Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Eneeier av egen kunnskap

04.11.07 i Om meg

I dag la jeg siste avdrag på studielånet til utbetaling. Det var en god følelse. Ikke bare fordi jeg slipper den irriterende, glemte regningen på 3.460 kroner en gang i kvartalet. Først og fremst fordi det er godt med all gjeld som er oppgjort. Nedbetalt gjeld innebærer frihet.

Da jeg studerte var jeg i stikk motsatt situasjon. I 1987-88 skjedde det et par ting som gjorde de to årene jeg studerte på full tid til to år av bare studier og jobbing. Nesten 7 dager i uken året rundt.

Høsten 1987 byttet jeg ut den sikre bankjobben med den usikre meglerjobben. Det var jo slikt man gjorde i de glade 80-årene. Det varte ikke lenge. Selskapet gikk konkurs våren etter. Samtidig krakket boligmarkedet. Jeg var allerede etablert med leilighet og gjeld. Så der sto jeg, med gjeld, uten å kunne selge leilighet og uten jobb. Jeg visste med en gang at det jeg måtte gjøre var å fullføre bachelor-graden på BI. Jeg har det med å tenke at i alt som går galt ligger det nye muligheter, og det var den muligheten som åpenbarte seg.

Men leiligheten kunne jeg ikke selge, for jeg ville sitte igjen med masse gjeld uansett. Den var verdt omtrent halvparten av det jeg ga for den. Ergo måtte jeg jobbe i tillegg. Statens lånekasse bidro med 65.000 i året mener jeg å huske, mens det å gå på BI med studieavgifter og bøker kostet omtrent 50.000.

Så i to år jobbet jeg på De naturhistoriske museer. På kontoret, der jeg førte regnskaper og laget administrative databaser. Og som museumsvakt på Zoologisk museum i helgene, gjerne hver lørdag og søndag. En passe kjedelig jobb, som du kunne overleve i bakfull tilstand, heldigvis, så helt uten festing ble ikke de to årene. Eventuelt var det mulig å lese, spesielt den økten der jeg vaktet oppe i systematisk samling. Der skjedde det gjerne ikke så mye. I sum jobbet jeg omtrent 75% stilling på UiO i tillegg til fullt studium på BI.

I tillegg til jobbing og studielån fra Lånekassen måtte jeg det siste året ta opp studielån i banken også. Det er nedbetalt for mange, mange år siden.

I de to årene lærte jeg hva det vil si å ha dårlig råd. Det var ikke morsomt. Jeg husker spesielt da klassen skulle på studietur til England. Det hadde selvsagt ikke jeg råd til. Men etablert var jeg. Jeg husker jeg regnet ut at jeg hadde Hadeland krystall som var verdt mer enn den turen skulle koste.

Jeg bodde heldigvis i sentrum, og kunne derfor gå både til BI Schous og De naturhistoriske museer. Ellers er det mye kjekt man kan lage av spaghetti. Og hvem trenger vel nye klær i et par år? Festing og uteliv er oppskrytt. Ferie er unødvendig.

Og selvsagt var det verdt det. Både fordi jeg fant en utdannelse som har gitt meg mulighet til å få interessante arbeidsoppgaver som er godt betalt, og fordi det viste meg hvor lite man i perioder kan overleve på. I tillegg lærte det meg at jeg ikke skal la meg overbevise av banker som synes jeg kan låne og låne penger. Gjeld er det greit å ha på kontrollerbart nivå.

Og nå er basisen for mitt yrkesaktive liv altså helt min. Banken har fått sitt for lenge siden, og nå får Lånekassen de siste 1.142 kronene jeg skylder dem. Smalhanslivet som student er blott et minne. Men det er et minne som ligger der, og som gjør at jeg gleder meg over hver nedbetalte gjeldskrone.

Det er godt å være eneeier av egen kunnskap.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

23 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Tiqui sier:

    Gratulerer!!

    Utrolig deilig aa vaere ene-eier av det man eier, og vite at de kronene som heretter kommer inn disponerer man fritt og helt selv!

    Det foerste jeg gjoer naar jeg har daarlig raad er aa betale det jeg skylder, saa vet jeg iallfall at det lille jeg har igjen er mitt…

  2. Undre sier:

    Grattis, Isk!

  3. Iskwew sier:

    Ja, det er sikkert, Tiqui :o) Og jeg er heller ikke glad i å skylde penger, i hvert fall ikke mer enn nødvendig.

    Takk, Undre :o)

  4. Sexy Sadie sier:

    Gratulerer med nedbetalt studielån, vennen. Jeg har 141000 kr i studiegjeld. Det er ikke mye når jeg har studert i tilsammen 5 år. Men med jobb ved siden av så trenger man ikke studielån hele tiden.

  5. Weinberg sier:

    Tror jeg leste en dag at folk betaler ned lånene sine irrasjonelt raskt. De burde betale ned senere og heller bruke pengene på andre ting. Vi spinker og sparer til vi er 40 for så å ha overflod resten av livet (noe i den duren). Selv om teori er teori så er det muligens noe i det, hva vet vel jeg. Gjeldsaversjon stikker kanskje dypere enn nødvendig.

  6. Håkon sier:

    Gratulerer. Det er en god følelse, ja. Jeg snøt Lånekassa for ett innbetalingsgebyr og avsluttet det kundeforholdet for en termin siden. Jeg unner deg den følelsen. 🙂

    Weinberg, hva mener du med irrasjonelt. Noen av oss mener at det er veldig greit med økonomisk frihet og til og med å ha noen reserver på kistebunnen. Det er mulig det er konservativt og forsiktig, men irrasjonelt?

  7. Weinberg sier:

    Bare at det hadde vært rasjonelt å betale ned lånet over en lengre periode. Antageligvis burde noe vært brukt på konsum og noe på investeringer, det husker jeg ikke. Uansett er dette fordi mange sparer mye og betaler lånet ned relativt raskt for så å sitte med veldig mye penger som gammel.

    På den andre siden er jo etterpåklokskapen den eneste sanne vitenskap…

  8. Iskwew sier:

    Takk, Sadie :o) Det er godt å være kvitt det, selv om det vel er den beste investeringen jeg noengang har gjort.

    Weinberg, mitt inntrykk er snarere at folk låner til litt over pipa. Det må man jo med boligmarkedet i Norge. Og det kan jo diskuteres om det på mikronivå er lurt å gjøre det, selv om det kan være det på makronivå. Jeg vet dessuten at jeg har en Tigerunge i huset som sikkert kommer til å trenge finansiell støtte, og dermed er det kjekt å ha lite gjeld etterhvert.

    Dessuten har jeg som sagt opplevd hvordan det kan gå, når mye går galt på samme tidspunkt. De eneste det gikk verre med, var de som hadde lånefinansiert kjøp av aksjer i selskapet som gikk konk. Da lærte jeg noe om dobbelteksponering, som jeg også har med meg. Ikke sett formuen i aksjer i eget selskap. Da kan det gå veldig galt.

    Håkon, det er en riktig god følelse, selv om det har vært billig gjeld og dessuten gjeld som var brukt til en knakende god investering.

    Weinberg, jeg er ikke så sikker på at gjeldsfinansiert forbruk er av det gode, i hvert fall ikke på mikronivå (individ). Og det er slett ikke slik at vi suger på labben, men jeg kjøper ikke større leilighet, for eksempel.

  9. Håkon sier:

    [quote comment=»40653″]Bare at det hadde vært rasjonelt å betale ned lånet over en lengre periode. Antageligvis burde noe vært brukt på konsum og noe på investeringer, det husker jeg ikke.[/quote]
    Nå vel, løpetiden for nedbetaling av studielån er ikke akkurat kort. Med hensyn til gjeldsforsikring og sikkerhet er det et gunstig lån som gjerne kan få løpe.

    Om noen vil betale for konsum med lånte penger er det et spørsmål om livsstil og personlige valg. Dersom noen ønsker å investere lånte penger så er det et regnestykke som forteller om studielånet bør bære en del av finansieringen eller ikke. Som regel gir folks finanser en kombinasjon av flere spørsmål som jeg tror det er vanskelig å finne generelle svar på.

    Iskwew har sikkert bedre innsikt i økonomi enn meg, men jeg er enig i at hubn ser alt for ung ut til å ha betalt ned hele studielånet. 😉

  10. Iskwew sier:

    Oh :o) Det var ualminnelig pent sagt, Håkon :o))

    Jeg tror nok Weinberg snakker på makronivå her, om generelle sparerater etc. På mikronivå (meg) er det en fremtidig mulighet til å bo i Brasil om vinteren som teller mest :o)

  11. Goodwill sier:

    Gratulerer masse, Iskwew! Jeg vet akkurat hvor deilig det er å kvittere ut siste giroen på studielånet. Samtidig så var det en underlig følelse, for det var på en måte absolutt siste farvel med studietiden, og det kom opp mange minner om hva studielånet var brukt til.

    Det var ikke bare studering, for å si det sånn 😀

    For egen del har jeg litt av den samme filosofien som Weinberg her, vel og merke innen rimelighetens grenser. Hvis man lever godt med kostnadsnivået på lånet sitt og kanskje i tillegg har utsikter til arv, så er det ikke sikkert at det er riktig å betale ned gjelden raskest mulig for eksempel i den perioden man har barn, kanskje er det bedre med handlefrihet i hverdagen akkurat da.

    Eller gamle mennesker som eier boligen sin men nesten ikke har penger til å leve. Jeg har full forståelse for dem som datar opp lån med sikkerhet i egen bolig til eget forbruk, når det bare betyr at arvingene bare arver litt mindre.

    Men akkurat studielånet syns jeg det var helt greit å være kvitt!

  12. Håkon sier:

    Ja, du sa det vel best med inntrykket av at folk låner til litt over pipa. Jeg kjenner noen som har betalt ned studielånet med huslån for å nyte lenger avdragsfrihet enn Lånekassa gir. (Hadde jeg bare husket på å friske opp websiden før jeg postet kommentaren.)

    Jeg antok vel at Weinberg snakket om folk flest, ja.

    Å låne penger til forbruk nå er å ta en risiko når det gjelder framtidig helse og økonomisk evne. Å arbeide mot målet å ha økonomisk frihet til å overvintre i Brasil er kanskje å ta en risiko om framtidig helse, men det gir i det minste muligheten til å leve etter evne. Jeg tror jeg skal leve med risikoen for at jeg ikke klarer å bruke opp alt jeg har skrapt sammen.

  13. Iskwew sier:

    Ja, det er en litt snodig følelse, Goodwill. Men veldig god. Dessuten hadde jeg det med å glemme den regningen, til den brått dukket opp. Nå slipper jeg det også.

    Jeg er enig i at det er greit med handlefrihet i hverdagen, og jeg er jo ikke manisk, da. Jeg har pusset opp for lånte penger, for eksempel.

    Håkon, å betale ned studielånet førtidig er ikke lurt. Det er billig, og dessuten den eneste gjelden som strykes om noe skulle skje (altså noe fatalt, i bokstavelig mening).

    Jeg lever også godt med tanken på at det skulle bli litt igjen. Først og fremst handler det om den frihetsfølelsen som var fraværende da jeg studerte. Brent barn både lukter svidd og skyr ild.

  14. Weinberg sier:

    Makronivå, ja. Hva den enkelte bør gjøre er neppe en sak for økonomiprofessorer. I tillegg er det jo helt sikkert et element av etterpåklokskap inne i bildet her. Hvorvidt eller hvor mye det var lagt vekt på usikkerhet, konjunkturer og risiko aner jeg ikke, det var en av disse tekstene jeg suser forbi og tenker «dette hadde sikkert vært interessant å lese, men jeg har hjemmeeksamen, så jeg nøyer meg med et raskt sveip.»

  15. Iskwew sier:

    Det høres ut som en særdeles god prioritering, Weinberg!

    Jepp, i mitt tilfelle er det i hvert fall en god del etterpåklokskap og dessuten blir man fort forsiktig av å ha eneansvar for små menn på 8 år.

  16. Håkon sier:

    [quote comment=»40681″]Håkon, å betale ned studielånet førtidig er ikke lurt. Det er billig, og dessuten den eneste gjelden som strykes om noe skulle skje (altså noe fatalt, i bokstavelig mening).[/quote]
    Ja, jeg tror vi er ganske enige om den saken. Lånekassas vilkår er bedre enn alle gjeldsforsikringer jeg har sett, og tegner du gjeldsforsikring på et vanlig lån blir det som et lite tillegg til renta.

  17. Iskwew sier:

    [quote comment=»40693″]tegner du gjeldsforsikring på et vanlig lån blir det som et lite tillegg til renta.[/quote]

    Det tillegget blir gjerne ikke så lite heller. Det er rimelig dyrt å være gjeldsforsikret. Jeg var i tillegg overforsikret. Det er jeg ikke lenger, heldigbis.

  18. Marina sier:

    Gratulerer! Uansett hva bankene sier er et avbetalt lån det eneste lånet man kan stole på.

    Og når det gjelder hva som skjer hvis man jekker opp livsstilen ved hjelp av forbrukslån, er det kanskje en ide å ta en titt på økonomien i USA for tiden?

  19. Iskwew sier:

    Takk, Marina!

    Jeg tror jeg skal fortsette med metodisk nedbataling av gjeld. Det kjennes helt greit.

  20. Marina sier:

    Det gjør nok det, ja.

    Tittelen din får meg til å lure på hva Lånekassa ville gjort hvis man nektet å betale studielånet? Ja, jeg vet de ville engasjert et innkassobyrå, men hva om det ikke er noe å hente? Tar de graden da, eller hva?

  21. Iskwew sier:

    Hehe, de tar nok eiendeler, gitt. Eventuelt blir det tvangsarbeide til inntekt for Lånekassen.

  22. Shoaib sier:

    Gratulerer. God følelse å være kvitt lånet tenker jeg.

  23. Iskwew sier:

    Ja, det er det jammen, Shoaib :o)

Top