I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I Dagbladet i dag skriver Professor Ole Didrik Lærum i en leserkommentar at forskningsjournalistikken som bedrives i norske medier står til stryk. Det tror jeg han har rett i, for det er ikke få ganger det åpenbart bare er muligheten til å lage en fyndig overskrift som styrer. Lærum skriver:
Jeg tror mediene undervurderer sitt publikum. Folk er interessert i forskningsstoff. De vil gjerne ha velskrevne, skikkelig gjennomarbeidete nyheter og artikler om forskningsresultater og sentrale vitenskapelige temaer.
Ikke minst er jeg sikker pÃ¥ at de har full respekt for at bÃ¥de eksisterende og nye kunnskaper mÃ¥ stadig revideres. De kan rett og slett ha stor interesse av det, og en velfundert debatt kan være opplysende for folk flest. Da hører det ingen steder hjemme Ã¥ presentere forskningsstoff pÃ¥ misforstÃ¥tt og grovt villedende mÃ¥te, – sammenrasket etter rekordsnar lesing, et kjapt nett-søk eller noen lynraske telefonintervju.
Og på min vei videre i nettavisene kom jeg over en slik sak. Den sto i VG, som fikk den fra DinSide Helse, som fikk den fra Reuter Health (en abonnementstjeneste), som fikk den fra Journal of marriage and family, som fikk den av forskerne Tanya Koropeckyj-Cox og Gretchen Pendell ved universitetet i Florida.
Overskriften i VG var:
Det er ganske snedig at de til den overskriften har brukt bilde av en kvinne. Har de dårlig tilgang til bilder av menn med barn?
Videre sto det i VG (kopiert fra DinSide):
Det er ikke kvinner, men menn som har vanskeligst for å godta et liv uten barn, ifølge en ny studie.
Det er amerikanske forskere som har kommet fram til de noe overraskende funnene. Utgangspunktet er to nasjonale studier som omfatter mer enn 12.000 kvinner, ifølge Reuters Health.
Jasså, tenkte jeg da. Ved hjelp av en studie som omfatter 12.000 kvinner, har de altså kommet frem til at menn i større grad enn kvinner misliker barnløshet. De har kommet frem til det uten å intervjue menn? Det virker da snodig. Er dette da kvinners oppfatninger av hva menn mener, eller hva er det?
Jeg gikk til Reuter Health. Der kom jeg ikke lenger, for der må du abonnere. Men jeg fant etterhvert frem til publikasjonen der dette var utgitt. Det er imidlertid også et sted der du må betale, så jeg fikk bare tak i et utdrag:
Acceptance of childlessness has increased since the 1970s, with women reporting greater acceptance than men. Using the National Survey of Families and Households (1987 – 1988; N = 10,648) and the General Social Survey (1994; N = 1,395), we examined this gender gap as it relates to both structural and sociocultural factors, including religion, gender attitudes, and other attitudes about gender and family.
Aha. For det første står det ikke noe om at undersøkelsene bare omfatter kvinner. Noe den vitterlig neppe kan gjøre om den sier noe om menns holdninger. For det andre er ikke dette nye tall, det er tall som er 20 år gamle for hoveddelen. Den andre undersøkelsen er 13 år gammel.
Dette grunnlaget bruker altså VG til å:
Jeg tror Lærum har helt rett. Forskningsjournalistikk i norske aviser er så dårlig at det er til å grine av. Og i utgangspunktet skal man ikke stole på en eneste artikkel som viser til forskningsresultater uten å sjekke kilden både en og tre ganger.
Kort sagt: Tro ikke på noe som står i en nettavis eller en tabloidavis før du har sjekket en del ganger og gått til kilden.
Dette er jo ingen overraskelse. Det er jo overskriftene som selger, så vel i nettavisene som i papiravisene.
Avisenes formål er ikke lenger å opplyse, eller drive kritisk journalistikk, det er å tjene mest mulig penger til sine eiere.
Dagbladet og VG har vært der lenge, nÃ¥ syns jeg Aftenposten begynner Ã¥ komme etter 🙁
Ja, det virker slik, Goodwill. Og jeg tror ikke det er noen motsetning mellom seriøsitet og det Ã¥ tjene penger, nødvendigvis. Se bare pÃ¥ Dagbladet – jo mer tabloide de er blitt, jo mindre kjøper folk avisen.
Aftenposten pÃ¥ nett har kastet seg litt pÃ¥ bølgen de ogsÃ¥. Jeg tror ikke de har gjort det i samme grad i papiravisen – men det er vel kanskje neste skanse?
Jeg er ikke sikker. Det har nok noe med hvor annonsørene er, og hva slags annonsører de har i de ulike mediene. Jeg tror kanskje Aftenpostens papirutgave kan holde skansen som et sted for å gå mer i dybden.
Dagbladet har forresten sine lyse øyeblikk de ogsÃ¥, pÃ¥ papir. Satt pÃ¥ toget mellom Oslo og Hamar i gÃ¥r, og koste meg med et innstikk med noveller av Karin Fossum. 🙂
Eller hva slags målgrupper man tror man treffer i ulike medier.
Personlig tror jeg folk blir drittlei lettbente helseartikler uten fundament, i hvert fall.
Dagbladet har noen lyse øyeblikk, innimellom. Det har VG også, som for eksempel kjørte bredt fokus på ME i fjor.
Men utover det… *ugh*
Og jeg tror nettavisene generelt er verre enn papiravisene.
Hver gang Dagbladet kutter i staben og annonserer at de skal bli en kulturavis, så dukker det opp en pupp eller to på neste dags forside. Det skaper selvsagt troverdighet.
På nett er vel Magasinet-artiklene de eneste som kan være verdt å ta seg bryet med å lese. Angående VG Nett, så får de jo vanvittig mange treff. Mye forklares nok med de hyppige oppdateringene, men jeg har alltid en liten frykt for at VG ikke undervurderer folk og faktisk gir dem det de vil ha.
Om noe skulle se interessant ut er det bare å legge på jakt etter et abstract eller en artikkel på et anerkjent nettsted for å se om det er noe i det.
Det er om å gjøre å sjekke kilder, ja. Spesielt der ting har gått fra nettsted til nettsted, uten at noen har sjekket.
Magasinet-artiklene til Dagbladet er gode innimellom. Men de har den samme profilen p̴ en del av artiklene der ogs̴ Рsex selger hvasomhelst, alt kan vinkles mot sex etc.
Jeg har sett mange artikler i nettaviser som later til å være kopiert fra utenlandske nettaviser, oversatt med babelfish, og så publisert sammen med et bilde som ikke har noe med artikkelen å gjøre men har en naken pupp eller noe annet fengende.
Forskningsartikler er selvsagt ikke noe bedre, og helst skal det vinkles slik at man kan legge til noe dumt om kjønnsstereotypier og så mye sex som mulig.
Det finnes sikkert mennesker som foretrekker denslags, men jeg tror de fleste som leser det bare kjeder seg.
Det mest alvorlige med dette er at folk mister tiltro til forskning. Jeg ser f.eks. stadig bloggere som latterliggjør forskere og forskningsprosjekter pga. merkverdige oppslag i media.
Ikke sånn å forstå at det ikke forekommer useriøs forskning eller fusk, men jeg tror at det i de aller fleste tilfeller dreier seg om misforstått eller spekulativ formidling fra medias side.
De gangene at det er selve forskningen som ikke holder mål, blir naturligvis dette imøtegått og korrigert av andre forskere i ettertid. Men det kommer sjelden i avisen.
Marina, det er så mye dårlig at det er skremmende. Og det er til tider veldig, veldig spekulativt. Det er provoserende, og jeg kommer til å fortsette å skrive om det. Dessverre er det mange som leser mye rart, som er vinklet mot forskning på helse, for eksempel, med stort alvor. Da kan det være farlig også.
Abre, den leserkommentaren jeg linket til var ganske tankevekkende. For selvsagt kan forskere ta feil, det må det være rom for. Og når mediene så kaster seg over det og skriver sine tanketomme artikler, så ender vi med å mistro til forskning.