I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Strengt tatt er det vel mange som har gjort det. Det har mistet nyhetens interesse, allerede, og det uten at noe strengt tatt har skjedd i det hele tatt.
De som i hvert fall har glemt den, og at det er vårt felles ansvar å gjøre noe med den i smått og stort, er Nye Sandvika Storsenter, eller skal jeg kalle det NyeSandvikaShoppeMerMerMerSenteret, kanskje? Grunnen til at jeg helt sikkert tror at de har glemt den, er blant annet det faktum at de tråkker til med innendørs skøytebane i senteret. Dette kan Budstikka berette i dag.
En del kjøpesentra i USA har slike baner, men etter det vi vet blir dette det første kjøpesenteret i Norge som får en slik innendørs skøytebane. Grunnen er rett og slett at vi ønsker å gi en fin opplevelse til ulike aldersgrupper som besøker senteret, sier senterdirektør Carl Christian Petersen.
Senterlederen vil ikke ut med den nøyaktige prisen, men sier at standard-prisen er omtrent en million kroner. Det jeg er litt mer opptatt av er driftsutgiftene. Nærmere bestemt hvor mye strøm det krever å holde en innendørs skøytebane i et kjøpesenter med is for å more de handlende så de handler enda litt mer. Mens vi andre altså skal skru ned temperaturen i stua og ta på oss ullgenser og ullsokker for å ikke fryse hjemme en mørk januarkveld med sprengkulde ute.
Jeg foretrekker bestemt å ha det litt varmere hjemme i vinterkulden i stedet for å kunne gå på skøyter når jeg er og handler i NyeSandvikaShoppeMerMerMerSenteret. Dette er en totalt unødvendig gimmick, sier jeg som kunde.
Barneparkering, derimot, er noe som alltid har trukket meg til det senteret. Noe annet en kjedelige kjedebutikker ville også være fint. Men skøytebane er bare tull. Bare tull, og det på en ganske provoserende måte.
Kall meg gjerne en kjøpefestbrems, men sånn ser jeg konseptet skøytebane inne i et kjøpesenter i 2007 med klimatrusselen hengende over oss.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Jeg har sansen for innendørs skøytebane som idrettsanlegg, da bygges de gjerne slik at overskuddsvarmen brukes til å varme opp kunstgressbaner. Det er i hvertfall bedre utnyttelse av energien, og bedre formål dessuten. Syns jeg.
Dette blir litt sm her på jobben min, hvor man sommerstid kjøler ned bygget så mye at vi må bruke strøm på panelovnene for å varme opp igjen til levelig temperatur. Midt på sommeren!
*urk*
Dette er jo ikke beregnet til å være noe idrettsanlegg akkurat, dette er jo bare fjas og moro.
Jeg vet ikke hvordan de skal få frosset isen, men noe sier meg at det gjerne kommer til å gå med noe strøm her.
Vi har lignende klimaanlegg her, forøvrig :o) Veldig artig konsept det der.
Martin Kolberg har i alle fall ikke glemt klimatrusselen.
Ideelt sett (og min utgangsverden er som kjent ideell) mener jeg vi burde hatt en skatt/avgift på utslipp av klimagasser slik som antydet i mitt innlegg. Dette ville i sin tur bidratt til å presse prisen på strøm opp til et nivå der strømproduksjonen ble bærekraftig.
Så kan du si at bestemor på 83 i leiligheten i Groruddalen faller utenfor når prisene øker, men det vil være en smal sak å bruke noen av avgiftskronene til å hjelpe dem som får problemer når prisen stiger (for opp må den).
Jeg regner med at senteret i Sandvika har regnet på om dette er noe kundene er villige til å betale for enten direkte eller indirekte. At noen (mange) synes det er unødvendig betyr da lite. Penger (i form av dyrere strøm), derimot, det betyr noe.
mvh
Nærings- og handelsministeren
Jeg tror nok mer penger kommer til å brukes på å varme og kjøle resten av kjøpegalskapssenteret enn hva som kommer til å bli brukt til å holde isen frosset, men uansett blir det jo bare mer sløsing.
Men hvis jeg tenker meg om, så er vel et miljøvennlig kjøpesenter litt selvmotsigende?
Hm…
Jeg antar at noen har glemt å fjerne svadafilteret etter valgkampen.
Weinberg, strømproduksjon er da vitterlig rimelig bærekraftig? De tjener jo penger som gress. Og i Norge får vi jo ikke direkte utslipp av strømbruk, som regel. Vi bruker jo vannkraft. Men alt henger i hop, og dermed må selv nordmenn spare strøm og kjøre mindre bil om vi nå skal bidra til å redde denne planeten. At det betyr lite for mannen fra KjøpeMerMerMerSenteret, det er jo åpenbart, og slik resonnerer jo de fleste. Til det går til hælvete.
Marina, det er nok en liten greie når det gjelder strømbruk, ja. Men det er jo så eksepsjonelt unødvendig. Og ja, kjøpesenter og miljøvennlig hører ikke helt til i samme setning.
HÃ¥kon, det tror jeg du har rett i :o))
Jeg tenkte på bærekraftig for miljøet. Miljømessig er jo norsk strømproduksjon ganske ren, men kombinasjonen av at vi har nådd en grense hva utbygging av vannkraft angår samt en stadig tettere integrering mot et internasjonalt strømmarked gir på marginen stadig mer forurensende strøm. En karbonavgift ville gjort det mindre ønskelig å produsere kullkraft og vridd produksjonen mer i retning av fornybar energi. Når penger er det eneste som betyr noe, så bruk det virkemiddelet.
Alt klimasnakket er desverre tull og tøys. Vi mÃ¥ produsere billig energi. SÃ¥ billig som mulig – og mye av den. Men vi mÃ¥ produsere den uten utslipp. Geotermisk varme for eksempel.
Bare utslippsfri energi som er billigere enn alternativer med utslipp kan fungere. Det vi gjør idag med økte avgifter er Ã¥ øke leveomkostningene – som fører til økte lønninger og etterhvert med et visst etterslep økte trygder – og null effekt.
Hvis alternativet er Ã¥ fortsette som før vil uansett de kapitalsterke – som for eksempel et kjøpesenter – bruke akkurat den energi de ønsker – mens bestemora vÃ¥r sitter og fryser.
Satt på spissen.
Ja Рog s̴ glemte jeg jo ̴ nevne at hvis vi produserer mye og billig ren energi Рs̴ kan vi jo g̴ i forkant i forhold til ̴ utkonkurrere for eksempel kullkraftverk ogs̴.
En satsing der vår rene vannkraft blir priset likt med et slags minste felles multiplum har jo ført til en situasjon der forurensende kraft er like konkurransedyktig som vår vannkraft.
Hmm
Hva med meg som ikke bryr seg katta i miljøet?
Og satser på at vi kan kjøpe oss ut av krisa dersom det skulle bli veldig ille?
Forøvrig så er jeg for et miljøtiltak:
Krav om at alle busser i Trondheim by skal være nyere enn fra 1990 for å få lov til å kjøre i rushet.
Enda bedre: alle mÃ¥ oppfylle Euro 4 kravene og minimum 20 % mÃ¥ gÃ¥ pÃ¥ gass…
Er jævlig å se de sorte strålene av eksos 70 talls busser slipper ut,
men sÃ¥ er det jo monopol i busstrafikken der sÃ¥ det gÃ¥r vel ikke ant Ã¥ gjøre noe…
Olds69
Økte karbonavgifter fører til at det blir mer lønnsomt å produsere miljøvennlig energi (som altså ikke får denne avgiften).
Dersom geotermisk varme hadde vært det billigste alternativet, ville den vært produsert i stor skala i dag. Jeg vet ikke så mye om akkurat det, men dersom det er lite karbonintensivt vil ikke prisen på produksjon av slik strøm gå opp når karbonavgiftene øker.
Når det gjelder kjøpesenter vs. bestemor så er det ikke noe problem at kjøpesenteret bruker strøm så lenge de greier å betale for den. Bestemor kan som sagt hjelpes med noen av de avgiftskronene som kommer inn. Jeg ser ikke helt hvordan dette ellers skal løses? Ved å appellere til kjøpesenterets moral?
NÃ¥ er det jo slik at økt oljepris fører til mer utvinning i dsgens situasjon – og det ser jo ut til at all strategi gÃ¥r ut pÃ¥ Ã¥ bruke mest mulig olje og gass – da er redusert forbruk uten annen effekt enn at de totale utslipp blir fordelt over større tid – og det betyr jo egentlig lite om de negative effekter pÃ¥ grunn av global oppvarming slÃ¥r til for eksempel 10 Ã¥r senere enn det ellers ville gjort.
En annen sak er at v̴re globale utslipp er p̴ vei opp Рikke ned Рslik at dagens strategi empirisk sett viser seg ikke ̴ fungere.
Tiden renner også fra oss. Nye indikasjoner viser at arktis er isfritt om 40 år. Det er vesentlig hurtigere enn tidligere analyser. Her har vi IKKE god tid! selv om det er mest behagelig å innbille oss at alt ordner seg.
Dessuten er det jo en absolutt logisk brist i argumentet om at økte karbonavgifter gir billigere alternativer i forhold til det som er CO2 fritt. Vårt eget vannkraftmarked fungerer jo nettopp IKKE slik, selv om det er CO2 fri teknologi.
Men om denne kraften blir billigere hjelper det ikke – all den tid vi aldri kan dekke behovet for hele verden med vannkraft. Miljøvennlig kraft kan kun utkonkurrere miljøfientlig kraft hvis vi bygger nok ut.
Geotermisk varme har null i utslipp og er økonomisk på høyde med vannkraft. Med andre ord svært konkurransedyktig.
At det ikke satses mer pÃ¥ geotermisk varme er faktisk for meg et lite mysterium. Poenget ligger sannsynligvis i at nye ideer normalt har lang inkubasjonstid – ogsÃ¥ fordi de eksisterende miljøene tjener sÃ¥ rÃ¥tt pÃ¥ eksisterende løsninger at ny satsing er lite interessant.
Energivalg er imidlertid like mye et politisk som økonomisk spørsmÃ¥l. Og det er selvsagt liten politisk vilje til Ã¥ sette tak pÃ¥ olje og gassutvinning – selv om det pÃ¥ sikt vil være svært lønnsomt Ã¥ investere i alternativ teknologi.
Økonomien tilsier at dagens produksjonsapparat blir utnyttet maksimalt før en går over til andre energikilder. Ulempen er selvsagt at da er det sannsynligvis for sent.
Idet metanutslippene fra dagens permafrostområder går igang for fullt er det umulig å stanse den globale oppvarmingen selv om vi mennesker skulle redusere våre utslipp til null.
Jeg har inntrykk av og til at noen tror jeg er IMOT miljøtiltak fordi jeg sier avgifter ikke fungerer.
Derfor: For Ã¥ gjøre det klinkende klart. Jeg er for omlegging til forurensingsfri teknologi – fordi det er det eneste som nytter. Vi har ikke tid til Ã¥ dille med Ã¥ tro at det hjelper med Ã¥ sykle til jobbem – selv om det selvsagt bidrar noe.
Poenget er at Norge st̴r for 2,5 prosent av verdens utslipp Рmen det innbefatter det vi PRODUSERER. det er ett fett om vi bruker det selv eller om vi selger det slik at andre kan bruke det.
verden mÃ¥ bort fra fossile energikilder – det er det eneste som nytter. I en perfekt verden med 100% dekning av vannkraft eller geotermisk varme (teoretisk ogsÃ¥ bølgekraft – solenergi, osv) kan vi faktisk bruke sÃ¥ mye energi pÃ¥ Ã¥ lage isbaener som vi vil.
Ikke det at jeg dermed sier vi bør sløse med energi – det er bare det at LØSNINGEN ligger ikke i om vi lar vær Ã¥ bygge slike ting.
Som vi alle vet – de som har rÃ¥d gjør det uansett – og skal vi subsidiere de som ikke fÃ¥r rÃ¥d til Ã¥ ha et “vanlig” forbruk -Ja, sÃ¥ fÃ¥r vi jo strengt tatt liten spareeffekt uansett.
Økt pris gjør det mer lønnsomt å utvinne olje fra for eksempel oljesand, det stemmer slik systemet er nå. Siden denne oljen er ekstremt forurensende ville en karbonavgift nok lagt akkurat denne Statoil-investeringen død. Olje (som jo er veldig billig sammenlignet med mye annen energi) ville blitt mye dyrere, og vi ville fått en vridning over mot mer miljøvennlige energikilder. Så kan du si at dette kommer til å ta tid, og det stemmer nok, dessverre. Spesielt dersom man ikke setter avgiftene høyere enn de burde vært i en lærebok. Store investeringer skiftes ikke ut over natten.
Det er et felles marked for all kraft. Siden prisen må opp, må også prisen på vannkraft opp. Poenget med en karbonavgift er at den blir lagt på kraftprodusenten. Vannkraftprodusentene kan fortsette som før mens de som driver kullkraftverk og produserer olje må betale. Dermed får de sistnevnte lavere marginer, som til slutt må bli lavere enn marginene ved for eksempel vindmøller, bølgekraft og geotermisk energi. Strømprisen generelt øker, det er en nødvendighet (gir også incentiver til mer energieffektivitet). Avgifter er svaret på dette:
[quote post=”995″]Miljøvennlig kraft kan kun utkonkurrere miljøfientlig kraft hvis vi bygger nok ut.[/quote]
Dersom geotermisk varme er konkurransedyktig burde det vært bygget ut mer. Alt annet strider mot enhver form for økonomisk fornuft. Det kan kanskje være en høy grad av usikkerhet per nå? Dersom avkastningen er høyere enn i petroleumssektoren vil ressurser over tid flyttes over til geotermisk varme. Men så er det et par ting som må huskes på i den sammenhengen:
– dess mer som investeres, jo lavere blir avkastningen etter hvert (de mest lønnsomme prosjektene tas først).
– petroleumsbransjen er en ufattelig dyr bransje Ã¥ investere og produsere i. Tidshorisonten er vanvittig lang. Det er noe av det som gjør det hele sÃ¥ vanskelig.
Problemet er altså at en så radikal omlegning tar lang tid. Jeg er realistisk pessimist av natur. Jeg tror mye kommer til å koke vekk i kålen også denne gang, men dette er for meg den riktigste måten å gjennomføre klimatiltak på. Men jeg tror vi har startet for sent og at det kommer til å bli inn i svarte dyrt å rydde opp.
Nå gikk kanskje alt dette litt fort, har litt dårlig tid (altså en viss fare for uklare formuleringer eller feil). Poenget er at vi, for å få til en vridning (og samtidig sikre staten inntekter), avgiftsbelegger alle karbonutslipp så høyt at de reduseres til et bærekraftig nivå. Det er det beste alternativet i teorien og jeg har til gode å se bedre forslag i praksis (og da ser jeg ikke på forslag om å forby olje og å appellere til moral som gode).
Det ble mye lengre enn jeg trodde, men ingenting er som en god meningsutveksling. Vel, nesten ingenting…
Dette er jo glimrende. Her har debatten gått mens jeg har vært helt uten nettkontakt i dag. Sånn skal det være.
Jeg skal lese alt nøye etterhvert. Men nå, fikse, ordne, lage middag etc.
Jeg har vært på Sandvika storsenter én gang, og det var jammen meg stort nok.
Jeg synes det er ille å se hvordan alle sentrene i Oslo og omegn har store planer om å utvide, utvide, utvide. Ski storsenter har est ut som en mastodont som har lagt Ski sentrum helt øde. Gågaten er tom. Ringvirkningene er betydelige. Litt lenger nord mot hovedstaden ligger mitt hjemsted, Kolbotn, som er i ferd med å forvandles til et eneste stort shoppingsenter. Grelt.
Det er godt mulig at senterlederen i Sandvika ønsker Ã¥ gi kundene en fin opplevelse. Men han sier ikke fortsettelsen: … en fin opplevelse, slik at kundene fÃ¥r lyst til Ã¥ kjøpe enda mer, slik at han og senteret tjener enda mer penger.
Skøytebanen vil sluke masse strøm, og det vil også alle de nye butikkene den nye delen av senteret. For ikke å snakke om alt hva et gedigent kjøpesenter vil medføre av økt varetransport, økt forbruk, økt avfall, økt trafikk rundt og til senteret og det som verre er.
Jeg liker å komme hjem med et nytt plagg eller en ny ting i handleposen. Men jeg klarer ikke å identifisere meg med SHOPPINGkulturen. Kjøpe for å kjøpe. Kjøpe for opplevelsens skyld. Shoppe og shopping er ufordragelige ord.
Men kjøpefesten kan ikke utarte ubegrenset. Heldigvis.
Jeg har ikke hjernekapasitet til å gå inn i energidebatten over, det har vært for mye jobb og styr i dag/kveld. Den er veldig interessant, men krever litt mer enn en sliten Iskwew.
Derimot må jeg si at er veldig enig med deg, Mads, i at denne shoppingkulturen er er ganske begredelig. I Brasil husker jeg at jeg gjorde store øyne da jeg oppdaget at folk gikk på søndagstur i kjøpesentere. Det var søndagens opplevelse der, for mange, både de som hadde penger til å handle og de som ikke hadde det. Der er vel ikke vi helt enda, men kanskje er vi det om ikke så lenge.
Jeg kommer ikke til å være blant de. Siden jeg egentlig hater shopping, og bare går rett på for å finne det jeg vil ha, og så ut igjen.
Som du sier, er det fint å få seg noe nytt innimellom, men det er virkelig ikke meningen med livet.
Jeg er enig i at avgifter på karbonbasert energi kan ha en effekt. Men bare hvis det finnes alternativer.
Det gjør det ikke idag rett og slett fordi hele energisystemet er sauset inn i en eneste stor smørje der atomkraft, kullkraft, vannkraft osv er i samme marked – og selv om vannkraft er bÃ¥de mer miljøvennlig enn samtlige alternativer OG vesentlig billigere Ã¥ produsere finnes det jo ingen incentiver i forhold til Ã¥ kjøpe vannkraft kontra kullkraft. Ihvertfall ikke økonomisk.
NÃ¥r det gjelder geotermisk varme sÃ¥ mÃ¥ det klargjøres at det jeg snakker om er “dry-rock” mantelvarme-anlegg. Dette er en forholdsvis lite kjent teknologi, selv om tanken er gammel. Poenget er at oljeboring til lands er vesentlig billigere (hvis vi ser bort fra klimakostnader) – og derfor ble det aldri satset pÃ¥ denne type teknologi.
Det er desverre ikke slik at logisk fornuftige – eller selv økonomisk fornuftige løsninger er førstevalget. Vi kjører hardt pÃ¥ oljeteknologi per idag, og fÃ¥ forsknings eller industrimiljøer ser pÃ¥ reelle alternativer til olje og gass.
Jeg ser ikke løsningen i avgifter. De har vi jo allerede – uten effekt. Høye nok avgifter vil nok ha effekt – først og fremst ved Ã¥ skape et klasseskille mellom dem som har rÃ¥d til energi og dem som ikke har det. Ã… subsidiere bruk av energi i en slik situasjon vil bare kortslutte effekten.
Hadde vi satt oss som mål å redusere utvinning av olje og gass med for eksempel fem prosent i året ville vi vært på god vei. For å kompensere vil vi nok måtte bruke mesteparten av oljefondet til å bygge ut og tilrettelegge for ny teknologi. Men alternativet er fort dyrere!
Alle signaler om klimaendringene går i retning av at ting skjer fortere enn forskerne trodde. Vi kan være nærmere en virkelig krise enn vi tror.
Tenk på det. Hvis vi reduserer utslipp med en prosent per år tar det hundre år å få nullutslipp. Da er oljen og gassen allerede oppbrukt og etter alt å dømme antarktis smeltet og de største byene under vann. Kraftigere lut må altså til.
Jeg har ikke hørt noen som realistisk tror en kan kutte en prosent utslipp per år ved å innføre avgifter alene.
Problemet er selvsagt at det er FOR lønnsomt å utnytte oljen og gassen. Det er som om vi er i en stor godtebutikk uten hemninger. Så lenge økonomien rår, vil vi ikke makte å gjøre de endringer som behøves.
Norge brukte penger fra pensjonsfondene til å finansiere oljeeventyret. Kanskje det er på tide å si nok er nok og finansiere et annet eventyr?
Jeg ser heller at vi bygger en ny verden med ny teknologi enn å seigpine oss med stadig høyere energipriser.
Geotermisk varme – som er dyrt Ã¥ bygge ut initiellt (dog billigere enn CO2 rensing og kjernekraft) – men som ikke medfører høyteknologi utover det vi allerede har skaffet oss i form av boreteknologi i nordsjøen kan koplet med hydrogen som energibærer skaffe oss elektrisitet (dampturbiner) – Varme (fjernvarmeanlegg) og flytende drivstoff til kjøretøy (ved produksjon av hydrogen). Muligens vil hydrogenproduksjon være mer effektivt ved bruk av bakteriekulturer.
En slik visjon er et utgangspunkt for realitetsorientering pÃ¥ siden av det vi tenker idag. Forskningsmiljøer mÃ¥ bruke tid – vi mÃ¥ selvsagt vurdere alle aspekter her – MEN hadde vi brukt like mye ressurser pÃ¥ dette som vi idag bruker pÃ¥ oljeindustrien ville vi allerede sannsynligvis kunne levere like mye energi til oss selv og vÃ¥re handelspartnere innen olje og gass som vi gjør idag – og det helt uten utslipp.
Verdt å tenke på.
En annen sak er at jeg – som tilhenger av den østerikske libertarianer-skole – overhodet ikke ser behovet for mer forbruk av ressurser i statens regi. Men det er en annen historie ;O)
(og hvis noen da lurer p̴ hvorfor jeg ikke vil la markedet styre utviklingen p̴ dette omr̴det Рs̴ er det fordi energipolitikk er nettopp det Рpolitikk. Det finnes intet reelt fritt marked i et system med konsesjoner og kvoter. Og markedet betaler heller ikke de egentlige kostnader ved forurensning Рde betaler (i den grad det er lagt p̴ avgifter) forbrukerne. Og forbrukerne kan ikke p̴virke et marked med politisk styrte rammevilk̴r)
NÃ¥ ble det langt… men dette er et viktig tema :O)
Alternativene skal presse seg fram automatisk når f.eks. oljeutvinning blir dyrere. Prisen på strøm går opp og alternative energikilder blir lønnsomme.
Hvordan tenker du deg separate markeder for ulike typer strømproduksjon? Dette er ikke noe problem med en karbonavgift. Si at kostnadsfunksjonene er slik:
Kullkraft: 300 + 60K
Geotermisk: 400 + 10K
der K står for Karbonutslipp.
For den del kan en sette “Kullkraft” lik Ã¥ sende fisk tur-retur Kina og “Geotermisk” lik Ã¥ bearbeide fisk innenlands.
Karbonavgiften per i dag er null sl ik at kostnaden for å produsere energi blir
Kullkraft: 300
Geotermisk: 400
og kullkraft er mest lønnsomt (eller å sende fisk til Kina).
Si at man innfører en avgift på 5, dermed blir kostnaden
Kullkraft: 600
Geotermisk: 450
og geotermisk (fisk i Norge) blir mest lønnsomt og ressursene flyttes over dit. Strømprisen er felles, men det blir mye dyrere å produsere forurensende strøm.
Å sette seg mål om å redusere produksjon av olje og gass er nok fullstendig urealistisk. Både fordi det er vanvittig mye penger i det og på grunn av sterke lobbyorganisasjoner. Nå er kanskje ikke en global karbonavgift troverdig heller, men kanskje mer trolig.
At bestemor på 83 får hjelp til å betale økte strømregninger oppveier ikke at industrien må betale mer og samtidig får incentiver til å produsere på en mer energieffektiv måte (jeg står på at jeg tror de fleste langt undervurderer styrken i økonomiske incentiver).
Jeg skal lese Hayek, har ikke fått gjort det ennå. Jeg er enig i at staten slett ikke bør bli større, men vi kan se for oss at økte avgiftsinntekter både berger miljøet og kan gi skattelettelser på andre områder. Tre fluer i en smekk?
Produsentene bør betale for det de forurenser. At de som ikke forurenser skal slippe avgifter er like naturlig.