I NY Times i går (og referert i norske nettaviser) står det en lang artikkel om en kvinne som har jobbet hardt, uselvisk og gratis for overlevende fra World Trade Senter 11.september 2001.
Tania Head har fortalt til overlevende, borgermestre, besøkende på Groud Zero og mediene hvordan hun overlevde da det sørlige tårnet falt sammen, selv om hun oppholdt seg over den etasjen der flyet crashet inn i tårnet. Det var bare totalt 19 mennesker som overlevde av de som var over crash-punktet. Hun har fortalt om skadene sine, om hvordan hun ble reddet av en ung mann som senere døde, og at hun mistet sin forlovede som oppholdt seg i det nordlige tårnet og ikke overlevde.
She had, she said, survived the terror attack on the World Trade Center despite having been badly burned when the plane crashed into the upper floors of the south tower.
Crawling through the chaos and carnage on the 78th floor that morning, she said, she encountered a dying man who handed her his inscribed wedding ring, which she later returned to his widow.
Her own life was saved, she said, by a selfless volunteer who stanched the flames on her burning clothes before she was helped down the stairs. It was a journey she said she had the strength to make because she kept thinking of a beautiful white dress she was to wear at her coming marriage ceremony to a man named Dave.
But later she would discover, she said, that Dave, her fiancé, and in some versions her husband, had perished in the north tower.
As a matter of history, Ms. Head’s account made her one of only 19 survivors who had been at or above the point of impact when the planes hit. As a matter of emotion, her story deeply moved audiences like college students to whom she spoke and visitors at ground zero, where she has long led tours for the Tribute W.T.C. Visitor Center for visitors including Mayor Michael R. Bloomberg, former Mayor Rudolph W. Giuliani and former Gov. George E. Pataki.
Siden 2004 har hun arbeidet for 911 Survivors network, siden 2005 som styremedlem. Hun har arbeidet utrettelig og uten lønn. Hun har guidet folk rundt på Ground Zero, og de som har hørt henne fortelle er blitt rørt av både historien og denne kvinnens store hjerte og inderlige medfølelse.
Det er bare det at ikke noe av det kan dokumenteres. Det er sannsynligvis en løgnhistorie fra ende til annen. Merrill Lynch, som hun sa hun jobbet for, kjenner ikke til henne. Familien til forloveden Dave kjenner ikke til henne. Hun er ikke skrevet inn på noe sykehus. Kvinnen som fikk gifteringen tilbake, finnes ikke. Hele den bakgrunnen hun har fremstilt at hun har, både fra 9.11 og tidligere, er det ikke mulig å verifisere.
Det er sannsynligvis løgn alt sammen. En løgn som åpenbart ikke er spunnet for å tjene penger. Slike har det vært flere av etter 11.september. Det har vært mange forsøk på å svindle til seg forsikringspenger, for eksempel. Men denne kvinnen har gjort alt gratis, så langt jeg kan lese artikkelen i NY Times.
SÃ¥ hvorfor?
Det blir jo bare spekulasjoner, men dette må være et svært ensomt menneske, med et liv uten mening. Her har hun funnet både mening og kameratskap. Her har hun funnet en mulighet til å bety noe. Hun har fått oppmerksomhet, hun er blitt intervjuet, hun har fått medfølelse og hun har betydd now.
Det ligner kanskje litt på Munchhausens syndrom, der en person finner på falske sykdommer eller skader for å få oppmerksomhet og omsorg fra helsevesenet. Men ikke helt det heller, siden hun i stor grad også har gitt omsorg.
Ikke vet jeg, men den tragisk og forunderlig historie er det. Hvorfor noen lager slike megalomane løgnhistorier er ganske uforståelig for oss andre, med normale grenser og normer. Tanken min er i hovedsak at dette på være et eksistensielt ensomt menneske, som på denne måten har kommet seg ut av ensomheten og funnet en mening. Det virker ikke som om det har vært noen onde motiver eller onde gjerninger inne i bildet. Hun har rørt mange mennesker på mange vis.
Det er en falsk lidelseshistorie uten onde hensikter. Får vi håpe, i hvert fall.
Denne historien fanget også min oppmerksomhet. Ikke minst fordi jeg hadde støtt på denne kvinnen i reportasjer om 9/11.
Jeg er ikke sÃ¥ sikker pÃ¥ at slikt – om det nÃ¥ er fabulerende oppspinn – utspringer av /ensomhet/. Her er det “merkeligere” ting pÃ¥ gang.
“My name is Tania and I’m going to be your tour guide today. I was there at the towers. I’m a survivor. I’m going to tell you about that.”
Merkelig at hun ikke har blitt avslørt før. Ikke minst på bakgrunn av beretningene om yrkes- og utdannelsesbakgrunn.
[quote post=”1012″]Det blir jo bare spekulasjoner, men dette mÃ¥ være et svært ensomt menneske, med et liv uten mening. Her har hun funnet bÃ¥de mening og kameratskap. Her har hun funnet en mulighet til Ã¥ bety noe. Hun har fÃ¥tt oppmerksomhet, hun er blitt intervjuet, hun har fÃ¥tt medfølelse og hun har betydd now.[/quote]
Iskwew, jeg tror du er inne pÃ¥ noe her. Damen blir gjerne oppfattet som Ã¥ ha et ideelt motiv. Det fortelles at jesuittene under inkvisisjonen hevdet at “hensikten helliger midlet”. I mitt hode skurrer det nÃ¥r hun bryter sÃ¥ totalt med det gode etiske prinsippet det er Ã¥ ikke lyve for Ã¥ nÃ¥ det (tilsynelatende) ideelle mÃ¥let hun har. Vikarierende motiv er en nærliggende tanke. PÃ¥ den annen side er det vanskelig Ã¥ fordømme historien hennes nÃ¥r en ser resultatet av det hun gjør. Det er vel ingen tvil om den PR-messige verdien av den oppmerksomheten hun har fÃ¥tt gjennom historien sin i det arbeidet hun gjør.
Erik, tror du ikke grunnen til at hun ikke ble avslørt før, er at vi ikke helt kan forestille oss at noen dikter opp en slik historie? Og at det å beskylde noen for å ha diktet det opp, om hun ikke hadde gjort det, er så graverende at vi ikke tør prøve en gang? Slike løgnere er dessuten som regel veldig gode til å overbevise.
CG, dette er virkelig en merkelig historie. Det ser jo ikke ut som om det har vært noen form for vinning for henne, annet enn anerkjennelse og oppmerksomhet. Og derfor er det vanskeligere å fordømme også, noe du merker i tonen i artikkelen i NY Times. Jeg har sett tidligere artikler om de som har forsøkt å snyte forsikringsselskaper, for eksempel. De har hatt en helt annen tone.
Men det å lyve på denne måten er jo uansett ganske så forkastelig. Selv er jeg hyperallergisk for løgn.
Jo, nettopp, Iskwew, spot on. Føy dessuten til den naturlige venerasjon man har overfor lidelser, tragedier.
NÃ¥r jeg sa “merkelig”, gikk det pÃ¥ at hun varierte historiene sine i dagslys: Gift-forlovet, fusjonsekspert-trainee etc.
Det er dette, at hun ikke holdt stødig kurs, som gir meg anelser om noe borderline-psykotisk-liknende. Jeg satt og leste historien, og tenkte: Jeg ville ikke ha avslørt henne; bare ha skjøvet henne vekk fra offentlig representasjon, stakkars. Og koblet inn terapi.
En av de mest interessante historier jeg har hørt på lenge, dette.
Ja.. det er en veldig merkelig historie, Erik. Men alle som omtaler henne snakker om alt det gode hun gjorde.
At hun trenger terapi er vel ganske sÃ¥ Ã¥penbart, ja. Men avisen kunne vel ikke la være Ã¥ publisere historien, til det er en “for god”. Det hadde nok vært bedre om den ikke ble brettet ut i all offentlighet i en av verdens største aviser, det er likevel sikkert.
En ganske utrolig historie dette, som viser at det er mer i menneskesinnet enn vi kan ane.
Jeg er enig med Erik her om at det kanskje hadde vært greit å ikke avsløre men hjelpe istedet.
Ja, det er sikkert, Goodwill. Og ja, det hadde nok være aller best å hjelpe, for hun trenger nok hjelp og det over ganske lang tid.
synes det er helt opplagt jeg. amerikanere har et sykelig behov for å bli berømte og komme på tv, og denne kvinnen så tydeligvis sin sjanse.
Ja, kanskje er det så enkelt, M? Men hun har gått over litt mer enn en grense.