Vås fra Lundteigen

09.05.08 • Relatert • Arkivert som •

I en artikkel i Dagbladet i forbindelse med landbruksoppgjøret er Per Olaf Lundteigen ute og våser i sedvanlig stil på barrikadene for bondestanden.

Han viser til at inntektsnivået for bøndene er 20 000 kroner lavere i 2008 enn det som var forutsatt, og det ligger 200 000 kroner under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Det er selvsagt bare tull at bøndene har et lønnsnivå som ligger 200.000 under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Da ville gjennomsnittsbonden hatt lønn på nivå med minstepensjonister. Det har de ikke.

Lønnsstatistikk fra SSB viser følgende, om vi skal sammenligne bønder, lønnstakere og pensjonister, og næringsdrivende:

Det er selvsagt slik at ikke alle bønder er heltidsbønder. Derfor har de bare deler av sin inntekt fra jordbruk. Resten har de fra lønnsarbeide og andre næringsinntekter. I sum tjener de 35% mer en gjennomsnittet av lønnstakere og pensjonister. Sammenlignet med andre næringsdrivende tjener de riktignok 13% mindre, men der er det viktig å huske at andre næringsdrivende ikke i hovedsak betales over statsbudsjettet.

Den direkte støtten til jordbruket var på 11.6 milliarder i 2007. Med dagens forslag til landbruksoppgjør vil dette øke til 13.2 milliarder. Fordeles det på antall årsverk, som er omtrent 65.000, innebærer det at hvert årsverk støttes med omtrent 200.000 kroner.

Om du i tillegg tar hensyn til importvernet på matvarer, som er minst like mye¹ og tas ut i form av høye priser på matvarer, koster altså norsk landbruk 400.000 per årsverk. Hvert eneste år. Fordelt på antall nordmenn (4.7 millioner) skulle det innebære 5.500 kroner per år, som vi enten betaler direkte, eller over skatteseddelen.

Man kan mene mangt om hvorvidt dette er riktig, men Lundteigen kan godt holde seg for god til å fordreie bildet så fundamentalt som han gjør. Bønder har et inntektsnivå som ligger over lønnstakere og pensjonister. Dersom samfunnet skulle sørge for at alle bønder, uansett størrelse på bruk, skulle få all sin inntekt fra jordbruket, ville det kreve en årlig direkte landbruksstøtte på 25 milliarder minst. Hvem har Lundteigen tenkt å ta de 12 milliardene fra? Eller skulle hver nordmann betale 2.500 kroner til per år, for å sørge for at alle som har en eller annen jordbrukseiendom, tjener en industriarbeiderlønn av den grunn?

(Neida, jeg er ikke sjokkert over at Lundteigen våser. Det er en vane han har)

Fotnoter:

Jeg har ikke funnet tall på verdien av dette, men antar at det er mellom 10 og 20 milliarder [↩]

Skriv ut dette innlegget

Det er 13 kommentarer så langt. »

Kommentar av Anathema den 09.05.08 klokken 12.11.41:

Åh, så bra at du tok deg tid til å sette tall på dette. Det er slikt jeg går rundt og “vet”, men aldri gidder å sjekke opp ordentlig.

Jeg lar meg imponere over bloggere som deg og Vox Populi, som tar dere tid til å gå noen av dogmene i møte. Det er tidkrevende arbeid å sjekke alle påstandene, men det er fint at noen gjør det.

For øvrig er jeg opptatt av at det ikke er noen menneskerett å få ha ei ku og to sauer på en grisgrendt holme ved kysten og livnære seg av det. I en ideell verden var for eksempel jeg suksessrik forfatter og hadde sommerhus på Tjøme og vingård i Sør-Frankrike, men jeg forlanger ikke at Staten skal steppe inn og ordne opp i det. Det er noe med at hvis drømmen ikke er økonomisk drivverdig, så må man finne noe annet å tjene penger på.
Kommentar av Iskwew den 09.05.08 klokken 13.10.23:

Dagbladet burde jo ha lett frem tallene - i stedet for å la den påstanden stå der. Den er jo åpenbart feilaktig.

Og det tar ikke så lang tid alltid, i dette tilfellet er det bare å gjøre et målrettet søk i statistikkbanken til SSB . Man kan jo derfor undre seg over at journalister gjør det i så liten grad

Jeg skal nok komme med noe flere tall, for det lå masse annet interessant der. Her er det mye å grave frem.

Jeg kunne også godt tenkt meg å være suksessrik forfatter med vingård i Provence Men nei, jeg forventer ikke at Staten ordner dét for meg.
Kommentar av Torbjørn Kornstad den 09.05.08 klokken 13.42.05:

Eg vil ikkje nytte ordet vås om det du skriv, sia eg anser det som hersketeknikk. Men eg synest godt at du også kunne teki med det som er grunnleggande i jordbruket sine krav, nemleg betalinga per årsverk. Og den ligg no på ca. 180 000 kroner - tilsvarande litt over 60 kroner timen. Ville du sjølv ha funni deg i å jobbe så mykje for så litan lønn, stått opp klokka seks også kvar helg og ikkje minst inneha Noregs farlegaste yrke? Viss du i jobben din plutseleg fekk melding om at du skulle få halvert lønna di til ein tredjedel, ville du då vori villig til å jobbe tolv timar i døgnet for å framleis kunne leva anstendig? Det er jo det som er realiteten i det du legg fram - bønder tener kanskje like mykje som andre folk, men dei nyttar dobbelt så mange arbeidstimar på det.

Skal ein påstå at andre fer med vås, så er det kanskje greit å ta med heile biletet sjølv.
Kommentar av Iskwew den 09.05.08 klokken 14.29.09:

Det kommer av at de fleste brukene ikke er store nok til å gi fulltids-arbeide, det. Dermed har de fleste jordbrukere annen beskeftigelse i tillegg. Dessuten er det kun den rene landbruksstøtten som telles med. Ikke skogbruksinntekter etc.

Vis meg det totale regnestykket du - for jeg kjøper ikke at bøndene tjener 180.000 før jeg har sett det. Og det er ikke lett å finne, selv som ivrig bruker av SSB.
Kommentar av Iskwew den 09.05.08 klokken 14.44.49:

En annen interessant ting er jo forøvrig at dersom det er så ille å være bonde, og det er så dårlig betalt: hvorfor er det fortsatt bønder? Jeg antar her at bønder ikke er dummere enn folk flest.
Kommentar av Anathema den 09.05.08 klokken 17.12.16:

Noe annet som er litt interessant, i et nasjonalhistorisk perspektiv, er hvordan én yrkesgruppe i Norge, gjennom et sterkt særinteresseparti, har greid å skape statlig og sosial aksept for at de har rett til å få sponset et eksistensgrunnlag. Mange andre norske yrker er lagt brakk i takt med den industrielle og teknologiske utviklingen. For å ta et far-fetched eksempel: Hattemaker. Ingen bruker hatter lengre, og dersom de gjør det, masseproduseres hatter billigere i utlandet. Det gjelder en haug med andre industriyrker også. Det er aksept for at vi ikke kan produsere leker, papir, teniske hjemmeapparater m.m. i Norge fordi det er for dyrt. Det samme gjelder fiskeforedling, som må kunne sammenlignes med jordbruk i stor grad, ikke minst distriktspolitisk. Det er også satt ut til utlandet fordi det ikke lønner seg i Norge.

Jordbruksvarer, derimot. Det er det altså en menneskerett å få produsere i Norge. Ikke fordi vi som konsumenter ønsker det, men fordi matprodusentene krever det.

Og for å ta et annet, ikke så far-fetched eksempel: Sjømenn. På 80-tallet ble norske sjømenn utfaset i utenriksfart, og det er estimert at rundt 80 000 menn mistet jobbene sine i 1986-1987 - nesten uten avisskriverier og med staten ekstremt lite villig til å gå inn og sponse lønn eller skatt.

Et av kronargumentene for å holde bondestanden ved like, er distriktpolitikken - men det gjaldt i like stor grad norske sjøfolk. De bodde - og bor i den grad de fortsatt eksisterer - ute i distriktene med store familier som forbrukere av tjenester i lokalsamfunnene.

Det er vanskelig å konkludere med annet enn at vedlikehold av bondestanden i liten grad handler om hva Norge trenger, men hva en særinteressegruppering krever for seg selv og utrolig nok har greid å få gjennomslag for.
Kommentar av Goodwill den 09.05.08 klokken 20.35.37:

Lundteigen er seg selv lik han. Kjemper for særinteressene. Jeg syns det er greit at han gjør det. Han er ikke alene om å kjempe en sånn kamp.

Men media burde idag klare å se litt lenger. De aller fleste bøndene er godt betalt deltidsarbeidere, og har godt betalte heltidsjobber ved siden av. Jeg vet, jeg har slike inngiftet i familien. Store eiendomsverdier har de også. Og store, dyre biler.
Kommentar av Iskwew den 09.05.08 klokken 20.55.29:

Jeg tror det har med mange ting å gjøre, det der, Anathema. Bildet av de vakre bygdene med kornåkre og beitende kyr. Det er noe “Freia melkesjokolade” over det, ikke sant? Det henger sammen med det urnorske, bunader, Synnøve Solbakken og det der.

Og det er klart, kulturlandskapet er ikke mulig uten levende bygder. Det feilslåtte er ikke at vi yter noe landbruksstøtte, men at den ikke motiverer til større og mer effektive bruk, og til spesialisering. Det er kyr og hvete det ytes støtte til.

Forskjellen mellom landbruket og fiskerinæringen er ganske interessant. Av mange grunner. Fiskeriene er en eksportnæring, og den fanger og foredler kvalitetsvarer, som kan konkurrere. Men det har krevd hard omstilling. Likevel, langs kysten er det samfunn som klarer seg og overlever på fiskeriene. Det er en næring der Norge har fortrinn. I store deler av landbruket har vi ikke det.

Jepp, han er seg selv lik, Goodwill Og ikke er han alene heller, nei. Jeg er også mer oppgitt over mediene enn over Lundteigen. Og som oppvokst på flatbygdene på Romerike, kan jeg ikke si annet enn at jeg kjenner igjen det bildet du tegner. Betegnende nok tjener altså bønder ikke så mye mindre en gjennomsnittet av næringsdrivende. Som ikke har en åpen statskasse.
Kommentar av Milton Marx den 09.05.08 klokken 21.39.44:

Det med kulturlandskapet er snodig. Hvor mange statsansatte gartnere skal vi ha? Er det fornuftig å bruke penger på gartnere, når det vi mangler f.eks. er leger? Er det fornuftig å bruke penger på at folk skal hindre at arealer gror til, samtidig med at vi kjøper klimakvoter andre steder for å hindre avskoging? (Ikke at jeg er noen miljøfreak, men LITT konsistens må man da kunne kreve).
Kommentar av JørN den 10.05.08 klokken 03.01.10:

Dykk kan no ikkje basere dykkar påstandar på tal frå ssb og personlege observasjonar på gardar i og rundt austlandet som oftast er store garadar - sjølv i europeisk samanheng.

Det tala frå SSB ikkje viser er kva den dårligaste betalte bonden får, ei heller kva dei godt betalte bøndene får.Det som er feil er at ein ved bruk av statistikk blir bøndene i noreg feid over ein kam , anten ein er skogbrukar med millionomsetning eller ein småbonde i sogn og fjordane. (statistikk er oftast eit enkelt bilete av ein kompleks materie, slik at enkle folk kan lage enkle argument for sine enkle syn på verda)

Ang. Lundteigens krisemaksimering: Kven driv ikkje med det i ei lønsforhandling idag? Alle yrkesgrupper bruker denne taktikken for å kome så nært sitt mål som mogleg.

Men stå på - hald oppe myta om at austlendingar trur mjølka kjem i frå butikken.
Kommentar av Weinberg den 10.05.08 klokken 09.20.07:

E24/Aftenposten leser i alle fall bloggen din.

Landbruksøkonomien er i det hele tatt interessant, jeg regner med mitt innlegg om oppgjøret kommer rett over helgen.

Vi kan vel uansett igjen konkludere med at Bondelaget og gjengen har gjort et glimrende arbeid ved å fokusere på helt andre (delvis oppkonstruerte?) tall. Jeg holdt på å si at hvem trenger Burson-Marsteller når vi har Bondelaget, men de har vel gjerne hyret inn et kobbel med rådgivere de også. For akkurat det du har skrevet om, var det kanskje ikke så mange som visste.

(har du fått mail, forresten?)
Kommentar av Iskwew den 10.05.08 klokken 09.39.13:

Jørn, det kan vi og det gjør vi, og du kan lese den artikkelen i E24 som det vises til i kommentaren tl Weinberg under deg. Der nyanseres bildet ytterligere.

Den dårligst betalte arbeideren og den best betalte arbeideren har selvsagt forskjellig lønn også, det har med hvor lønnsomme arbeidsplassene er. Et lite bruk er og blir ikke like lønnsomt som et stort bruk. Selv der man er beskyttet både når det gjelder pris og volum.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge er på et nivå som reflekterer at vi har en del veldig lønnsom industri. I oljesektoren, foreksempel, der ligger det stor lønnsomhet bak hver arbeidstime. Det gjør det ikke i landbruket.

Forøvrig kommer jeg fra bondelandet, så jeg vet i grunn at melka ikke kommer fra butikken.

Weinberg, E24/Aftenposten har nok lest, ja Det er nok kanskje ikke så mange som visste dette, men det krever ikke mer enn et lite dykk inne å SSB og finne det ut. Jeg ser frem til din tråd om saken.

Jeg har fått mail, men det har skjedd en del i privatlivet som gjør at jeg ikke har kommet så langt som til å svare.
Kommentar av Torbjørn Kornstad den 10.05.08 klokken 21.50.48:

E24 har i alle fall fått med seg det som eg nemnte og som er utegløymt i bloggen, nemleg at bøndene tener 187 500 kroner per årsverk dei legg ned i næringa - og då ligg det inne like mange timer i eit årsverk som i alle andre beregningar. Dette er ikkje så vanskeleg å finna ut av viss ein vidar ut blikket sitt og leitar andre stadar enn SSB - til dømes NILF. På http://www.nilf.no/Forsiden/Bm/2008/S20080414-BFJgrunnlagsmateriale.shtml ligg det lenker til grunnlagsmaterialet for forhandlingane, og viss ein opnar PDFen “totalkalkylen for jordbruket” ser ein svart på kvitt i tabell 5.31 kor mykje ein bonde får att for arbeidet han legg ned. Eg er litt overraska over at du kritiserer bøndene for feil talbruk, men ikkje kjenner til granskingsarbeidet til Budsjettnemnda for jordbruket.

Så til kommentaren til Weinberg om at tala er oppkonstruerte: Det er nok heller i dine ønskedrøymar. Driftsgranskingane er svært presise målingar, og å kimse dei bort som oppspinn er berre med på å forsterke inntrykket mitt av arrogansen som ligg bak slike uttalingar. Iskwew sin tabell viser berre total inntekt, ikkje kor mange timar den enkelte har lagt ned på å få den inntekta.

I høve til det at det framleis finst bønder: Det handlar om yrkesstoltheit, om trivsel og om at det tek eit minutt å komma seg på jobb. Eg kjem sjølv ikkje frå gard, men har gått på landbruksskule og jobba ein del med både dyr og jordarbeiding. Og den trivselen og stemninga eg opplevde i arbeidet er noko eg aldri ville ha vori foruten (sjølv eg nok “har banna om kvelden og ønskja meg ti mil vekk”). Det handlar om det same som at folk nyttar tre år på høgskule på å utdanne seg til sjukepleiar. Men for økonomar blir kanskje dette menneskelege aspektet litt mykje å ta til seg. (Beklagar om den siste uttalinga verkar arrogant, men av og til er det faktisk det inntrykket eg får).

Når det gjeld kulturlandskapet er det prat om bevaring av mangfald. Ikkje berre kulturelt, men også biologisk. 40 % av raudlisteartane har tilhald i jordbrukslandskapet, og dette landskapet utgjer 3 % av Noreg sitt landareal. På toppen av dette kjem det faktumet at det kulturlandskapet som vil gå fløyten fyrst ved nedlegging av det norske landbruket er det kulturlandskapet som inneheld defintivt mest av både kulturminne og raudlisteartar.