I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Kommentaren kom fra naboen en kveld jeg var ute for å hente Pondus. Hun har selv fire katter, og har alltid hatt katter. Men ingen som ter seg som Pondus. Han kommer nemlig når jeg roper. Om han er ute, er det bare å rope, så høres det et mjau oppe i skogen og der kommer Pondus fornøyd løpende. Og om vi er ute, så holder han seg der vi er. Han venter trofast på oss når vi går tur, selv om han helst vil være med, både på tur og på butikken.
Han ter seg kort sagt mer som en hund enn en katt.
Og Italienerfrøkenen tar etter. Hun har som smått begynt å være litt ute nå. Og på samme vis kommer hun når jeg roper. Om hun ikke vil inn, så kommer hun for å melde fra hvor hun er, akkurat som Pondus. Men langt fra husveggene går hun ikke. Som regel rasler det i noe høyt gress og der kommer hun, mjauende for å melde fra hvor hun er. Pondus er mer på lengre ekspedisjoner, men som sagt, han kommer alltid når jeg roper.
Forøvrig er han galant nok til å eskortere Italienerfrøkenen ned trappen og vente på henne slik at hun kommer seg trygt over til det høye gresset.
Den første gangen hun var ute alene fikk jeg kjeft. Etter et par timer gikk jeg ned for å sjekke om hun hadde det greit. Og da var det ikke måte på mjauing, en riktig så anklagende en, som må ha betydd noe ala “Jeg trodde du hadde forlatt meeeeeeg!!!” Men nå har hun begynt å kose seg ute.
Ikke vet jeg hvorfor katter har rykte på seg for å være mystiske, enigmatiske og sære einstøinger. Pondus og Italienerfrøkenen er i hvert fall ikke det.
Forøvrig tror jeg Pondus har innebygget barometer. En vakker solfylt dag, og jeg tror han sikkert vil ut. Men han gjør ikke tegn til å nærme seg døren en gang, han ligger bare og sover på sofaen. Og en time senere kan du være sikker på at det regner. En grå dag med truende regnskyer, og han insisterer på å ville ut. Og ganske riktig, ikke blir det regn og solen skinner gjerne også etter en stund.
I dag var det ikke antydning til noe ønske om å komme seg ut.
At noen katter er sære er en ting, men einstøinger? Aldri i livet om jeg går med på at pelsdotter som stadig vil sitte i fanget til omtrent hvemsomhelst er einstøinger!
Jeg hadde en gang en katt jeg kunne gå tur med. Uten bånd. Og hun likte båtliv. Og hun var veldig smart.
Hun jeg har nå er utrolig dum. Men flott likevel.
Katter må være det mest misforståtte vesenet på fire bein. Men jeg merker meg at mange mennesker har problemer med vesener – enten de har to eller fire bein – som har såpass mye selvrespekt at de ikke bryr seg med å gjøre alle til lags.
Takk for fine bilder og artig kattehistorie!
Katter skal behandles rimelig dårlig om de skal bli einstøinger, Marina.
radiohode, Pondus hadde nok blitt med på tur om han hadde fått lov – og han sitter på samme sted og venter på oss når vi går tur.
Javisst er katter misforståtte, Keera. Men de bryr seg ikke om alle, og de er skeptiske til fremmede. Men de bryr seg om flokken sin :o)
“Javisst er katter misforståtte, Keera. Men de bryr seg ikke om alle, og de er skeptiske til fremmede. Men de bryr seg om flokken sin :o)[/quote]
Såå riktig Isk!
Har selv hatt 2 go-katter! 😀
Katter er fabelaktige :o)
Har selv to Maine Coon-katter (de Onde Amerikanske Stesøstrene til Norsk Skogkatt), og den ene oppfører seg som en hund – og kommer når jeg roper! De har forøvrig begge akkurat begynt rabiesvaksinering – i tilfelle jeg snart får et jobbtilbud jeg ikke kan si nei til *håpehåpe* 😉
A-ha :o) Det hørtes da spennende ut, Vidar :o)
Maine Coon har jeg sett, og de er flotte!
Vår Fofo – som etterhvert viste seg å være dame, var en fin turkamerat. Sommer som vinter ville hun gjerne følge med, – og ble skaren for skarp takket hun ja til en plass innenfor anorakken. Fofo var rå til å klatre i trær, og forsto at det var rådumt å komme ned om det var sinte hunder nedenfor, – noe de utrolig dumme hundepasserene ikke forsto. Halloooo, – hvor dum går det an å være?
Katten min oppførte seg ganske normalt frem til hun fikk kattunger.
Deretter ble hun et nervevrak.
I en alder av ni år har hun dog begynt å roe seg.
Hundeeiere altså, Tonita! Fofo høres ut som en eksepsjonell katt :o)
Weinberg, da er det like greit at Italienerfrøkenen ikke kan få kattunger. Nervevrak-katt høres ikke så greit ut.
Kjempetrist melding: i den lokale båthavnen er det nå oppslag om at det er forbudt å mate kattene. Det er masser av villkatter som lever i moloene i havnen, – og det er klart at det er ikke lett for dem helt å klare seg selv. Min Fofo hadde sikkert ikke klart seg blant dem – men hva skal en gjøre da?
Rådløs.
Tja… gi blaffen i slike forbud? Jepp, det tror jeg at jeg hadde gjort.
Tonita: nøytronbomber! Nøytronbomber, Tonita!
Det at kattene kommer når du roper er litt spesielt tror jeg. Pusefrøken her gjør ikke det, hun kommer bare når hun selv vil.
Innebygd barometer har hun heller ikke, når det regner ute vil hun inn, ti-femten minutter etterpå gir hun ivrig signaler om at hun vil ut igjen. For bare å bli stående slukøret i døren og se at det fortsatt er vått ute…
Ja, jeg tror også det er litt spesielt – det er jo skikkelig hundete atferd til katt å være.
Dette med barometeret synes jeg er interessant. Jeg har ikke lagt merke til det før nå, når været har vært mildt sagt variabelt i løpet av et døgn.
Katten vår Baltazar bor i blokk men er ute så mye han vil. Går vi tur blir han selvfølgelig med. Vi kan rope og rope på han men hører jo bare etter når han selv vil;) Han var inne nesten ett år før vi turde å slippe han ut, men nå har han fått mange venner og har det som fisken i vannet. Er nå litt spent på vinteren og om han da vil være ute. Katter er fantastiske skapninger og han er noe av det beste som har skjedd oss. Verdens beste venn!