Våren

Våren spirer og gror. Trær og blomster våkner til liv, og det eneste jeg med sannsynlighet ville savne om jeg flyttet til varmere strøk for godt, det er den norske våren. Ikke noe viser naturens kraft og livsevne enn norsk vår når hestehoven tvinger seg vei gjennom isen; den finner det eneste stedet som er isfritt, og der står den og lyser gullgult gjennom trærne. Gåsunger og knopper spretter frem på busker og kratt og formelig bugner av pur våryr glede over at plantens liv begynner igjen. Fuglene kvitrer, insektene kravler og klimakrisen er glemt for et måpende øyeblikk.

I dag har vi vært på sykkeltur – ganske langt og langt inn i skogen. Det var en flott tur, selv om det ble en del kjefting og gråting da Tigerungen falt av sykkelen og slo seg. Men det var fort glemt, vi hadde plasterpakke med, og kjøpte is – det er alltid virknngsfull medisin.

Inne i skogen var det fortsatt litt is på veien, den ligger jo i skyggen, og dermed har ikke solen fått helt tak enda. Men det kommer ikke til å vare lenge.

Vi syklet litt på måfå, uten å vite helt veien til målet – som var Østernvann. Det slår meg at jeg med fordel kan skaffe meg et turvei-kart, slik at vi både vet hvor vi skal og hvilke veier vi kan ta dit.

Midt inne i skogen fant vi en gruppe hvitveis og en gruppe hestehov som sto triumferende ved siden av hverandre. Vakrere blir det nesten ikke i mine øyne. Kanskje er de unnselige disse småtassene, men de er sterke, og de gir aldri opp. De vil leve vår og sommerlivet i år også. Og takk for det! Jeg blir så glad inne i meg av de trassige små underverkene.

Så kom vi slitne hjem etter 5 timers tur. Jeg vil vel ikke si at det blir noe særlig effektiv trening for mor i hvert fall, det blir mange stopp, og mer å regne som rekreativ intervalltrening. Sykle – stoppe og vente – sykle – stoppe og vente på Tigerungen.

Da vi kom hjem klarte han å hoppe opp i en stol som veltet. Han hylte og gråt, for han hadde slått kneet skikkelig. Italienerfrøkenen kom pilende for å trøste med en gang, det gjør hun alltid når det er noe med Tigerungen. Og det hjelper mer enn at jeg trøster. Nå sover den litte utslitte mann, og det gjør jammen snart jeg også, tror jeg. Mye frisk luft!