alt anna er etisk feil.

    Fin blogg, forresten. Det hadde eg visst heilt gløymt å seie 😉

  20. Iskwew sier:

    Dette med biologisk mangfold er jo interessant. Det slår meg at det nok er et vikarierende argument for en del bønder, som Milton sier. For så fort det er snakk om å verne drivverdig skog, da har pipa en annen låt. Jeg vil tro et betydelig større antall arter er forsvunnet som følge av flathogst av skog en hva som vil være tilfelle dersom man begrenser subsidiene av landbruket.

    Jeg har til gode å høre en skogeier (de er ofte bønder) som synes vern av urskogsområder er viktig.

    Dessuten må det jo nevnes at et ønske om mangfold av arter definitivt ikke strekker seg til store rovdyr.

    Hyggelig at du liker bloggen 🙂

Top