Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Engler og demoner

09.09.07 i FilosofISK

demonpike.jpgHun kikket skrått bort på demonen som satt på venstre skulder og lo. Irritert mumlet hun noe om at den skulle tie stille, uten at det affiserte demonen synderlig i det hele tatt. Den visste bedre. Den hadde vært med henne i mange år, og kjente mønstrene hennes. Strengt tatt virket det som om den forsterket dem, når hun tenkte seg om.

Hun ristet på skulderen i et forsøk på å få den til å falle av. Som om demonen ikke hadde klør, noe den selvsagt hadde, som alle demoner. Den lo.

«Tror du det bare er å riste på skulderen, så faller jeg av?», spurte den mens den lo.

«Nei!», sa hun. «Men jeg vil ikke ha deg der. Du hører for pokker til i fortiden, ditt skrømt.»

englepike.jpgDa hun sa det, dukket den andre metafysiske skapningen opp, på den høyre skulderen. Engelen. Hun sukket.

«Skal dere nå sitte der og krangle igjen?», spurte hun. «I så fall finner jeg på noe annet. Drar en tur i skogen, eller noe.»

Demonen lo igjen, mens den andre så misbilligende på den.

«Du er en skikkelig drittsekk», sa den sist ankomne til demonen. «Hun prøver, og du er ikke akkurat til hjelp, din infame faen.»

«Snakk for deg selv», nærmest spyttet demonen. «Jeg er her for å hjelpe, like mye som du er. Det gjelder å beskytte seg, og der er ikke akkurat du til hjelp, din virkelighetsfjerne skydott.»

«Har jeg bedt deg om hjelp?», freste hun i retning demonen. «Du tror du vet hva som er best for meg, men der tar du feil. Det som skjedde før, skjedde før. Og strengt tatt er du Dronningen av selvoppfyllende profetier.»

Demonen mørknet, mens engelen smilte fornøyd der borte på den andre skulderen. «Javisst, det er demonen i et nøtteskall, det», sa den. «Hun får dumme ting til å skje, snarere enn å beskytte deg.»

«Utakk er verdens lønn!», freste demonen. «Jeg forsøker bare å verne henne, og dette er takken. Her kalles man både det ene og det andre. Jeg vet hva som er best. Det er best å være forsiktig. Å gå rundt å tro at alt er mulig, som du gjør, er jo helt håpløst. Du husker jo hvordan det gikk sist?» Demonen fikk et vitende uttrykk i det røde ansiktet.

Det var engelens tur til å mørkne. «Du er en dust uten forståelse for muligheter, vet du det?», sa den mens den skulte på demonen. «Livet er bare en selvoppfyllende profeti om du går inn for det – altså om du får være sjef. Rødt kler henne forøvrig ikke i det hele tatt.»

Hun sukket. De var så irriterende når de satte i gang med kranglingen sin. Det var som om de glemte henne helt, selv om de altså var en del av henne. De levde sitt eget liv, på hver sin skulder.

Hun gikk resolutt mot kjøkkenskapet. Der fant hun frem en flaske med Klorin. Med innbitt mine helte hun vann i en balje. Demonen forsøkte å gjemme seg i håret hennes. Den visste hva som var i ferd med å skje, og protesterte klagende, mens den forsøkte å påkalle de enkelthendelsene den var sydd sammen av. Men hun overså den fullstendig, og helte Klorin i baljen når vannet var passe varmt. Så tok hun resolutt tak i demonen, som i et siste forsøk på å unnslippe grep tak i smykket hennes. Men hun var sterkere. Før den visste ordet av det, lå den og plasket i klorvannet mens den bokstavelig talt bleknet. «Helvete!», freste den. «Jeg har jobbet lenge for å få denne rødfargen så klar og ren. Nå blir jeg for pokker ROSA!»

Engelen lo så den nesten falt av den høyre skulderen. Men latteren stilnet fort da hun beveget seg i retning av peisen, og hentet ut askeskuffen.

«Værsåsniiiiill!», ba den med sin vakreste stemme. «Ser du ikke hvor hvit, skinnenede og nystrøket jeg er?»

Hun skulte på den. «Det er ikke naturlig å være så hvit,» sa hun innbitt. «Du er ikke troverdig. Alle har flekker og askerester under neglene.» Og dermed tok hun tak i den og stappet den resolutt ned i askeskuffen, til ville protester og noe som sjokkerende nok hørtes ut som banning.

En stund senere sto en pjuskete og ganske rosa demon og det som så ut som en møkkete engel foran henne på bordet. Ingen av dem så særlig fornøyde ut. Selv var hun riktig så fornøyd.

«Om dere ikke snart begynner å samarbeide,» sa hun og pekte på demonen «så kommer jeg til å la deg ligge i klorinen til du er helt hvit.» Hun snudde seg mot engelen. «Og du kommer til å ligge og bakse i asken til du er grå som en katt i nattemørket.» Molefonkne krøp de to opp på hver sin skulder, og satte seg ned.

Noen minutters stillhet fulgte.

«Du….», sa engelen mens den tittet bort på demonen. «Rosa er ganske fint. Jeg tror rosa gir nok beskyttelse jeg. Fargen kler deg.»

Demonen smilte forsiktig. «Jeg liker deg bedre med litt gråtoner,» sa den til engelen, «du er mer troverdig da, og da trenger jeg ikke like mye rødt heller.»

«Der kan dere se», sa hun. «Det er jo utgjort at jeg stadig vekk må gjøre dette her, for at dere skal holde fred. Men det må jeg visst, og nå er det gjort. Kan dere nå holde fred, så jeg kan få gjort noe fornuftig?»

Hun snudde seg og skulle til å begynne på dette fornuftige hun ville ha gjort. Men tenkte seg om et øyeblikk, hvorpå hun smilte og sa:

«Dessuten er rosa og askegrått ganske fine farger sammen. Jeg tror den kombinasjonen kler meg ganske godt.»

etterbehandlet.jpg

Inspirasjonen til denne tråden fant jeg i går kveld, mens jeg så gjennom gamle filmer jeg overførte til iPod og tittet på denne filmen jeg lastet ned mens jeg bodde i Brasil.

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med:

4 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Goodwill sier:

    Fantastisk godt skrevet, Iskwew! Og nok en gang en tekst egnet for publisering for et enda større publikum enn i bloggen :-))

    Veldig illustrerende på at ingenting er enten svart eller hvitt. Det gjelder egentlig alle områder, ikke minst i politikken – jfr dagens valg. Det er ikke ett parti som klaffe 100% for noen.

    Heller ikke i den trivielle hverdagen er det svart/hvitt, enten/eller. Som regel er det heller både/og.

    Kanskje du skulle sende denne til Märtha, med tips om å ta med et demon-kurs i engleskolen sin? :o))

  2. Iskwew sier:

    Takk, Goodwill :o)

    Ikke noe er svart eller hvitt, nei. Og vi har de svart/hvitt kreftene i oss, men vi må jo forsøke å tøyle dem. De er til liten hjelp, rett og slett.

    Kanskje jeg skal sende den til Märtha! Kurs i «Oppdragelse av engler og demoner».

    😀

  3. Goodwill sier:

    Jeg tror kanskje de ER til hjelp jeg, disse kerftene som trekker oss i flere retninger. Jeg tror ikke vi blir lykkeligere av å la ett eneste tankemønster styre oss. Jeg tror vi er tryggere på valgene våre hvis vi har veiet for og imot, hørt argumenter for flere valgmuligheter – dersom vi er i stand til å sortere ut hva som er viktigst for oss.

  4. Iskwew sier:

    Hmm. De må i hvert fall være i noenlunde balanse for at de skal være til hjelp, er demonen mye sterkere enn engelen, og omvendt, så hjelper det ikke.

    Å forstå hva som er viktigst for oss, det er kjernen i veldig mye.

Top