I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
På alle områder i livet gjelder det å finne balansen. Din indre Zen, om du vil. Eller, siden vi snakker om dating og intergenderrelative1 sammenstillinger; Yin og Yang, fornuft og følelser og alt det der. Det feminine og det maskuline.
Som for alle selskaper består også daternes balanse av en viss sammensetning gjeld og egenkapital.
Egenkapitalen er våre egne midler, som vi har spart eller fått noen til å skyte inn opp gjennom livet. Dersom vi går konkurs, altså om det går til helvete, er det egenkapitaleierne som får igjen pengene til slutt. Det vil si, om det er noen penger igjen. Det er dermed slik at om vi lar selskapene våre, oss selv altså, gå til helvete, er det vi selv som sitter meg regningen til slutt. I hvert fall normalt sett.
Gjelden er midler vi kun har til låns, og som skal nedbetales og forrentes. Långiveren sier: Okay, du kan få låne 100 kroner av meg, men jeg vil ha ti kroner i årlig rente, og så vil jeg ha tilbake pengene i løpet av x antall år. Dersom du surrer til livet ditt så til de grader at du går konk, kommer jeg til å lense konkursboet for verdier, slik at du selv muligens taper alt, men det er forutsetningen.
Selskaper som er i markedet og leter etter fusjonspartnere, stiller altså med en opparbeidet balanse i utgangspunktet. Og før du går i fusjonsforhandlinger er det lurt å ha egen balanse i orden i så stor grad som det er mulig.
Den vil selvsagt være mer eller mindre leveraged (som det heter på engelsk og innen finansterminologi)2. Leverage sier noe om hvor mye gjeld du har i forhold til egenkapital. Har du dobbelt så mye gjeld i form av obligasjoner (forpliktelser) som du har egenkapital, så har du en høy leverage. Det kan være fordi du i tidligere oppkjøpsiver lovet veldig mye. Og du kan f.eks. ha fått (mange) barn, og da har du en obligasjon med uendelig lang løpetid og krav om årlig avkastning på balansen. Avkastningskravet synker (noe) med obligasjonens alder, men det er alltid der. Har du datterselskaper, så har du, og det er ikke noe du kan løpe fra. Det er en såkalt irreversibel forpliktelse.
Selv om det jo er slik at en del fisjonerte selskaper tviholder på at tidligere obligasjoner har uendelig stor markedsverdi og nekter deg å skrive den ned. Eller, du skriver ned obligasjonene til null, men det andre selskapet saksøker deg. Noen fisjonerte selskaper anser seg dertil å ha en betydelig høyere eierandel i felles datterselskaper enn 50%, og da står du fort i den situasjon at du har gjeld i din egen balanse som er høyere enn den det fisjonerte selskapet anser at du har. Du har obligasjonene, men får ikke tilgang til datterselskapene. Du ser det som du skal, nemlig at du har en obligasjon med uendelig levetid, og det kan minsanten datterselskapene gjøre også, men den andre eieren har mulighet til å nekte deg tilgang til datterselskapene. Det er en beklagelig situasjon, som gjerne leder til at du opparbeider deg betydelig gjeld off balance i form av dårlig samvittighet, sorger og smerte.
Men det er en annen historie. Andre obligasjoner kan du forsøke å gjøre noe med, slik at du stiller med noenlunde orden på balansen. Du kan:
Kutte utbyttebetaling
Du tar mindre ut av eget selskap i form av dividende, og lar dermed mer av den løpende avkastningen bli i selskapet. Det du ikke tar ut selv, bruker du til å nedbetale gjeld og kvitte deg med noen obligasjoner. Du bruker altså noe tid til å få ditt eget hus i orden, før du igjen legger deg ut i markedet. Normalt blir eiere sure for dette, men siden du er eneeier, har du kontrollen og vet at det er en langsiktig god løsning. Du setter rett og slett selskapet i stand til senere ekspansjon ved at du får orden på balansen. Det kan bli noen magre år, med mye suppe på spiker, men etter de magre årene kommer de feite årene, der du har en helt annen solvens og dermed er mer attraktiv i markedet.Utstede gjeld
Du pådrar deg nye forpliktelser, og det du får inn i form av overskudd, bruker du til å nedbetale gammel gjeld. Det er bare det at du da fort står i en situasjon der du selv har et selskap med lav egenkapitalandel og mye gjeld, mens det selskapet du fusjonerer med har høy egenkapital og lite gjeld. Dere har ikke matchende balanser, og det kan noen ganger lede til en ulikevektig fusjon, der du som det gjeldstyngede selskapet har betydelig mindre manøvreringsdyktighet enn motparten. Den fordelen du skaffer deg, er at du kvitter deg med gammel og lite optimal gjeld, mot å få en ny type gjeld som er bedre tilpasset dagens selskap og dagens virkelighet.
Om det motsatte er tilfelle, altså om du over tid ikke har brukt en krone på eget selskap, og dermed har null i gjeld og store menger finansielle aktiva, er det også ting du kan og bør gjøre. For det er jo ikke så at det å ha spart og spart og spart og for eksempel forsømt vedlikehold av eget selskap er av det gode heller. Selskaper som bare sparer penger, går glipp av en hel masse muligheter. De ender kanskje opp med et lite vedlikeholdt selskap. Men det kan selskapet gjøre noe med:
Øke utbytteutbetaling
Ta ut kapital fra selskapet, og gjør en skikkelig vedlikeholdsinnsats! Dra på spa, kjøp ny og oppdatert garderobe, nye briller, kjøp bøker som foredler sjelen3. Ta en tur til utlandet, og ligg på en strand mens du kjenner at solen vedlikeholder både det indre og ytre av selskapet. Etter en stund med økt vedlikeholdsinnsats vil selskapet på en helt annen måte være attraktivt.Vis vilje til å ekspandere ved å pådra deg gjeld
Selskaper med bare egenkapital signaliserer at de ikke ønsker forpliktelser overfor noen andre enn seg selv. De ønsker pÃ¥ ingen mÃ¥te Ã¥ dele selskapets verdiskapning med lÃ¥ngivere og andre interessenter. Hvor attraktivt er sÃ¥ det? Ikke veldig, spør du meg. Slike selskaper blir gjerne stÃ¥ende pÃ¥ stedet hvil. Vel er det fornuftig Ã¥ kvitte seg med gammel gjeld før man pÃ¥drar seg ny, men Ã¥ overhode ikke ville være med pÃ¥ en gjeldsfinansiert ekspansjon virker bÃ¥de lite fremtidsrettet og i grunn “seg selv nok”.
Som sagt så er det balansen som er poenget. Balansen mellom gjeld og egenkapital. Yin og Yang. Å passe på sin egen verdi og samtidig ville ekspandere ved å utstede noen obligasjoner er nøkkelen til suksess i dating-markedet. Samt å ha orden på balansen i utgangspunktet. Altså: om din nåværende balanse er svært gjeldstynget, kan du fort gå konk om du utsteder enda mer gjeld. Bruk tid på å bygge opp egenkapital og nedbetale gammel gjeld før du pådrar deg ny.
Men gjør for all del de riktige tingene. Så du ikke ender opp med negativ egenkapital til slutt.
Iskwew ©
Smiler….
Men det er altså her jeg lurer på om ikke man kan gjøre ting for komplisert. Kanskje magefølelsen kan gjøre samme nytte som en slik analyse?
En annen ting – datterselskap er innmari hyggelig, det vet jeg jo, men det er da vitterlig sønneselskap ogsÃ¥! 🙂
Hevder du at det er mulig for enkelte av oss å analysere oss i hjel, Goodwill??? Hrmmmf.
I denne sammenhengen heter altså alt datterselskaper og morselskaper. Menn er faktisk ikke tilstedeværende i bedriftsterminologi. Interessant nok! Jeg lurer jammen på hvorfor det ikke ble hetende Faderselskaper og Sønneselskaper. Bedrifter har tross alt vært et maskuling domene.
Den gordiske knute ble ikke løst ved analyse, men ved øksehugg. Ja, jeg tror man kan analysere seg skikkelig ut pÃ¥ viddene. Noen ganger 🙂
Hehe – maskuling – hva slags ku-ling er det? 😀
Der skulle det vært en t altså, ikke en g!
Jeg tror vel at det er når man har brukt magefølelsen til den grad at det har resultert i magesår at man overgår til analyse. Som medisin. Analyse er kanskje som Losec i slike tilfeller :o)
Nå kom jeg på hvorfor det heter Morselskaper og Datterselskaper.
Det er jo menn som eier dem!
Kanskje det har seg sånn at menn som styrer bedrifter har ment at de forstår seg på kvinner, eller kanskje er jobb og kvinner noe de ser på som likeverdige sysler?
Ellers varierer det vel noe om det er datterselskapene som mottar bidrag fra morselskapet/-ene eller om de til tider gir konsernbidrag (selv om en motivasjon til et siste kan være forventningen om utbytte når et morselskap en gang i framtiden oppløses).
Kan det ikke bli et problem med dobbelt bokføring av ennet enn monetære verdier, forresten?
Jeg lurer litt på om denne delen av kurset leder fram til en analyse av LBO i dette markedet :o)
LBO er det MYE av i dette markedet, og det gÃ¥r som regel til helvete. Det er dumt Ã¥ love for mye (pÃ¥dra seg for mye gjeld) i dette markedet, det er jeg helt sikker pÃ¥. Siden jeg har vært i den andre enden av en rimelig heftig gearet LBO tidligere – not amusing at all! SÃ¥ om dette skal omhandles sÃ¥ blir det med minst 12 advarende pekefingre :o)
I Iskwew AS er det så definitivt datterselskapet som mottar, vil jeg si. Og det er nok det mest vanlige.
I min bransje mener vi det meste kan oversettes til monetære verdier, vet du :o) Alt har en verdi på et eller annet vis, bare du tenker deg om og er litt kreativ i vinklingene.
Joda, det meste kan nok oversettes til monetære verdier. Likevel kan det by på litt bokføringsutfordringer. Noen av verdiene er langt fra matrielle, og i mange tilfeller er timing svært viktig mens forutsigbarheten kan nærme seg null. Da kan det være en utfordring å føre regnskap, men hva er bedre motivasjon for å følge kurs enn utfordringer.
I følge Modigliani-Miller er jo verdien upåvirket av finansieringen, så det skulle jo bare være å fylle opp med lån (det skattefavoriseres jo også). Nå holder vel som vanlig ikke forutsetningene, men hva hadde økonomi vært uten forutsetninger?
Symmetrisk informasjon og effisiens er muligens ikke det som preger sjekkemarkedet…
Håkon, å anslå immaterielle verdier er og blir vanskelig på grensen til umulig :o) Men vi prøver likevel!
Weinberg, jeg tror noen av forutsetningene til Miller/Modigliani nok brister i dette markedet – som i mange andre forøvrig. Men likevel skal man selvsagt ikke undervurdere verdien av Ã¥ ta noen forutsetninger :o)
Hei Iskwew,
hva med en kveld med litt asset stripping :O))
Hæhæhæhæ, Megler Smekk!
Hei Iskwew,
godt å ha deg tilbake tydeligvis både i god form og godt humør.
Og med litt bedre tid også :o)
Ja, God form, godt humør og god tid er viktige elementer av et selskaps eiendeler.
Jeg gleder meg til nye innsiktsfulle kurs bolker. Jeg tror forøvrig at du tar feil når det gjelder opprinnelsen til mor/datter- selskaper. Som kjent er morskap et faktum mens farskap i beste fall kun er en påstand ;O)
Der er du kanskje inne pÃ¥ forklaringen, Megler Smekk – jeg hadde faktisk ikke tenkt over kjønnet til de begrepene før i dag.
I hvert fall er du inne pÃ¥ den halvseriøse forklaringen 😀
NÃ¥r kommer finansdatingboken? Rasende festelig, som vanlig 😉 Likte forresten sommerdesignet ditt.
Ja, si det?
Takk, jeg føler meg lettere med dette designet :o) Det visuelle betyr noe.
Jeg foreslÃ¥r “forgjeldet” som fornorskning for “leveraged” — i hvert fall for datingformÃ¥l. Da har vi følgende tidslinje:
-> forelsket
-> forholdt (øh … “i forhold” vil man vel kanskje heller si …)
-> forlovet
-> fortapt
-> forgiftet
-> forgjeldet
Noen hevder forresten at prefikset “for” skal fjernes fra de to siste punktene, all den tid den som er avhengig av fremmedkapitalen i forholdet kan være noksÃ¥ … “pwned”, heter det vel pÃ¥ internettsk.
HAHA! Den var veldig god, HTF! Det der er nok en gjenkjennelig tidsrekke for en del, ja. Den kan brukes i en eller annen kurssammenheng, det er helt sikkert og visst. Og tidlig i prosessen. Det hjelper jo ikke mye Ã¥ komme med listen nÃ¥r man er pÃ¥ stadium forgiftet eller forgjeldet. Subsidiært *host* “bare” gjeldet.
Jeg tror jeg må lese den her serien i sin helhet en gang, men ikke i dag.
hehe Sadie Рhele p̴ en gang er kanskje i overkant!