Denne helgen har vært travel, på en veldig hyggelig måte. I går feiret vi min fars 70-års dag. Han fylte år da de var på Gran Canaria, men i går ble det feiring her også. Det var veldig hyggelig. Det er ikke å ofte man ser familien nå man bor spredt over landet.
I dag har Tigerungen og jeg tatt frem syklene, og syklet en tur i nærområdet for å se på våren som spretter fram så du ser forskjell fra den enedagen til den andre. Med kamera selvsagt.
Hestehoven, verdens mest optimistiske lille blomst, spretter nå frem overalt, og det er for meg det første skikkelige vårtegnet:

Gåsunger begynner det å bli mange av:

Til sist har vi klart å lure ut Italienerfrøkenen. Hun har vært inne i hele vinter, og synes det er passe skummelt, men ut skal hun. Og det tror jeg hun satte pris på, selv om hun kjeftet noe fryktelig da vi kom tilbake fra tur. Da hadde hun vært uten oss i tre timer. Det liker hun ikke.

Nå er vi slitne alle sammen. Tigerungen har sovet alt for lite i helgen, og er skikkelig pudding der han ligger borte i sofaen og ikke vil ha middag en gang. Jeg er også litt sliten, og noe vettugt å blogge om kommer jeg i hvert fall ikke på. Kanskje senere?
Har dere virkelig ikke tatt frem syklene før nå? Her ble støttehjulene kastet i januar/februar, og siden da har det ikke vært stillstand.
bzas siste bloggpost er..Muse – H.A.A.R.P.
Nei, vi har ikke det. Men det er vel en del som har tatt dem frem før oss, altsÃ¥ 🙂
Forbremsen til Tigerungen røyk forresten på turen. Jeg er blånd når det gjelder sykler. Akk!
Det er godt det er to bremser pÃ¥ en sykkel. NÃ¥r begge to eryker samtidig kan du være helt sikker pÃ¥ at det er noe stort i veien rett foran deg. (Det var en buss 😯 den gangen dette skjedde med meg, men det ble ikke store skadene pÃ¥ bussen heldigvis. 😕 )
Har ennå ikke tatt ut sykkelen selv ettersom det stadig vekk er rim på brygga om morgenen. Det skulle tatt seg ut å havne i vannet, rett utenfor kontoret til lokalavisa.)
Det hørtes mildt sagt ikke noe særlig ut, HÃ¥kon! 😯 Godt at det gikk greit med bussen, selvsagt, men det hjelper liksom ikke.
Nah, man har da hjelm. 🙂 Forhjulet fikk seg en knekk, og jeg ble litt mer nøye nÃ¥r det gjelder Ã¥ sjekke bremsene.
Da er det verre med bysyklene. Det er litt for seint Ã¥ finne ut at det er dÃ¥rlige bremser eller for lite luft i dekkene nÃ¥r du trÃ¥kler deg gjennom trafikken – og hvem har med hjelm nÃ¥r de bruker bysykler? *mumler “noen ganger, men ikke alltid”*
Ahhh- Våren med sine løfter om nytt liv :). Fikk ikke lokket samboeren ut i helga, men har fått fremforhandlet en avtale om at søndager fremover er familiedag, og da skal vi finne på noe sammen. Tror det blir en del turer i Østmarka. Har forresten sett masse hvitveis i nabolaget mitt. Det er så fint med store områder med hvitt og grønt.
De bysyklene synes jeg ser temmelig skumle ut, HÃ¥kon!
Elle, søndag er en herlig turdag, spesielt når man kan sykle. Hvitveisen titter frem hos oss også. Og grønt er det blitt på en uke.
Ikke bare jeg som er sliten etter helga, skjønner jeg! Jeg syns jeg har løpt i skogen omtrent hele helga, bÃ¥de i mørke og i dagslys, sett masse hestehov, hvitveis og blÃ¥veis – og blitt solbrent i panna!
Det er vår, ja! Herlig!!
Vel, du bør vel ha grunn til Ã¥ være veldig mye mer sliten enn oss som bare har vært pÃ¥ bursdagsfest og syklet tur 🙂
Solen tar skikkelig, ja!
VÃ¥ryrheten fikk en liten brems da kollega G med skjelvende stemme, helt pÃ¥ vippen til knekk minnet om at ikke alle liker vÃ¥ren like godt – hos henne er det vÃ¥rdepresjon som slÃ¥r til med et smell.
Da er det ikke lett å trøste engang.
Bare være litt diskret omkring egen omfavnelse av lyset, luften, blomstene, det lille grønne, vååååååren!
tonitas last blog post..Jeg skal ikke skrive bok
Ja, gå bittelitt stille i dørene, i den grad det er mulig.
Det høres ut som meg i november det der. Da bør helst ikke folk overdrive det hyggelige tingene med vinteren 😕