I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg vet ikke helt hvem jeg synes minst om etter gårsdagens debatt om Norsk Tipping og utplassering av spilleautomater (eller terminaler som de visstnok skal hete, det er snillere eller noe) på NRK.
Trond Giske – som enten snakket om hvor snille automatene nÃ¥ blir, eller kjeftet pÃ¥ den forrige regjeringen. Ikke noe er helt som sandkassedebatter, der politikere slÃ¥r bøtte og spade i hodet pÃ¥ hverandre, mens sanden spruter. Imens sitter det kommunepolitikere der, og tar kostnadene ved at noen spiller seg fra gÃ¥rd og grunn. Men de skal ikke ha noe og si.
Norges Røde Kors – som snakket om alt de ikke kunne gjøre om de ikke fÃ¥r penger fra spilleavhengige, trygdede og sosialklienter – for det er først og fremst de som spiller pÃ¥ automater. Fattigmannsskatt kalte Fekjær det, og det er jo et godt bilde. At Røde Kors synes det er helt greit, det er en gÃ¥te for meg. Og det er tull at Norges Røde Kors har vært opptatt av spilleavhengige. Det er dokumentert mange uttalelser fra Thorvald Stoltenberg som viser at det motsatte har vært tilfelle. Man har vært opptatt av at folk spiller mest mulig.
Norges Idrettsforbund – ved Herr “Ingen gjør sÃ¥ mye for norsk barn og ungdom som vi”, som snakket om en bindende avtale mellom de frivillige organisasjonene og regjeringen, om fortsatt inntekt basert pÃ¥ spilleautomater. Jeg tror kanskje han var den som provoserte meg aller mest, for i motsetning til Nordby fra Røde Kors var han blottet for ydmykhet. Om det er sÃ¥ at han anser at spilleavhengige, trygdede og sosialklienter fortsatt skal være en hovedfinansieringskilde for norsk “ah sÃ¥ flotte vi er” idrett sÃ¥ betakker jeg meg for det konseptet. Og som damen fra foreningen for pÃ¥rørende til spilleavhengige sÃ¥ lakonisk sa: Der familien til den spilleavhengige har mistet alt, er ofte spørsmÃ¥let om du skal ha mat pÃ¥ bordet eller fritidsaktiviteter som idrett.
Eller de foreningene som Trond Giske ogsÃ¥ fant det betimelig Ã¥ nevne – Norges Blindeforbund, Norsk Folkehjelp og sÃ¥ videre, som kjører samme lekse som Røde kors og idretten – vi tar omtrent maten ut av hendene til sultne barn. Til det er det bare Ã¥ si at det er veldig dÃ¥rlig stil Ã¥ stille svake grupper opp mot hverandre. Det sitter vanvittig dÃ¥rlig. Og det er den eneste argumentasjonen de har, bÃ¥de de frivillige organisasjonene og kulturministeren.
Det minner om argumentasjonen til National Rifle Association (NRA) i USA: “Guns don’t kill people. People kill people.” Og sÃ¥ har man elegant fraskrevet seg noe ansvar for det problemet.
Saken er at de 27 milliardene som i 2005 ble dratt inn pÃ¥ automater (hvorav 80% eller sÃ¥ gÃ¥r tilbake til spillerne som gevinster) i hovedsak ble dratt inn fra folk som i utgangspunktet har dÃ¥rlig rÃ¥d. Noen av dem har spilt seg fra gÃ¥rd og grunn. Det er selvsagt konseptet med automatenes øyeblikkelige tilfredsstillelse som gjør at folk blir hekta. Og det er selvsagt det man hÃ¥per pÃ¥ at de fortsatt skal være – hekta, sÃ¥ de fortsetter Ã¥ finansiere alle gode formÃ¥l.
Jeg er sjelden tilhenger av forbud, bÃ¥de fordi det sjelden virker, og fordi mennesker mÃ¥ ta ansvar for egne beslutninger. Men etter debatten i gÃ¥r er jeg ganske overbevist om at ordføreren i Drammen og andre ordførere mÃ¥ fÃ¥ lov til Ã¥ bestemme selv om de vil ha disse automatene… ehhh, terminalene… i sine kommuner. For det er jo de som fÃ¥r regningen nÃ¥r folk spiller sÃ¥ mye at de ikke kan betale regninger og kjøpe mat.
Se også Miella Millo om samme sak.
Samstemmer, Isk!
Jeg blir bare litt skremt nÃ¥r jeg er mest enig med KrF ….. :o]
Iskwew : “Saken er at de 27 milliardene som i 2005 ble dratt inn pÃ¥ automater i hovedsak ble dratt inn fra folk som i utgangspunktet har dÃ¥rlig rÃ¥d”
Hm…. er litt usikker pÃ¥ om dette er korrekt. Selv om jeg er enig i at spilleavhengighet er et reelt problem, sÃ¥ mÃ¥ vel det meste av disse 27 milliardene komme fra folk med vanlig inntekter ?
Og hvordan skal disse 27 milliardene, som vesentlig gÃ¥r til noenlunde fornuftige formÃ¥l erstattes ? Høyere skatter for de som tjener mye 😉
Det blir vel utført ganske mye samfunnsnyttig arbeid for de 27 milliardene ? Jeg mener, hvis vi ser bort fra toppidrett så må vel breddeidrett komme inn under samfunnsnytte ? (vektreduksjon, aktivitet gir helsegevinst og mindre helskostnader for samfunnet osv.) For ikke å snakke om Røde Kors ?
Det ender opp med, etter min mening, en balansegang mellom hard paternalisme (skatter og fordeling, intet valg) eller soft paternalisme (spilleautomater, for de fleste frivillig valg av hvordan og hvor mye). Eller finnes det andre løsninger ? (USA style filantropi ?)
Uansett løsning så blir det noen som taper. Og hvis problemet er å unngå å sette svake grupper opp mot hverandre, så er kanskje den eneste løsningen å
fordele midler fra offentlige budsjetter, og dermed øke skatten med tja, la oss si minst sånn ca. 15 000 -20 000 kr. per person (estimat, kjenner ikke antallet skatteytere i Norge) hvis beløpet på 27 milliarder er korrekt
Av de 27 milliardene går selvsagt mesteparten tilbake til spillerne (80%). Det gjenværende går til profitt til de som eier og gir plass til maskinene, uten at jeg vet nøyaktig fordelingen. Totalt tror jeg det har vært i underkant av milliarden som har havnet i de frivillige organisasjonenes lommer.
Jeg har ikke statistikken her, men det er ingen tvil om at de som spiller mest er folk som i utgangspunktet har dårlig økonomi. Det kunne du se på kartet over hvor automater var utplassert. Jo flere trygdemottakere og sosialklienter, jo flere automater.
Den milliarden synes jeg man kan finne andre steder. De frivillige organisasjonene får være litt kreative, spør du meg. Og dessuten er det jo et spørsmål om hva som er gode formål, i forhold til ungdom, for eksempel. Er det bare idrett som gjelder? Hva med de som ikke passer inn i den malen?
“Jeg blir bare litt skremt nÃ¥r jeg er mest enig med KrF ….. :o]”
Jeg også!!!
Med de nåværende automatene har det visst vært annerledes, i følge en artikkel i Dagbladet:
I fjor (2005) ble det spilt for 27,1 milliarder kroner på automater her i landet. Halvparten går tilbake til spillerne i gevinster. Den andre halvdelen fordeles med 20 på butikken der automatene står, 40 prosent til den veldedige organisasjonen som har konsesjon og 40 prosent til automateieren.
Det ble nedgang til 22 mrd i 2006, etter at det kom seddelforbud. Tror det var tallet i hvert fall.
Hmmm. Jeg synes 50% tilbake høres ut som et lavt tall. Jeg har hørt et tall på 80%. Skal sjekke.
Dagbladet er i hvert fall ikke enige med seg selv:
22 prosent av automatomsetningen fordeles på veldedige formål (40 prosent), butikkene (20 prosent) og eierne (40 prosent).
De 78 resterende prosentene av totalomsetnignen går tilbake til spillerne som gevinster.
Det betyr at lag og organisasjoner kunne innkassere 2,4 milliarder kroner i gullåret 2005 mot to milliarder i fjor. I 2003 lovet myndighetene å garantere for inntekter på minimum 930 millioner dersom et forbud eller monopol tørker ut pengestrømmen.
De tallene virker rimeligere.
Hehe Undre, godt vi er to!
Dette er godt skrevet, Isk!
Jeg skrev oppgave om spilleavhengighet da jeg tok utdanning. Vi var blant annet i kontakt med en rekke organisasjoner som den gangen fikk inntekter fra automatene. Røde Kors var en av dem. De vek ikke en tomme, så vidt jeg kan huske. Utfra ditt referat tviholder de på det samme. Det var også en rekke organisasjoner som jobbet mot narkotikaavhengighet som hadde spilleautomater. Da vi påpekte at de finansierte arbeidet mot en avhengighet ved hjelp av en annen, svarte flere at de kom til å kutte ut automatene nettopp fordi de så at dette ble feil.
Når det gjelder hvem som spiller så stemmer det Fekjær sier med det jeg leste meg til den gangen. Det er svært mange trygdede, fattige, folk av utenlandsk opprinnelse osv. som spiller mye. De vi kom i kontakt med bekreftet også dette. Jeg tror nok det er gjort gode undersøkelser på å avdekke hvem det er som spiller mest, det finnes en rekke rapporter og bøker å lese om man betviler dette.
Så interessant, Lothiane. Den oppgaven hadde det vært interessant å lese om det er mulig.
Det er mange undersøkelser som viser at det er de som har minst som spiller mest, ja.
80% tilbake til spillerene hørtes da mye ut? Burde en ikke teoretisk sett da kunne tjene penger pÃ¥ Ã¥ spille automater, forutsatt at man ikke trykker pÃ¥ den praktiske “overfør gevinst til spill” knappen.
For egen del tror jeg ikke et forbud er den rette løsningen, heller skikkelig overhaling av regelverket.
Nei, teoretisk vil man i lengden tape 2 av 10 kroner, Nessie. Eller, det er ikke teoretisk. Slik er det. Du legger 10 på automaten, og får 8 igjen, i gjennomsnitt. Så får noen få kanskje 100, mens mange får ingen kroner tilbake.
Statistikk er ikke min sterkeste side, men mener Ã¥ ha hørt om “tilfeldighetsklynger”. AltsÃ¥, at naboen kan vinne en formue pÃ¥ 10 kroner to ganger etterhverandre, mens du legger pÃ¥ hele trygden og taper alt. Men nÃ¥ er jeg pÃ¥ tynn is.
De gamle knipseautomatene var morsomme og adskillig mindre aggressive ogsÃ¥. Og de enarmede bandittene pÃ¥ danskebÃ¥ten, i gamle dager altsÃ¥. Ikke dagens blinkene diskoshow. Alt var best før i tiden 😉
Jeg har en snikende følelse av at både Røde Kors og andre veldedige organisasjoner nok hadde stått på barrikadene mot spilleavhengighet, hvis de ikke hadde hatt inntekter fra automatene. Av og til er det lønnsomt med en fleksibel integritet.
Nessie, hver gang du slipper 10 kroner på automaten har du den samme sannsynligheten. Hva den er kan ikke regnes ut før du tar høyde for premiebeløpet. Men i lengden vil du tape 2 av 10 kroner, om utbetalingsandelen er 80%.
Rambukk, det tror jeg du har helt rett i. Forøvrig var “fleksibel integritet” et godt og beskrivende uttrykk :o)
Har ikke hatt tid til Ã¥ lese dette innlegget og kommentarene ordentlig, men hadde stor glede av diskusjonen sist du tok opp temaet for ikke sÃ¥ lenge siden. Tenkte bare bidra med et blogginnlegg fra lederredaksjonen pÃ¥ Svenska Dagbladet som tok opp effektene av pengespill og statens rolle i dette nylig, hvis noen er interesserte. Det avsluttes med formuleringen “Att staten tolererar att det spelas är en sak; att marknadsföra drömmen om gratis pengar är nÃ¥got alldeles annorlunda.” Hyggelig Ã¥ lese.
http://www.svd.se/dynamiskt/blogg/did_14626525.asp?ID=3430
Stadig gode problemstillinger på Iskwews hjørne. Det er litt av en utfordring å finne fakta i en tid lover og forskrifter endres, men i følge wikipedia var tilbakebetalingsandelen til spiller 81 prosent i 2005. I følge forskrift om typegodkjenning av gevinstautomater skal ikke gjennomsnittlig tilbakebetalingsprosent være mindre enn 78 prosent. Hvor Dagbladet får 50-prosenten fra er jeg ikke sikker på, men 22-prosenten er det som er igjen når lovens minstekrav til tilbakebetalingsandel er trukket fra. I praksis går det altså litt mer tilbake til spillerne.
En faktor som gjør at slike tall er vanskelige Ã¥ forstÃ¥ er det som skjer nÃ¥r en spiller satser tidligere gevinst pÃ¥ nye spill. Omsetningen øker, tilbakebetalingsprosenten er den samme, men i det lange løp beholder automaten alle pengene. Et vesentlig spørsmÃ¥l er hvor mye “friske penger” som blir lagt pÃ¥ disse automatene, og hvor stor den reelle tilbakebetalingsandelen er. Om det finnes noe studie pÃ¥ dette for det norske spillautomatmarkedet vet jeg ikke.
For å ta Isks eksempel med 10-kroner. La oss si jeg har 10 mynter. Er jeg konservativ holder dette til 10 runder, og oddsen sier at det er mulig jeg sikker igjen med 80 kroner i gevinst. I praksis er det fristende å satse gevinsten også, og sånn kan jeg fortsette til automaten har fått alle pengene. Omsetningen blir mye mer enn de 100 kronene jeg startet med, og og dermed ser det fremdeles ut som automaten har en tilbakebetalingsandel på 80 prosent.
Spectatia, det er jo det virkelig gode poenget – staten er jo via Norsk Tipping og tilsvarende i Sverige en skikkelig spillpusher.
HÃ¥kon, det er vel omsetningen som angis til 27 mrd. Og alle de er ikke friske penger. De resirkuleres. Jeg vet ikke hvor mye friske penger det er… bare at det er sikkert at i gjennomsnitt tapes 2 kroner. Men noen taper jo alt, flere ganger.
Megler Smekk: Forklar oss dette her!
Tror det er mange variabler som er interessante har. Ikke bare tilbakebetalingsgraden, men også den gjennomsnittlige lengden man spiller for per innkast.
F.eks. kan man øke tilbakebetalingsgraden, men korte ned spilletiden, med den konsekvens at man mÃ¥ kaste pÃ¥ mynter oftere, og ender med Ã¥ tape like mye – selv om tilbakebetalingsgraden er høyere.
Spill vil eksistere enten staten er der eller ikke. Men staten skal ikke tilskynde at det spilles mest mulig. Tvert i mot burde staten ha som motiv at det skulle spilles mindre.
Hvordan idretten så skulle finansieres? Kanskje skulle vi først spørre hvilke behov samfunnet har for en størst mulig offentlig finansiert idrett, innen vi begynner å krangle om finansieringsbehovet?
Hvor lenge man spiller er svært viktig, for når en spiller begynner å satse tridligere gevinst øker andelen automaten beholder. Dette er selvsagt en viktig faktor når man designer spill og automater.
For Ã¥ realisere “snille” spilleautomater kan Norsk tipping vurdere Ã¥ legge inn en funksjon hvor automaten spiller av et videoklipp med en fem minutter lang formaning fra statsrÃ¥d Giske mot pengespill og spillegalskap hver gang den betaler ut en gevinst. :o)
Jeg tror det er viktig at vi hele tiden skaper bevissthet om at automatene ikke er en inntekstkilde for spilleren, men en måte å gi veldedighet på. Vi kunne f.eks. koble hele automatnettet opp mot en server som sender ut sanntidsinformasjon/radio om hvilket tiltak det er man finansierer akkurat nå.
“Akkurat nÃ¥ skal de pengene du taper gÃ¥ til Ã¥ bygge ballbinge pÃ¥ Tjomseland barneskole. Ta i! Gi sÃ¥ det svir! NÃ¥ mangler vi bare to og en halv vegg.”
Stemmen bør gjerne tilhøre en gudfryktig sørlending (Goodwill?), og for hver gang man taper penger skal automaten si: “Tusen takk!”
nei detta var’e vanskelig Ã¥ forstÃ¥ seg pÃ¥. 2 kr hit og to kroner dit, min erfaring er, ja da mÃ¥ jeg værra helt ærlig assÃ¥, er at alle penga forsvinner. 2 kr, 10 kr, 100 kr, ja alle penga jeg fÃ¥r fra sossialen. De bare forsvinner under heftige blink og fakserier, ja rent ut slik at jeg blir helt hensatt i mine drømmerier om den helt store premien…snart…jeg fÃ¥r det en dag jeg Har jo sett kammerater fÃ¥ full treff pÃ¥ automata sÃ¥ hvorfor ikke meg selv en dag. En dag nÃ¥r 2 kr blir 10 kr … tenk pÃ¥’re sjæl – da stÃ¥’kke verden til pÃ¥ske tror’jæ
Et glimrende forslag, Milton! Goodwill vil sikkert gjøre det, i hvert fall om pengene går til idretten.
Ellers er det jo interessant dette med at staten organiserer veldedighet fra folk som har lite, til idrett og frivillige organisasjoner. Er det virkelig noe staten skal gjøre? Og jeg er helt enig i at det er verdt en egen diskusjon hvorvidt staten skal overta “ansvaret” dersom automatene forsvinner.
Giske forsøkte Ã¥ sette opp grupper opp mot hverandre; gÃ¥ pÃ¥ NRK Nett-Tv og hør igjen det siste han sier; han hadde en telefonsamtale med Kreftforeningen og skulle hilse fra dem og si at…
Jeg synes det var skikkelig dårlig gjort av han å bruke Kreftforeningen på den måten.
Bergmo er og blir den beste i slike debatter, hun var den eneste som virkelig visste hva dette dreide seg om.
Jeg tenkte jeg kunne bruke anledningen til Ã¥ fortelle en liten historie fra videosjappa som jeg opplevde pÃ¥ tirsdag. En mor og hennes mor spilte pÃ¥ automat. Det er ganske vanlig, og man blir etterhvert helt avstumpet i forhold til Ã¥ veksle femhundrelapper i mynt – selv om jeg personlig har en tendens til Ã¥ juge om beholdningen. Uansett, disse to har spilt i nesten en time nÃ¥r jeg legger merke til at det soser en liten guttunge rundt i butikken. Han er kanskje fire Ã¥r gammel, og Ã¥penbart vant til Ã¥ mÃ¥tte vente nÃ¥r mor og bestemor skal bruke opp trygda si (ja, sÃ¥ fordomsdull er jeg faktisk, eller ihvertfall flÃ¥sete). Plutselig dukker det opp kunder, og jeg blir opptatt med andre ting. Distraksjonen varer i en god halvtime før jeg nok en gang titter ned pÃ¥ den vesle tassen. Ekkel følelse, og klokka nærmet seg altsÃ¥ 22.30 pÃ¥ en vanlig ukedag (det er vel ikke min plass Ã¥ bestemme leggetid for tassen, men han klarte knapt Ã¥ holde seg vÃ¥ken). I fem minutter stusset jeg litt pÃ¥ om dette var noe jeg kunne godta, jeg endte til slutt pÃ¥ at “nei, dette syns jeg ganske lite om”. Jeg gikk ut fra kasseomrÃ¥det og forklarte for de to damene at jeg ikke var interessert i Ã¥ se sÃ¥nn barnemishandling i praksis, og ba dem forlate sjappa. Det ble mye leven og skrik, men de gikk nÃ¥ til slutt.
Jiervva, jeg ogå merke til den refererte samtalen med kreftforeningen. Skikkelig tåredryppende. Jeg håper de ikke har bedt ham gjøre det der.
Iversen, det der er jo slik at du muligens skulle sende en bekymringsmelding til Barnevernet. En så liten unge skal jo ikke sitte i en videosjappe klokka halv elleve om kvelden. Strengt tatt bør ingen unger gjøre det. Og om du er fordomsfull så har fordommene rot i virkeligheten, det er sikkert. Det er folk på trygd som spiller mest.
Hehe – jeg kan gjerne lÃ¥ne bort stemmen min til et hyggelig “Tusen takk for deres almisse til idretten!”
Jeg er vel enig med deg i det prinsipielle her, det er ikke lett å finne gode argumenter imot. Det som sliter oss som driver med idrett og ungdomsarbeid er at vi ønsker å bruke energien og kreativiteten til å gi ungdommene gode tilbud framfor å bruke den opp på å skaffe penger til å finansiere driften.
Det koster å drive et idrettslag, offentlige tilskudd er små, og sponsorkroner fra næringslivet sitter stadig lenger inne. De skal ha valuta for pengene, og hvis ikke vi er hyppig i media kan vi bare glemme det.
Det skjønner jeg, Goodwill, men å hente dem fra spilleautomater blir som Rambukk så treffende sa fleksibel integritet.
Har lest gjennom flere av innleggene her og legger merke til at flere snakker om at det er lavtlønnet og fattige som spiller. Jeg kan tildels være enig, men ut fra erfaringen jeg har gjort ved å betjene en pårørende kontakt tlf så stemmer ikke dette helt. Mitt inntrykk er at det er folk med alle størrelser av inntekter som spiller. Vi ser at yrkessjafører skiller seg ut i stor grad. Ville bare poengtere dette.
For oss som er berørte så er det veldig godt å lese slike blogger fordi det beviser at vi har gjort vår jobb i riktig retning i forhold til informasjon til det norske folk..
Jeg personlig har ikke tro på disse nye automatene, dette av den enkle grunn at Giske og co har snudd sin holdning fullstendig etter at dommen i Efta falt. Jeg lot meg lure og tru at han brydde seg om oss, men dessverre tok vi grådig feil.
Giske og co har brukt, utnyttet, manipulert oss berørte som jobber med denne saken. Både vår organisasjon (PTS-Norge) og spilleavhengighets organisasjonen (LOMS) er blitt brukt i et kynisk spill av politikerene for å vinne i eftadomstolen, dessverre.
Heldigvis kan også vi sparke i fra oss, og Giske skal få høre hva vi både føler og mener nå. vi gir oss ikke før automatene er borte engang for alle. Nok er nok.
Bergmo, vet du om det er gjort noen undersøkelser på dette, som er tilgjengelige?
Jeg føler at jeg gjentar meg når jeg skriver om dette, siden jeg har skrevet om det flere ganger, men det er vel slik at dette ikke kan sies for ofte? Så jeg skal fortsatt skrive om dette.
Da Giske dro opp Kreftforeningen-kortet her om kvelden, var det som jeg grøss. Det er så sjofelt å sette slike grupper opp mot hverandre.
Godt at dere står på!
Jeg er ikke sikker på om det foreligger noen konkrete undersøkelser på dette med hvem som spiller. Vi vet at mange med lite penger spiller, men hos oss er ikke den gruppen utpekt i større grad. Foruten yrkessjafører. Du kan ta kontakt med lottertilsynet å høre om dem har mer informasjon om dette.
Det er i hovedsak de som driver me behandling som sier at det er lavtlønnet som spiller mest, men når vi vet at ikke engang halvparten av de som rammes går til behandling så blir dette er ganske skjevt bilde.
Veldig enig med ang Giskes utsagn om feks kreftforeningen, skal være så ærlig å si at jeg holdt på å begynne å gråte i programmet da han sa alt det han sa.
Det fordi det går på likeverdet til enkelt menneske. Vi som er berørte av dette føler at vi er mindre verd enn feks syke, gamle og alle de grupper han trakk opp.
Det virker som at det er greit at våre famliler skal gå nedenom og hjem bare disse organisasjonene får sitt.
Ã… det er ingen god følelese, tru meg….
Mange sier til oss berørte at vi kan jo bare forlate den som spiller, sant nok det for oss som har ektefeller som spiller, men det bør jo ikke være et mÃ¥ at man bare skal løse opp en familie fordi staten mÃ¥ ha inn disse pengene. Dessuten sÃ¥ er det ikke bare for en mor Ã¥ si til sønnen sin nÃ¥ flytter du ut….
Vil understreke at min kar spiller ikke lenger, han har ikke gjort det pÃ¥ 6 Ã¥r. men den prosessen vi var gjennom for Ã¥ klare Ã¥ bevare ekteskapet unner jeg ikke engang min værste fiende, som i dette tilfelle er Giske hehe…
Nei, det er selvsagt ingen god følelse :o/ Jeg synes det er en forferdelig retorikk de driver med, både Giske og organisasjonene. Og det gjør meg forbannet, rett og slett.
Jeg så en gang en undersøkelse av automattettheten i Oslo. Det er nesten ingen på Frogner, og veldig mange i Groruddalen. Om du samkjører det med antall trygdede, sosialklienter og arbeidsledige i bydelene, så ser du en klar sammenheng. Det må være fordi det er de som spiller mest.
Det er godt at dere har klart å komme gjennom dette, men det er det desverre mange som ikke har.
Iskwew :”Jeg sÃ¥ en gang en undersøkelse av automattettheten i Oslo. Det er nesten ingen pÃ¥ Frogner, og veldig mange i Groruddalen. Om du samkjører det med antall trygdede, sosialklienter og arbeidsledige i bydelene, sÃ¥ ser du en klar sammenheng. Det mÃ¥ være fordi det er de som spiller mest.”
Hm…. synes jeg hadde sett noe om misbruk av statistikk ett eller annet sted i en tidligere tittel ? 😉
Alternative forklaringsvariabler er f.eks. utdanningsnivå, etnisitet, kjønn, boligpriser (lavere i Grodruddalen enn på Frogner, lettere for enslige å bosette seg der).
Det finnes sÃ¥ langt jeg vet ikke generelle prevalensundersøkelser for bruk av automater. De undersøkelsene som finnes fokuserer pÃ¥ problemspillere (patologisk gambling). Men disse indikerer at alder, sivilstand og etnisitet (hm… heter det etninsitet tro…?) er viktigere variabler enn arbeidstilknytning og inntekt mhp. overdrevet spill. Her f.eks : http://www.sirus.no/cwobjekter%5Csirusrap.2.03.pdf side 70
eller her : http://www.blackwell-synergy.com/links/doi/10.1034/j.1600-0447.2001.00336.x/abs/
Henholdsvis norsk og svensk studie. Ikke direkte overførbart til forekomst av spill uten at det er patologisk, men en sterk nok indikator til å sette spørsmålstegn ved påstanden om at arbeidsledighet og trygd er det som gjør personer mest utsatt for å spille på automater
Hmmm.
Jeg har som sagt ikke sett noen undersøkelser, slik at jeg ikke vet. Det jeg refererer til er tolkninger som er gjengitt i Aftenposten, som viste en grafisk oversikt over dette. Du kan jo også spørre deg om spilleautomatene ikke skaper problemet også, i noen tilfeller.
På Grünerløkka og i Gamle Oslo finnes det nærmere syv automater pr. 1000 innbyggere. I bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker er tallet én.
Også i drabantbyene er det mange automater. En påfallende skjevhet, mener Jan-Erik Bjørnstad i Landsorganisasjonen mot Spilleavhengighet. Han forklarer overvekten i sentrum/øst med at ressurssvake har en illusjon om at pengespill gir lykke.
– En undersøkelse foretatt av MMI i fjor, viste at det er en overvekt av mennesker med lav inntekt og utdannelse som spiller mye i Norge. Man tror at skal du ha et rikt og innholdsrikt liv, er pengespill veien Ã¥ gÃ¥.
Bjørnstad legger til at det i samme undersøkelse ikke var noen med inntekt over 800 000 kroner som hadde pengespillproblemer.
– Reaksjonene vi fÃ¥r, er at folk i samfunnets øvre sjikt synes automater er harry – et danskebÃ¥tfenomen.
Hvordan du enn snur og vender på det, Bluebird, så ser jeg dette som en fattigdoms-skatt. Det er min vinkiling på denne problemstillingen. I tillegg får du hektet en del mennesker så fullstendig at det kan gjøre dem fattige.
Jeg er ikke så veldig uenig med deg, men synes det er for unyansert å hevde at dette er fenomen som kun er relatert til det å være fattig eller arbeidsløs (og som oftest begge samtidig). Spilleautomater og andre typer gambling må nødvendigvis omfatte langt flere grupper enn disse hvis det skal gi omsetning og avkastning i den størrelsesorden som du har dokumentert over (igjen, ref. de to undersøkelsen jeg linket til). Og kartet gir ikke noe grunnlag for å hevde noe annet. Tettheten av automater følger i like stor grad fordelingen av f.eks. enslig menn under 25, etniske grupper osv.
Data fra MMI undersøkelsen kan være korrekte, men presisjonsnivået som du benytter når du refererer er kanskje ikke godt nok til helt å gi svar på om forekomsten og omfang av spill på automater i ulike sosio-økonomiske grupper.
Når det gjelder inntekter over 800 så er det selvfølgelig det kulturelle utrykket for spillbehovet som varierer. Prøv å still det samme spørsmålet om f.eks poker i denne gruppen.
Fattigdomsskatt ? for sterkt.uttrykk. Jeg regner med at du tillegger de gruppene som spiller på automater egen fri vilje ? (ekslusiv patologiske spillere da)
Spill er vel mer et bias (hm…. hva heter det pÃ¥ norsk tro ?) en systematisk feil forventning, om at ressurser og økonomi investert i spill er det eneste som gir avkastning som kan bringe personen opp pÃ¥ et tilstrekkelig lykkenivÃ¥. Det er selvfølgelig feil, men kanskje spesielt forstÃ¥elig i et land med sÃ¥ mye demonstrativ materialisme som Norge i 2007.
Personlig er jeg langt fra begeistret for spilleautomater (selv om jeg noen nostalgiske minner om de gamle knipse kronesautomatene fra Røde Kors eller kanskje det var Redningsselskapet). På den andre siden er jeg minst like begeistret for forsøk på å redde fok fra selg selv ved forbud, eller på å bidra til unødvendig stigmatisering av enkeltgrupper (som sagt det er ganske sikkert store grupper som spiller på automater selv om de ikke er fattige).
Nå var disse automatene forbudt i Norge til 1990, tror jeg. Etter en del år har man sett de negative effektene.
Skal man overlate alt til det personlige ansvar da? Da kan du jo feks. legalisere en del narkotiske stoffer.
27 mrd er omsetningstall. Hvor mye friske penger det er, vet jeg ikke. Og at det ikke er rikinger som spiller på automater, I hovedsak, flest eller hvordan du ønsker å uttrykke at det ikke er et gjennomsnitt av befolkningen, det er jeg fortsatt overbevist om. Røkke kan godt spille på automater på Rimi, likevel.
Iskwew : “Skal man overlate alt til det personlige ansvar da? Da kan du jo feks. legalisere en del narkotiske stoffer.”
Jepp, i likhet med f.eks. “The economist” er jeg for Ã¥ legalisere hasj ;-).
I Norge har vi vel tradisjon for Ã¥ velge mellomløsninger, jfr. Vinmonopolet. Jeg oppfatter at det er det som Giske forsøker. Hvorvidt kommunene selv skal kunne forby automater er vel egentlig like mye en politisk avveining mellom sentralisering – desentralisering av makt ( selv om jeg tipper at Giske kan ha noen vikarierende motiver, les inntekter, nÃ¥r han velger den løsningen han har gjort).
Nå tror jeg spillegalskap forårsaker verre problemer for folk enn hasj. Jeg tror du snarere skal sammenligne det med avhengigheten av en del sterkere stoffer enn det.
Giske har selvsagt vikarierende motiver. Han får jo en hel haug med frivillige organisasjoner på nakken om de ikke får penger.
Hablog har gjort det igjen! Se denne flotte posten hans, som er relevant for et par av diskusjonenen i Hjørnet!
Ingen link der, Milton :o/
http://hablog.motime.com/post/656332/Et+snilt+forslag
MÃ¥ ha gjort noe galt….
Hehe – den var god!