Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Hørbar og lydløs støy

19.05.07 i Mennesker

I dagens A-magasin står det om støy. Og støy kan være både støyende og lydløs. Støy kan være så mangt Jeg tror den lydløse er nesten like plagsom som den støyende, selv om det er den siste som gir direkte helseplager. Den lydløse støyen er det vi bombaderes av på plakater, i aviser, blader og ikke minst på nett.

Hørbar støy

Den hørbare støyen har fått en egen side under Miljøstatus Norge. Og den har økt med tre prosent fra 1999 til 2006. Veitrafikk er den største kilden til slik støy, og står for 80% av støyplagen.

Der er jeg heldig. Eller det synes jeg i og for seg ikke at jeg var da jeg flyttet hit til fredelige Bærum for 8 år siden. Jeg hadde bodd ved Carl Berners plass, og var vant til at det både var biltrafikk og annen urban støy. Den første morgenen jeg våknet i mitt nye hjem på landet, husker jeg at jeg tenkte litt molefonken at her kunne jeg minsanten bare hører snøen som falt.

Da jeg bodde i Brasil, bodde jeg midt i storbyen, og i en gate som unge villstyringer brukte til å teste om bilene deres hadde racerbil-potensial på nattestider. Det var litt i overkant, men ellers likte jeg lydene av bylivet.

Jeg er etterhvert blitt glad for stillheten her ute på landet, en liten bussreise fra byens larm. Selv om jeg egentlig er bymennske, som kjenner på savnet av lydene, og ikke minst de historiene som bylydene forteller. Stemmer, latter, en bil som tuter, en drosje som kjører fort og kjent gjennom gaten, på vei hjem med slitne bytravere.

Det jeg plages av, og noen ganger veldig, er alle de andre lydene rundt oss. Ikke de decibel-lydene, men smålydene. Mobiltelefoner. Ringetoner av ymse mer eller mindre grusomme typer. Høylydte samtaler på bussen i de samme mobiltelefonene. Musikk som kan anes, men ikke høres skikkelig gjennom hodetelefoner irriterer meg noen ganger grenseløst. Kommunikasjonen med bussentralen alt for høyt på. Når TV’en står på med tegnefilm og Tigerungen hører på lydbok og spiller spill samtidig, mens han går mellom stuen og rommet sitt.

1,7 millioner mennesker i Norge er utsatt for et støynivå på over 50 dbA ved boligen sin. Av disse er 190.000 sterkt plaget, og 270.000 karakteriserer seg som plaget. Det er ganske mange mennesker, som ikke er like heldige som jeg er. Som kan oppsøke støyen når jeg vil, og dra fra den når jeg drar hjem.

5% oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy. Det har virkelig ikke jeg. Det er bare noen uker i mai at det er støyplage her, og i år ble jeg ikke vekket av russen i det hele tatt. De har skjerpet seg etter at det kom trusler om inndragning av anlegg og avskilting av russebusser. Ellers kan man høre både knappenåler og snø falle her, bare avbrutt av jamrende katter innimellom.

Lydløs støy

Det hadde vært interessant å forsøke å kartlegge hvor mye lydløs informasjonsstøy vi utsettes for i løpet av en dag. Det er ikke lite. Spesielt ikke for de av oss som er aktive nettbrukere. Det er en utrolig mengde informasjon du bombarderes med, og mange intrykk som prosesseres. All tilgangen til informasjon gjør ikke nødvendigvis livet enklere. Hvor lett er det å ta beslutninger når du oppdras til å innhente all tenkelig og utenkelig informasjon og absolutt alle aspekter av en sak?

For det første er det vanskelig å finne den relevante informasjonen. Når det nå skal avholdes eksamener med alle hjelpemidler tillatt, er det fortsatt de med ressurssterke foreldre som har mest nytte av det. For de unge må ha hjelp til å finne ut av hva som er nyttig, viktig og relevant. Å møte opp på eksamen med en koffert full av hjelpemidler, er ikke til hjelp. For det kan bli så mye at du ikke klarer å finne det viktige, eller å forholde deg til hva som er relevant. Og da er du verre ute enn du var uten hjelpemidler.

Der vi før leste lengere artikler og innlegg i avisene, leser vi nå overskrifter og kortere ekstrakter i nettavisene. Vi fordyper oss ikke. Vi skummer gjennom en uhorvelig mengde informasjon på kort tid, siden det er så lett tilgjengelig. Vi sluker informasjonen, og spytter den ut igjen. Vi drøvtygger den ikke, som i hvert fall jeg gjorde mer før, da jeg bare leste papiraviser.

Vi får informasjons-overload, rett og slett. Som blogger får du det i enda større grad, ettersom du er på jakt etter noe å skrive om. Det skummes mange overskrifter i løpet av en dag med det som formål. Noen ganger får jeg rett og slett ikke med meg hva jeg leser. Og jeg har kommet til at det er noe av de skumle med å skrive daglig. Det kommer nemlig mye ureflektert ut i skriftlig form også. Fort og gæli, preget av de kaskadene av informasjon som jeg lar meg selv bombarderes med.

Og alle ekspertene. Alle tipsene. Alt du skal gjøre i dag for å bli et sunt, helt og friskt menneske. Som du ikke skulle gjøre i går, da var det farlig. Det er det sikkert i morgen også. I hvert fall er det helt sikkert noe annet som skal gjøre deg sunn, frisk og lykkelig da.

Alskens eksperter kalles inn for å uttale seg om sitt spesialfelt. De siteres og feilsiteres, og forvirringen stiger.

Spis gulerøtter!
Ikke spis gulerøtter!
Tranebær er et mirakelmiddel!
Tranebær er oppskrytt!
Er brød sunt?
Nei, brød er raske karbohydrater og ikke bra.
Joda, brød er bra!
Spis kjøtt!
Ikke spis kjøtt!

Løp og kjøp dette produktet, så kommer du til å bli kjernesunn og lykkelig!

Og ikke å forglemme all den rådgivningen som finnes på det mellommenneskelige, som stort sett kan få noen og enhver til å stille spørsmål ved det meste, og i hvert fall konstatere at siden vi ikke er perfekte, så er vi ikke lykkelige.

Tilbake sitter en haug med mennesker uten å skjønne noe som helst. Det er bare støy. Noen ganger farlig støy, selv om den ikke er hørbar. Folk kan bli syke av det, i hvert fall tro de har masse sykdommer og tilstander, og i hvert fall visshet om at de ikke er lykkelige.

Stillheten

See how nature – trees, flowers, grass – grows in silence; see the stars, the moon and the sun, how they move in silence…we need silence to be able to touch souls.”

Mor Teresa

Stillhetens lykke heter artikkelen i A-magasinet. Elisabeth Løvlie spør: Tør vi lytte til stillheten? Tør vi handle og ta beslutninger uten å ha fordøyd informasjonen som finnes, sjekket fra alle vinkler, sjekket hva som er bra og flott denne uken – tør vi stole på oss selv?

Lar all den støyen vi omgir oss med oss beholde taket i det som er kjernen i oss selv?

Mine mest innsiktsfulle øyeblikk har jeg hatt i et fremmed land, omgitt av et fremmed språk og en fremmed kultur, alene. Da filtreres denne informasjonsstøyen ut, siden den ikke har mening. Du er observatør, som på en liten øy for deg selv, der du ser inn mot fastlandet.

Du kommer nærmere kjernen i deg selv, og skjønner bedre hvem du er, i hvert fall gjorde jeg det.

For selvinnsikt kan ikke alle verdens eksperter og samlivsspaltister gi oss. Den finner vi i stille og tenksomme øyeblikk, der vi ikke løper fra det ene til det andre, der vi ikke lar oss oversvømme med innspill, motforestillinger og informasjonsstøy. Selvinnsikt kommer alltid innenfra. Informasjon kan være et hjelpemiddel til slik innsikt, men den kan ikke komme utenfra og tres ned over ørene på oss.

Den hørbare støyen er lettere å stenge ute enn informasjonsstøyen, i hvert fall for meg. Ofte er det veldig stille her på kveldstid, etter at Tigerungen har sovnet. Jeg nyter den stillheten, bare avbrutt av en malende katt i fanget. Det er viktig å finne slike stille øyeblikk, stenge støyen ute, kjenne på hvem du er og ikke minst tåle å kjede seg.

Stillhetens øyeblikk kan oppstå hele tiden – i det du overveldes av noe i naturen, av en kunstopplevelse, av kjærlighet, av at noen lytter til deg. Dette er øyeblikk der stillheten brått blir virkeligere enn støyen.

Kanskje det er på tide med en nettpause?

Cold turkey?

Ehh.

Aldri i verden.

Eller?

I hvert fall er det godt å lese slike artikler i stillhet, fred og ro på sofaen med malende katt i fanget.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

12 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Undre sier:

    Du får ikke lov til å slutte å blogg i alle fall, Isk!

    Men nå blir det jo sommer, og med mindre begynner å liveblogge fra stranda eller noe, så begrenser vel blogglivet seg littegrann i noen måneder nå?

    *ikke det at liveblogging fra stranda ikke ville vært koselig, altså*

    Ellers er det mye støy, ja. Og man blir sliten av det.

  2. Iskwew sier:

    Jeg liveblogget vel så vidt fra stranden i fjor :o)

    Det sitter litt langt inne å blogge for tiden, enten er det lite å inspireres av, eller så er jeg vanskelig å inspirere. Det går trått med skrivingen.

  3. Undre sier:

    Vi trenger ferie.

  4. Iskwew sier:

    Ja, vi gjør det. Og fint vær. Sol.

  5. bluebird sier:

    «Kanskje det er på tide med en nettpause?»

    Ta en pause hvis du trenger det. Det virker som om du har et krevende liv med eneansvar for barn, krevende jobb og (i likhet med mange av oss andre) så får heller ikke du oppfylt alle ønsker her i livet.

    Men kom tilbake igjen. Det er så få steder som både har så lange og gode debatter om tildels kontroversielle tema og (langt modigere og mer selvutleverende enn jeg hadde tatt sjansen på ) poster om den optimistiske vinklingen på hvorfor det ikke blir nok på noen (eller noe sånt).

    Ta et år til il Brazil da vel, så blir det nok inspirasjon til mer blogging.

    Mvh

    Bluebird

  6. Goodwill sier:

    Nok et eksempel på at iskwew.com er det beste stedet for refleksjon og ettertanke…

    Jeg tror at inspirasjon går i bølgedaler akkurat som alt annet. Som energien som følger årstidenes svingninger lever inspirasjonen sitt eget liv. Har et en periode med lite inspirasjon må du ikke presse den, men la den komme tilbake av seg selv. For det gjør dem garantert for et engasjert menneske som deg.

    Og i mellomtiden går det godt an å koseblogge 🙂

    Støy er interessant. Definisjonen på støy er «uønsket lyd». Det vil si at det noen oppfatter som støy vil andre ikke oppfatte som støy, avhengig av hva det er. Jeg er rimelig sikker på at noen vil oppfatte Rolling Stones på Valle Hovin som støy, men ikke jeg.

    All reklamen vi dynges ned med er også støy, visuell støy. Den er minst like slitsom – men omfattes ikke av noen støyforskrifter.

    Har du forresten lagt merke til hvordan lydstyrken skrus opp på tv’n i reklamepausen? Det er ikke tilfeldig, altså!

    Men tilbake til saken: Føler du behov for å roe ned så gjør det, og kom heller sterkere tilbake!

    *klem*

  7. Iskwew sier:

    Et år i Brasil hadde vært noe! Men det tror jeg blir vanskelig før Tigerungen er litt større.

    Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen full nettpause, men jeg har allerede roet ned i forhold til før. Jeg er ikke i noen nettsamfunn i nevneverdig grad lenger, det blir for mye mas. Og så bør jeg vente med å skrive i bloggen til jeg har noe å si, snarere enn å bare si noe. Jeg merker at jeg må presse frem innlegg, og da blir de ikke gode nok.

    Kanskje du har lyst til å gjesteblogge en gang, Bluebird? Du har jo stadig en del sammenhengende på hjertet? Det er i så fall bare å si fra :o)

  8. Iskwew sier:

    Takk, Goodwill :o)

    Jeg skal nok la være å presse og heller la det komme når det kommer noe. Gjerne skrive mer om slikt som i denne tråden, snarere enn om politikk med mindre jeg tenner på noe. Slike tråder liker jeg godt å skrive, de litt filosofiske.

    Jeg er mer støysensitiv jo mer stresset jeg er, det merker jeg godt. Og en skikkelig rockekonsert oppfatter ikke jeg som støy, men lyden fra innunder noen hodetelefoner er svært irriterende støy. Så det er individuelt, helt klart.

    Jeg har merket meg at lydstyrken skrus opp i reklamepauser ja… selvsagt ikke tilfeldig i det hele tatt.

    Den visuelle støyen er verre, nesten, enn den hørbare støyen. Og ikke å forglemme informasjonsstøyen – den er nesten overveldende.

  9. Goodwill sier:

    Jeg syns det er når du skriver filosofisk at du er på ditt aller beste 🙂

  10. Iskwew sier:

    Ahh så fint – for det er da jeg liker meg best også :o)

  11. Vidar sier:

    Høres ut som du kan trenge litt inspirasjon? Inspirasjon kommer jo som kjent innenfra, stillhet er derfor tingen, som du selv påpeker. Denne burde passe for Bærumskvinne fra Carl Berner: «The Joy Diet» av Martha Beck. Hun har vært endel på Oprah show, og boken handler om glede, ikke om dietter. Alternativt kan du gjøre som Bhagwan Shree Rajneesh når han ikke orket å fore disiplene med mer: Han skiftet navn til Osho, og holdt kjeft en ti års tid. Eneste ulempen var at det kom inn litt færre gratis Rolls-Roycer fra disiplene en vanlig 🙂

  12. Iskwew sier:

    Hehe – jeg tror jeg heller leser boken enn å skifte navn, Vidar :o)

Top