Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Fornuftens yttergrenser

08.04.07 i Absolutt Iskwew

The last function of reason is to recognise that there is an infinity of things which surpass it.»
Blaise Pascal

Dette sitatet av den franske matematiker, fysiker og filosofen Blaise Pascal (1623-1662) oppsummerer en livsholdning jeg har. Nemlig den at det ikke er alt det er mulig å forklare, forstå eller bevise, som like fullt er der. Det er og blir mangt og mye som overgår fornuften, det rasjonelle eller det man har kunnet bevise. Det betyr at jeg er åpen for at Gud finnes, at det finnes liv i andre galakser, at telepati kan virke, at alternativ medisin kan virke og at astrologi kan ha noe for seg.

Noen mennesker synes kun å forholde seg til den delen av verden som er til å ta og føle på. Da vil man avvise alt som ikke kan måles, veies, sees, høres eller bevises. En slik jordnærhet ville for meg innebære en tvangstrøye for fantasien. Det ville bety et snevert indre liv.

Jeg tør påstå at ingen store oppdagelser er gjort av personer som ikke trodde på nettopp det Pascal sier – det er en uendelighet av ting som overgår fornuften. Å være nyskapende er omtrent umulig om du begrenser deg til det du allerede vet. Da vil det bare være flaks om nytt skapes. Tilfeldigheter.

Absence of proof is not proof of absence.”
William Cowper (1731-1800)

Det at noe ikke kan bevises, betyr ikke at det ikke ER eller finnes, eller at det ikke finnes bevis. De er bare ikke funnet enda. Et slikt åpent syn på det tilsynelatende ubeviste synes jeg det er en god ide å ha. Det å være åpen og forsøke å nullstille seg fra sine vante opplevelser og sin overbevisning, er også en god ide. Det var jo i sin tid ingen som trodde at jorden var rund, eller at jorden gikk i bane rundt solen og ikke omvendt.

Det er synd at mange som jobber med vitenskap ser ut til å være de som er mest lukket for det som ikke kan bevises. Nettopp når du jobber med vitenskap bør du være åpen for det du ikke vet. Jeg skjønner at de er utdannet og utstyrt med en vitenskapelig metode som gjør at de stiller krav til bevis. Men det er noe annet å ikke være åpen for det ukjente, usette og uforståelige. For det innebærer å i utgangspunktet ha snevret inn forskningen og vitenskapens mulighetsområde. Spesielt om du driver grunnforskning er det å ikke tro at det meste er mulig direkte i motsetning til forskningen. Det virker på med som om man innen vitenskapen har innpodet skepsis mer enn åpenhet, og det tror jeg ikke er av det gode.

Så har du selvsagt de i den andre enden av skalaen, de som sier at alt er mulig, og delvis bruker det til å ta seg godt betalt. Innen alternativ medisin og filosofi er det mange drømmeselgere og illusjonister. Dem skal man være ytterst kritiske til. Skepsisen min vokser alltid når noen tjener masse penger på andre, særlig om det er mennesker i krise eller som er syke. Jeg tror ikke det er noen slags quick fix når det gjelder ME, for eksempel, selv om jeg skulle ønske det. Jeg tror ikke du vil få svar av å ringe en Tarot-linje til 30 kroner minuttet, snarere tvert i mot. En venninne i livskrise gjorde det, og endte bare opp med stor gjeld. Slikt gjør meg rasende. Alt som handler om å utnytte andres kriser gjør meg rasende.

Men det er viktig å være åpen. Ikke sett grensene for hva som er mulig ved det du kan se, høre, ta og føle på. Vær åpen for at det finnes mer, at det finnes ting som overgår det ditt begrepsapparat innbefatter og at det faktisk er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Jeg tror at åpenhet og skepsis godt kan gå hånd i hånd og leve i fred og fordragelighet. Og at det er en forutsetning for innovasjon og oppdagelser.

The gift of fantasy has meant more to me than my talent or absorbing positive knowledge.»
Albert Einstein

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med:

27 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Undre sier:

    Ja, det var den der balansen.

    Man gjør like stor skade ved å være for lukket som for åpen. Det handler vel uansett om å kunne utøve en viss porsjon kildekritikk og evne å korrigere seg selv.

  2. Iskwew sier:

    Jeg tror det er verre å være for lukket enn å være for åpen. Fordi det virker så utrolig begrensende.

  3. Undre sier:

    Hmm… Kanskje …

    Det spørs vel hva man definerer som åpen også?

    I mitt hode kan «åpen» bli for flytende om man ikke samtidig evner eller har et «redskap» for å orientere seg. På et vis oppfatter jeg det som om man blir for «åpen» blir man også «lukket», fordi man ikke lenger begrenser.

  4. bluebird sier:

    På andre siden av fornuftens yttergrense finnes troen. Ulempen og fordelen ved tro er at den ikke kan bevises, det mest kjente eksemplet er selvfølgelig den mulige eksistensen av en Gud.

    Det er, etter min mening, en stor forskjell på å være åpen for den selvfølgeligheten at menneskeheten ikke besitter all kunnskap, og at det finnes en uendelig liste av ting som det gjenstår å oppdage og finne ut av, og det intelektuelle ståstedet at fenomener kan avkreftes.

    Noe som, etter min mening igjen, er umulig å gjøre for f.eks. en eventuell Gud, men fullt mulig å gjøre for astrologi. Se f.eks : http://skeptico.blogs.com/skeptico/2005/02/what_do_you_mea.html

    Mvh Bluebird

    som selv om han ikke tror på Astologi er ganske tolerant i forhold til hva andre velger å tro på.

  5. Iskwew sier:

    Undre, det er jo noen som bare forholder deg til det som kan måles. Og så er det de som har sett veien, sannheten og lyset på den andre siden. Et eller annet sted midt imellom trives jeg best.

    Bluebird, det er mangt og mye som vil feile en vitenskapelig test. Det utelukker imidlertid ikke at det ER. Mener jeg.

  6. Iskwew sier:

    Det største problemet er kanskje at man ikke så lett kan være bastant på noe. Og det er jo mye enklere, strengt tatt.

  7. Håkon sier:

    Fornuften har sine begrensninger, ja. Særlig det som kalles sunn fornuft og gjerne rommer en god porsjon naivitet eller kanskje litt konservativ bremseveske for intellektet. Egentlig er det ganske vanskelig å observere og resonnere.

    Mange som driver med innovasjon vet godt at andre har forsøkt å løse et problem tidligere, men det hindrer dem ikke å prøve igjen. Thomas Alva Edison er et eksempel på en målsetning om å finne løsninger framfor å konkludere med at noe er umulig og legge ned arbeidet. Nå finnes det eksempler på at Edison til slutt måtte gi opp en del idéer, men innsatsen før slike beslutninger ble tatt var spektakulær.

    På den annen side bør det nok ikke tippe over. Det er greit å tro på slikt man ennå ikke kan føre bevis for, men jeg antar det er sunt å ta med seg i det minste litt tvil og en smule ydmykhet for at andre kan ha behov for klare og entydige bevis.

  8. Iskwew sier:

    Jeg tror det som kjennetegner de store vitenskapelige kvantesprangene og oppfinnere som Edison er nettopp det du sier: Ikke noe er umulig, i utgangspunktet.

    Jeg tror på kombinasjonen av åpenhet og skepsis, i kombinasjon. Og det å ikke godta at noe er slik, bare fordi det alltid har vært slik.

  9. radiohode sier:

    Jeg må få lov til å utdype en liten ting om sittet «Absence of proof is not proof of absence.» Vår vestlige vitenskap bygger på en grunnleggende forutsetning. Man kan aldri bevise noe, bare motbevise. Det vitenskapen – i det minste den naturvitenskapelige delen av den – gjør er således å motbevise det motsatte av det man ønsker å bevise.

    Dette behøver ikke å være i motstrid med det å være åpen for det ukjente, men det er et krav til en som driver med vitenskap at det som utføres av forskning skal gi likt resultat uavhengig av hvem som bedriver den. Dermed skal en skeptiker og en «fri sjel» som låses inn i hvert sitt rom og får i oppdrag å utføre et spesielt eksperiment, komme ut av rommet med eksakt samme resultat. Så kan man tenke fritt om fortolkningen av resultatet. Men her plikter man – slik vår vestlige vitenskap forutsetter – å være åpen på det man gjør slik at andre kan overprøve alt man gjør.

    Dette kan man like eller mislike, men det er fair play. Så har det seg slik at mange av de fenomener mange er skeptiske underdrar seg en eller flere av disse kjørereglene. Og samtidig hevder de at «det kan jo være slik»? Uten å akseptere at de underkastes vitenskaplige undersøkelsesmetoder. Det de da gjør – i mine øyne – er å forkaste vitenskapen slik vi kjenner den. Det er deres valg. Men da går de glipp av så mye. Husk at vitenskapen skaffet oss atombomben og DDT.

  10. Håkon sier:

    Nå vel, radiohode, innen de idiografiske vitenskaper er det vel fremdeles aksepabelt å bevise ting. Du tenker kanskje på de nomotetiske vitenskaper? Du kommer også litt skjevt ut om du bare framsetter falsifiserbare hypoteser som sier det motsatte av det du ønsker å bevise. Grunnlaget for den hypotetisk-deduktive metode er at teorien du framsetter er genuint testbar. (Det kan være litt vanskelig innen enkelte grener av humanoria :o)

    Det er heller ikke noe krav til forskning at den skal gi likt resultat uavhengig av hvem som bedriver den. Forskning er ikke begrenset til eksperimenter. To forskjellige forskere kan derimot gjerne komme fram til to forskjellige hypoteser om samme problemstilling. Det lærer vi gjerne mer av enn om forskerne kom fram til den samme hypotesen uavhengig av hverandre.

    Nå understreket vel Popper at en falsifikasjon av en hypotese kan bygge på feilaktig grunnlag, så vi skal også være litt skeptisk til dem som motbeviser 😉

  11. Iskwew sier:

    Idiografisk…. nomotetisk….

    Det der hørtes jaggu fornuftig ut, Håkon :o))

  12. radiohode sier:

    Jeg tok vel forbehold om humaniora, Håkon? (Og jeg burde inkludert samfunnsvitenskapen. Det er min gren, så det er liksom hjemmebane, det.)

    Men poenget mitt hopper du over, nemlig at forskningen skal være upersonlig. Eller «overpersonlig», om du vil. Og det er det Popper indikerer, om du leser ham «åpent». 🙂

    Og jo, det er et krav til forskningen at den skal føre til samme resultat. Det hører med til forskningsetikken. Som til og med gjelder humaniora og samfunnsvitenskapene.

  13. Håkon sier:

    Forbeholdet tok du i et utsagn jeg har påstått at du vil komme skjevt ut med dersom du følger prinsippet du forfekter, radiohode.

    Jeg fastholder påstanden om at du blander sammen eksperimentering, og for den saks skyld krav om etterprøvbarhet, sakkyndig vurdering og kvalitetssikring med den uavhengighet og frihet som gir forskere mulighet til å komme opp med forskjellige hypoteser, selv om de ser på samme problemstilling.

    Jeg vet ikke helt hvor i forskningsetikken du har funnet kravet om at forskningen skal føre til samme resultat, men for ordens skyld kan jeg jo ta et forbehold om at du vet mer enn meg om den nye utgaven av forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning som er varslet å foreligge om noen måneder 😉

    Isk, jeg tror vi må forvente å finne noen fremmedord ved fornuftens yttergrenser :o) Om det er noen trøst har jeg en mistanke om at det er flere fremmedord utenfor denne yttergrensen.

  14. Iskwew sier:

    Håkon, jeg tror kanskje de fremmedordene der var godt innenfor fornuftens yttergrense? Tipper det :o)

    «To forskjellige forskere kan derimot gjerne komme fram til to forskjellige hypoteser om samme problemstilling.»

    Det er et kjernepunkt i mitt enkle hode – for det handler vel om å angripe en problemstilling fra ulike vinkler, og det er helt nødvendig for å løse mange problemer. Vil jeg tro. Går du bare løs på det fra en vinkel, er det ikke sikkert du finner løsningen.

  15. Sauegjeteren sier:

    Du kommer også litt skjevt ut om du bare framsetter falsifiserbare hypoteser som sier det motsatte av det du ønsker å bevise. Grunnlaget for den hypotetisk-deduktive metode er at teorien du framsetter er genuint testbar. (Det kan være litt vanskelig innen enkelte grener av humanoria :o)

    Bare et spørsmål: Hvorfor er det slik at man gjerne virker så forbanna glup når man bruker vanskelige ord? Er ikke det enkle lenger det beste?

  16. Iskwew sier:

    Noen ganger er vanskelige ord det meste presise. Det er i hvert fall derfor jeg bruker slike.

  17. Håkon sier:

    Jeg tviler litt at det er slik, Sauegjeteren, selv om noen bruker vanskelige ord som et slags retorisk grep. Det er vel heller slik at man blir mer utilgjengelig når man bruker vanskelige ord.

    For øvrig har Isk et poeng.

  18. Iskwew sier:

    Vanskelige ord er ofte plassbesparende. De fanger jo poenget i et ord, mens enklere ord krever et betydelig større antall ord for å si det samme.

  19. radiohode sier:

    Håkon: Det kan nesten virke som om du misforstår med vilje, fordi du har en eller annen agenda? 🙂 Mitt poeng er at kravet om objektivitet er ufravikelig. Det er ikke noen motstrid mellom det og det at en forsker kan velge hvilken hypotese som skal testes ut. Det med eksperimentering er bare et eksempel på en situasjon hvor slik objektivitet blir tydelig.

    Det skal selvsagt ikke stilles krav om hva det forskes på, men forsker man på samme hypotese og man ender opp med svært ulike resultater, så har dette en årsak. Hva mener så du vil være årsaken til avviket?

    Når det gjelder forskningsetikken så ligger det ikke i de etiske reglene et krav om samme resultat, men slike regler beskriver en del formkrav som vil gi resultatlikhet som konsekvens. Eller man kan velge å betone ulike deler av resultatet, men det skal likevel ikke være motstrid mellom disse delene.

    Ta valgforskning som eksempel. Om noen ser på årsakene til at et parti «x» har økt oppslutningen fra et valg til et annet, så kan man velge å se på dette fra ulike ståsteder. Noen kan velge å belyse dette ut fra hvilken effekt valgkampen har hatt, mens andre kan velge å se på dette ut fra demografiske forhold. For eksempel generell økonomisk utvikling eller den type ting. Resultatene vil være ulike, men ikke motstridende.

    Men hvis noen forsker på dette med en politisk slagside, så vil de kunne ende opp med analyser som tilsier at «parti x har en bedre økonomisk politikk». Jeg håper du ser at det blir feil?

    Jeg vil jo helst ikke lese det du skriver som et forsvar for personlige agendaer innen forskning, og det er vel ikke poenget ditt?

  20. Håkon sier:

    Trenger man noen agenda for å misforstå deg, radiohode? Jeg har ingen, og jeg har ikke en gang tenkt å mene noe om hvem som misforstår hvem, hvis det i det hele tatt er noen misforståelser her. En diskusjon kan gjerne konkludere med at vi har forskjellig syn på forskning og forskningsetikk.

    Hvordan du tolker forskningsetikk slik at formkrav gir resultatlikhet som konsekvens har jeg vanskelig for å forstå. Jeg leser faktisk noe helt annet ut av de retningslinjene vi faktisk har. For å komme med et eksempel kan jeg jo sitere litt fra de forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.
    Innlevelse og fortolkning er nødvendige elementer i forskningsprosessen. Dette kan åpne for forskjellige, rimelige tolkinger av de samme forhold. (A.1)
    (Jada, det er så kort at det nesten er tatt ut av sin sammenheng. Det er derfor det er en lenke rett over sitatet.)

    Forskningsetikken inneholder et krav om redelighet, upartiskhet og åpenhet, men det er faktisk rom for både innlevelse og at forskeren har egne holdninger, så lenge forskeren er åpen om dette og redegjør for hvordan slike forhold påvirker arbeidet. De ufravikelige kravene er redelighet i dokumentasjon og konsistens i argumentasjon.

  21. radiohode sier:

    OK. Jeg tror du har litt mer rett enn meg på den del ting her. Hukommelsen har spilt meg et puss. Så lenge etterprøvbarheten er på plass og – som du sier – «å lenge forskeren er åpen om dette og redegjør for hvordan slike forhold påvirker arbeidet.» så bør man være fornøyd. Humbug vil da avsløres. Intet gleder meg mer.

  22. Stovereint sier:

    «Det at noe ikke kan bevises, betyr ikke at det ikke ER eller finnes, eller at det ikke finnes bevis. De er bare ikke funnet enda.»

    Vel, det er vel en smule drøyt, er det ikke? I så fall kan man jo hevde hva det skulle være under henvisning til at bevisene ikke er funnet enda. Det kan jo hende at de ikke blir funnet noen gang.

  23. Stovereint sier:

    «Så har du selvsagt de i den andre enden av skalaen, de som sier at alt er mulig, og delvis bruker det til å ta seg godt betalt. Innen alternativ medisin og filosofi er det mange drømmeselgere og illusjonister. Dem skal man være ytterst kritiske til. Skepsisen min vokser alltid når noen tjener masse penger på andre, særlig om det er mennesker i krise eller som er syke. Jeg tror ikke det er noen slags quick fix når det gjelder ME, for eksempel, selv om jeg skulle ønske det. »

    Du mener at man skal være åpen for det meste, også det som ikke har blitt bevist ennå/ikke kan bevises, men vil ikke tro at det finnes en quick fix ifht sykdommer som ME? Er det det at noen tjener penger på det som gjør at du mener at det ikke virker? På dette punktet henger faktisk ikke argumentasjonen din på greip.

  24. Iskwew sier:

    Det synes jeg henger helt på greip, Stovereint. Å være åpen betyr ikke det samme som å kjøpe alt du får servert. Åpenhet og skepsis går hånd i hånd på en utmerket måte hos meg i hvert fall. Fordi jeg sier at ting som ikke enda er bevist godt kan fungere, betyr det ikke at alt gjør det.

    Forøvrig har jeg aldri stilt krav til absolutt logikk eller konsistens heller, da :o)

  25. Stovereint sier:

    Selvsagt er det sunt med skepsis, men jeg skjønner ikke helt hvordan du kan fordømme dem som tjener penger på å gjøre folk friske. Det er selvfølgelig ille når folk blir utnytte av folk som selger humbug, og det skjer altfor ofte. Samtidig, hvem skal dømme? Jeg har hørt mange nok historier om folk som har blitt helbredet av healere, og de synes det bare er rett og rimelig at healerne tar betalt for den tiden de stiller til rådighet. Hvorfor skal healere drive veldedighet, mens de fleste andre krever lønn for antall timer utført arbeid?

  26. Cassanders sier:

    Jeg vil nok uten å rødme holde en hel del knapper på fornuften.
    Det er mulig jeg har reklamert for den før, men jeg anbefaler sterkt: «Why Truth Matters» av Opheila Benson og Jeremy Strangroom. Se her:
    http://enjoyment.independent.co.uk/books/reviews/article483997.ece for omtale.
    Hvis du lurer på hvorfor bokan er nødvendig (selv etter Sokals avsløringer) kan du f.eks lese her:
    http://www.3ammagazine.com/3am/bad-faith-viii/

    For øvrig, du siterer Pascal.
    Han er vel i denne sammenhengen mest kjent for sin : «Pascal’s Wager». I forenklet form : «If you believe, and God exists, you gain everything. If you disbelieve, and God exists, you lose everything.»

    En diskusjon av denne (med relevans for å stole på «ufornuftig informasjon» se her: http://www.abarnett.demon.co.uk/atheism/wager.html.

    Og med fare for å støte en ellers elksverdig Iskwew og mange, mange andre: astrologi noe av det mest ufornuftige en kan finne på å stole på.

    En grei gjennomgang finnes her:
    http://www.astrology-and-science.com/

    Gå f.eks til «Grand summary» lenken. Der oppsummeres det hele på 200 ord.

    Cassanders
    In Cod we trust

  27. Iskwew sier:

    Du vet Cassanders, alt du sier preller bare av :o) Fordi det ikke spiller noen rolle for meg, egentlig. Det handler ikke om bevis. Det handler om intuisjon mer enn fornuft, rett og slett. og det er i grunn lenge siden jeg brukte mye energi å sette meg inn i hva fornuftens predikere mener er bevist eller ikke.

    Uten at noe du sier støter meg, i hvert fall, jeg er bare på en annen frekvens enn deg :o)

Top