Hørbar og lydløs støy

I dagens A-magasin står det om støy. Og støy kan være både støyende og lydløs. Støy kan være så mangt Jeg tror den lydløse er nesten like plagsom som den støyende, selv om det er den siste som gir direkte helseplager. Den lydløse støyen er det vi bombaderes av på plakater, i aviser, blader og ikke minst på nett.

Hørbar støy

Den hørbare støyen har fått en egen side under Miljøstatus Norge. Og den har økt med tre prosent fra 1999 til 2006. Veitrafikk er den største kilden til slik støy, og står for 80% av støyplagen.

Der er jeg heldig. Eller det synes jeg i og for seg ikke at jeg var da jeg flyttet hit til fredelige Bærum for 8 år siden. Jeg hadde bodd ved Carl Berners plass, og var vant til at det både var biltrafikk og annen urban støy. Den første morgenen jeg våknet i mitt nye hjem på landet, husker jeg at jeg tenkte litt molefonken at her kunne jeg minsanten bare hører snøen som falt.

Da jeg bodde i Brasil, bodde jeg midt i storbyen, og i en gate som unge villstyringer brukte til å teste om bilene deres hadde racerbil-potensial på nattestider. Det var litt i overkant, men ellers likte jeg lydene av bylivet.

Jeg er etterhvert blitt glad for stillheten her ute på landet, en liten bussreise fra byens larm. Selv om jeg egentlig er bymennske, som kjenner på savnet av lydene, og ikke minst de historiene som bylydene forteller. Stemmer, latter, en bil som tuter, en drosje som kjører fort og kjent gjennom gaten, på vei hjem med slitne bytravere.

Det jeg plages av, og noen ganger veldig, er alle de andre lydene rundt oss. Ikke de decibel-lydene, men smÃ¥lydene. Mobiltelefoner. Ringetoner av ymse mer eller mindre grusomme typer. Høylydte samtaler pÃ¥ bussen i de samme mobiltelefonene. Musikk som kan anes, men ikke høres skikkelig gjennom hodetelefoner irriterer meg noen ganger grenseløst. Kommunikasjonen med bussentralen alt for høyt pÃ¥. NÃ¥r TV’en stÃ¥r pÃ¥ med tegnefilm og Tigerungen hører pÃ¥ lydbok og spiller spill samtidig, mens han gÃ¥r mellom stuen og rommet sitt.

1,7 millioner mennesker i Norge er utsatt for et støynivå på over 50 dbA ved boligen sin. Av disse er 190.000 sterkt plaget, og 270.000 karakteriserer seg som plaget. Det er ganske mange mennesker, som ikke er like heldige som jeg er. Som kan oppsøke støyen når jeg vil, og dra fra den når jeg drar hjem.

5% oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy. Det har virkelig ikke jeg. Det er bare noen uker i mai at det er støyplage her, og i år ble jeg ikke vekket av russen i det hele tatt. De har skjerpet seg etter at det kom trusler om inndragning av anlegg og avskilting av russebusser. Ellers kan man høre både knappenåler og snø falle her, bare avbrutt av jamrende katter innimellom.

Lydløs støy

Det hadde vært interessant å forsøke å kartlegge hvor mye lydløs informasjonsstøy vi utsettes for i løpet av en dag. Det er ikke lite. Spesielt ikke for de av oss som er aktive nettbrukere. Det er en utrolig mengde informasjon du bombarderes med, og mange intrykk som prosesseres. All tilgangen til informasjon gjør ikke nødvendigvis livet enklere. Hvor lett er det å ta beslutninger når du oppdras til å innhente all tenkelig og utenkelig informasjon og absolutt alle aspekter av en sak?

For det første er det vanskelig å finne den relevante informasjonen. Når det nå skal avholdes eksamener med alle hjelpemidler tillatt, er det fortsatt de med ressurssterke foreldre som har mest nytte av det. For de unge må ha hjelp til å finne ut av hva som er nyttig, viktig og relevant. Å møte opp på eksamen med en koffert full av hjelpemidler, er ikke til hjelp. For det kan bli så mye at du ikke klarer å finne det viktige, eller å forholde deg til hva som er relevant. Og da er du verre ute enn du var uten hjelpemidler.

Der vi før leste lengere artikler og innlegg i avisene, leser vi nå overskrifter og kortere ekstrakter i nettavisene. Vi fordyper oss ikke. Vi skummer gjennom en uhorvelig mengde informasjon på kort tid, siden det er så lett tilgjengelig. Vi sluker informasjonen, og spytter den ut igjen. Vi drøvtygger den ikke, som i hvert fall jeg gjorde mer før, da jeg bare leste papiraviser.

Vi får informasjons-overload, rett og slett. Som blogger får du det i enda større grad, ettersom du er på jakt etter noe å skrive om. Det skummes mange overskrifter i løpet av en dag med det som formål. Noen ganger får jeg rett og slett ikke med meg hva jeg leser. Og jeg har kommet til at det er noe av de skumle med å skrive daglig. Det kommer nemlig mye ureflektert ut i skriftlig form også. Fort og gæli, preget av de kaskadene av informasjon som jeg lar meg selv bombarderes med.

Og alle ekspertene. Alle tipsene. Alt du skal gjøre i dag for å bli et sunt, helt og friskt menneske. Som du ikke skulle gjøre i går, da var det farlig. Det er det sikkert i morgen også. I hvert fall er det helt sikkert noe annet som skal gjøre deg sunn, frisk og lykkelig da.

Alskens eksperter kalles inn for å uttale seg om sitt spesialfelt. De siteres og feilsiteres, og forvirringen stiger.

Spis gulerøtter!
Ikke spis gulerøtter!
Tranebær er et mirakelmiddel!
Tranebær er oppskrytt!
Er brød sunt?
Nei, brød er raske karbohydrater og ikke bra.
Joda, brød er bra!
Spis kjøtt!
Ikke spis kjøtt!

Løp og kjøp dette produktet, så kommer du til å bli kjernesunn og lykkelig!

Og ikke å forglemme all den rådgivningen som finnes på det mellommenneskelige, som stort sett kan få noen og enhver til å stille spørsmål ved det meste, og i hvert fall konstatere at siden vi ikke er perfekte, så er vi ikke lykkelige.

Tilbake sitter en haug med mennesker uten å skjønne noe som helst. Det er bare støy. Noen ganger farlig støy, selv om den ikke er hørbar. Folk kan bli syke av det, i hvert fall tro de har masse sykdommer og tilstander, og i hvert fall visshet om at de ikke er lykkelige.

Stillheten

See how nature – trees, flowers, grass – grows in silence; see the stars, the moon and the sun, how they move in silence…we need silence to be able to touch souls.”

Mor Teresa

Stillhetens lykke heter artikkelen i A-magasinet. Elisabeth Løvlie spør: Tør vi lytte til stillheten? Tør vi handle og ta beslutninger uten Ã¥ ha fordøyd informasjonen som finnes, sjekket fra alle vinkler, sjekket hva som er bra og flott denne uken – tør vi stole pÃ¥ oss selv?

Lar all den støyen vi omgir oss med oss beholde taket i det som er kjernen i oss selv?

Mine mest innsiktsfulle øyeblikk har jeg hatt i et fremmed land, omgitt av et fremmed språk og en fremmed kultur, alene. Da filtreres denne informasjonsstøyen ut, siden den ikke har mening. Du er observatør, som på en liten øy for deg selv, der du ser inn mot fastlandet.

Du kommer nærmere kjernen i deg selv, og skjønner bedre hvem du er, i hvert fall gjorde jeg det.

For selvinnsikt kan ikke alle verdens eksperter og samlivsspaltister gi oss. Den finner vi i stille og tenksomme øyeblikk, der vi ikke løper fra det ene til det andre, der vi ikke lar oss oversvømme med innspill, motforestillinger og informasjonsstøy. Selvinnsikt kommer alltid innenfra. Informasjon kan være et hjelpemiddel til slik innsikt, men den kan ikke komme utenfra og tres ned over ørene på oss.

Den hørbare støyen er lettere å stenge ute enn informasjonsstøyen, i hvert fall for meg. Ofte er det veldig stille her på kveldstid, etter at Tigerungen har sovnet. Jeg nyter den stillheten, bare avbrutt av en malende katt i fanget. Det er viktig å finne slike stille øyeblikk, stenge støyen ute, kjenne på hvem du er og ikke minst tåle å kjede seg.

Stillhetens øyeblikk kan oppstÃ¥ hele tiden – i det du overveldes av noe i naturen, av en kunstopplevelse, av kjærlighet, av at noen lytter til deg. Dette er øyeblikk der stillheten brÃ¥tt blir virkeligere enn støyen.

Kanskje det er på tide med en nettpause?

Cold turkey?

Ehh.

Aldri i verden.

Eller?

I hvert fall er det godt å lese slike artikler i stillhet, fred og ro på sofaen med malende katt i fanget.