Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Internett, sladder og nett-troll

08.03.08 i Cyberspace

John Tierney i Tierney-lab skrev i fjor en blogg om hvordan sladder, som alltid har vært en del av menneskers liv i sosiale sammenhenger, er blitt påvirket av internett og de mulighetene som ligger der. Jeg har lenge tenkt at internett er den perfekte lekegrind for all verdens snålinger, som beskyttet av anonymitet og det faktum at de sitter alene i sitt eget hjem, bruker internett til å spre edder, galde, rykter og generell drittslenging. Du ser det i nettdebatter, du ser det i bloggers kommentarfelt og du ser det noen ganger på nettsider og i bloggposter.

Professor Solove på George Washington University har skrevet en bok om dette. Han sier:

Fra tidenes begynnelse har mennesker sladret, sirkulert rykter og vanæret andre. Denne sosiale praksisen har nå flyttet over på internett, hvor den får nye dimensjoner. [Rykter og slagger] transformeres fra forglemmelig hvisken i små, lokale grupper til en viden spredt og permanent krønike over menneskers liv. En hel generasjon vokser opp i en svært annerledes verden, en der mennesker vil akkumulere detaljerte nedtegnelser som begynner med barndommen og vil være med dem resten av livet, hvor enn de går.

Det er en kikker i oss alle, og vi har ofte en skadefro nysgjerrighet om andres liv. Sladder er ikke i seg selv godt eller ondt – den har dyder så vel som lyter. Men på internett omskapes sladderen på måter som forsterker dens negative sider og gjør at den stikker på mer negative måter.

Hvorfor er sladder på internett mer negativt? Professor Solove svarer:

  • De det sladres om er gjerne fremmede. De er ofte ikke kjent i noen annen kontekst. Når sladder om en bestemt person sprer seg på internett, kjenner de som sprer sladderen gjerne ikke den det gjelder i det hele tatt.
  • De hendelsene som genererer rykter som reiser langt og vidt gjennom bloggsfæren er ofte negative
  • Hvorvidt noe er positivt eller negativt er avhengig av både kontekst og tid. Noe som virker positivt i dag, kan være negativt senere.
  • Tilhørerne til sladderen er forskjellig. Om du hører noe om en venn, er det annerledes enn å høre noe om en ukjent. Med en venn har du en kontekst, du kjenner annen informasjon om personen. Den har du ikke om du leser om en fremmed.

Her tror jeg noe av kjernen ligger. I større eller mindre grad kjenner vi hverandre på internett som endimensjonale figurer. Vi ser gjerne bare en side, og dermed er det fort gjort å farges av negative skrivelser i vårt bilde av den personen. Gjelder det folk vi kjenner personlig, har vi et bilde med mange flere dimensjoner, dermed kan vi korrigere det bildet vi får via sladder, rykter og direkte hets. Det er vanskeligere på når det gjelder personer vi ikke kjenner. Da må vi være bevisste på at vi bare står overfor en liten flik av sannheten. Eller at det kan være direkte løgn.

Jeg tror slett ikke vi har et bevisst forhold til at det som legges på internett fort blir der til evig tid. Du kan slette poster – men de ligger fortsatt i cachen til søkemotorer. Noen kan ha kopiert det, noen kan ha skrevet om det, og så videre. Konsekvensene tror jeg ikke vi ser før det har gått lang tid.

Dessuten er jeg overbevist om at det skjer noe med folk når de sitter trygt i sin egen stue og ikke ser andre i øynene. Handlinger får ingen merkbare konsekvenser for den som sender budskapet. Det betyr slett ikke at de samme handlingene ikke får merkbare konsekvenser for den som omskrives. Men senderen ser det bare ikke. Noen ganger lurer jeg på når vi skal få tragiske hendelser som følge av internett-hets. For det berører selvsagt.

Noen henger det å skrive negativt og hetsende på internett om bestemte personer på ytringsfriheten. Til dem vil jeg si at det slett ikke er det ytringsfriheten er ment som. Å bruke det som argumentasjon er å frata ytringsfriheten sitt innhold, rett og slett. Det er ikke retten til å kaste alle medmenneskelighet og anstendighet over bord. Det er retten til å ha sine meninger uten å forfølges for dem. Sånn sett er hetsen det motsatte av ytringsfrihet, for det kan være en utrolig effektiv måte å begrense andres ytringsfrihet på.

Avil har skrevet en god post om dette. Hun sier som rett er at

Og det virkar som om dei aller fleste har forstått at dei først og framst har makt over sin eigen oppførsel.

At den avmakta ein føler overfor andre sin uanstendighet kan oppvegast av den makta ein har over eigne ord.

Det er bare våre egne ord vi har makt over, egentlig. Det innebærer også å ikke bidra til spredning av negativitet og dritt, eller å applaudere det samme. Vi skal være bevisste på at vi er mennesker, alle som en, og at vi med fordel kan la være å te oss med mindre sosialt vett på internett enn i den virkelige verden. Folk har ikke et usynlig skjold mot å berøres selv om noe bare er skrevet på nett. Spesielt ikke ettersom det ligger der til evig tid.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , , ,

16 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Avil sier:

    Takk for at du tok tak i essensen her. Me har makt over oss sjølve, og det er den makta me må bruke.

  2. Iskwew sier:

    Ja, det er det, Avil. Det er den eneste makten vi har å bruke, når det kommer til stykket.

  3. Undre sier:

    Kloke ord, Iskwew!

  4. Håkon sier:

    Hadde det bare vært endimensjonale figurer. Du setter fingeren på et viktig forhold når du skriver:

    Da må vi være bevisste på at vi bare står overfor en liten flik av sannheten.

    Nå og da står vi vi overfor flere fliker, noen skrevet av samme person under forskjellge pseudonymer, og veldig ofte er det svært ulikt hvem i en diskusjon som kjenner forskjellige fliker som ikke finnes på nett. Der én leser ser et snedig ordspill kan en annen leser se et uttrykk for mørk, lideskapelig forakt.

    Avil-sitatet er kloke ord i konsentrert form, og ikke mindre viktig er det at:

    Folk har ikke et usynlig skjold mot å berøres selv om noe bare er skrevet på nett.

  5. Iskwew sier:

    Ja, det er et tilleggsaspekt, Håkon. Noen ganger viser folk forskjellige fliker under ulike pseudonymer, og da nærmer vi oss med hurtigtigsfart seriøs manipulasjon.

    Og folk berøres, det er hevet over tvil.

  6. HvaHunSa sier:

    En ting som veldig ofte skjer, også i det sosiale liv ellers, er at veldig negativ og usaklig snakk om andre, fører til at det negative klistrer seg til den som snakker.Tilhørerne vil altså ofte i varierende grad tillegge de samme negative karakteristikkene til kritikeren selv. Så litt rettferdig er verden alikevel 😀

    Husker det ble beskrevet i sosialpsykologien, men kommer ikke på hva nøyaktig fenomenet kalles, mener det var attribusjonsteori?. Skal finne frem boken og se om jeg kan finne frem til det.

  7. Iskwew sier:

    Ja, det er jo det som kalles på fremmedlandsk «What goes around, comes around». Og slik er det. Jeg pleier å bite meg merke i de som slarver eller er veldig negative, og så passer jeg på å ikke gi dem informasjon. De er neppe til å stole på.

  8. Hjorthen sier:

    Morsomt. Jeg har akkurat lest ferdig boka til Solove, og selv om den egentlig bare er middels interessant (fordi den forholder seg til amerikansk lovgivning som neppe er direkte overførbar til Norge, og dessuten inneholder en masse eksempler på internettfenomener ala Dog Poop-girl og Star Wars Kid hvorav de fleste var godt kjente for meg fra før) så er det masser av materiale der som kan egne seg for bloggposter og diskusjon.

    Så planen er at når vi er ferdig med 0803-bloggen og påske så skal Sonitus dra i gang en ny sånn midlertidig blogg hvor inviterte og andre kan få anledning til å diskutere ytringsfrihet kontra privatliv og andre relaterte temaer i et par uker. Ja, det er ihvertfall planen da. Så gjenstår det å se om det er noen som gidder å være med på et sånt stunt.

    Så hold på disse tankene Isk, så blir du med og diskuterer når den tid kommer:-)

  9. Iskwew sier:

    Oh!! Du er jo et oppkomme av gode ideer, Hjorthen. Den var veldig god, synes jeg, og der er jeg gjerne med. Jeg har ikke hatt tid til å skrive noe for 0803, men kanskje jobblivet er litt slappere om noen uker. I hvert fall en veldig god ide.

  10. Hjorthen sier:

    For det har jo blitt slik at folk nå omfavner ytringsfriheten med nærmest religiøs iver og mener at den er viktigere enn alt annet, ofte uten å reflektere over hvorfor. Men retten til privatliv er også en menneskerett, hvorfor skal den være underordnet ytringsfriheten? Hvordan finner man balansen mellom ytringsfrihet og retten til privatliv etc.

  11. Iskwew sier:

    Jeg synes man uthuler en umistelig rettighet som ytringsfrihet ved å bruke den som argumentasjon for å direkte hets. Ytringsfrihet handler om det Aung San Suu Kyi ikke kan si, ikke om retten til å trakassere andre.

    Det der kommer til å bli et interessant prosjekt.

  12. Sexy Sadie sier:

    Samtidig vil jeg si at samme reglene gjelder på internett som ellers i livet; ta folk i beste mening og ikke lytt til sladder. Er folk bare negativ til enkelte ting og mennesker så lur på hvorfor. Det er alltid en privat agenda da.

  13. Kristin sier:

    Jeg tror jeg engang skrev på et forum at ‘ytringsfrihet gir deg ikke retten til å behandle andre som dritt’, det var også i forbindelse med at noe ropte om ytringsfrihet i forbindelse med hets/ uthenging av en annen bruker. Det er altfor mange som tror de kan si og gjøre akkurat hva de vil så lenge de skjuler seg bak et nick. Jeg vet ikke helt hvorfor de tror at de kan legge vekk all folkeskikk når de inntar nettet. Og mange tror jeg heller ikke tenker på at IP addressen deres kan i mange tilfeller spore dem opp.

    En annen ting jeg tenker på er at hvis man kjenner noen i virkeligheten så bør man også respektere hvilken flik av seg selv han eller hun velger å dele med verden. F.eks hvis min venninne velger å ikke skrive noe om sitt privatliv på bloggen sin, så skal ikke jeg skrive kommentarer eller blogge om det som referer til det heller. I hvert fall ikke uten hennes tillatelse. Det blir litt som det samme som når folk legger ut fest/ fyllebilder på facebook uten å spurt først og om det er greit.

    Uansett, jeg tror vi alle må lære oss å huske at det er virkelige personer som sitter der ute og leser hva vi skriver. Vi bør også late som at vi faktisk har alle disse folka rett foran oss. Internett er en offentlig arena, og kanskje man heller burde tenke seg at man holdt en tale i sal når man f.eks. blogget, skriver kommentarer eller skriver innlegg på forum.

  14. Iskwew sier:

    Jeg er veldig enig med deg, Kristin. Og jeg tror ikke folk helt har overblikk over konsekvensene av mediebruken sin. Det er en viktig regel at man skal respektere andres grenser, ikke legge ut informasjon og bilder uten tillatelse og som du sier; skjønne at man er i det offentlige rom når man beveger seg på internett. Som om man sto på Egertorget, eller i en sal, når man skriver.

  15. Håkon sier:

    Dirt sticks, HHS, enklere kan det vel ikke sies. Og selv om jeg støtter helhjertet opp om Sadies oppfordring til å være positiv, så er det også dem som påpeker at det kan være vanskelig å forholde seg til at millioner av fluer dermed har helt feil preferanser. (Til glede for dem med akademiske tilbøyligheter kan jeg faktisk vise til studier som viser at det er ikke lett å være positiv

    Jeg tror så absolutt det vil være en fordel om vi ble litt flinkere til å sitte på hendene våre, og være mer bevisst at vi ytrer oss i et stort offentlig rom når vi legger fingrene på tastaturet.

    Ytringsfrihet er også friheten til å si dustete og meningsløse ting, og selv det som et stort (eller lite) flertall helst ville sett at ikke var ytret (i alle fall ikke offentlig). Det jeg tror vi har lett for å glemme er at ytringsfriheten er frihet med ansvar. Det er virkelige personer som leser det du skriver. Ytringsfrihet er også retten til å ta til motmæle. Du kan ikke påberope deg ytringsfihetens vern dersom noen gir svar på tiltale.

    Og, det er her poenget til Avil blir viktig. Vi har først og fremst makt over egen oppførsel og våre egne ord.

  16. Iskwew sier:

    Jeg tror det viktigste folk kan spørre seg før de ytrer seg på internett er om de ville sagt det samme om de sto overfor personen og så ham eller henne inn i øynene. Er svaret nei, så bør man omformulere seg.

Top