Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Rett i teorien. I praksis: umulig

Jørgen Lorentzen snakker i dagens Aftenposten om at skolen og leker er de siste kjønnssegregerte arenaer. Nærmere bestemt er fokus på barnebursdager. På barnebursdager er det gjerne slik at gutter inviterer alle gutta i klassen og jenter inviterer alle jentene i klassen. Dette har Lorentzen følgende utbasunering om:

«En regel om at bare jenter eller bare gutter skal få komme i bursdager, er like diskriminerende som å invitere bare de rike eller de hvite barna.»

Du verden, sier jeg da. Det var da voldsomt. Nå er jeg enig i at det selvsagt er av det gode at små kvinner og små menn gjør ting sammen, men akkurat når det gjelder de barnebursdagene ser jeg for meg et ganske uløselig problem.

Altså; selv i Bærum er det noen av oss som bor på 70 m2. Kan dere alle forsøke å se for dere en bursdagsfeiring, la oss si da Tigerungen ble 8, med 27 barn på 70 m2, mens det skal spise pølser, drikkes brus, spise sjørøver-sjokoladekake, motta og pakke ut presanger, og leke? Hvor mye tror dere er igjen av de 70 m2 og møblene i dem etter et par timer? Synes dere man kan kreve at gjestenes foreldre skal dekke oppussingskostnader? Leie vaskebyrå etterpå? Dekker dyreforsikringen varige skader på katters ve og vel etter ublidt møte med 27 8-åringer? Hvem skal passe Tigerungen når hans mor havner på nervesanatorium i etterkant? De andre foreldrene? Skolen? Kjønnsforskere på UiO?

Ikke det, nei?

Så kan man selvsagt arrangere festen på Hoppeloppeland eller noe. Det koster da fort 5.000 kroner pluss, men der er det egnet for arrangementer med 27 barn. Imidlertid synes jeg det blir veldig mange penger for bursdagen. Jeg synes ikke det er noe alternativ jeg kan gå for, rett og slett, det var dyrt nok for halvparten. Siden det også skal arrangeres familiebursdager og mor dessuten skal kjøpe presanger.

OK. Da kan man altså ikke invitere alle de 27. Man må dele klassen opp. Hvordan skal man gjøre det?

  1. Man kan invitere enten alle guttene eller alle jentene
  2. Man kan håndplukke. Tigerungen kan altså si at Per og Kari får være med, men ikke Jens og Anne. Neste gang er det Tigerungen som ikke får være med.
  3. Loddtrekning av halvparten av klassen
  4. Ikke arrangere bursdagsselskap

Som jeg ser det er alternativ to et veldig dårlig alternativ. Det er Tuppen og Lillemor-varianten av oppdeling. «Du få’kke leke mer i våres gård» og så videre. Den synes jeg er mye mindre OK enn å dele opp etter kjønn.

Alternativ tre er heller ikke spesielt godt – for da kan du banne på at en av de Tigerungen virkelig vil ha i bursdagsselskapet sitt, ikke trekkes ut, og da blir det hyl og skrik og veldig leit for dagens hovedperson.

Alternativ fire er rett og slett ikke et alternativ en forelder (med vettet i behold) i det hele tatt vurderer. Tigerunger skal feires med brask og bram, og sånn er det med den saken.

Dermed sitter vi igjen med alternativ en, som er å dele klassen etter kjønn til barnebursdagen.

Jeg anser ikke det som å være på linje med rasediskriminering. Dumt, kanskje. Bedre om alle fikk komme, kanskje. Men siden vi ikke er krøsuser med digre hus alle sammen, så må det bli slik. På Tigerungens skole er håndplukking heldgivis absolutt no-no. For det er ganske brutale saker, som jeg håper barn slipper å utsettes for til de er mye, mye større.

At skolen deler etter kjønn i andre sammenhenger, er et større problem. Skolen bør definitivt se barna som individer og ikke kjønn. Og det har nok Lorentzen rett i at de ikke alltid gjør. Det bør det tas tak i.

Men å slutte med kjønnsdelte barnebursdagene tror jeg er ganske umulig.

Print Friendly, PDF & Email

Tagget med: , ,

29 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Anne sier:

    – I mitt arbeid ser jeg to områder av samfunnet som henger etter i likestillingen. Leketøys-industrien er det ene, skolen det andre, sier Lorentzen.

    Joda, enig i det. Men hva med å holde beina littegranne på jorda her? Er virkelig deling av barnebursdager det verste? Når så å si samtlige foreldre, inkludert oss feminister, ser det som en praktisk løsning på et praktisk problem?

    Når det er sagt, så kan man jo jobbe litt med den andre problemstillngen – og legge vekk prinsesse- og Barbieeffektene på jentebursdagene.

  2. Cirkelin sier:

    27 elleville på 70 kvaderat er nok neppe verken katte- eller mødrevennlig og frarådes på det sterkeste!

    Et par års tid har man her i huset etter jubilantens bestemte ønske hatt rene guttebursdager. I en viss alder var man (altså jubilanten) nemlig av den oppfatning at jenter var lusbefengte og jentelus ville man slettes meg ikke ha!

    Til 11-års dagen hadde dette gått over og ønsket var å ha hele klassen. Heldigvis leier skolen ut klubben for kr 300 og poden mente at fellesbursdag med en klassekompis var veldig greit. Win-win situasjon, han fikk be hele klassen og mor fikk noen å dele moroa (les arrangement og utgifter) med.

    Det våset denne forskeren kommer med tyder på at han har tilbragt alt for mye tid nedgravd i teori bak et skrivebord og alt for lite tid med å lage egne barn som kan lære han noe om barns oppførsel i praksis. Da ville han ha skjønt at forskningsresultatet hans kanskje var noe tvilsomt sett fra unge bursdagsbarns side!

  3. Iskwew sier:

    Jeg synes også det er greit å holde bena på bakken, Anne. For jeg kan ikke skjønne at det er barnebursdagene som er det største problemet. Jeg tror egentlig ikke det er flere alternative arrangementsformer enn de tre jeg nevnte, og ingen av dem er spesielt tiltalende. At det er masse annet man kan gjøre, det er jeg enig i. Lekemarkedet er jo helt ekstremt kjønnsdelt.

    Cirkelin, det er også lusbefengte jenter i Tigerungens klasse, og jeg tipper det kommer til å vare noen år til. Men tidsnok går jo det over, og da kommer ønsket om hele klassen på bursdag. Og da er det gjerne så store at det er mulig å beholde kontrollen også. Det arrangementet du beskriver høres brillefint ut.

    Lorentzen sier normal mye fornuftig han, men her bommer han altså.

  4. Håkon sier:

    Jeg tror jeg foretrekker Iskwews argumenter framfor Lorentzens ideologi når det gjelder praktisk gjennomføring av bursdagsselskap, og satse på at folk er såpass ulike at det ofte vil finnes noen få i en klasse som kan invitere alle. enten fordi de har rikelig plass eller god råd, eller fordi de er veldig enige med Lorentzen.

    Ca 27 bursdagsfeirende 8-9 åringer på rundt 70 m2 har jeg vært med på, og for å gjøre historien kort måtte jeg reise hjem med en fingertupp i løs vekt og avsluttet kvelden med en tur innom sykehuset. :o)

    Når det gjelder skolens egne aktiviteter bør derimot forutsetningene være til stede for å følge opp det Lorentzen sier om å ikke bruke kjønn som en enkel måte å dele opp en klasse, men jeg aner ikke om dette egentlig er noe stort problem i dagens skole.

  5. Iskwew sier:

    Jeg tror deg virkelig på at det endte med fingertupp i løs vekt, Håkon. Det blir relativt voldsomt. Jeg hadde 16 da han ble 7, riktignok leide vi SFO og riktignok gikk det noenlunde greit, men du verden! Det blir et pes.

    Han kan sikkert ha et poeng når det gjelder skolen generelt, og det kan godt være at det er hovedpoenget hans også – selv om Aftenposten har vinklet det annerledes. Hvor stor problemet er, vet jeg ikke. Men vi har i hvert fall hatt gutteforeldremøter og sånt, siden det er gutter som lager bråk. Jeg tror jo slikt er med på å sementere forskjeller. Men har selvsagt vært flink og møtt opp. Etter å ha protestert litt :o)

  6. Flopsy sier:

    Jeg er helt enig i at barnebursdager ikke er hovedproblemet mht likestilling og den slags. Men likevel, jeg ser også noen problemer med å kjønnsdele invitasjonene. Det kan kanskje henge sammen med mine egne erfaringer.

    Jeg gikk på en liten barneskole, med 50 elever fordelt på 6 klassetrinn. Når man er så få, blir det til at gutter og jenter, små og store, leker mye sammen.

    Når det var bursdag ble enten hele klassen bedt, eller man håndplukket. Det er selvsagt lettere å be en klasse på 6 elever enn en klasse på 27, så jeg skjønner at det ikke alltid går an å få til.

    Men jeg har lekt mye med gutter opp igjennom min oppvekst, og ville nok følt det som veldig urettferdig at jeg ble utelatt fra en bursdagsfeiring til en av mine kompiser, fordi jeg var jente. For meg ville det være en mye verre opplevelse enn at jeg ikke ble bedt i bursdagen til en av de jentene på samme alder som jeg ikke hadde så mye med å gjøre.

    Poenget mitt er vel egentlig bare at det er vanskelig å være 100 % rettferdig i ett og alt, og at noen kan komme til å føle seg utelatt uansett hvilken «metode» man benytter. Håndplukker man , så sikrer man at de beste vennene blir invitert. Det er en slags rettferdighet i dette. Men samtidig risikerer man ved dette at enkelte elever ofte blir utelatt, og det er jo ikke noe stas.

    Min konklusjon må nok være at det er greit å dele etter kjønn, men jeg synes man kan tillate seg å gjøre unntak i de tilfeller der avkommet har en bestevenn eller to av motsatt kjønn. Da synes jeg de også bør inkluderes.

    Men som du sier, det finnes nok viktigere kamper å kjempe.

  7. 27 ville hester i ett og samme bursdagsselskap? Milde måne! Vi hadde 11 gutter nå sist, og det var nok. Og tro meg – hadde vi hatt med jentene i tillegg hadde de vært minst like ville.

    Sånn er det bare i den klassen. Herlige unger, men best i begrenset antall. Og når man først må begrense antallet syns jeg hovedpersonen bør ha i hvertfall litt å si om hvem som skal komme, og da er det bare slik at det er gutta som har høyest prioritet.

    Jeg ser ikke bort fra at det kan forandre seg med tida 😉

  8. tb sier:

    De kjønnsdelte barnebursdagene og lekteøysbutikker som er strengere kjønnssegregert enn et offentlig bad i Iran, er sammen med masse andre ting (som at jenta som har fått seg ny fiskestang og så gjerne vil være med på friluftsliv-gruppa i SEV, men som selvsagt havner på håndarbeid i stedet, for det var spå mange gutter som også hadde ny fiskestang) med på å sementere sosialt konstruerte kjønnsroller allerde fra tidlig alder. Våre kjære små får tidlig lære hva som er naturlig. Så jeg er helt enig med herr Lorentzen, som forøvrig er en både hyggelig og ikke så hel-dum fyr når det kommer til tenking om kjønn og slikt. (Å stmple ham som en våser er dypt urettferdig, faktisk!) Men jeg er jo også enig i at å ha hele klassen på besøk er umulig. Særlig når klassestrukturen er opløst, og trinnet består av 60 elever, som hos oss… 😉 Så vi velger alternativ to, dvs våre barn har faktisk insistert på det, de vil ha med vennene sine, og de er ikke Venner med alle på trinnet. Noen er bare bekjente. Sånn det er med oss voksne også; hvem ville vel bli pålagt å invitere 30 mennesker i bursdag, hvorav noen bare er bekjente? Så da får vi foreldre trå til så godt vi kan, og moderere tuppen&lillebror-effekten litt, lirke inn en og annen alternativ gjest også. Omtrent slik praktiseres det av alle foreldrene, kun et meget lite mindretall inviterer alle guttene/jentene, og da alltid til sånne lekeland-orgier. Men greier vi å få til kjønnsblandede seldskap; tja, en stund, men så har de søte små lært fra andre hva Naturen krever, og insisterer på å holde seg i kjønnsgettoen sin.. Og da er det gjort?

  9. tb sier:

    Lurer forresten av og til på om jeg vil leve lenge nok til å oppleve at en blogger sier noe positivt om en forsker? I alle fall om en saamfunnsforsker? 😉

  10. XmasB sier:

    Når jeg var en liten rakker selv var jeg bestevenn med nabojenta. Vi lekte hele tiden, og det var en selvfølge at jeg var bedt på alle bursdagsfester hun hadde, og hun på mine. Resten var typisk fordelt etter kjønn, mer eller mindre. De andre jentene lurte alltid på hva jeg gjorde der, men det var altså ikke snakk om annet. Jeg ser derfor poenget til Flopsy veldig godt.

    Når det er sagt er jeg som vanlig enig med deg, Iskwew. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, men heller en nødvendig praktisk løsning. Gruer meg litt til jeg skal arrangere mine første bursdagsselskap nå…

  11. Iskwew sier:

    Flopsy, jeg ser jo absolutt poenget, jeg finner bare ikke en løsning på det praktiske problemet. Jeg tror det hadde vært aller best om det var mulig å invitere alle sammen på bursdag, men det går bare ikke. Dessuten tror jeg det er spesielt til de blir en 11-12 år at det er umulig å ha et større arrangement, rett og slett fordi småtasser blir alt for ustyrlige. Det er i grunn som Cirkelin sier, etterhvert blir det annerledes.

    Goodwill (på toget), jeg synes nok 11 er omtrent så mange som det med rimelighet kan forventes at man inviterer. Sist var vi vel 13, tror jeg. Og ja, jeg tror nok det forandrer seg med tiden, med mindre jorda slutter å gå rundt sola eller noe :o)

    TB, jeg har ved flere anledninger uttrykt meg i svært positive ordelag om Lorentzen. Han har mye godt for seg, men akkurat her er det snakk om et ganske uløselig problem. Og det kan godt være noe Aftenposten har lagt større vekt på enn Lorentzen.

    Det er jo mangt og meget interessant når det gjelder både leker og utstyr. Sjekk bare forskjellen på gutte- og jentesykler, eller gutte- og jente-akebrett. Og for ikke å snakke om klær. Gutteklær og utstyr er laget for bevegelse, jenteklær og utstyr er laget for å se søtt ut. Da blir det selvsagt forskjell. Muligens er dette blitt bedre, men da Gullet var liten, og det er jo bare 10 år siden, var det i hvert fall slik.

    Bloggere har det med å gripe fatt i det vi ikke liker, eller det vi synes er dumt og inkonsistent :o) Noe skal vi jo «leve av».

  12. Iskwew sier:

    XmasB, ikke grue deg :o) Det går som regel bedre enn du frykter, og det fornøyde barnesmilet når den håpefulle sovner fullstendig utslitt, er verdt strevet.

    Dessuten har jeg oppskrift på verdens aller kuleste sjørøverskip-sjokoladekake. Da blir du i tillegg helt for evig. Den kan du få :o))

  13. tb sier:

    Lekbutikkene har bare blitt verre de siste ti, femten årene, altså de årene jeg har hatt unger. Barneklær også; holder på å bli, nei stryk det der med «holder på» og erstatt det med ER, så kjønnsdelte at det er langt over i parodien.

    For oss er problemet uløselig fordi ungene fra andre hold får så klare meldinger om hva som er naturlig, at de selv insisterer på kjønnsdelingen. (Selv om de få år før hadde bestevenner av alle kjønn, skjer det noen når de begynenr på skolen. Dels handler det om at de møter andre barn som har lært om naturens orden, dels handler det om at kjønn fortsatt er et klart skille og segresjonskriterium i skolen, samma faen.. skolen reproduserer ikke bare sosial ulikhet, den reproduserer også kjønnsroller, ofte ubevisst, men minst like virksomt for det. Dessverre. De kjønnsdelte barnebursdagene, eller lekebutikkene er selvsagt ikke hele årsaken, men de er viktige deler av helheten som bidrar til denne reproduksjonen, og gir gutter og jenter stadig mer snevre og innskrenkende kjønnsroller å gå inn i)

  14. Flopsy sier:

    Neida, jeg skjønner veldig godt at det blir umulig med hele klassen i bursdag. Hadde ikke vært plass til så mange her i heimen heller.

    Men likevel så synes jeg det er strengt å tenke bare gutter eller bare jenter, særlig hvis det finnes sterke vennskap på tvers av kjønnene. I min oppvekst hadde jeg som sagt mange slike, og jeg ville nok bli fornærmet om jeg ble utelatt bare fordi jeg var jente.

    Jeg skjønner jo også at det er kjedelig å aldri bli bedt i bursdag, og at dette kan være et problem om man skal håndplukke. Helt rettverdig blir det jo uansett ikke, og jeg synes personlig ikke at det er så veldig mye mer urettferdig å håndplukke enn å dele etter kjønn. Jeg tror ikke det er noe verre å ikke bli bedt i en bursdag til noen man ikke har som nær venn, enn å bli utelatt fra bestevenners bursdag fordi man har feil kjønn.

    Men ofte så løser det seg vel selv i den alderen, for som tb sier så blir de små fort presset inn i kjønnsrollemønsteret. Og det tilsier vel ofte jentelus og guttelus, dessverre.

  15. Håkon sier:

    [quote comment=»37707″]Jeg skjønner jo også at det er kjedelig å aldri bli bedt i bursdag, og at dette kan være et problem om man skal håndplukke.[/quote]
    Kjedelig kan fort bli ganske vanskelig for den som er barn. Fra den lille fliken av dagens virkelighet jeg har kjennskap til så kan det utarte seg til en slags vennskapsbørs. Antagelig er det store forskjeller fra skole til skole, og det som er en god og praktisk løsning på ett sted fungerer kanskje ikke like godt et annet sted.

  16. Flopsy sier:

    Kjedelig er nok ikke det mest dekkende ordet, nei. Dårlig ordvalg av undertegnede. Men jeg tenker likevel at hovedutfordringen der er å unngå mobbing og utfrysning i det daglige. Det hjelper lite å bli bedt i bursdag noen dager i året, hvis man er utfrosset ellers. Men det er jo kanskje litt på siden av postens hovedpoeng.

    [quote post=»1031″]Antagelig er det store forskjeller fra skole til skole, og det som er en god og praktisk løsning på ett sted fungerer kanskje ikke like godt et annet sted.[/quote]

    Det tror jeg er veldig riktig. Skoleklassene er av variabel størrelse, og klassedynamikken ulik fra klasse til klasse. Jeg tror uansett man kan være enig i at det er viktig å forsøke å ivareta alle unger på best mulig måte.

  17. tb sier:

    Slik jeg ser det, og slik jeg også har sagt det på foreldremøter på skolen til ungene, hvis noen konsekvent aldri inviteres i bursdag, er ikke det problemet, men et symptom på et problem som man primært må ta tak i på andre måter enn ved å invitere på bursdag. Da handler det sannsynligvis om en utstøtingssituasjon som man ikke får has på ved at offeret inviteres på noen bursdager.

  18. Håkon sier:

    [quote comment=»37723″]Slik jeg ser det, og slik jeg også har sagt det på foreldremøter på skolen til ungene, hvis noen konsekvent aldri inviteres i bursdag, er ikke det problemet, men et symptom på et problem […][/quote]
    Situasjonen behøver ikke nødvendigvis å være så enkel og tydelig som at noen konsekvent faller utenfor. Et eksempel er at det oppstør en kultur hvor det blir et viktig skille mellom dem som har hatt og de som snart skal ha bursdag. Det kan være litt vanskeligere å bli enige om at slikt har utartet seg til til en ukultur eller at det er helt greit.

  19. Victoria sier:

    27 elever er ganske mange, spesielt siden de etter å ha gått bort fra «klasser» og over til «basisgrupper», skulle ha færre elever. Hørte lenge snakk om at det skulle være mellom 12 og 15 (om jeg husker rett). Da vi bodde i Asker hadde de ikke fått til dette, men der vi bor nå funker det, selv om det er en forholdsvis stor by. Så nå har den eldste nettopp feiret bursdag, med alle sammen – både gutter og jenter. De er kun 15 og da blir jo alt en god del enklere 🙂

  20. Iskwew sier:

    TB, det er ikke lett å gå mot trendene, nei. Barn er jo opptatt av å passe inn og ikke skille seg ut. Alt er en del av helheten, leker, bursdager, skole og resten av samfunnet de beveger seg i.

    Flopsy, jeg synes i grunn den store forskjellen på å velge ut etter kjønn og å håndplukke, ligger i at kjønn (bare gutter/jenter) er et objektivt kriterium, mens håndplukkingen er en subjektivt et, som definitivt kan brukes til manipulering. Det ligger et hav av muligheter til manipulasjon og selvsagt å bevisst eller ubevisst såre.

    Håkon, jeg har sett eksempler på denne vennskapsbørsen allerede i barnehagen. Der måtte de betale med leker om de ville leke med noen av de populære. Tigerungen tok definitiv og klar avstand fra det, og lot være å bli med på spillet. «Du har integritet allerede», tenkte jeg da. For en liten mann på 5 år er det ikke lett.

    Og jeg tror du har helt rett i at dette sjelden er enkelt og tydelig.

    Victoria, 15 hadde vært overkommelig, ja. Men her er det altså fortsatt klasser, og 27 er bare ikke overkommelig.

  21. Sexy Sadie sier:

    Jeg ser for meg rot på de 70 kvadratmeterne….

  22. Iskwew sier:

    Bare bittelitt rot, ja… og katter som aldri kommer ned fra det høye skapet igjen :o)

  23. tiqui sier:

    Det som jeg umiddelbart reagerer på at det er en vesensforskjell mellom skolens aktiviteter og private aktiviteter som bursdager.

    Nivåfeilslutning!

    Skal man snakke om diskriminering – da forstått som forskjellsbehandling – må det jo være på et nivå hvor det er et ideal om likhetsbehandling. Skolen har en oppgave der det forventes å gi alle lik tilgang til læring og felles aktiviteter. Når det gjelder mulighet og tilgang til skolens aktiviter bør det ikke segregeres på kjønn eller på noen andre måter heller.

    Som privatperson er man ikke forventet eller pålagt å behandle alle mennesker som sine venner. Man har lov å velge sine venner, og man har faktisk lov å ikke være venner med noen. Man har også lov å være bare bekjent med noen.

    Skal man feire en privat bursdag, så må det ikke forveksles med en fellesaktivitet på skolen. Man må ha lov å be sine venner – både venner fra klassen, venner blant naboer-unger og venner fra andre kanten av byen, uten at man dermed er programforpliktet til å be hele klassen, alle naboer, eller alle som bor på andre siden av byen.

    Private aktiviteter og private relasjoner er et nivå hvor man ikke kan snakke om diskriminering. Det blir like absurd som å si at man diskriminerer om man ikke dater menn man ikke liker…

  24. Sexy Sadie sier:

    [quote comment=»37696″]Lurer forresten av og til på om jeg vil leve lenge nok til å oppleve at en blogger sier noe positivt om en forsker? I alle fall om en saamfunnsforsker? ;-)[/quote]

    Du, jeg mener bestemt å huske at jeg har rost en av dine arbeider en gang. 😉

  25. Marina sier:

    Jeg tror nok det er litt forskjell fra sted til sted, ja. Jeg vokste opp på et sted med lange distanser, dårlige veier, og mange foreldre som hadde viktigere ting å gjøre på ettermiddagen/kvelden (tenk bønder) enn å skysse ungene til bursdagsselskap mange kilometer unna hjemmet.
    Så det var vanligst å be noen få unger på egen alder som bodde i nabolaget, mens gode venner som bodde langt unna ikke ble invitert. Bare av praktiske årsaker, altså.
    Særlig vi som hadde fødselsdag på vinterstid fikk oftest nøye oss med små selskap, hvis vi fikk ha selskap i det hele tatt.

  26. Iskwew sier:

    Det er jeg enig i, Tiqui, men det er altså ikke «lov» å ikke invitere alle gutta eller jentene i klassen, ettersom jeg har forstått det. Så kan man selvsagt invitere flere, men der er det stopp.

    Ikke dater menn man ikke liker… ja det er selvsagt diskriminering! Mulig vi skal spørre noen kjønnsforskere om det. Hadde vært interessant å høre om vi bør bruke bursdagsprinsipp der og. That’ll be the day *ler*

    Marina, det er helt sikkert forskjeller, ja. Og personlig synes jeg en del barnebursdager er overdrevne så det holder. Jeg kunne godt tenkt meg noen geografiske/klimatiske årsaker til å gjøre det litt mindre.

  27. XmasB sier:

    Tar gjerne imot kakeoppskrift jeg. Foreløpig baker jeg sjelden noe mer avansert enn muffins med eplebiter i. Og en og annen krydderkake. «Æ kan bak.»

  28. Iskwew sier:

    Den skal du få, for det er en skikkelig suksessoppskrift. Riktignok bare utprøvd på guttebarn, men den funker sikkert på jentebarn også :o)

  29. Örn sier:

    Jeg synes Lorentzen her tar opp et interesant tema.

    Gutter har tradisjonelt lekt med andre gutter, piker likesá. Hvertfall nár man begynner i barneskolen. För skolen hadde fryktelig mange av oss en barndomsvenn av det motsatte kjönn som man gjorde alt sammen med og som man aldri tenkte pá som en pike/gutt men som en venn.

    Men sá gjennom skolen finner vi váre söstre eller brödre og «ekskluderer» det motsatte kjönn. Hvertfall frem til puberteten slár inn og vi er villige til á risikere jentelus for muligheten for á kassere inn litt klining. Og alt for ofte ser man et slikt skille fortsette á eksistere selv om det er noen romantiske/seksuelletiltrekningskrefter som skaper noe overlöpere. Og en slik polarisering ligger ulmende frem til en eller gang i videregáende.

    Dette er selvf0lgelig fryktelig generaliserende og klumsete oppsumert, men det er ikke utenkelig at
    dette skillet er med til á bidra til objektivisering av det motsatte kjönn og fremme et kjönnseksluderende kameraderi ikke ulikt gubbeveldene i váre styrerom.

    Jeg synes slett ikke det er en dum tanke at skolen og foreldrene pröver á legge til rette for at venskap bygges pá tvers av kjönn i de förste skoleárene.
    För relasjoner seksualiseres av den ustoppelige puberteten.
    Og ikke underbygge gruppetilhörihet med basis i kjönn.
    Jeg ser selvsagt de praktiske problemene med 30 manns barneselskaper.
    Men et spennende tanke eksperiment selv om jeg ikke har noen som helst vitenskapelig data til á understötte pástander og anntagelser.

Top