Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

De eneste som ikke har sex

19.07.07 i Mennesker

er som kjent våre foreldre og våre barn. Bare forsøk å forestille deg det, og du skjønner fort at det er en rimelig umulig tanke.

Det er rett og slett noen mennesker som ikke gjør ting vi andre gjør, fordi de ikke er som oss. De er hevet over det vi vanlige mennesker gjør. De er litt overmenneskelige. Strengt tatt går de neppe på do en gang.

I tillegg til våre foreldre og våre barn gjelder dette gjerne lærere, leger, politimenn og så videre. De er ikke vanlige mennesker. De er en funksjon. Rollen deres i våre liv er å være akkurat det, og vi kan styre oss for å finne ut at de faktisk er menneskelige. Og har feil og mangler, i tillegg til å bryte med sine egne regler og tildels ikke er moralske forbilder i det hele tatt.

I dagens og gårsdagens VG står det om selvbiografien til Trond Kirkvaag. Han skriver som de fleste sikkert har fått med seg, om sin far. Nå er det han skriver om langt alvorligere enn å snuble over sine foreldre mens de har sex, det er snakk om en svært vanskelig oppvekst med både slag og streng disiplin.

Sjonkel Rolf altså. Sjonkel Rolf slo barnet sitt. Det tenkte vi ikke på da han og Titten Tei var på tv. At han var et menneske med andre sider enn den godslige barne-tv onkelen.

Jeg håper aldri jeg finner ut noe lignende om læreren min på barneskolen. Som fulgte oss fra første til sjette klasse og som sitter der på en pidestall fortsatt. Han er selvsagt bare læreren. Ikke mannen.

Are Kalvø beskriver en slik «brustne illusjoner»-opplevelse i boken Syden.

Ein gong så eg husstell-læraren min ete sjokolade på åpen gate.

Det var eit sjokk. Dette var ein skikkelig husstelllærar som meinte alvor. Streng, men rettferdig, og engasjert. Ho slo hardt ned på sløsing med mat. Mat var ikkje noko ein leika seg med eller for den del hygga seg med. Ho viste oss kostsirklar og fortalde oss kor viktig de er å ete sunt og få i seg alle vitaminane. Ho foreleste om mangelsjukdommar og om regelmessige måltid, i staden for all denne småetinga som mange hadde begynt med. Ho syntes ikkje mat var kunst eller rock’n’roll, slik stadig fleire hevdar no. Ho lærte oss om mat som hadde mest mogeleg av det som var sunt for minst mulig pengar, uten å rote for mykje. Ho var ikkje Andreas Viestad, for å seie det sånn.

Og så sto ho der, midt på gata, midt på dagen på ein kvardag, midt mellom måltida og åt sjokolade. Ikkje berre åt ho denne sjokoladen, ho naut han. Eg har sjelden sett nokon nyte ein sjokolade i så stor grad. Ho pressa ein diger Japp inn i munnen. Denne sjokoladen var sikkert av heilt normal storleik, men eg hugsar han som groteskt svær, meir som ein vanskapning, ein mutert Japp. Ho hadde attlatne auge. Eg trur til og med ho stønna svakt.

Eg var rysta. Alt var feil. Ho åt noko usunt, mellom måltida, og ho sløste med maten. Halve sjokoladen låg att rundt munnen hennar. Ho braut alle sine eigne reglar, på ein gong. Og ho likte det. Dette var den dagen eg forsto at lærarar ikkje berre var lærarar, men at dei fleste av dei også hadde eit liv.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

53 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Rockette sier:

    Ja, uff asså! Jeg tenker det må prege ham veldig sterkt siden han føler behov for å fortelle om det… (Jeg har ikke lest boken, så jeg vet ikke hvor inngående det er beskrevet)

    Dessverre for meg har jeg venner rundt om kring i på Akersgatas desker, og har fått mer en en illusjon brustet om helter og presumptive engler:-( Vi trenger dem jo. Og at de er snille

    Ingrid Espelid Hovig! Hun må være engel, altså. Hun har jeg truffet mange ganger på gaten, og hun har en flott aura av godhet rundt seg!

  2. Iskwew sier:

    Ingrid Espelig Hovig har i hvert fall aldri hatt sex! Det er jeg helt sikker på.

    Avsnittet er fra et kapittel som handler om at folk ter seg annerledes i Syden. Rasende morsomt :o)

    Noen illusjoner er greie å beholde, ja. Jeg er glad jeg ikke jobber på noen slike desker :o/

  3. Marina sier:

    Fysikklærere har ikke noe liv. Når skoledagen er over, slår noen dem av og setter dem i skapet sammen med oscilloskopene.
    Og gamle tanter er aldri sure, og de har aldri hatt sex. Helt sikkert. Men unger har de.

    Noen illusjoner må man få ha, ja!

  4. Iskwew sier:

    Ahh – det er slik det foregår. Og jeg tror fysikklærerne er glade for det også, jeg!

    Ungene kommer med storken, så klart.

  5. HvaHunSa sier:

    At noen har vanskeligheter med å se idealiserte personers alternative karaktertrekk er jo Trond Kirkvaags egen onkelt et godt eksempel på. Han går nemlig ut i VG og beskylder Trond for å lyve som sin fars hang til fysisk avstraffelse.

    Idealisering er ikke et speilbilde av virkeligheten. Ikke engang Mor Theresa fortjener en slik endimensjonal fremstilling av seg selv.

  6. Iskwew sier:

    Jepp, det var den artikkelen jeg satt og leste. Jeg håper Trond Kirkvaag ikke leser den.

    Ingen fortjener idealisering. Men vi gjør det likevel :o)

  7. Håkon sier:

    Det umiddelbart spennende med selvbiografien til Trond Kirkvaag blir vel hvor representativt det er for hele boken hva VG og de andre tabloidene har trukket fram. En annen ting er at det er en utfordring å skru hodet tilbake 50 år for å bedømme hvor langt fra datidens normer enkelte hendelser har vært. Det gjør selvsagt ikke opplevelser fra barndommen på den tiden bedre.

    En annen ting er at det er mange problemer og hendelser hvor normen er at dette hører til privatlivets fred og ingen utenforstående blandes inn i slike anliggender. Fortielse er sjelden noe godt utgangspunkt for problemløsning eller et bedre liv.

    Takk til Marina som har kastet et lys på hvorfor det er så få fysikklærere å se etter arbeidstid :o)

  8. Iskwew sier:

    Denne typen oppdragelse, eller hva vi skal kalle det, var selvsagt mye vanligere for 50 år siden. Og det ville jo ikke overraske om tabloidene har trukket frem det mest kontroversielle, og at det ikke nødvendigvis er representativt.

  9. HvaHunSa sier:

    Trond påpeker jo selv sin hengivenhet til faren sin, så det er nok ikke umulig at Sjonkel Rolf har flere postitive egenskaper enn negative 😉

  10. tonemor sier:

    [quote comment=»24735″]En annen ting er at det er en utfordring å skru hodet tilbake 50 år for å bedømme hvor langt fra datidens normer enkelte hendelser har vært. Det gjør selvsagt ikke opplevelser fra barndommen på den tiden bedre.

    En annen ting er at det er mange problemer og hendelser hvor normen er at dette hører til privatlivets fred og ingen utenforstående blandes inn i slike anliggender. [/quote]

  11. Undre sier:

    Det må gjøre vondt tenker jeg, at man har skrevet en hel bok om et menneske som har stått en så nær, og så hiver tabloid-gribben seg over det mest saftige og råtnede kjøttstykket og grafser og klorer og skryter av «se hva jeg fant!» – til tross for at man har villet ha fram en «råtten» sannhet.

  12. tonemor sier:

    Beklager – klarte ikke både å sitere og å kommentere, – på strak arm.
    Trond er mye yngre enn jeg, – men våre foreldre tilhørte likevel samme geneerasjon. Jeg tror ikke de mente vondt, – men de hadde en hel masse nedarvede oppfatninger om barneoppdragelse som dagens barnevern ikke hadde syntes så mye om. – Og vi var glade i dem likevel. Jeg har arr på arm og sjel, – men overlever det.
    Tror jeg skal skrive litt om det snart ja.

  13. Iskwew sier:

    HvaHunSa, det får vi håpe :o)

    Undre, han har skrevet sin egen selvbiografi, så vidt jeg har skjønt. Og dette er selvsagt det som er skrevet om i tabloidene. Selv om det kanskje er en liten del av boken, uten at jeg vet det.

    Tonemor, det var selvsagt annerledes før ja. Og det var mange barn som vokste opp under særdeles vanskelige forhold. Kanskje Trond Kirkvaag hadde behov for å fortelle om det. Om hvordan hans barndom var. Jeg tror jo på å sette ord på ting, spesielt de vanskelige.

  14. Undre sier:

    Iskwew: Men boken handler om han og faren og deres forhold? Det er en selvbiografi, men samtidig også en biografi om faren som far, er det ikke?

  15. Iskwew sier:

    Jeg er ikke sikker, Undre, men siden det er en selvbiografi, så er jo faren åpenbart en del av den. Hvor stor del vet jeg ikke.

  16. tonemor sier:

    Tror absolutt at man har behov for å fortelle om sin barndom – enten det er til en psyk eller til et ark hvitt papir som kopieres og fordeles til 12.000 ivrige lesere. Bedre med egne ark enn Se og Hor.

  17. Iskwew sier:

    Ja, det er i hvert fall helt sikkert. Se&Hør er sikkert lei seg for at de ikke hadde denne historien selv.

  18. Undre sier:

    Hmm… Tittelen på boka er «Kom ikke nærmere. Jeg og far.» så jeg synes det høres ut som faren er svært sentral i boka.

    Poenget mitt, for å utdype det, var at Trond Kirkevaag har skrevet om en side av en person som var ukjent for andre, og den siden er en del av hele mennesket Kirkevaag sr, og at selv om det er opplagt at sønnen vil at dette er noe Norge skal vite, så må det likevel være vondt å få det tabloidisert. På den andre siden så kan ikke Trond Kirkevaag være så naiv at han ikke har skjønt at det vil skje. Sånn sett er det interessant å se hva anmeldelsene av hele boka vil si; om dette er en hevnbok, eller en bok som forteller en historie om å være barn av et menneske som har gjort noe veldig vondt mot deg (uansett hva tidens norm var), og at dette mennesket utad er oppfattet som veldig godt menneske.

    Jeg håper det er en bok som forsøker og greier å fortelle om de konstrastene vi fort finner i menneskers liv og ikke en bok som er skrevet som hevn.

  19. Iskwew sier:

    Jeg har ikke fått med meg alt om den boken, strengt tatt var det andre tanker om de vi ikke ser som helt menneskelige som ble utløst av artikkelen.

    Men hevn, Undre. Om han ville hevne seg, måtte han jo ha skrevet og utgitt boken før faren døde. Og hva definerer du i så fall som hevn?

  20. Helge sier:

    Det gale er selvsagt at i Kirkvaag seniors tid var det ikke bare akseptert, men nesten forventet å «tukte» sine barn. I enkelte kretser er det det ennå.

    Noe som ikke er et forsvar for slike handlinger – men slikt har heldigvis gjennomgått et paradigmeskifte. For 50 år siden hadde junior ikke engang fått utgitt en slik bok på grunn av ømtålige tema.

    Det store sviket er alikevel først og fremst at Rolf ikke ville skvære opp med Trond, og distanserte seg på dødsleiet. DET må ha gjort sårene dypere.

    Trond Kirkvaag har hatt et interessant liv – og kunne skrevet biografi uten å nevne dette. Når han alikevel gjør det synes jeg det står respekt av det – det hadde vært så mye enklere å spinne videre på myten om familielykken.

  21. Minneapolise sier:

    Jeg hadde soverom rett over foreldrene mine, så naiv på den måten fikk jeg aldri vært…

  22. Undre sier:

    «Hevn» er kanskje feil uttrykk å bruke. Hmm… jeg prøver vel å si at jeg håper at boken ikke er skrevet for å sverte noen, og sånn sett er det jo ikke nødvendig at personen man ønsker å sverte rykte til er i live («siste ord», ikke sant).

    Jeg håper og tror boken er skrevet for å ta opp et tema og/eller for å fortelle noe om et menneske og om Trond Kirkevaag selv.

    Minneapolise: Auch! 😉

  23. Iskwew sier:

    Helge, jeg kjenner lite til bakgrunnen, men det er jo åpenbart slik at Trond føler et behov for å fortelle. Og det at en kjent person forteller, kan jo bety en del for andre som har opplevd det.

    Minneapolise, uff da :o) Det er jeg glad jeg slapp.

    Undre, da forutsetter du jo at boken ikke er sannferdig? Er den sannferdig, så er det jo hans rett å fortelle historien.

  24. Håkon sier:

    Jeg vil tro at det som preger Trond Kirkvaag mest er avslutningen på hans eget liv, og når han skriver en selvbiografi legger han vekt på det han mener er viktigst – ikke hva noen andre mener.

    Siden det er en selvbiografi så beskriver den sannsynligvis hvordan Trond Kirkvaag selv opplevde faren sin. Det betyr ikke at andre i familien hans ikke kan ha opplevd de samme hendelsene på en annen måte.

  25. Iskwew sier:

    Nei, og hans bror sa jo noe i den retningen i VG i går. Altså at han ikke hadde opplevd det slik, men at han forsto at Trond hadde opplevd det mye mer dramatisk.

    Dette er jo slett ikke objektive opplevelser.

  26. Mads sier:

    Jeg har intet behov for å vite at Rolf Kirkvaag slo barna sine. Dette synes jeg er rimelig usmakelig.

    Men jeg lurer på om ikke tabloidene har kastet seg over en liten passasje og blåst den opp, slik de gjorde med Staffs biografi i forfjor. Det er typisk.

    Mer relevant ville det vært dersom justisminister Knut Storberget hadde slått sine barn, og DE hadde skrevet om det, nettpp fordi Storberget jobber intenst for å få slutt på vold i nære relasjoner. Da hadde det vært et stort poeng.

  27. Helge sier:

    Jeg synes det er et poeng at vi er ærlige med virkeligheten – selv om den ikke alltid er et utopia.

    Iskwew, i forhold til det Trond Kirkvaag selv har uttalt er forholdet til faren sterkt preget av hans manglende evne til å ville skvære opp.

    Når det er sagt skal boken også fokusere på gode minner! La oss håpe det var mest av dem! Det er jo ikke nødvendigvis slik at mediahypen omkring dette er representativ for boken.

    Og det er heller ikke nødvendigvis slik at Trond bare husker faren som «den fremmede».

    Uansett håper jeg Trond Kirkvaag kommer over sykdommen sin.

  28. Iskwew sier:

    Jeg tror ikke denne boken er skrevet med tanke på dine behov, Mads, men forfatterens behov for å fortelle. For han er det jo ytterst relevant.

    Helge, vi skal være ærlige med virkeligheten, selv om det er smertelig, og noen ganger smertelig for andre enn oss selv. Søsken for eksempel. Jeg håper det har gjort ham godt å skrive boken, i hvert fall. Jeg tror jo på å fortelle sin historie.

  29. Milton Marx sier:

    Jeg tror det må være utrolig vanskelig å skulle leve med at alle skyter opp i skyene den som har misbrukt deg. Og av en eller annen grunn var det mange som forstod veldig godt at en viss frøken Aulie kastet frem noen beskyldninger for litt siden.

    Noen mente at det var totalt uakseptabelt pga. at det var injurierende og sverdtende.

    Det som skiller denne saken fra dette er at gjerningsmannen er død, og at vi ikke snakker om voldtekt men om barnemishandling.

    Om ikke annet er det veldig forståelig og menneskelig at noen som hele livet har opplevd at verden idealiserer det mennesket som har mishandlet deg, til sist ønsker å korrigere dette inntrykket.

  30. Undre sier:

    Nei, boken trenger ikke å ikke være sannferdig for å være en type hevn.

    Hevn: gjengjeld for noe krenkende, en urett, skade e l

    Hvis man tenker seg at boken er skrevet fordi forfatteren ikke vil at folket skal leve i den tro at alt var fryd og gammen så kan den jo fremdeles være vinklet på en måte som gjør hevn til et hovedpoenget, men man kan selvsagt fortelle en historie som er ufordelaktig om noen selv om det ikke er hevn.

    Jeg tror jo ikke at den er skrevet for å være en hevn på noe slags sett og vis, for å understreke det.

  31. Mads sier:

    [quote comment=»24851″]Jeg tror ikke denne boken er skrevet med tanke på dine behov, Mads, men forfatterens behov for å fortelle. For han er det jo ytterst relevant.

    Helge, vi skal være ærlige med virkeligheten, selv om det er smertelig, og noen ganger smertelig for andre enn oss selv. Søsken for eksempel. Jeg håper det har gjort ham godt å skrive boken, i hvert fall. Jeg tror jo på å fortelle sin historie.[/quote]

    Jeg tror det er flere enn meg som vil si at de ikke har behov for å høre om Kirkvaags urimelig strenge oppdragelse.

    Siden denne boken skal utgis og selges, skriver han for et publikum, og jeg er blant dem.

    Hadde Trond Kirkvaag bare trengt å sette ord på dette for å få utløp for egne følelser, hadde han skrevet dagbok.

  32. HvaHunSa sier:

    Mads:

    «Et publikum» er ikke jordens alle mennesker, og innlemmer således ikke deg i denne sammenhengen–> «Et publikum» er de som gjerne vil lese.

    Du vil slippe å lese, og det er helt greit for meg altså, selvfølgelig skal du få slippe.

    Er det greit for deg at andre gjerne vil lese?

  33. Mads sier:

    [quote comment=»24921″]Mads:

    «Et publikum» er ikke jordens alle mennesker, og innlemmer således ikke deg i denne sammenhengen–> «Et publikum» er de som gjerne vil lese.

    Du vil slippe å lese, og det er helt greit for meg altså, selvfølgelig skal du få slippe.

    Er det greit for deg at andre gjerne vil lese?[/quote]

    Publikum er ikke alle jordens mennesker, men alle potensielle lesere. Jeg er blant dem.

    Uansett er det latterlig hver gang kritikk av et kulturprodukt (tv, musikk, bok) blir møtt med: «Det er jo bare å la være å se/høre/lese.»

    Man må kunne diskutere produktet og innholdet helt uavhengig av om man skal studere det nærmere. Jeg kan ikke se at noen har behov forå vite hvordan Rolf Kirkvaag eeegentlig var. So what!?

    Det hadde ikke gjort noe om Kirkvaag seniors slag og ris forble i graven sammen med ham.

    Andre mener noe annet, og det er helt greit.

  34. HvaHunSa sier:

    Mads: hva er det som gjør deg til en potensiell leser?

  35. TOTALT OVERRASKENDE at resp bloggere skriver om boka til Trond Kirkvåg!
    Du har gjordt et SCOOOOOOP, Iskwew:0)

  36. Mads sier:

    [quote comment=»24927″]Mads: hva er det som gjør deg til en potensiell leser?[/quote]

    Alle som får med seg utgivelsen, er potensielle lesere. Så kan man snevre det mer inn til målgruppe.

    Jeg kunne kjøpt en bok av Trond Kirkvaag, jeg, men livet hans med tilhørende ris på baken, er jeg uinteressert i.

  37. HvaHunSa sier:

    Mads: javel, det må man vel kunne kalle utvidet begrepsbruk. I min verden ligger potensialiteten i dem som faktisk kunne tenke seg å lese en slik bok. Det er jo du overtydelig på at er HELT uaktuelt for deg. Ergo forsvinner potensialiteten.

    Jeg mistenker en hel verden for å potensielt mene at informasjonen om din manglende interesse for Kirkvaags bok er like uninteressant som du synes boken hans er.

    Det som imidlertid kan være av en viss interesse, er årsaken bak ditt presserende behov får å fortelle en hel verden hvor usmakelig du synes den er. Uten å ha lest den selvsagt. Selvsagt skal man mene eksplisitt om bøker man ikke kjenner innholdet i. Særlig velfunderte er meningene dog ikke, men det er jo ikke så viktig. Det viktigste er å være KRITISK.

  38. Mads sier:

    [quote comment=»24933″]Mads: javel, det må man vel kunne kalle utvidet begrepsbruk. I min verden ligger potensialiteten i dem som faktisk kunne tenke seg å lese en slik bok. Det er jo du overtydelig på at er HELT uaktuelt for deg. Ergo forsvinner potensialiteten.

    Jeg mistenker en hel verden for å potensielt mene at informasjonen om din manglende interesse for Kirkvaags bok er like uninteressant som du synes boken hans er.

    Det som imidlertid kan være av en viss interesse, er årsaken bak ditt presserende behov får å fortelle en hel verden hvor usmakelig du synes den er. Uten å ha lest den selvsagt. Selvsagt skal man mene eksplisitt om bøker man ikke kjenner innholdet i. Særlig velfunderte er meningene dog ikke, men det er jo ikke så viktig. Det viktigste er å være KRITISK.[/quote]

    Jeg antar at Kirkvaag og hans forlag ønsker at så mange som mulig skal kjøpe og lese boken, ergo ser man på alle som potensielle lesere. Man skriver ikke en bok bare for dem man VET har lyst til å lese boken. Man skriver en bok og håper så mange som mulig vil lese den. Alt annet er totalt irrasjonelt, iallfall i populærkulturell sammenheng.

    «Det som imidlertid kan være av en viss interesse, er årsaken bak ditt presserende behov får å fortelle en hel verden hvor usmakelig du synes den er. Uten å ha lest den selvsagt.»

    Jeg har ikke uttalt meg om boken eller dens innhold. Alt jeg sa, var at jeg ikke har behov for å lese om Kirkvaags privatliv, og at jeg ikke kan skjønne at noen andre har det heller. Den meningen antar jeg at du kan la meg få ha.

    Det er du som leder an i dette latterlige ordkløyveriet, og som prøver å fremstille meg som en urimelig kritiker.

  39. HvaHunSa sier:

    Mads da, vil du virkelig ha meg til å tro at det er fargen på bokens omslag som gjør at du vurderer den som uinteressant? For da kan jeg jo informere deg om at du undervurderer meg på grensen til det fornærmelige.

    Og her ser jeg meg også ferdig med denne lille «lørdagskosen», man skal velge sine kamper med omhu, som kjent.

  40. Mads sier:

    [quote comment=»24936″]Mads da, vil du virkelig ha meg til å tro at det er fargen på bokens omslag som gjør at du vurderer den som uinteressant? For da kan jeg jo informere deg om at du undervurderer meg på grensen til det fornærmelige.

    Og her ser jeg meg også ferdig med denne lille «lørdagskosen», man skal velge sine kamper med omhu, som kjent.[/quote]

    Er det muuuulig …

    Jeg har ikke sagt at boken er uinteressant. Jeg har ikke uttalt meg om boken uten å lese den, slik du fremstiller det. Det jeg sier, er at dét spesifikke temaet, som sikkert bare er en liten passasje i boken, er uinteressant.

    Det klarte du ikke godta.

  41. [quote post=»895″]De eneste som ikke har sex er som kjent våre foreldre […].

    Det er rett og slett noen mennesker som ikke gjør ting vi andre gjør […] Strengt tatt går de neppe på do en gang.[/quote]

    Har aldri sett poenget med å lyve for seg selv mer enn hva som er nødvendig for å holde seg selv i live. Med andre ord har sannsynligvis både mine foreldre og mine søsken seg så det står etter. Good for them, sier nå jeg.

    Angående å ikke gå på do er det jo en del som påstår at pene jenter ikke begår bommelom. Det går vel under samme kategorien.

    Og angående Kirkvaag kunne jeg ikke brydd meg mindre, jeg verken husker stort av Sjonkel Rolf eller er særlig interessert i hva som skjedde hjemme hos dem.

  42. HvaHunSa sier:

    Ærlig talt Mads, siden du tydeligvis husker dårlig:

    [quote post=»895″]Jeg tror det er flere enn meg som vil si at de ikke har behov for å høre om Kirkvaags urimelig strenge oppdragelse.
    Siden denne boken skal utgis og selges, skriver han for et publikum, og jeg er blant dem.[/quote]

    Som sagt har jeg ingen problemer med det faktum at du finner Kirkvaags urimelig strenge oppdragelse uinteressant;

    [quote post=»895″]Du vil slippe å lese, og det er helt greit for meg altså, selvfølgelig skal du få slippe[/quote]

  43. Mads sier:

    Husker jeg dårlig? Hva var det med det første sitatet som skulle indikere at jeg husker dårlig?

  44. HvaHunSa sier:

    Hehe Mads, du er da bare for morsom. Først kommer du med denne uttalelsen:[quote post=»895″]Jeg kunne kjøpt en bok av Trond Kirkvaag, jeg, men livet hans med tilhørende ris på baken, er jeg uinteressert i.[/quote]

    Her sier du jo rett ut at boken hans, som i all hovedsak dreier seg om livet hans, er uinteressant, fordi du er uinteressert i livet hans. Å prøve å bortforklare dette blir bare søkt.

    [quote post=»895″]Jeg har ikke sagt at boken er uinteressant.[/quote]- sier du senere.

    Du tjener på å påberope deg hukommelsestap, for å si det sånn.

    Jeg kunne med den største letthet plukket flere selvmotsigende gullkorn, men er redd det skal gå ytterligere i surr for deg, så jeg lar være i ren sympati.

  45. Helge sier:

    Og ut av dette kan vi vel trekke konklusjonen at også Sjonkel Rolf gikk på do og hadde sex, at han var mindre snill med barna til tider – og at noen synes det er interessant og noen ikke.

    Årsken til interesse/manglende sådan er jo strengt tatt knekkende likegyldig :O)

  46. Helge sier:

    Årsak – mener jeg, årsak..

  47. Helge sier:

    Eller orsak…

  48. Mads sier:

    Jeg er uinteressert i hvordan Trond Kirkvaag er oppdratt og hvor mye ris på baken han skal ha fått. Legger du godviljen til og leser alt jeg har skrevet, ser du at det er dét som er mitt hovedpoeng.

    Som jeg har sagt flere ganger; det aner meg at Kirkvaags harde oppdragelse kanskje bare er en passasje i en ellers fyldig bok. Men dersom den primært handler om PRIVATlivet, er den uinteressant. Hvis vi derimot får vite mye om hans profesjonelle liv og virke, om inspirasjon og motivasjon (fra far) og deres tv-faglige forhold, så begynner vi å nærme oss noe jeg kunne kjøpt.

    Siden du påstår at du med den største letthet kan plukke flere selvmotsigende gullkorn, ber jeg deg drysse et par av kornene over forumet. Jeg vil ikke ha sympati, jeg vil ha flere selvmotsigende gullkorn!!

    🙂

  49. Håkon sier:

    [quote comment=»24925″]Uansett er det latterlig hver gang kritikk av et kulturprodukt (tv, musikk, bok) blir møtt med: «Det er jo bare å la være å se/høre/lese.»[/quote]
    Det er mulig du har et poeng, selv om jeg ikke deler din opplevelse av at dette skjer «hver gang». Uansett, når kjernen av din kritikk er at dette er ikke du interessert i å lese om, så har det en viss relevans å foreslå at du lar være å lese – til tross for at noen VG-artikler midt i agurktiden egentlig ikke er noe godt grunnlag for å gjøre slike valg. :o)

  50. Mads sier:

    Håkon, jeg mente ikke at dette skjer hver gang, men at det er latterlig hver gang det skjer.

    Selvfølgelig skal jeg la være å lese, hehe, intet problem. Nå er det primært andre som har forlenget denne delen av diskusjonen, og det fører bare til at jeg gjentar meg selv.

    Skål!

  51. Iskwew sier:

    Her har debatten gått friskt mens jeg har bedrevet annet, ser jeg :o)

  52. Erik sier:

    Hei
    Etter å ha lest boken til Trond K og lest innleggene her inne må jeg bare komme med noen få kommentarer.
    Først om meg selv.
    Jeg er født på samme tid som Trond K, jeg var i samme miljø, og hadde felles venner med ham. Jeg kan trygt si at han hadde ikke noen spesiell oppvekst på den tiden bortsett fra å ha en kjendis far. Med de FORDELER og ulemper det medførte. (Sin fars kontakter i NRK skaffet ham jo sitt livebrød, og materielt sett hadde han det bedre enn mange i en relativ tøff periode i Norge i etterkrigs- tiden)
    Der er trist å lese at han forgjeves prøvet å komme inn på sin far. Ikke minst fordi jeg slet med det samme. Ikke uvanlig på den tiden. (Og enda verre slet Tronds far med sin far igjen)
    Det å bli tuktet av sin far var heller ikke uvanlig. Jeg var heldig og slapp det, men fikk utallige ørefiker av min mor. Blant gutta var det ikke uvanlig å få juling hvis man hadde opptrådt «uskikkelig» på den tiden. Jeg synes den delen av boken har blitt blåst opp alt for mye i media.
    At den folkekjære Rolf Kirkvaag var slik Trond beskriver kom ikke på meg som noen overraskelse. Jeg var i kontakt med ham privat en del ganger. Han kunne være skikkelig gretten. Men et ikon for mennesker som var oppvokst på 50-tallet det var han. En STOR underholder! (I tillegg til mye annet)

  53. Iskwew sier:

    Interessant tidsbilde, Erik. Du har helt sikkert rett i at dette var norm og ikke unntak.

Top