I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg kom over en artikkel i NYTimes der det sto noen gode råd og dåd om blogging, og siden alle bloggere har en Bloggeliten i magen, tenker jeg at en slik liste godt kan deles med omverdenen. Paul Bolton har intervjuet noen suksessfulle bloggere om blogging, og her er noen av rådene deres og et par av mine:
Ikke tro blogging vil gjøre deg rik
Om du installerer diverse reklamegreier bør du likevel ikke si opp dagjobben din, for å si de slik. Du skal ha mange treff og mange som klikker på reklamen for at det skal bli noe særlig med penger av det. Nå har jeg aldri hatt reklame, og ikke har jeg tenkt å få reklame, men jeg har i hvert fall ikke hørt om noen som er blitt steinrike av sine kraftfulle skrivelser i kombinasjon med reklame. De kan fort ha mistet f.eks. meg som leser også, for jeg liker ikke reklame, jeg synes det er for mye av det, overalt. Så når jeg skal lese i en blogg vil jeg helst slippe å forstyrres av reklame.
Skriv om det du vil, med din egen fortellerstemme
Mark Cuban, en riktig sÃ¥ suksessfull blogger, sier: “Skriv om det du brenner for. Ikke blogg om det du tror publikum vil ha. Post fordi det er noe du brenner etter Ã¥ skrive om.”
NÃ¥ kan jeg ikke si at alle Hjørnets skrivelser har kommet fordi det er noe jeg brenner etter Ã¥ si. Det kommer av at jeg er litt opphengt i et senere rÃ¥d, som gÃ¥r pÃ¥ postefrekvens. Dermed kommer det ikke alltid brennende innlegg om viktige ting, noen ganger kommer det smÃ¥snutter og mer eller mindre intetsigende ting. NÃ¥r jeg for eksempel ser pÃ¥ hvor mange poster jeg har kodet “featured”, alstÃ¥ de som ruller øverst i bloggen med Viktig! i headeren, sÃ¥ er ikke det mange. Men det jeg tror, er at det er min egen fortellerstemme jeg bruker, og min egen vinkling. Heller det enn Ã¥ skrive om dagens hotte tema, en stund etter at Bloggeliten har postet.
Pass bloggingen din inn i hull i timeplanen
Glenn Reynolds sier: “HÃ¥ndter resten av livet ditt først.” Dette er jo viktig. Siden vi allerede har slÃ¥tt fast at du ikke blir rik av blogging, sÃ¥ er det lurt Ã¥ sørge for at resten av livet hÃ¥ndteres. Du kan ikke nedprioritere tigerunger, kjærester (for de som har det, brumm brumm), katter, arbeidsgiver, venner og kjente for Ã¥ blogge. Ikke en gang Ã¥ se en god film bør du nedprioritere. Blogging og nett er for meg noe jeg skal ha overskudd til, og det har jeg ikke om alt annet brenner og i hvert fall ikke om det ikke hÃ¥ndteres. Men jeg klarer alltid Ã¥ finne noen lommer av tid innimellom. Og jo lenger du holder pÃ¥, jo lettere er det. Du fÃ¥r jo skrivetrening sÃ¥ det holder.
FÃ¥ postet det, for pokker!
Glem all finpussingen, trippelsjekkingen av alle argumenter, glem Ã¥ lete opp den tiende referansen. I bloggeland er det lov Ã¥ være omtrentlig, og det er lov Ã¥ redigere teksten etterhvert. Blogging er litt per definisjon “on the fly”, i hvert fall for meg. Det er det som faller meg inn der og da som postes, og det er sjelden tygget lenge pÃ¥. Som regel har tyggeprosessen foregÃ¥tt ubevisst over tid, og jeg leser sjelden mye korrektur heller. Det burde jeg muligens, altsÃ¥, men som sagt: blogger kan redigeres etterpÃ¥. Blogger er alltid underveis. Ingen kommer til Ã¥ kunne drepe deg om du har et litt luftig resonnement som faller sammen ved nærmere ettertanke, eller tre skriveleifer. De kan selvsagt prøve, men du klarer ikke Ã¥ drepe folk bare ved skriftlige angrep.
Ha en jevn rytme
Det er dette punktet som gjør at jeg ikke alltid skriver om ting som brenner. Jeg poster forutsigbart daglig, som regel. Da vet folk at de kan stikke innom utpå kvelden, og så ligger det et eller annet nytt der.
Størrelsen teller
ikke. Det er ikke lengden på posten som er poenget, det er innholdet. Noen ganger kan det være langt, men det kan godt være kort, og det kan godt være bare en video og noen få ord. Undre hadde en slik for en stund siden, og den er av de postene som har festes seg i minnet. Det skyldes også at Undre hadde den undriske fortellerstemmen på, re: punktet over.
Link til poster som inspirerer
Blogglandia er på sitt beste et lite samfunn, eller en subkultur om du vil. Linking er limet som limer landet sammen. Dette har Iversen skrevet utfyllende om. I second!
Ã…pne for kommentarer
På dager der kommentarfeltet er aktivt, er det morsomt å blogge. Den interaksjonen er viktig for meg. Så går det noen ganger hardt for seg, men som regel gjør det ikke det. Som regel er det lærerike og gode debatter.
Systematiser bloggen din og gjør den lett tilgjengelig
Dette punktet legger jeg til for egen regning. Det har skjedd merkbare endringer her i Hjørnet etter at jeg tagget og byttet template. Folk blir lenger (+42% siste måned), de kommer oftere tilbake (+7% returnerende besøk), færre forlater Hjørnet etter å ha lest den siden de traff da de googlet (-5%) og direkte trafikk (de som har bokmerket, vil jeg tro) øker (+16%). Mange får treff på tagger, og de leser mer enn akkurat den posten. Kanskje fordi de finner mer om det emnet de er interessert i på en enklere måte.
Det kommer ikke av at jeg har skrevet så gnistrende gode poster den siste måneden, for det har jeg ikke (jeg har hatt mye håntering ellers i livet), det kommer ganske sikkert av at Hjørnet er blitt lettere å finne frem i.
Du er kongen eller dronningen av din egen blogg (Iskwewsk Innsikt)
Det betyr at du ikke må noe som helst. Du har ikke blogg for å tilfredsstille alle andre, eller domene for å gi alle som ikke gidder å betale for det selv spalteplass for edder, galde, kjepphester eller generelt dårlig humør. Du tar bare de debattene du selv vil ta, og avslutter når du vil. Du skriver om det du vil skrive om, og ikke fordi andre synes du burde. Så kan det være at noen ikke liker det, men det får så være.
Til sist en kommentar om hva som skjer når det faktisk blir heftig og interessant aktivitet i bloggen:
“I can’t stop reloading. I should be working, I know. I have an unhealthy obsession.â€
*host*
Ja, sÃ¥nn kan det være, gitt. Men som forfatteren sier: “Isn’t that the whole idea?”
Blog on, bloggers!
Trackback URL | Comments RSS Feed
Kloke ord, Isk.
Og takk for omtale. 🙂 Det med “den undriske fortellerstemmen” kommer jeg til Ã¥ smile av lenge.
God natt!
Undre
-deltids Bloggeliten og heltids grÃ¥ mus. 😆
Den undriske fortellerstemmen har særpreg 😉
Iskwew
-heltids Hjørnekreatur
Mye gode poenger her. Spesielt det med å gi opp dagjobben for å bli blogger. Det er et særdeles dårlig triks. En blogg skal etablere seg over tid og bygge mye nettverk før pengene strømmer inn. Det finnes ingenting som heter kjappe penger.
bzas siste bloggpost er..En nerds anatomi
Kloke ord dette, ja. Burde nesten vært obligatorisk lesning for nye bloggere 🙂
Nicolass siste bloggpost er..La oss fjerne religionsfriheten
Jeg kan være tilbøyelig til å være semiuenig i den siste der, av og til føler jeg at bloggere drar sensureringa litt vel langt. Ellers har du jo, som alltid, helt rett. Også har jeg endelig litt respektable lesertall i dag. :p
Iversens siste bloggpost er..Barriere brutt
Gode råd er som regel interessant lesestoff, og i tillegg til å være råd som andre kan være enige eller uenige i så forteller de en del om hvorfor noen blogger selv og leser andres blogger.
Det kan være et greit tips å få med seg at en blogg gjerne tjener på å fortelle hva slags blogg den. Blogg er bare en form, og de som leser har svært forskjellige interesser. Er det lett å se hva slags blogg du skriver og om det gjelder noen spesielle regler på din blogg?
Å være dronning eller konge over egen blogg er bare halve jobben, å være en god dronning eller konge over egen blogg krever at du er klar og tydelig, og gjerne nokså konsekvent.
Et godt tips, som jeg forøvrig ikke er like flink til, er å skrive gode, interessante og beskrivende ingresser som første-avsnitt, samt klingende overskrifter. Da er det mer sannsynlig at folk fra oversikter og portaler klikker seg inn på ditt innlegg istedet for det som ble pinget før og etter. Et tips for de som bruker bloggrevyen og andre slike verktøy. Og et tips for meg selv..
bza, jeg tror vi alle bør beholde dagjobben vÃ¥r, ja. Og skrive fordi det er gøy 🙂
Nicolas, jeg tenkte kanskje på å legge denne lett tilgjengelig, ja, for tilfeldig forbipasserende.
Iversen, jeg er ikke tilhenger av sensur, og det skal uhorvelig mye til for at jeg sensurerer. Det jeg mener er at man selv setter grensene for det man er med på å debattere. Ingen kan bestemme verken hva, hvordan eller når du skal debattere.
HÃ¥kon, noen ganger er det jo vrient Ã¥ vite selv hva slags blogg man skriver 🙂 Spesielt de av oss som har rimelig vidt favnende blogger. Da er det ikke lett Ã¥ beskrive det heller 😕
Tiqui, det ER et godt tips. Overskrifter er viktige og innledningsavsnitt er viktige. Spesielt for de av oss som bare har utdrag av den første delen av teksten i feeden.
Iskwew, det er selvsagt ikke noe i veien for å ha en isenkram av en blogg, men det kan likevel være godt å ha en dørmatte og annen pynt som gir signal om det er åpent hus og et innkluderende bloggvertskap.
Jeg leser en del fagblogger hvor det kanskje ikke er så viktig at ingressen trekker til seg nye lesere, men generelt sett er det viktig for alle som skriver å kunne lage gode overskrifter og ingresser, uansett om det er et innlegg i bloggen eller en jobbsøknad. Sånn sett er blogging en mulighet for praktisk skrivetrening som faktisk kan gi resultater i andre deler av hverdagen. Faren med å måle resultater på bloggportaler er fristelsen for å bli tabloid.
Det er knakende god skrivetrening, det er helt sikkert. Den kan du ta med deg i mange sammenhenger.
Dørmatte og annen pynt er jeg enig i at er en god ting. Jeg er opptatt av helhet, og at det ikke bare er ord jeg serverer, men en noenlunde sammenhengende visuelt uttrykk også.