I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Det har vært noen slitsomme uker, og en slitsom bloggehelg. I tillegg har været vært grått og det skal mye til å få meg ut i busker og kratt på slike dager. Hva er da bedre enn å gå på kino? Ikke mye.
I dag har derfor Tigerungen og jeg vært og sett “Ratatouille” eller “Rottatouille” som den heter pÃ¥ norsk. Det var en film som kjentes som en ytterst smakfull film-gourmetopplevelse for bÃ¥de liten og stor. Den er godt laget, har en god og morsom historie, karakterer med personlighet, fjas og moro for bÃ¥de barn og voksne.
Det er altså historien om rotta Remy, som ikke er som de andre rottene i flokken. Han går på to ben for å ikke skitne til forpotene og sniker seg inn i huset til den gamle sinte damen for å se på mat-programmene til den berømte chef Gusteau. Han vemmes av sine rottevenner som spiser søppel.
Etter et lynnedslag skaper han en fantastisk rett bestående av kantarell og chevre, som bare mangler et lite snev av safran for å bli perfekt. Det ender med forferdelse da han sniker seg inn på kjøkkenet til den gamle damen for å ta litt safran. Etter en del kalamiteter ender han opp på Gusteaus restaurant, der han hjelper hans forsvunne sønn å lage mat ved å sitte oppe i kokkelua og dra ham i håret. Sånt blir det selvsagt kaos av.
Filmen inneholder rotter av ymse slag, en kvinnelig kokk av det tøffe slaget, knøttsmÃ¥ kokkeskurker, og en alldeles ubetalelig matkritiker ved navn Anton Ego, Critique I’nflexible Culinaire. Han er skurk helt til han fÃ¥r smake Remys spesial ratatouille og hensettes sukkende til sitt mors kjøkken.
Mottoet til salige (ja, han er det) Gusteau er “Alle kan lage mat”. Alle betyr ogsÃ¥ rotter selvsagt, og det bevises til slutt nÃ¥r alle gÃ¥r sin vei mens Ego sitter i matsalen. Da trÃ¥r smÃ¥ og store rotter til og lager mat til Ego og de andre gjestene.
B̴de jeg og Tigerungen lo godt opptil flere ganger, og det er i grunnen slik man vet om en tegnefilm sitter skikkelig godt Рler b̴de sm̴ og store er det hjemmeseier til filmselskapet. De er blitt flinke til ̴ legge inn ting som morer foreldre mer enn barn.
Nå vil Tigerungen ha ratatouille til middag, og det skal jeg da alltids få til. Om ikke annet kan jeg bruke Andreas Viestads oppskrift. Han hadde nemlig ratatouille og filmen ved samme navn som tema i Magasinet for et par uker siden. Viestad er begeistret for filmen han også:
Og på samme måte som jeg ikke ville nøle med å kalle Mikke Mus Kokebok for et mesterverk, «en leken og sanselig utforskning av skapertrang», er filmen «Ratatouille» alt hva Scott lover, og mer til. Filmen, som har premiere neste uke, er en tegnefilm om en rotte som liker å lage mat, av de samme filmskaperne som lagde «Toy Story» og «Monsters Inc.». Den er også noe så sjeldent som en av de beste matfilmene noensinne. Det var denne filmen «Babettes gjestebud», «Chocolat» og «Volver» varmet opp til.
Bon apetite!
Jeg leste at den skulle være bra for både voksne og barn. Sånn sett passer den nok utmerket for en barnslig voksen.
Jeg kan tenke meg en del ting som er bedre enn Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ kino. For eksempel Ã¥ se film pÃ¥ DVD, det er enklere og billigere og passer sÃ¥ledes en lat gnier ganske bra. Selv sÃ¥ jeg blant annet filmen C.R.A.Z.Y. pÃ¥ televisjonsapparatet akkompagnert av blant annet pizza og venter heller til “Ratatouille” kommer pÃ¥ DVD.
Ahhh ikke noe er da som Ã¥ se film i storsalen pÃ¥ Collosseum kino! Film er mye, mye bedre pÃ¥ kino enn pÃ¥ sofaen foran TV’en.
lyden av en bagett
Viestad kan få sagt det :o)
Jepp :o) Den artikkelen er av de beste han har skrevet.
Men lyden av en baguette har han fra filmen, altså. Du bør se den :o)
Har ikke sett filmen ..enda…,men gleder meg over god oversettelse av en morsom og treffende film-tittel.(jada…litt syklig nerd pÃ¥ sprÃ¥kopplevelser) 🙂
Å være syklig nerd på språkopplevelser regner jeg som et adelsmerke, PS. I så fall er Viestads eminente artikkel også å anbefale :o)
Egentlig har gÃ¥tt litt lei av data-animerte filmer (og foretrekker god japansk animasjon), men jeg skal gjøre et unntak for en film som framhever lyden av en baguette – og foretrekker Ã¥ se film pÃ¥ kino dersom de er satt opp visninger med originalstemmer.
De kjører den med originalstemmer pÃ¥ Colosseum i hvert fall – og jeg kunne godt tenkt meg Ã¥ se den i original ogsÃ¥.
Du skal bare se euforien over kantarell+chevre med en dæsj safran… ubetalelig :o)
Jeg og familiens niåring så den på fredag. Vi lo, begge to. Og ble sultne.
Ser visst bare animasjonsfilm pÃ¥ mine gamle dager, jeg.. 😉
Jeg ser ogs̴ stort sett bare animasjonsfilm Рog heldigvis liker jeg det godt.
Jeg tror jeg mÃ¥ prøve den kantrell/chevre saken… da ble jeg sulten ogsÃ¥ :o)
Skjønner veldig godt at du trengte Ã¥ gjøre noe annet…og kino var kanskje mer fristende enn det jeg gjorde – vedhogst? 😉
Ja, Goodwill, det var i grunn det :o) Dessuten har vi ingen trær med fellingstillatelse der jeg bor. Og naboene var vel blitt litt grinete om jeg gjøv løs på sakesløse trær med motorsag.
Dessuten tror jeg du er mye, mye flinkere til vedhugging enn meg :o)
Høres fantastisk morsom ut. Har sett noen klipp fra den og bestemte meg for at jeg SKAL se den. MÃ¥ bare fÃ¥r hjem poden fra høstferie først. 🙂 Takk for tips!
Bare hyggelig, Lothiane :o) Den er så absolutt verdt å se.
Hos oss var alle fornøyde – jeg fordi det ble mye ved av det, og naboene fordi de fikk tilbake kveldssola :-))
I så fall håper jeg det var de som spanderte rødvin?
:o)
[quote comment=”36965″]Du skal bare se euforien over kantarell+chevre med en dæsj safran… ubetalelig :o)[/quote]
Tja, det burde vel la seg gjøre å kombinere med en handletur i brød og ostebutikker, for ikke å snakke om at et av spisestedene i nærheten har en utmerket pizza med honning og chevre (og er sjefen på jobb så kan det vel bli en løsning med kantarell, safran og kvast rosmarin også).
:o)
Nei, så vel var det ikke, men vinlageret mitt er robust nok til ymse sprell på en lørdagskveld!
Der høres det ut som om du er i nærheten av noe som ligner en “cunning plan”, HÃ¥kon :o)
Goodwill, robuste vinlagre er veldig viktig å sørge for! Du vet aldri når du trenger det.
Gleder meg til denne filmen. Mine tre store unger og jeg er like barnslige, vi elsker animasjonsfilmer, så denne må sees. Aller best i original (bortsett fra Istid), men skjønner godt at Tigerunger o.l. vil ha norsk tale.
Ja, det måtte bli norsk tale. Men jeg kan godt tenke meg å se originalen også, altså :o)