Om Hjørnet
I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]






Om dette ikke er du forsøk pÃ¥ Ã¥ bortforklare en putekrig, sÃ¥ vet ikke jeg hva det er… (o;
du -> et
(mobiltelefontastetrøbbel)
Jeg skjønner ikke at du tør, jeg! Nå har du snart en hærskare av kristenfundamentalister etter deg! Hehe!
Tenker på Life of Brian, noe av det morsomste som er laget, og alt oppstyret som fulgte med.
Ikke akkurat i samme skala som etter karikaturpubliseringene nå, men likevel. Det var ikke måte på hvor ille det var. Vi har nok kommet et stykke videre, så får vi kanskje håpe at resten av verden følger etter?
Det er et godt forsøk på det, ja, Håkon :o))
Jeg husker godt da den filmen ble forbudt vist, Goodwill. Ganske utrolig. Og knebling av ytringer basert på frykt eller bare såre tær, vil uthule en veldig viktig rettighet.
Iskwew: på den andre siden har man jo redaktøransvaret. Hvorfor er det interessant å provosere verdens muslimer? Hva er det redaksjonelle poenget? Alle har rett til å storme inn på Hells ANgels møter og kalle dem for en gjeng med homofile lærfetisjister. Men er det alltid lurt?
Martin K:
lol! Jeg syns jeg ser! Fritt for ikke å gå foran! Eller kanskje, hvis Rob Halford var med.
Martin, jeg hÃ¥per det er lenge til landets redaktører stiller seg spørsmÃ¥let: “Vil dette provosere noen” før de legger sin redaksjonelle profil. Om det er lurt eller ikke, er vel underordnet?
Iskwew: Problemet med den redaksjonelle profil er at den er etablert utifra hva som selger, ikke sant? SÃ¥ nÃ¥t folket er interessert i pupper og “Svenske-Tinas trusesjokk” sÃ¥ fÃ¥r man det som redaksjonell linje. Greit nok. Men hva nÃ¥r man fÃ¥r store bølger rundt minoritetsgrupper? NÃ¥r man gjør seg til nyttige idioter for intoleranse og til terroristenes beste venn? Det er som nÃ¥r Maaland Hatlary karakteriserer kun de religionene som fremhever mildhet og fromhet som “ekte” religioner, samtidig som hun er medlem av den katolske kirke. Vi er i ferd med Ã¥ bli et folk av paranoide reaktører, som ganske enkelt ikke fikser det Ã¥ omgÃ¥s andre annet en som herrefolk.
Om jeg var en skikkelig hissig islamist ville jeg gjøre følgende: Utstede en fatwa mot Hege Storhaug og Anfindsen, samt Muhammedtegnerne. Dette ville ha fått samtlige av Aftenpostens debattører til å slå fast at alle muslimer som ikke tar avstand eksplisitt er enig med meg, det ville ha fått samtlige aviser til å trykke tegningene og bevist for mine muslimske brødre på bygda i Peshawar at Norge hater islam, og dermed ville jeg ha fått radikalisert en ca. 50000 mennesker i Pakistan, Indonesia og resten av verden til å hate Norge, som tråkker på Profeten. Er dette et lurt reaksjonsmønster å holde frem som modigt og intelektuelt?
Så du mener at vi bare skal ha ytringsfrihet når det er lurt, Martin? Hven skal definere lurt og så begrense ytringsfriheten deretter?
Nå ble meg bekjent ingen truet av kristenfundamentalister med død og fordervelse om ikke Life of Brian ble vist, men om så var, ville du da vært tilhenger av at den ikke kunne vises?
Martin nevnte å storme inn hos Hells Angels og kalle dem for lærfetisjister. Dette mener jeg at ikke er sammenlignbart. Dersom Jyllandsposten trykker Muhammed-tegninger og slenger dem ut over Pakistan (f.eks. flyveblad), synes jeg vi kan godta sammenligningen.
I Norge har vi ytringsfrihet, og det er opp til den enkelte (redaktør, privatperson, osv.) hvordan man skal forholde seg til den. Noen er uenige i trykking, andre er enige. En “hva som er lurt”-debatt blir rar. For dersom det store flertall bestemmer seg for at det ikke er lurt, hva skal vi da gjøre? Annet enn Ã¥ fortsette Ã¥ debattere mener jeg. Etter min mening er dette en sak som ikke kommer noen vei. Men for all del, det er en morsom sak Ã¥ debattere.