Reisebrev fra Gran Canaria

Hola, amigos!

Vi er som dere skjønner kommet vel frem til Gran Canaria. Som Håkon hintet om har hjernen til Iskwew vært på lading noen dager, og det har vært deilig!

Vi reiste i grålysningen lørdag, i søle og slaps, og ankom godt strødde Gran Canaria ved tretiden kanarisk tid, etter en reise som forløp etter måten særdeles enkelt og greit. Vi brukte 15 minutter fra vi kom av flytoget og til vi var gjennom sikkerhetskontrollen, og det tror jeg er pers. Dermed ble det tid både til taxfree-shopping av det mer innholdsrike slaget og frokost på flyplassen. På turen nedover gjorde vi noen observasjoner, som handler om at vi fort skjønte av vi var på et Sydenfly, og ikke f.eks. flyet til London eller Brasil:

• Kabin-personalet mÃ¥ pÃ¥peke at “fasten seatbelts” skiltet ikke lyser bare pÃ¥ kødd, og si SITT NED (med for helvete i stemmen) til passasjerene
• Folk stÃ¥r i midtgangen og prater omtrent hele turen. Det gjør det vanskelig for kabin-personalet Ã¥ fÃ¥ servert maten
• Alle flyets barn, minus Tigerungen (som spiller Nintendo), løper frem og tilbake i midtgangen, med samme effekt som over
• Maten er svinedyr og smaker som papp

Men til Las Palmas kom vi oss, omtrent på ruten. Der ble vi møtt av pappa, Gullet og fruen. Så bar det av avgårde til Arguineguin, der de har leid seg et nydelig hus oppe i åssiden, med fantastisk utsikt over havet.

Dagen etter hadde vi en rolig dag på stranden, og gjorde noen observasjoner om Arguineguin. Den lille fiskerlandsbyen i Mogan kommune, har flere norske innbyggere enn spanske, og det skjønner du når

• Supermarkedet heter Spar
• Eiendomsmegleren heter Eiendomsmegler1
• Du fÃ¥r kjøpt brunost og dagsfersk VG i butikken

Men det er både vakkert og hyggelig her, så det er sagt. Jeg får følelsen av å skue utover Kardemomme by når jeg ser ut over byen og ned mot havet.

NyttÃ¥rsaften feiret vi, og dro til en strand for Ã¥ se pÃ¥ organisert fyrverkeri. En veldig god ide, for ikke bare blir færre skadet, men fyrverkeriet blir betraktelig mer spektakulært. Det var det mest formidable fyrverkeriet jeg har sett. MÃ¥tte vi fÃ¥ et slikt i Oslo neste Ã¥r, og ikke et “hver mann sine egne eksplosiver i fylla”-fyrverkeri, som fører til at folk blir blinde og det som verre er.

På første nyttårsdag hadde vi en formidabel kjøretur opp i fjellene. På forsommeren i år var det store branner her på Gran Canaria, og vi kjørte opp i det området, til den lille byen Soria, som det var vist bilder av på nyhetene også i Norge. Byen, som ligger høyt oppe, var fullstendig omgitt av flammer, og det var med nød og neppe at den ikke gikk med. Veien oppover er smal, og får Trollstigen til å virke som en autostrade. Den slynger seg oppover fjellsidene, og du bør helst ikke møte så mange biler. Det siste stykket mot Soria var den til og med uten autovern, og så smal at det ikke ville være mulig å passere en bil. Det var da Tigerungen helt rolig sa:

“Jeg tror mormor blir lei seg om jeg aldri kommer ned herfra.”

Men ned kom vi, og det var en opplevelse Ã¥ se hvordan naturen tar tilbake det karrige landskapet. Hvordan det vokser grønne blader pÃ¥ toppen av palmer med helt forkullede stammer. Hvordan det spirer og gror og folk har fÃ¥tt reparert de sinnrike irrigasjonssystemene. At det i det hele tatt bor, lever og arbeider folk der, er nesten ikke til Ã¥ tro. Det er helt “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”.

Bildet over viser utsikten fra parkeringsplassen til Martas supermercaco utenfor Soria. Der kjøpte vi brus is og den lokale geitosten. Restauranten var dessverre stengt.

En artig ting pÃ¥ turen nedover var at jeg observerte at det stadig vekk sto skilt med “Prohibido cazar”. Den første gangen lo jeg høyt, for oversetter jeg noenlunde direkte via portugisisk, betyr det altsÃ¥ at det er forbudt Ã¥ ta seg et nummer langs fjellveiene pÃ¥ Gran Canaria (casar, nærmere bestemt, pÃ¥ portugisisk). Den lov vi godt av, siden vi ikke helt skjønte hvorfor det var nødvendig med sÃ¥ mange skilt for at folk ikke skulle ha seg i fjellheimen. Men det betyr altsÃ¥ ikke det. Det er jakt som er forbudt. Og igjen har jeg opplevd en falsk kognitiv. De skal du ikke spøke med. Men vi er enige om at min oversettelse i hvert fall er den artigste.

I dag har det vært shopping i Las Palmas for damene, og strandliv for herrene. Gullet fylte nemlig 17 år og dermed var det ønskelig å ta en shoppetur. Det er den hyggeligste shoppeturen jeg har hatt på det jeg kan huske. Å vandre langs gågaten i Las Palmas, mens du går inn og ut av fine og/eller hyggelige butikker, er virkelig ikke som å være på sivilisasjonens endeholdeplass. Spesielt ikke ettersom du kan sette deg ned på en fortauskafe innimellom butikkbesøkene.

Og nå er det nattatid :o) Tigerunge-bestefar har nemlig lånt Tigerungen og meg sitt soverom, og derfor ligger han på stua. Hvilket vil si at han nok gjerne vil sove litt snart. Det vil jeg også, for i morgen er det nok en slitsom stranddag. Dere er jammen heldige som er på jobb!

Ate logo, amigos! Jeg titter innom med litt ujevne mellomrom.