Andre reisebrev fra Gran Canaria

(Hurtig skrevet og ikke korrekturlest. Om noen språkpirkere kommer forbi, Iversen f.eks., er det hovedgrunnen til eventuelle feil og mangler i språkføringen. Samt noe feber, da.)

Siden sist har det vært mer av det samme, og en del nytt. Torsdag var vi på stranden omtrent hele dagen. Playa des amadores. Noe som må bety de elskendes strand eller noe, vil jeg tro. Tigerungen var i vannet omtrent fra vi kom til vi dro hjem utpå ettermiddagen. Minus i lunsjen, da vi møtte noen gamle kjente av min mor og far som jeg ikke hadde sett siden jeg var omtrent 8 år, ettersom de bor et
stykke unna.

Det er forresten snodig som vi treffer slekt og kjente her nede på Gran Canaria. Jeg har truffet to fettere som jeg ikke har sett på et og et halvt år eller så. Siden de bor et stykke unna. Nå er det ikke lenger enn til Gran Canaria, men likevel.. :o)

Den dagen vi latet oss på stranden utførte forresten Gullet litt av en bragd. Hun reiste nedover, i bedring, men såpass nøktern at hun ikke hadde med seg joggesko. Dem trodde hun ikke hun ville få bruk for. Da vi var på shoppingsenter ble det innkjøpt nye joggesko, for hun kjente seg så pigg at hun ville opp på åsryggen her ved Arguineguin, som det står et kors på toppen av. Og jammen greide hun det, sammen med moren sin. Bare se. Det bildet bør hete SEIER! Figre, tær og alt annet holdes krysset for at bunnen faktisk er nådd når det gjelder ME.

Det er nok ikke Gran Canaria som har gjort hele forskjellen, men Gran Canaria ser ut til å ha forsterket den positive utviklingen hun har opplevd siden i vår. Og det var nettopp grunnen til at de bestemte seg for å reise, og da ser det ut til å ha vært verdt det. Hun slipper vinter og mørke et år, og dermed kan hun bygge opp krefter, uten å miste krefter når mørket senker seg over Norge.

På kvelden var vi på en utmerket restaurant og spiste skikkelig godt kjøtt. Imidlertid var det litt trekk der, så dagen etter våknet jeg og Tigerunge-bestefar med skikkelig vond hals. Det var i og for seg greit for fredagens vedkommende, for da reiste mammaen til Gullet hjem til Norge, og vi skulle trøsteshoppe mens hun ble fulgt til flyplassen av Tigerunge-bestefar. Jeg finner stadig vekk noe shop-bart her, skal jeg innrømme. Det gjør som regel Gullet også, men akkurat den dagen var hun ikke i shopping-humør. Det var derimot Tigerungen som var i to lekebutikker a 30 minutter for å finne ut hva han hadde lyst til å kjøpe for noen av de pengene han fikk til jul.

Lørdag var vi rimelig utslått alle sammen. Jeg hadde feber og lå strak ut på sofaen. Gullet var sliten, og Tigerungen brukte dagen til å leke, uten en eneste antydning til å kjede seg. Han var nok sliten han også, så det ut til. Tigerunge-bestefar var ute og handlet så vidt, men ellers var det ingen aktivitet.

Søndag ble tilbragt på stranden, sammen med min fetter og hans kone, som jeg altså ikke har sett på over ett år. Snodig det der. Fortsatt litt utslåtte, men ved godt mot og i stand til å nyte livet på stranden sånn noenlunde. På kvelden kom fetter&fru på middag. Jeg kan bekrefte at kalvefilet fylt med serrano-skinke, fiken fra Martas supermarked oppe i fjellene og hvitløk smakte rimelig godt. Blandingen av salt og søtt, som jeg kom på da jeg våknet av en hostekule ved 5-tiden, var veldig vellykket sa gjestene. Selv smakte jeg absolutt ingen ting.

I dag hadde vi en formidabel tur til Puerto de Mogan. Byen er nykonstruert, men har en veldig autentisk stil og det kjennes som å vandre rundt i den urbane versjonen av Edens hage. Der kunne jeg godt ha tilbragt minst noen uker med å filosofere over meningen med livet, mens jeg nipper til et glass iskald hvitvin eller lignende.

Havnen er forøvrig et mellomlandingssted for folk som skal krysse Atlanteren. Det kryr av seilbåter der, den ene flottere enn den andre.

Tigerungen og min fetter hadde dagen store opplevelse. De var nemlig ute med en ekte Yellow Submarine. De så både på masse fisk og skipsvrak på havets bunn, ettersom båten virkelig var en ubåt som kunne dykke under overflaten. Tigerungen gikk nesten i spinn mens han ventet. Jeg var glad for at noen ville være med ham, for selv har jeg for mye klaus til å utfordre den med tur i ubåt.

Så dro vi hjem, for Tigerunge-bestefar var slett ikke pigg. Heldigvis fant vi et åpent apotek, og nå har vi kjøpt remedier av ymse slag. Det hjelper godt med litt portugisisk når man skal forklare vonde halser, hoste og tett nese. Forhåpentligvis hjelper remediene, for bestefar har sovet siden vi kom hjem, bare avbrutt av at han bestilte kinamat. Jeg er piggere enn som så, heldigvis. Men jeg tar remedier jeg også, for Tigerungen er lei av å våkne av hosting 5 ganger per natt.

Forhåpentligvis er vi pigge og klare igjen i morgen. Jeg tipper vi skal på stranden i så fall :o)

Buenos noches, amigos. Arguineguin out, for now.