Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Mannspanelet: Supperåd eller viktig samfunnsdebatt?

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om Mannspanelet til Karita. Det blir veldig mye på den ene siden og på den andre siden. I sum tror jeg at jeg er avventende positiv. Selv om jeg synes målsettingen er så løst fundert at jeg ikke helt skjønner hva det er de skal gjøre:

– Målsettingen med panelet er at de skal diskutere menn og likestilling, med hverandre og med andre. Målet er ikke minst å trekke debatten inn på arenaer der man kanskje ikke har diskutert likestilling, sier barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem.

Meg bekjent er det ikke definert noen leveranser fra dette panelet. De skal stort sett debattere fritt. Og dermed kan det vel defineres som en slags «Think-tank». Og det kan jo være en god måte å skape debatt på, i hvert fall.

Det er bra at menn mobiliseres til å debattere likestilling. Mange menn ser ut til å mene at det ikke angår dem. Ikke så rart det kanskje, siden det fortsatt er kvinner som har størst behov for likestilling. Dessuten mobiliseres menns behov for å behandles som subjekter og ikke objekter veldig fort så snart man snakker kjønn, likestilling og kjønnsroller. Menn vil sees som individer og ikke som kjønn. Forståelig nok, det vil jeg også, men kjønn er likevel et viktig aspekt ved oss som mennesker.

Sammensetningen av panelet er jeg litt i stuss over. Om du ser på de politikerne som er med, er det to fra høyre-siden. Torbjørn Røe Isaksen fra Unge Høyre og Andrè Oktay Dahl fra Høyre. Resten er fra den rød-grønne leiren. Så er det kreti og pleti fra Knut Haavik til Runar Døving. Døving trykker på alle knappene mine, forøvrig, men han er jo ikke alene i dette panelet. Mannsforsker Jørgen Lorentzen er med, heldigvis. Han har jeg den aller største respekt for. Det er dessuten noen næringslivsledere med, og det er bra.

Det har så langt vært en del tut og kjør fra paneldeltakerne. Haavik synes synd på barn med to fedre. Juritzen synes synd på dinosauren Haavik, og Juritzen har forøvrig vært høyt på banen siden han ble utnevnt. Blant annet skrev han en harmdirrende kronikk som svar på Henrik Syses humoristiske innspill om fedre på ferie med barna sine. Jeg tolket den som en humoristisk kommentar, som tildels var gjenkjennelig for meg, selv om jeg altså er mor og ikke far. Juritzen derimot tolket det som at menn trenger krisehjelp. I så fall gjør jeg også tildels det. Og Jan Kjærstad uttrykte at han er skamfull over å være mann. Det synes jeg ikke han skal være, og jeg tror ikke skamfullhet er et konstruktivt utgangspunkt. Milton Marx har skrevet om det.

To andre som har debattert og skrevet om panelet er Torbjørn Røe Isaksen og Audun Lysbakken. Begge er taleføre og jeg ser for meg at de kommer til å bidra med mye begge to.

Jeg ser at mange reagerer på at dette er et rent mannspanel, fordi kvinner må være deltakere i debatten om likestilling også. Og det skal vi selvsagt være, men samtidig tror jeg det er bra at det bare er menn, fordi det skal bli interessant og se hva slags agenda et rent mannspanel setter. At de gjør det på ganske fritt grunnlag, betyr at vi kan (understreker: kan) få bedre forståelse av hva menn synes er viktig når det gjelder likestilling. Det er hovedgrunnen til at jeg er avventende positiv til utvalget.

  • Barn og barnefordeling står høyt på agendaen. Og det er en viktig sak. Mange menn sitter med svarte-Per etter skilsmisse. Men jeg håper dette panelet også vil mene noe i forhold til de (mange) menn som slett ikke vil ta ansvar for barna sine.
  • Menn og skole er også en viktig sak, der jeg håper panelet kan komme med noen viktige innspill. Som jeg tidligere har skrevet om faller mange gutter utenfor i skolen, og det må det gjøres noe med.
  • Menn og vold/voldtekt er et tredje viktig tema. Dette er et av de områdene der menn i størst grad forlanger å behandles som subjekter. Fordi de selv ikke bruker vold, ønsker de ikke å diskutere vold og hvorvidt noe av årsakene til den ligger i mannsrollen. Det er forståelig, men lite konstruktivt.
  • Norsk arbeidsliv er svært kjønnsdelt. Menn og spesielt kvinner velger tradisjonelt. Dermed er det for eksempel vanskelig å få menn inn i skoler og barnehager.

Dette er noen av de sakene det skal bli interessant å debattere med menn og at menn debatterer seg imellom. Så får vi se hva som ellers kommer. Som sagt, jeg er positiv i utgangspunktet. Men redd det kan bli et Supperåd, uten at det kommer noe særlig konkret i det hele tatt.

Tiden vil vise om det blir samfunnsdebatt eller supperåd av det hele. Men jeg synes ikke det er behov for å latterliggjøre panelet. Det kan komme mye positivt ut av det.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

51 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Sugerør » Blog Archive » Plaster på såret | 17.08.07
  1. Undre sier:

    Jeg tror vel ikke målet for mannspanelet er at de skal finne opp noe nytt krutt, men å synliggjøre at menn må på banen?

    Nå har jo Haavik, som medlem av mannspanelet intet mindre, utmerket understreket behovet for å røske opp i en del gamle forestillinger om kjønnsroller med sine idiotuttalelser.

    (Jeg prøver å være positiv, men jeg synes det lugger at Karita ikke har sørget for å få inn en representant for mannlige studenter, og kanskje spesielt for mannlige studenter som velger å utdanne seg til kvinneyrker, inn i det mannspanelet. En representant med tilknytning til førskolelærerutdanning eller allmennlærerutdanning hadde gjort seg, og kunne vært en som kunne sette fokus på hvor mange sko trykker og vært langt mer aktuell for mannsrollen enn hva f.eks. Haavik noen gang kan greie å være.)

  2. Undre sier:

    PS: Jeg satte et spørsmålstegn etter første avsnitt. Jeg håper nemlig at rådet innser at de etter all sannsynlighet ikke kommer til å finne opp noe nytt krutt, men heller går inn for å være ambassadører for tematikken «menn må banen i likestillingsdebatten».

  3. Iskwew sier:

    De skal vel sette i gang debatt, ettersom jeg har tolket det.

    Det er egentlig fint at det er dinosaurer med i panelet. Synlige dinosaurer er bedre enn usynlige.

    Ellers er jeg enig i at det er mange som mangler, og det er et veldig godt poeng at det skulle vært noen fra skolen eller lærer-/førskolelærerutdannigen der. Det er jo et felt som bør få fokus.

  4. Undre sier:

    Ja, synlige dinosaurer er kanskje tross alt bedre enn usynlige. Jeg er bare litt redd for at det blir et kakleråd, for det tror på mange vis verken gagner menn eller kvinner.

    Men det skal jo bli spennende å se hva resultatet blir. Jeg har vel egentlig størst tillit til de mindre kjente navnene i det rådet.

    Og skolen skulle jo også vært representert, for det er det helt klart forbedringspotensial i forhold til sammensetningen av lærerkollegiet og hvordan undervisningen forholder seg til gutter og jenter og hvilke holdninger som blir tatt med videre.

  5. Iskwew sier:

    Jeg er positiv inntil det motsatte er bevist, i hvert fall. Så vil det jo vise seg hva som kommer fra panelet etterhvert.

    Skolen burde helt klart ha vært representert.

  6. Håkon sier:

    En av funksjonene til dette panelet er å komme med innspill til «verdens første stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling«, som jeg antar barne- og likestillingsdepartementets har ansvaret for å skrive. Det er jo egentlig en konkret oppgave så det holder, og krever jo ikke at disse mennene blir enige om noe som helst så lenge sammensetningen er bred og de diskuterer med relevante argumenter. De får det sikkert bare hyggelig ut over høsten.

  7. Iskwew sier:

    Akkurat. Det er selvsagt en konkret oppgave. Som jeg dessuten antar at andre også skal komme med innspill til… for ellers blir det vel en merkelig Stortingsmelding.

    Det skal bli spennende å følge med.

  8. Undre sier:

    Håkon: Det har du veldig rett i. 🙂

    (mvh Undre som tror Håkon, Goodwill og en del andre mannlige bloggere hadde vært noen av de best egnede til å sitte i et statlig mannsråd.)

  9. Iskwew sier:

    Det er jeg helt enig i, Undre! :o)

  10. Håkon sier:

    Takk for tilliten, men jeg tror vi skal klare å blogge oss inn i den offentlige debatten om det blir nødvendig :o)

  11. Iskwew sier:

    Og jeg ser ikke bort fra at det kommer til å bli nødvendig. Blogg i vei!

    :o)

  12. Sauegjeteren sier:

    Jeg skal innrømme at jeg ikke har satt meg inn i hva dette rådet er og består av, men hvorfor er kjendiser bedre enn andre folk til å være i et slik panel? Det ser ut som om det er en del av nevnte slag der, men jeg kan ta feil.

    Videre er jeg for likestilling i begge retninger, selv om det må tas hensyn til at det faktisk er forskjell på kjønnene.

    Og nå må jeg snart bort og sjekke Håkon, ser det ut for.

  13. Iskwew sier:

    Det er godt poeng, Sauegjeteren, men jeg tror Karitas fromme håp er at dette panelet skal bidra til å sparke i gang debatt blant andre folk. Som deg, Håkon og meg.

    Likestilling er av det gode :o)

  14. Håkon sier:

    Om idéen er at et panel med kjendiser og profilerte mennesker skal starte en offentlig debatt, så er det ingen god idé. Jeg ville nok foretrekke at en debatt startet med kloke eller innsiktsfulle ord framfor at den startet med kjendisers synsing og skvalder. På den annen side ser jeg nesten ikke på teve, så det kan jo godt hende at jeg tar feil.

  15. Iskwew sier:

    Jeg synes kanskje det er enda mindre av en god ide om det er fra dette panelet Karita skal få innspill til “verdens første stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling“. Da trenger hun i hvert fall kloke hoder, kunnskap og ikke kjendis-synsing. Da vil jeg heller at de skal sparke i gang debatt – noe de vel allerede har klart, noen av dem :o)

  16. Håkon sier:

    Nå vel, formuleringen «verdens første» legger vel på en måte lista, egentlig. :o)

  17. Iskwew sier:

    Ja, i grunn :o)

    Noen ganger blir jeg så utrolig fristet til å si noe mindre hyggelig om Karita. Men jeg skal forsøke å la det være.

    *sitter på hendene*

  18. Milton Marx sier:

    Det jeg ikke fatter i alt dette er at enkelte kvinner tydeligvis føler seg truet av at det oppnevnes et mannsutvalg uten kvinnelige føringer og uten noen definert dagsorden. (Det er ikke posten her jeg tenker på, men man finner jo harselas andre steder).

    Ellers er jeg enig i at man kan stille spørsmål ved hvem som er medlemmer i klubben. Jeg tror det er greit at det er kjendiser, sånn i utgangspunktet, men fremfor alt tror jeg det er viktig at det er folk som er villig til å ta jobben seriøst og legge ned litt innsats.

    Menn har jo holdninger til dette, og jeg tror det er viktig at de holdningene og synspunktene de har, kommer på bordet. Givetvis er det spredning mellom menns holdninger også.

    Noen ganger er det greit at det er bare kvinner i et forum, andre ganger bare menn og noen ganger er det en blanding som skal til. Den latterliggjøringen som man fra tid til annet ser, minner jo mest av alt om at noen frykter hva folkene i utvalget skal komme til å si, men det tror jeg ikke det er noen grunn til.

    La dem holde på, og kommer det noe positivt ut av det, er det fint

  19. Milton Marx sier:

    Var nettopp inne hos Morten Drægni, og leste en link der til et intervju med Kirsti Bergstø, leder av SU. Da felt det et par brikker på plass….

    Likestilling jo er lik med kvinnekamp,jo. Det hadde jeg glemt.

    Ned i skyttergrava, alle mann!

  20. Håkon sier:

    Bergstø har en pussige meninger om hvordan vi skal skape holdningsendringer, men det er sikkert mange menn som bare er glade for at de slipper å si noe i hennes debatt. :o)

    På den annen side er ikke formuleringen at panelet skal «gi menn en stemme i likestillingsdebatten» noe som omtaler et kjerneproblem når det gjelder likestillingsdebatten.

    Ut over at noen mener at menn på enkelte områder deltar for lite i den offentlige debatten så mener altså andre at menn bør delta mindre. Andre har synspunkter på hvilke spørsmål (eller var det svar) mannspanelet bør ta opp.

    Om ikke annet kan vi se fram til en offentlig debatt med mange originale utspill.

    Dette er det største angrepet på menns seksualitet siden andre verdenskrig.

    Så det var dét andre verdenskrig handlet om… :o)

  21. Iskwew sier:

    Milton, var det ikke du som sa at hele gildet skal koste 100.000? Det vil jo si at de ikke kan få godtgjørelse for innsatsen. Da bør dette være ildsjeler for saken.

    Når det gjelder kommentarer og harselas så tror jeg den kan ha å gjøre med fraværet av klarhet i hva dette panelet skal levere. Det hele er veldig uklart og da er det rom for harselas.

    Om de setter i gang debatter og får problemstillinger på dagsorden, så er det bra. Dermed ser jeg ingen grunn til å gå ned i noen skyttergrav. At det kan bidra til debatt om likestilling er jo det av det gode.

    Håkon, det hele er veldig uklart formulert :o)

    Jeg leste om denne filmskaperen i går kveld, og der kom det noen innspill jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke helt ser logikken i:

    «Menn må få lov til å være sexistiske og moralsk urimelige. Menn må få være horer og ufornuftige.»

    Jeg lurer på om det muligens er noe i vannet eller rødvinen eller sigarettene på Kunstnernes hus. Det var jo denne uken vi fikk høre at Priklopil, Natascha Kampusch kidnapper var offer for det romantiske kjærlighetsbegrepet.

  22. Håkon sier:

    Jeg tror jeg må ha sovet i timen da sykelig eiertrang ble det romantiske kjærlighetsbegrepet. Hva blir det neste?

  23. Iskwew sier:

    Det er nok en del av oss som har sovet i timen, ja. Eventuelt ikke vært ofte nok på Kunstnernes hus.

    Innenfor kunsten ser det virkelig ut til å være «Anything goes» som gjelder.

  24. Sexy Sadie sier:

    Jeg synes det her mannsrådet er litt merkelig sammensatt, i og med det at det kun er privilegerte kjente fyrer er med.

  25. Milton Marx sier:

    [quote post=»925″]På den annen side er ikke formuleringen at panelet skal “gi menn en stemme i likestillingsdebatten” noe som omtaler et kjerneproblem når det gjelder likestillingsdebatten.[/quote]

    Der er vi litt uenige. Jeg sitter litt med en følelse av at det har vært diskutert lite likestilling i Norge uten at kvinner har vært med som premissleveransører, samtidig som det ikke har vært sett på som suspekt med rene kvinnepaneler der man har ment at dette har vært på sin plass.

    Er man litt stygg, er jo det Bergstå sier at menn ikke må få komme til ordet – og dermed fremstår hun som en perfekt karikatur av den mannevonde kjerringa som har greid å tryne gubben sin i den grad at han er blitt en tøffelhelt. Kanskje SUs svar på Mor Nille.

  26. Iskwew sier:

    Jeg har ikke problemer med at det er et rent mannspanel. Dersom de har noe konstruktivt å komme med, og det vil tiden vise. De kan jo bidra til å nyansere debatten, og gjør de det, så er det veldig bra.

  27. -> erik ® sier:

    Mannspanelet, da, du verden. Jeg slapp å være med, heldigvis. Fordi jeg fremla attest på at jeg stort sett sitter og tisser, og da var Karita fornøyd. Med så mange homofile, eksentriske psykologer og politiske tillitsmenn med svart belte i feminisme, skjønte jeg at det var lurt.

    Men jeg grubler litt på dette. Vi er nå så feminisert at sannhet er erstattet med sensitivitet, fakta med følelser, individualisme med engasjement, moro med trygghet. Hva er det de vil ha oss til nå, tro?

    Vi klapper jo når man sier at kvinner er smartere enn menn, og buer når man sier det motsatte. Klapper når de sier at med kvinner i statsledelsen blir det ikke krig. (Ingen ser, heldigvis, at jeg klapper med kryssete fingre.)Jeg klappet til og med når de sa at gravid er sexy. Hva vil de mer, tro -?

    Klart det er problemer i verden. Men hva kan vel jeg gjøre med det, Karita? Sa jeg. Jeg er da ingen popstjerne.

  28. Håkon sier:

    Der er vi litt uenige.

    Uenighet er et godt grunnlag for diskusjon da. 😉

    Tror uenigheten ikke stikker dypt her, og det er uansett en kvinen som er premissleverandør for mannspanelet. Likevel, jeg tror ikke det er et kjerneproblem at menn ikke slipper til i den offentlige likestillingsdebatten. Det er dog forskjell på å slippe til, og å delta – og der kan vi nok bli flinkere.

  29. HvaHunSa sier:

    [quote post=»925″]Der er vi litt uenige. Jeg sitter litt med en følelse av at det har vært diskutert lite likestilling i Norge uten at kvinner har vært med som premissleveransører[/quote]

    Milton: Jeg har en (litt tåkete) følelse av at grunnen til dette, at kvinner ivrer etter å delta i alle likestillingsdebatter, er at det er en bred men uuttalt oppfattelse av at likestilling ikke er likestilling per se, men likestilling tilpasset kvinners behov som avviker noe fra mennenes. (Nå skjønte du kanskje plutselig det med tåkete?, klumsete formulert, men det er det jeg fikk til nå)

    I og for seg synes jeg ikke det er noe galt i denne indirekte innrømmelsen om at det faktisk er kjønnsforskjeller, problemet er at det ikke er uttalt.

    Nå snakker jeg ikke om de temaene som tar for seg krystallklare problemstillinger som likelønn osv.

    Men f.eks. kvotering av kvinner til styreverv.

  30. Iskwew sier:

    Det er jeg enig med deg i Håkon. Og ser frem til en endring på det. Der kan kanskje panelet være med på å starte noe.

    HvaHunSa, jeg er ikke helt sikker på at jeg skjønte hva du mente :o) Jeg skal ikek forsøke å tolke heller, men si at likestilling for meg, de siste 30 årene eller så, har handlet om like muligheter til å gjøre og være den man vil.

    Og at kvinner har vært opptatt av det, fordi vi ikke har hatt like muligheter.

  31. HvaHunSa sier:

    Isk: Ja, jeg forstår at jeg ikke ga særlig mening til kommentaren min, kan jeg unnskylde meg med at jeg var i en tåke av et migreneanfall?
    Det er jeg forøvrig ennå, så jeg skal holde meg unna innfløkte resonnement 😉

    Men jeg tror ikke på kvotering i likestillingssaker, bare i likeverdssaker, såpass kan jeg lire ut av meg. Så får jeg heller ha det til gode å forklare hvorfor senere. Med mindre alle her er enige med meg da.

  32. Iskwew sier:

    God bedring, HvaHunSa!

    Jeg er heller ikke tilhenger av kvotering, MEN jeg er veldig nær når det f.eks. gjelder å få menn inn i skole og barnehager, om mulig. For jeg tror det er noe som behøves, og ikke om 10 år. Men i dag.

  33. Marina sier:

    Selv er jeg litt skeptisk til endel påstander fra menn i likestillingsdebatten. Som for eksempel sytingen om barnefordeling etter skilsmisse.
    La gå det er kvinnene som «får» barna i de fleste tilfeller, men har noen spurt hvorfor uten å bare hoppe rett til fordommen om at dette er mannediskriminering?
    I USA har noen faktisk tatt en titt på fakta rundt denne problematikken, og de fant (igjen) at det faktisk er kvinner som diskrimineres mot, ikke menn.
    De fleste menn vil ganske enkelt ikke har barna sine og holder seg langt unna å foreslå at de vil ha foreldreretten til dem etter skilsmissen. Når menn nedlot seg til å be om foreldreretten, fikk de den nesten alltid.
    Og hvis det ble krangel av det, var det ikke grenser for hva som ble regnet som tegn på at en kvinne er en dårlig mor, som for eksempel at hun jobber hele tiden. En mann som jobber hele tiden er derimot en god forsørger. En kvinne som ikke har jobb kan ikke forsørge barna sine; en mann uten jobb har god tid til å ta seg av dem. En kvinne med god utdannelse er for egoistisk til å være en god mor; en mann med god utdannelse er en god rollemodell for barna, osv.
    Selv utroskap teller til menns fordel, ettersom elskerinnen kan «skape et hjem for barna». En utro kvinne er selvsagt en direkte skadelig innflytelse for barna.

    Jeg vet ikke om det er veldig annerledes i Norge, men det er kanskje lurt å se om fakta om hvorfor barnefordelingen er som den er, er tilgjengelig?

  34. Iskwew sier:

    [quote comment=»30562″]Som for eksempel sytingen om barnefordeling etter skilsmisse.
    La gå det er kvinnene som «får» barna i de fleste tilfeller, men har noen spurt hvorfor uten å bare hoppe rett til fordommen om at dette er mannediskriminering?[/quote]

    Dette er viktig, Marina. Det er slett ikke slik at vi kan hoppe rett fra det ene til det andre.

    Jeg har ikke sett noe forskning på dette her i Norge. Og det hadde selvsagt vært veldig interessant å se slik forskning. Det er stort sett bare anekdotiske bevis, så vidt jeg vet.

    Det jeg i hvert fall vet, er at andelen med delt foreldreansvar øker, og det tyder på at flere og flere løser dette på en ok måte.

  35. Tamen sier:

    Marina:
    Jeg vet ikke om språkbruken din er hentet direkte fra undersøkelsen du «refererer» til eller om det er dine ord og dine holdninger som skinner igjennom. Uansett synes jeg den er unødvendig antagonistisk [sytingen, de fleste menn vil ikke ha barna sine, menn nedlot seg å be om foreldreretten].

    Dersom menn generelt tror at systemet er imot dem i barnefordelingssaker så virker dette selvsagt avskrekkende mot det å prøve å få foreldreretten (helt eller delt) dersom moren ikke vil dele eller gi fra seg denne. Dette helt uavhengig om systemet faktisk har denne skjevheten eller ikke. Dette sett sammen med de kostnadene (både økonomisk og ikke minst psykisk) en slik prosess har kan forklare den lave andelen av menn som «nedlater» seg til å be om foreldreretten.

    Inntil 1998 fikk samboende mødre automatisk foreldreansvar alene ved barnets fødsel, fordi de i juridisk forstand var ugifte. Disse barna er 9 år og oppover i dag. Konsekvensen av dette var:

    Fedre kunne reise sak om å få felles foreldreansvar etter brudd, men i den tiden dette ville ta, ble barnet boende med mor. I neste omgang kunne stabilitet – som ville bety at barnet fortsatte å bo hos mor – bli tillagt vekt om saken ble brakt til domstol. Imidlertid viste det seg at svært få samboerfedre, og langt færre enn gifte, reiste spørsmål om barnefordeling for en offentlig instans. Kanskje mente noen at «slaget var tapt» på forhånd? Kanskje var det heller ikke en tanke som lå fedre nær, at de skulle ha eneansvar for helt små barn?

    50-60% av barn nå fødes utenfor ekteskapet, de aller fleste av disse innenfor et samboerskap. Dette sett sammen med at samboerskap brytes oftere enn ekteskap. Menn i denne kategorien kan oppleve at det er svært vanskelig å få hel eller delt foreldrerett pga. en lov som ikke ble avskaffet før 1998 diskriminerte dem som menn/fedre.

    87% av barn som bor med en forelder bor hos mor, 13% bor hos far. De fleste av de som bor hos far er barn mellom 13-17 (20%) mens det for barn 0-6 år er færre enn 10% som bor hos far.

    Du har helt rett på ett punkt, det hadde vært interessant og ikke minst viktig å få sett norsk forskning på hvorfor flest kvinner får foreldreretten, hvorfor så få menn «nedlater» seg til å be om hel eller delt foreldrerett.
    Jeg er ikke helt enig med deg om at når menn først «nedlot» seg å be om foreldreretten så fikk de den nesten alltid er et bevis på at systemet ikke diskriminerer menn (men heller diskriminerer kvinner som du antyder). En ensidig oppremsing av argumenter fremsatt av den ene parten i slike saker, uten å ta med argumenter fremsatt av den andre parten styrker heller ikke hypotesen din.

  36. Tamen sier:

    Tall og sitater i innlegget over er hentet fra
    SSB sin publikasjon Samfunnsspeilet.

    Jeg kunne godt tenke meg å se nærmere på den amerikanske undersøkelsen det refereres til – husker du hvor du så den eller hvor den ble omtalt?

  37. Iskwew sier:

    Nå ja, Tamen, jeg tror nok Marina reiste en viktig problemstilling – når hun sier «men har noen spurt hvorfor uten å bare hoppe rett til fordommen om at dette er mannediskriminering?» Det er det ikke nødvendigvis, og i hvert fall er det ikke noe jeg har sett annet enn anekdotiske bevis for.

    Det som ER sikkert er at flere og flere velger delt omsorg for barn etter skilsmisse. Det som også er sikkert er at mange menn føler at de har fått en dårlig deal. Det gjør mange kvinner også, som blir stående helt alene med ansvar for barn fordi noen menn ikke vil ha med barna sine å gjøre. Dette er en meget komplekst problem, det er slett ikke svart hvitt. Og vi vet ikke nok, så langt jeg kan se.

  38. Tamen sier:

    Som jeg sier så er jeg ikke uenig at det er noe det hadde vært interessant og viktig å se forskning på. Men jeg reagerte på hennes bruk av ladede ord og den implisitte argumentasjonen om at dersom menn bare nedlot seg til å spørre om foreldrerett til de barna (som de fleste egentlig ikke vil ha) så ville de aller fleste av dem få det (og at det dermed er snakk om at kvinner diskrimineres). Som du sier så er det ikke enten eller. For de kvinner du nevner som får en dårlig deal så burde det jo være positivt at stadig flere menn ønsker å delta aktivt i ansvaret for barna også etter et samlivsbrudd. Det er jo sammenfallende interesser her så jeg skjønner ikke denne motstanden mot menn som ønsker mer foreldrerett (eller -ansvar som det jo egentlig er). Det logiske blir da at motstanden kommer fra andre kvinner som ikke ønsker at fedrene skal ha noe som helst foreldrerett. Eller er det slik undersøkelsen Marina «refererer» til at det ikke er noe motstand for menn som ønsker foreldrerett – alt de behøver å gjøre er å be om den så vil de i de aller fleste tilfellene få det? Jeg tviler sterkt på det.

    Jeg håper og tror at andelen barn som bor hos far vil øke i fremtiden. Hovedsaklig pga. fedre tar stadig mer fødselspermisjon og dermed vil hovedargumentet om at far i mindre grad har vært en omsorgsperson i større grad falle bort.

  39. Iskwew sier:

    Hårsårhet er ikke kjønnsbetinget, i hvert fall.

    Nå er det snakk om en undersøkelse og erfaringer fra USA, og dermed ikke direkte sammenlignbart. Vi er mer likestilte og har andre sosiale forhold her. Jeg tror gjerne at slik hun beskriver det er dekkende for forhold i USA. Det er forferdelig mange barn som vokser opp uten en far, og med en mor som sliter vettet av seg for å få endene til å møtes der.

    Som sagt er det slik at andelen med delt omsorg øker. Det vil si at endringene går i riktig retning. Jeg tror vi går i en felle om vi overdriver hvor stor grad av helvete folk lager for hverandre.

    Men menn må velge barna sine fra de er født. Uansett hvor mye de taper på pappa-permisjon, og uansett hvordan det påvirker karrieren at de ikke kan jobbe overtid hver dag. Og jeg tror de fleste norske arbeidsgivere ser det, og legger til rette for det.

  40. Iskwew sier:

    [quote comment=»30562″]Jeg vet ikke om det er veldig annerledes i Norge, men det er kanskje lurt å se om fakta om hvorfor barnefordelingen er som den er, er tilgjengelig?[/quote]

    Tamen, la du merke til «jeg vet ikke om det er veldig annerledes i Norge»?

  41. Tamen sier:

    Jeg skjønner ikke om hårsårhets-kommentaren sikter til min reaksjon på hvordan Marina ordla seg eller noe annet. Uansett vil jeg bare si at dette for mange er et følsomt emne og at debatten tjener på at man forsøker å holde et saklig nivå uten verdiladede uttrykk og andre konnotasjoner.

    Ja, jeg la merke til forbeholdet hennes. Jeg la også merke til

    Selv er jeg litt skeptisk til endel påstander fra menn i likestillingsdebatten. Som for eksempel sytingen om barnefordeling etter skilsmisse.

    Videre fremkommer det ikke om det hun skriver nedenfor om den amerikanske undersøkelsen er direkte (oversatte) sitater eller hennes gjenfortelling av innholdet i den. Dersom undersøkelsen i originalteksten bruker så ladede ord og uttrykk som det ble brukt av Marina så ville jeg ha hatt store problemer med å ta den for å være objektiv.

    Selv om hun skriver et forbehold om at hun ikke vet om det er veldig annerledes i Norge så er det slik jeg leser innlegget hennes ikke noe tvil om hva hun tror (bl.a. basert på ordvalg og retorikk i hennes referat fra den amrikanske undersøklsen). Dersom det er en misstolkning fra min side så tar jeg gjerne imot en korrigering fra henne.

  42. Iskwew sier:

    Hun baserer seg på den virkeligheten hun her i, Tamen, og den er annerledes enn her. Jeg synes du leser Marina med betydelig mengde vrangvilje, og begynner gravingen av skyttergrav.

    Det er i hvert fall ikke mer konstruktivt enn du mener hun er.

  43. Tamen sier:

    Jeg møter tydeligvis ikke noe forståelse for mitt syn om at i debatter som omhandler følsomme tema som dette så bør man unngå ord og uttrykk som f.eks. syte og nedlate. Siden det kun er Marina som kan si om jeg leser henne med betydelige mengde vrangvilje ser jeg ikke noe grunn til å diskutere dette mer. Jeg har nevnt mitt syn og tidligere sagt at jeg selvsagt vil ta en korrigering fra Marina til etterretning dersom hun skulle ønske å gi en.

    Jeg håper også arbeidssteder legger ting bedre til rette for at fedre kan ta lengre permisjon og mindre overtid. Tendensen er heldigvis at flere og flere fedre tar seg denne tiden når de har fått muligheten til det. Dog er det bekymringsverdig at jeg har hørt fra noen bekjente med små barn at moren ikke ville dele permisjonen utover det man er pålagt å gjøre. Menn gir seg nok for lett når de møter dette, delvis pga. at det er lett og delvis for husfreden. Kort sagt så synes jeg det er bedre å heie på og legge tilrette for de fedre som vil ta tiden og ansvaret for sine barn enn å fremstille menn som enten noen som driter i barna sine eller som noen som stjeler barna fra moren.

  44. Iskwew sier:

    Flere anekdotiske bevis. Jeg kjenner mange pappaer som mer enn gjerne har fått ta mer enn den tilmålte delen av permisjonen. Faktisk flere tilfeller der den ble delt likt.

    Og den gjengse fremstillingen blant de jeg kjenner, er altså ikke at menn enten driter i barna sine eller stjeler tid fra moren.

    Jeg synes den nyansen Marina brakte inn var på sin plass. Og alle temaer er sensitive for noen, skulle jeg alltid tenke på at Gud, dette er sensitivt for en eller annen, så ble det ikke skrevet mye her.

  45. Bluebird sier:

    [quote post=»925″]Og alle temaer er sensitive for noen, skulle jeg alltid tenke på at Gud, dette er sensitivt for en eller annen, så ble det ikke skrevet mye her.[/quote]

    Det er bra det er høyt under taket, men jeg er vel muligens enig med Tamen i at Marina’s innlegg kanskje ikke er den mest nøytralt formulerte kommentaren som har vært avgitt her.

    Men hun fikk jo formidlet hva hun mente i hvert fall…

  46. Iskwew sier:

    Bluebird, du som har lest her gjennom alle voldtektsdebatter, for eksempel, kan vel ikke helt mene at det ikke har vært krassere kommentarer her?

    Noen ganger setter man ting på spissen.

  47. Marina sier:

    Mitt inntrykk fra menn jeg har snakket med om dette er at de ikke er interessert i å søke om foreldrerett til barna sine, ettersom de ikke ville gjøre det da de hadde sjansen. Advokater er faktisk ganske flinke til å informere om slikt, og hvis det er barn inn i bildet og ikke absolutt enighet om alt som har med barna å gjøre, må man hyre inn advokater for å skille seg i USA. De fleste av disse mennene hadde liten kontakt med barna før skilsmissen, og de prøvde ikke å ha kontakt med dem etterpå. Jeg ser dette som tegn på at de ikke egentlig ville ha foreldreretten, de bare likte å syte om at de ble så diskriminert mot, atte!
    Men alt det er bare anekdotiske beretninger, selvsagt. At statistikken indikerer akkurat det samme spiller neppe noen stor rolle.
    Studien jeg refererte til er minst 5 år gammel, og jeg kan ikke huske hvor den ble publisert.
    Når jeg skriver om menn som «nedlot» seg til å søke om foreldreretten, er det ganske enkelt fordi det er det inntrykket jeg får fra andre menn; at det ikke er mandig å ta seg av barna sine og at menn som gjør det fornedrer seg selv på et eller annet vis. Utdaterte kjønnsrollemønstre er i fin form her borte.

    Men det jeg reagerte mest p var at elskerinnen kan “skape et hjem for barna”. Det skurrer litt, synes jeg, men det er kanskje moralistisk av meg å si at fedre som dumper moren til barna sine til fordel for en yngre kvinne (kone #2 er så godt som alltid mye yngre) kanskje ikke setter barnas behov øverst?

  48. Martin K sier:

    Marina: Unnskyld, men du generaliserer noe helt fryktelig, det er da forskjell fra mann til mann. I min familie er min mor gift tre ganger, min far to, min bror to og min søster to, alle ekser og deres barn og barnebarn og oldembarn går godt overens og fedrene tar så mye ansvar de kan/får lov til i de fleste tilfellene. Kanskje du burde få noen nye mannlige samtalepartnere? I min generasjon, radikale menn i 30-åra er det å ha ungene stor stas. Selv er jeg fortsatt barnløs, men Sofienberg Kiddie Rockers er en voksende klubb med tatoverte, bootskledde kortklipte fedre som møtes i Sofienbergparken til et par sigg og bullshit med ungene på armen/i fri dressur, uten en mamma i nærheten. At disse fedrene på noen måte skulle være dårligere omsorgs-personer en mødrene finner jeg på grensa til diskriminasjon.

    Et stort, stort hull jeg håper mannskommisjonen tar opp er behandling av seksuelt utnyttede gutter, et tema som ikke finnes i norsk offentlighet. En venn av meg har slitt seg igjennom systemet og funnet ut at det ikke finnes noe som helst behandlings-tilbud for menn i det hele tatt.

  49. Tamen sier:

    At man kaller de menn som har hatt lite kontakt med barna sine før samlivsbruddet og som etter det ikke gjør noe som helst forsøk på å få opprettholde eller få mer kontakt med barna for sytere dersom de klager over at de ikke får kontakt med barna er jo ikke urimelig. Men de som har forsøkt og møtt veggen (fått en dårlig deal som Iskwew uttrykker det) vil nok føle seg støtt når de møter beskyldningen om at de syter når de forsøker å påpeke det de oppfatter som skjevheter i systemet.

    I Norge er det ting som tyder på at norske menn finner det å yte omsorg for barn er helt forenlig med mannsrollen. F.eks. ble det funnet at lek/samvær og pass av barn deles blant hele 76 prosent av parene i en undersøkelse av SSB.

    Siden 1971 har det vært en tredobling av fedres tid brukt på aktiv barneomsorg. Likestillingsreformene har altså bidratt til at fedre deltar mer i barneomsorgen og tar mer fødselspermisjon, men med kun en beskjeden økning i husarbeidet. Resultater fra intervjuer med småbarnsfedre tyder på at husarbeid blant mange fortsatt sees på som kvinners arbeid, mens barneomsorg er forenlig med mannlig identitet (Brandth og Kvande 2003)

    I denne analysen er det et interessant funn at foreldrenes utdanningsnivå ikke ser ut til å ha noen betydning for delingen av barneomsorgen. Det kan tyde på at idealet om lik deling av barneomsorg i stor grad går på tvers av sosiale ulikheter mellom foreldrepar.

    Disse endringene vil over tid føre til endringer i hvem som får den daglige omsorgen for barn etter samlivsbrudd. Et av de viktige momentene som har vært gitt som grunn til at mor ofte har fått foreldreretten etter samlivsbrudd har jo nettopp vært (mis)forholdet mellom den daglige omsorgen gitt av hhv. mor og far. Dette kan vi i stor grad takke kvinner for – deres kamp for større adgang til arbeidslivet og lik lønn har gitt menn en mulighet til å få rom til å oppdage det privilegiet det er å kunne delta mer i omsorgen for sine barn.

    Jeg tviler på at så mange av de menn som kjemper for foreldre-/samværsretten til sine barn føler at det er noe nedlatende/fornedrende i å ønske mer samvær med sine barn.

  50. Marina sier:

    Dere må kanskje ta med at jeg bor ikke i Norge, så jeg kan ikke uttale meg om deres fedre og onkler og brødre og svogere. Jeg snakker om amerikanske menn jeg har snakket med, og en større studie av barnefordeling i amerikanske skilsmisser som viste at menn faktisk ble favorisert hvis de både de og barnas mor søkte om foreldreretten ved skilsmisse.
    Jeg sa aldri at menn er dårlige omsorgspersoner eller at norske menn ikke tar seg av ungene sine. Amerikanske menn, derimot, tilbringer generelt ikke mye tid sammen med barna, men det utelukker selvsagt ikke at enkelte menn bryter med normen.

    Jeg vet ikke engang hva slags grunnlag som brukes for å bestemme hvem som skal ha foreldreretten til felles barn i norske skilsmissr, så jeg vet ikke hvorfor fordelingen er som den er. Jeg sa bare at det er ikke nyttig å bare påstå det er diskriminering uten å se på hva som faktisk skjer. Hvis problemet er at rettsvesenet ikke tror menn kan ta seg av barna, da er det selvsagt diskriminering. Eller i tilfelle de tatoverte og bootskledde kan det jo hende at stive middelklassedommere innbiller seg at disse mennene er en dårlig innflytelse på barna, noe som selvsagt ikke er tilfelle med de fleste av dem.
    Men hvis problemet er at de fleste menn egentlig ikke vil ha foreldreretten, da er det litt annerledes. Eller kanskje menn ganske enkelt ikke tør si fra om at de vil ha omsorg for barna? Da må det nok en holdningsendring til.

Top